Redaksjonen

(NYTT): Leif Johan Halsos (62) er ansatt som ny daglig leder i Norges Samemisjon etter Roald Gundersen som har vært daglig leder siden 2015. Halsos tiltrer stillingen fra 1. september, skriver Norges Samemisjon i en pressemelding.

Leif og kona Kristin er nå bosatt på Reipå i Meløy kommune i Nordland.

Leif Johan Halsos og familien bodde i Máze fra høsten 1983 fram til 1994. Han virket i denne perioden blant annet som barne- og ungdomsarbeider for Frikirken, han var og kateket i Kautokeino menighet i denne tiden. Gjennom mange år har Halsos blitt benyttet som forkynner under NSM sine vinterstevner i Kautokeino. Under sitt virke i Indre Finnmark lærte han seg å snakke samisk.

–Det vil være en styrke at daglig leder kan kommunisere med samene på deres morsmål. Halsos kan også forkynne på samisk, selv om han helst vil bruke tolk når det er tolk til stede, skriver Samemisjonen.

I pressemeldingen står det også at både Halsos og kona har mange læstadianske venner i Indre Finnmark og i Alta.

–Medarbeidere og tillitsvalgte gleder seg over at Leif Johan Halsos har sagt ja til kallet om å bli ny daglig leder, og ønsker ham velkommen som medarbeider i Norges Samemisjon og ønsker Guds rike velsignelse over ham og hans families liv og virke, skriver Odd Eivind Høyvik i pressemeldingen.

Hør Halsos andakt om Guds beskyttelse og nærvær i den vanskelige koronatiden.

Av Vidar Norberg og Heljä Norberg (foto)

(NYTT): Når en liten jødisk gutt fyller tre år, klippes håret for første gang. Da er han gammel nok til å begynne å lære alfabetet og de jødiske leveregler.

På trappene opp til Makpela-hulen i Hebron møter familien Leora og Avichai Bastiker innbudte til Avraham Bastikers aller første hårklipp. Den lille gutten er alt langhåret.

–Når en gutt fyller tre år, går han over i et nytt stadium. Da skal han læres opp til å holde de jødiske lover. Det betyr for eksempel at han ikke skal skru på lyset på sabbaten. Han skal bære de jødiske bønnesnorene tzit-tzit, og han begynner å gå med kipa på hodet. Nå blir han en del av jødedommen. I denne alderen blir de mer klar over dette, sier mor Leora Bastiker.

Jødiske gutter begynner også å lære alfabetet. Det er skikk at de får bokstavkjeks som er dyppet i honning. Det smaker søtt og godt og skal inspirere dem til pugging. Det er nødvendig for at de skal kunne studere Toraen (Mosebøkene) og de jødiske skrifter.

–Man sier at piker er født perfekte, og de trenger ikke gjøre alt som gutter må. Det er også en jødisk bønn hvor pikene takker for at de er skapt slik som Gud ønsker, forteller Leora Bastiker.

For å forklare skikken med hårklipp, viser noen til 3. Mosebok 19, 23 hvor det står at man ikke skal høste frukten av et tre før det er gått tre år.

Hellig sted

Når nesten alle er på plass, begynner familien «oppstigningen» til Makpela-hulen. Under et steinhus med murer ligger patriarkene Abraham, Isak og Jakob begravet sammen med matriarker Sara, Lea og Rebekka. Det regnes derfor som et hellig sted, velegnet for en klippeseremoni.

–Vi har valgt stedet fordi vi bor i Kiryat Arba ikke langt unna, sier Leora Bastiker.

Inne i Makpela-bygget er en stol satt frem for tre år gamle Avraham. Han sitter stille og pent mens familien står rundt. Så starter klippingen eller det som etter jødisk skikk kalles «upsherin». Far og mor klipper hver sin lokk. Besteforeldre, venner og bekjente er med.

Noen smågutter finner kost og støvbrett og sørger for å holde orden etter hvert som håret faller.

Det vanker også gaver til den lille mannen. Bestemor Sara Bedein har kjøpt bøker til Avraham. Nå skal han læres opp i jødedommen, alt fra ung alder.

Det er en glad forsamling som beveger seg ut av korridorene over patriarkenes grav. I et stort rom som brukes av vakter, serveres frukter av mange slag. Dette er en indisk skikk og far Avichai har indiske aner. Alle smaker. Både frukt og kaker – søte bakelser som knapt noen nordmann noen gang får se.

