Så langt i år er det eksportert klippfisk til en verdi av 1,2 milliarder kroner. Den samme verdien for saltfisk er på 514 millioner kroner. Norge har eksportert 7.600 tonn klippfisk til en verdi av 407 millioner kroner – bare i februar, melder NRK.
LEDER I SÁGAT: De store robuste enhetene som «sprakk»
(01.04.2020): Mantraet om de store «robuste» enhetene har fått seg et kraftig skudd for baugen under corona-krisen, skriver Ságat på lederplass.
I forbindelse med regionreformen utbasunerte regjeringa og stortingsflertallet hvor viktig det var å samle offentlig forvaltning i store enheter med «solide» og «robuste» fagmiljøer. Den sammen filosofien har ligget i bunn av de fleste «reformer» i moderne tid.
Legg ned de små, lokale enhetene i offentlig forvaltning, bygg opp store og sentraliserte enheter. Dette har vært filosofien som makthaverne i Norge har sverget til de senere år. Dette har fått utvikle seg til en slags mani, hvor makthaverne verken har evnet eller villet lytte til motforestillinger om at dette er direkte uklokt.
Corona-situasjonen har snudd opp ned på de etablerte «evige» sannheter. Over natta måtte det meste av offentlige virksomheter desentraliseres til hjemmekontor.
Tidligere hadde man systematisk misbrukt moderne teknologi til å sentralisere og nedlegge lokale enheter. Plutselig var det ikke noe problem å bruke teknologien for å etablere en desentralisert struktur med mange små enheter i de titusen byråkrathjem. Et alvorlig tankekors!
Myndighetene burde for lengst ha lånt øre til den norske gründeren Jørn Lyseggen, som har bygd opp det verdensomspennende it-konsernet Meltwater med 1.600 ansatte fordelt på 55 kontorer verden over. Et globalt selskap med ekstremt bra lokal tilstedeværelse.
Lyseggen har en bedriftsfilosofi som er diametralt motsatt av den norske regjeringas og stortingsflertallets mantra: Hvert kontor skal ikke ha mer enn maksimalt 20 ansatte. Har man flere ansatte, vil kontoret ikke fungere optimalt og kostnadseffektivt!
Det er mye lærdom som kan trekkes i kjølvannet av corona-tida på svært mange måter. Mantraet om de store robuste enheters fortreffelighet står helt klart for fall.
Etter vår mening vil det være det glade vanvidd å bruke milliarder på å bygge opp et nytt regjeringskvartal i Oslo. I stedet for å konsentrere alt til Oslo-gryta, bør man aktivt desentralisere departementsforvaltninga.
De store sentraliserte enhetene er både totalt unødvendige, ineffektive, unødvendig kostbare og samtidig utrolig sårbare i krisetider. Corona-erfaringene bør være en kraftig vekker for at Norge må satse på en sterkt desentralisert offentlig struktur, fremfor det motsatte.
Høie svarer ikke Altaposten på uværsbekymringer fra nord
(01.04.2020): I anledning rådmann Bjørn-Atle Hansens hjertesukk over at ministrene ikke engang nevner den tidvis ekstreme situasjonen flere kommuner i nord står overfor, med både uvær, stengte veier og en sårbar luftambulansetjeneste, har Altaposten utfordret helseminister Bent Høie på problemstillingen. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har fått tilsendt en lang rekke spørsmål i sakens anledning.
Responsen fra sentralt hold er kjølig. Via kommuniksjonsavdelingen får Altaposten vite at spørsmålene som var rettet til Høie, «bør stilles til Helse Nord».
Statssekretær Anne Grethe Erlandsen svarer folk i nord som følger:
«Vi har forståelse for at uværet skaper ytterligere bekymring for befolkningen i Finnmark nå. Vi har tillit til at Helse Nord følger opp situasjonen.»
Oppbyggelse
I helgens oppbyggelsesartikkel skriver Willy Gryting om hvordan Jesus velsignet sju brød og fem fisker så det rakk til å mette 4000 mennesker. Trykk på vinterbildet i oppbyggelsesspalten og les mer.
Guds velsignelse
Willy Gryting
(OPPBYGGELSE): «På denne tiden skjedde det igjen at en stor folkemengde var samlet, og de hadde ikke noe å spise. Han kalte da disiplene til seg og sa: Jeg har inderlig medynk med folket. For de har alt vært hos meg i tre dager, og de har ikke noe å spise. Sender jeg dem hjem fastende, vil de bli utmattet på veien. Noen av dem er jo kommet langveis fra. Hans disipler svarte Ham: Hvor skulle noen få tak i nok brød til å mette alle disse her i ørkenen? Han spurte dem: Hvor mange brød har dere? De svarte: Sju. Da bød Han folket å sette seg ned på marken. Han tok de sju brødene og holdt takkebønn. Så brøt Han dem og ga til disiplene sine for at de skulle dele ut. Og de delte ut til folket. De hadde også noen få småfisker. Han ba velsignelsesbønnen* og bød at også de skulle deles ut. Alle spiste og ble mette, og de tok opp det som var til overs av brødstykkene, sju store kurver. De var omkring fire tusen. Og Han lot dem dra bort.»
Mark. 8, 1–9
Vi synes ofte det er smått det vi pusker med. Også den som gjerne vil seg bruke av Herren, synes ofte at han har så lite, og får gjort så lite. Mange har kanskje nærmest resignert fordi de sammenligner seg med de andre som har så store gaver, og synes å få gjort så meget.
Syv brød og noen fisker i teksten vår synes heller ikke å forslå meget til fire tusen mennesker. Men hemmeligheten var at de gav det til Jesus. Det var da Han hadde velsignet det, at disiplene fikk dele ut. Og det ble ikke bare nok, men syv kurver til overs.
Hemmeligheten med å bli brukt av Herren er at vi gir det lille vi har, til Ham og samtidig er villig til å bruke det i tro til Ham. Når Han får velsigne, så blir det nok, ja, vi får på den måten selv bli til velsignelse. Da kan det lille jeg kan gjøre, bli til noe stort.
Motløse venn! Herren har bruk for deg med det lille du har. Grav opp ditt pund, og gi det til Herren, så skal Han selv sørge for at det blir til velsignelse, og du blir velsignet!
Gravhagen ber om donasjoner – Påskegudstjeneste kringkastes
Av Vidar Norberg
(NYTT – Jerusalem, 02.04.2020): Gravhagen i Jerusalem kringkaster en gudstjeneste påskemorgen. Den er tatt opp på forhånd siden Gravhagen er stengt. For første gang går Gravhagen ut og ber om donasjoner på 10 pund eller mer på grunn av koronakrisen som har ført til at Gravhagen er stengt og inntektene uteblitt.
–Vi planlegger å sende en times gudstjeneste påskemorgen. Den er tatt opp på forhånd. Nå kan folk bli med på gudstjenesten, forteller visedirektør Simon Holland.
Det er formann Paul Weaver i Garden Tomb som skal tale. Hans tema er «Tomt kors, tom grav og tomt liv uten Kristus». CBN skal kringkaste gudstjenesten som ledes av Simon Holland. Direktør Stephen Bridge kommer til å delta, også han fra England. På grunn av koronaviruset sitter han fast i Storbritannia.
En uke senere planlegger vi å starte en blogg på vår Facebook-side og nettsiden for å fortelle fra Gravhagen. Det er ennå seks medarbeidere som ivaretar hagen, to fra Tyskland, fire fra Storbritannia og to fra USA.
Krise
–Har det skjedd tidligere i de seneste hundre år at Gravhagen har stengt?
–Jeg tror at Gravhagen var stengt en tid i 1948, under krigen, men ikke så drastisk og så lenge som nå. Selv under intifadaen var Gravhagen åpen i en begrenset tid. Dette er veldig trist, sier Simon Holland.
–Når regner dere med å åpne opp i Gravhagen?
–Kanskje i september, men vi er ikke sikre på at turistene kommer tilbake så fort. Det kan ta lengre tid. Så snart restriksjonene er borte, åpner vi så fort vi kan. Gravhagen følger de regler som myndighetene setter opp, sier Simon Holland.
–Vi trenger å be, hver dag, og så er det arbeid som må gjøres i hagen.