Festen stanser ikke i Hebron. Nå er det hjem til grilling av kjøtt. Alle er invitert. Dette er en stor dag i livet til en tre å gammel jødisk gutt, hans foreldre og familie.

Artikkelen er fra papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer

Karmelin@netvision.net.il

Av Wolfgang Müller, KKL-JNF Norge

(REISEBREV FRA ISRAEL): Vi har alle sett mot himmelen når trekkfugler i v-formasjoner er på vei sørover om høsten. Det er et naturfenomen som gjentar seg år etter år. Israel ligger på den viktige ruten til mange fuglearter. De forlater nordlige strøk før vinteren kommer, og mange arter returnerer langs samme strekning om våren. Jeg besøkte Israel i november 2019 og var til stede ved innvielsen av et moderne besøkssenter i Galilea som retter fokus på fuglemigrasjon.

Huladalen er et område nord i Israel, Golanhøydene ligger i øst og Naftalifjellet reiser seg bratt i vest. Dalen preges av middelhavsklima med varme, tørre somrer og milde vintrer med nedbør. Jordanelva renner gjennom dalen, her delvis som en kanal. Hermonfjellet ruver med sine 2.814 meter i nordøst og lyser med et snødekke om vinteren.

Huladalen er en del av riftdalen som strekker seg helt fra Syria til Øst-Afrika. En del av Huladalen var et stort våtmarksområde med en innsjø, Hulasjøen eller også kalt Agmonsjøen. Innsjøen har i dag en størrelse på litt over en kvadratkilometer og har flere små øyer. For cirka 70 år siden satte man i gang et dreneringsprosjekt for å utvide landbruksarealet og for å bekjempe malariamyggen i sumpene. Resultatet ble ikke helt vellykket. Vannet fra området nådde Genesaretsjøen med mineraler fra landbruket. Dermed ble vannkvaliteten i Israels store ferskvannreservoar forringet. En del av området måtte tilbakeføres til sin opprinnelige tilstand. Dette ble gjort av JNF-KKL i begynnelsen av 1990. Man konstaterte at dette var et veldig spesielt økosystem med mange verneverdige arter i flora og fauna, dessuten en livsviktig mellomstasjon for millioner av trekkfugler. Blant fuglearter som gjester området, er både traner og stork, vadefugler og andre arter.

Området tiltrekker seg mange turister og spesielt ornitologer som er betatt av fuglelivet. Her er det mulig å se fuglelivet på nært hold. Det finnes stier gjennom området og små kamuflerte skjul til observasjoner. Man kaller dette for økoturisme som tilbyr spesielle naturopplevelser. Det finnes både hoteller og andre overnattingstilbud i denne delen av Israel. Noen kibbutzer har fine gjestehus. Cirka 400.000 turister kommer til naturreservatet årlig, både fra Israel og fra utlandet. Det finnes parkeringsplass til busser og biler. Inngangsbilletten vil koste cirka 70 kroner.

Etter flere år med planlegging og bygging ble et nytt besøkssenter i området åpnet den 6. november 2019. Senteret er lett å finne når man kjører på hovedveien fra Rosh Pina mot Kiryat Shmona. Et arkitektfirma fra Haifa med Hanoch Roginski som leder fikk oppdraget. Utformingen kan minne litt om vårt operahus i Bjørvika/Oslo. Bygget er formet som en stor paviljong. Et auditorium og utstillingshall over to etasjer med animasjoner, kart og bilder gir mye informasjon. Suvenirbutikken var ikke åpnet ennå. Man kan gå på taket som gir flott utsikt utover landskapet. Du vil høre lyden fra fugler og frosker.

Givere fra Canada har samlet inn midler til dette senteret som er oppkalt etter Canadas tidligere statsminister Stephen J. Harper. Han var og er fremdeles en god venn av Israel. Derfor fikk han æren av å åpne senteret med en stor delegasjon fra Canada, Israel og gjester fra mange land. Taler og musikk, mat og drikke ga opplevelsen av en stor fest. Kveldsmørket senket seg, og lyskastere med fargerike lys forvandlet nybygget til et moderne eventyrslott. Området er vel verdt et besøk ved ditt neste opphold i Israel!

Artikkelen er fra papiruutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer

Karmelin@netvision.net.il