Donasjoner
–Vi står akkurat nå alle overfor en uhørt tid i vår verden. Pandemien Covid-19 utfordrer vårt livsmønster og eksistensen av noen foretak og frivillige kristne bevegelser. Ved Garden Tomb måtte vi i begynnelsen av mars stenge våre dører på grunn av viruset. Våre inntekter har fullstendig stoppet opp. Ingen turister, ingen gaver, intet salg i butikken. Fordi vårt arbeid er trosbasert, avhengig av donasjoner og salg i butikken, står vi foran valg overfor vår stab og virksomhet som er meget vanskelig, skriver formann Paul Weaver på nettsiden gardentomb.com.
Han forteller at de hvert år deler evangeliet med nesten alle 500.000 besøkende, og de ser at folk kommer til tro, mens andre finner tilbake til troen.
–Jeg tror at dette kanskje er første gang vi ber dem som støtter oss, vurdere om å gi en økonomisk gave til Gravhagen, men vi trenger deres hjelp nå. Om du kan avstå 10 pund (12 dollar) eller mer, ville det gjøre en stor forskjell for å bli klar til en ny sesong. Vær snill og fortsette med å be for oss i denne vanskelige tiden, skriver Paul Weaver.
Historisk lav påskefeiring i Jerusalem
Av Vidar Norberg
(NYTT – Jerusalem 02.04.2020): Koronaviruset fører til en historisk lav påskefeiring for kirkene i Jerusalem.
–Dette er historisk. Selv i krig var det mer folk, sa Wadie Abunassar som er formann i «Mediarådet for katolske biskoper i Det hellige land». Han holdt en telefonpressekonferanse via MediaCentral, torsdag.
Kirker, synagoger og moskeer er stengt i Israel. Organiserte samlinger på over to personer utendørs er stort sett forbudt. Abunassar håper på tillatelse til å samles noe over ti personer i Gravkirken, siden den styres av Den romersk-katolske, Den gresk-ortodokse og Den armenske kirke som alle har sine ulike arrangementer. Arrangementene blir overført på internett.
–Det blir ingen kansellering av bønner. Vi har maksimalt med bønner, men minimum med deltakelse i kirkene.
Wadie Abunassar forteller at de har redusert staben i kirkene. I en av kirkene er det bare prest og kameramann som holder og legger ut gudstjenesten på nettet.
Normalt deltar rundt 25.000 mennesker i palmesøndagsprosesjonen over Oljeberget til Jerusalem. Den er avlyst. Heller ikke den tettpakkede langfredagsprosesjonen gjennom Via Dolorosa (Smertens vei) til Gravkirken i Jerusalems gamleby går som vanlig. Det kan ikke utelukkes at noen forsøker å gå på egen hånd.
Han forteller at 90 prosent av de katolske pilegrimene er uteblitt. Folk som bor i Israel, følger nok israelske myndigheters råd om å holde seg hjemme på grunn av faren for koronaviruset.
Arrangementet med den hellige ild i Gravkirken feires av ortodokse kirker lørdag den 18. april. Tradisjonen fra 867 sies å ha pågått uvabrutt i seks–syv århundrer. Miraklet skal være omtalt av kirkehistorikeren Eusebius i 328.
Det er ortodokse pilegrimer fra den armenske, syriske, greske og russisk-ortodokse kirke som feirer at ilden angivelig kommer fra himmelen og tenner faklene. Ilden sendes vanligvis videre ut verden til ortodokse kirker.
Elevene på Alta folkehøgskole måtte reise hjem
Alta folkehøgskole ble stengt i mars etter at myndighetene kom med tiltak mot koronasmitte. Nå skoler den kristne folkehøyskolen via internett. Det er ikke helt vanlig for en skole som er kjent for sine friluftsaktiviteter. De håper på noen ukers samling før sommerferien, melder Sambåndet. Se hele saken i nyhetsspalten.
Alta folkehøgskole stengt på grunn av koronaregler
Av Brit Rønningen og Petter Olsen
(Sambåndet, 26. mars 2020): Skoleåret kan i verste fall være over for folkehøgskoleelevene – i alle fall når det gjelder internatlivet. Rektor Henning Iversen ved Alta folkehøgskole håper likevel i det lengste på gjenforening, skriver Sambåndet.
– Vi er først og fremst opptatt av å ta vare på elevene og gi dem et så bra opplegg som mulig, sier rektor Henning Iversen ved Alta folkehøgskole til sambåndet.no.
Da koronatiltakene ble innført, ble skolen stengt. Elevene har pakket og reist hjem.
Oppbrudd
–De fikk litt tid på seg. Siden det ikke går fly fra Alta på lørdager, fikk de fire-fem dager på seg. Vi ga siste måltid til elevene på tirsdag 10. mars. Etter torsdag 12. mars fikk de ikke fellesmåltider, men mat på internatene, og de fikk ikke besøke andre internat. De kunne gå ut på tur, tenne bål og prate. Det gikk veldig greit, forteller Iversen.
Noen elever har tatt med seg alle eiendelene sine, men de fleste har ifølge Iversen latt en del stå igjen på skolen.
–Hva skjer med eiendelene som er igjen?
–Noen elever vil hente dem når det er mulig, og så får vi ta en dugnad og sende resten, sier Iversen og legger til:
–Alle håper vi på at situasjonen endrer seg slik at skolen kan starte opp igjen.
Kan være slutt
Et folkehøgskoleår inneholder mye lørdagsundervisning og varer normalt bare til midten av mai . Foreløpig er skolen stengt til 13. april. Siden 12. mars har skolen informert om situasjonen på den offentlige Facebook-profilen sin. Den 13. mars skrev administrasjonen at «det mest sannsynlige scenarioet er at skoleåret faktisk er over». Det var basert på den informasjonen skolen da hadde fra Folkehelseinstituttet.
En av kommentarene til innlegget lyder slik: «Vi får være optimister og håpe på det beste med at elevene kan fortsette etter påske. I tilfelle verste scenarier; kanskje skolen kan arrangere en uke eller to der elevene kan komme sammen igjen når viruset er slått i bakken. Og på den måten avrunde eventyret på Alta folkehøyskole 2020/21.» Skolen responderte ved å trykke på «Liker».
24. mars kom det en ny oppdatering fra skolen (se under), denne gang signert rektor. Her skriver Henning Iversen blant annet: «Ingenting ville gledet meg mer enn at vi fikk mulighet til å samle alle elevene på tunet her i noen uker før sommeren, slik at vi kunne få en verdig og fin avslutning på et ellers helt fantastisk skoleår. Det hadde vi fortjent alle sammen.»
Oppfølging
–Hva gjør dere nå?
–Nå jobber vi med å følge opp elevene. Alle ansatte gir hundre prosent. De jobber kreativt og har kontakt med elevene. Vi har mest linjeundervisning, men også noe fellesundervisning. Det er en ny måte å drive folkehøgskole på.
Tirsdag 24. mars skrev rektor også dette på skolens Facebook-profil: » … det har vært helt utrolig flott for oss å oppleve hvordan elever og foreldre har støttet oss i måten vi som skole har prøvd å takle denne absurde situasjonen vi nå er midt oppe i. Som rektor så er det rørende å følge med på hvordan elever og ansatte nå gjør alt de kan for å få det aller beste ut av denne situasjonen. Alt er blitt snudd opp-ned på grunn av koronaviruset, og alle skjønner at det ikke er en enkel sak å drive friluftslivsskole på nett! Vi er jo aller best på å ta med oss elevene ut på tur, sammen! Nå må vi tenke nytt og være kreative på en måte som vi i vår villeste fantasi ikke kunne forestilt oss. Men vi bretter opp ermene og gjør vårt aller beste. Da er det godt å oppleve at elevene tenker akkurat som oss og går med liv og lyst inn for å gjøre sitt aller beste! De deler, tar bilder, lager videoer, chatter, har videomøter, samtaler med lærer og medelever, elevkveld på nett, m.m.»
Elevkveld
–Hvordan tar elevene dette?
–Vi får mange positive tilbakemeldinger fra elevene. Det går overraskende bra. For eksempel laget elevene på 70° Nord-linjen elevkveld på Facebook som varte i cirka en time.
–Hva skjer med skolestart til høsten om dette blir langvarig?
–Vi har så langt i all hovedsak fokusert på hvordan vi skal ta vare på elevene dette året. Men personlig tror jeg alt vil være klart til et nytt skoleår i august, sier Henning Iversen.
Kristen skole
Alta folkehøgskole er en kristen skole. Den eies av Normisjon, Indremisjonsforbundet og Norges Samemisjon.
Folkehøyskolen ble startet i 1917 i Havøysund og het opprinnelig Øytun folkehøgskole. I 1970 sto en ny skole ferdig i Alta. I 2016 skiftet Øytun folkehøskole navn til Alta Folkehøgskole.
Gratistur med hurtigruten på internett
Av Vidar Norberg
(1. april 2020): Med koronakarantene og innesitting gir hurtigrutenes webkamera en avvekslende havreise mellom Bodø og Kirkenes. Selv om de fleste hurtigruter ligger i opplag, er det to skip som trafikkerer strekningen fra Nordland til Finnmark. Finnmarkshilsen fulgte Richard With på internett rundt Nordkynhalvøya.
Har man en yndlingsstrekning eller ønsker å utforske havlandet langs kysten, er det enkelt å følge den på internett. Hurtigrutene «knipser» bilder fra årle morgen til aften silde. Nå som det blir stadig lysere, dukker flere havstrekninger opp på hurtigrutens kamera.
Onsdag morgen den 1. april gikk hurtigruten Richard With forbi Nordkynhalvøya. I Gamvik er det lenge siden den var hurtigruteanløp. Skipene er for store til å legge til kai. Pramma er gått i opplag for mange år siden. Men hurtigruten passerer Slettnes, et fryktelig havområde når det blåser opp til storm på Østhavet. For dem som er veldig lokalkjent, farer man forbi Roald Amundsen, et fjell som har hans ansiktsprofil. Bispen står også der, men det er ingen biskop. Bare et fjell, det også.
Mehamn ligger inne i en vid fjor, så langt inne at hurtigruten i gamle dager gikk forbi, og så langt at man ikke ser stedet når den går forbi som denne onsdag morgen.
Er man riktig heldig, har hurtigruten slik fart at det tidsinnstilte kameraet knipser et bilde i det hurtigruten seiler forbi Kinnarodden, det nordligste punktet på det europeiske fastlandet. Holder man kartet rett opp, ser det ut til å være toppen på Norge og slutten på verden. Området ligger på 71 grader nord. Det er nordligere enn Honningsvåg tettsted på Magerøya, men ikke så langt nord som Nordkapp. Noen forbinder nok Kinnarodden med straumskavler i vind, tragiske forlis uten spor etter mann og båt eller militære sjøslag lenger ut til havs under den andre verdenskrig. Man kan også følge en sti ut til Kinnnarodden eller ta hurtigruten i midnattssol, eller se bildene hjemme på datamaskinen en kald vinterdag når koronaviruset herjer.
Like etter at man har passert Kinnarodden, ligger Roren. Den siste som bodde der på 1950-tallet, var Olav Rasmussen Fjell. En fisker, jeger og eventyrer med utrolige historier. Av og til kom han inn til Mehamn. Men det er lenge siden. Det er ingen som forteller historiene nå. Men de er skrevet ned.
Skjøtningberg er et annet gammelt nedlagt fiskevær som kun benyttes som sommersted nå for tiden. Om man tar hurtigruteturen med hurtigrutens webkamera, kan man mellom klikkene etter de nye bildene google på stedet og få opp historien derfra. Det beriker internettreisen betraktelig.
Når man har rundet Kjelen og Kjøllefjordneset, er man på vei inn til lune Kjøllefjord. Hurtigruten gir panoramautsikt innover fiskeværet en morgenstund som denne, 1. april. Vil man vite hvor selve hurtigruten Richard With ligger, kan man gå inn på hotelnordkyn.no og trykke på webkam. Da ser man hurtigruten i havn og kan samtidig ta seg en spasertur i Kjøllefjord med webkameraet.
Kanskje er reisen slutt, og man går i land i Kjøllefjord. Men hurtigruten fortsetter til Honningsvåg. Nye motiver blir det alltid. Ulike værtyper, med sol som bryter gjennom snøkov, bølger og vind som skaper ulike stemninger og ulike bilder for den som sitter hjemme og venter på at koronasmitten skal dra sin vei.
