Redaksjonen

(GAMLE BILDER): I gamle dager var folk spent på om man på 17. mai kunne gå i småsko på avbæra veier, eller om man måtte gå i tog med slagstøvler.

Willy Gryting i Indremisjonsselskapet arbeidet på Fiskarheimen i Kongsfjord. Han har tatt bildene fra 17. mai-feiringen i fiskeværet.

Også kristne organisasjoner har hatt tradisjon med å holde 17. mai-fester. Et av bildene fra Kongsfjord Fiskerhjem i 1965 viser at forsamlingen har 17. mai-sløyfer på seg, og dermed vet man at det er fest på 17. mai. Trolig hører de på årets tale for dagen.

Av Willy Gryting

(OPPBYGGELSE): En kjent fortelling fra bibelhistorien er om den fortapte sønn. Han som fikk med seg hele arven sin og drog utenlands hvor han på kort tid brukte opp alt han hadde. I sin nød bestemte han seg for å vende tilbake til farshuset slik som han var. Der ble han mottatt med åpne armer, tilgitt, kledd opp, og så laget faren til en stor velkomstfest for ham. Han fikk begynne et nytt liv. Dette er kort fortalt lignelsen om den fortapte sønn.

Han var både fattig og hjemløs i det fremmede landet, den unge mannen, og noen varig lykke fant han så visst ikke. Han var til slutt som en flyktning i et fremmed land. Lykken fant han først når han vente hjem til sin far.

Verden er i dag full av flyktninger. Mennesker som ikke flykter fordi de har lyst, men fordi de må. Men de lengter nok alle hjem til et fritt hjemland. Hos oss er det nok og mange flyktninger som ligner på sønnen i lignelsen. De er alle skapt til å leve i samfunn med Gud, og de fleste døpt inn i Hans samfunn. Men de er flyktninger fordi de har flyktet fra farshuset der de hører hjemme. Først når de kommer tilbake dit, får de det godt.

Du er kanskje en slik flyktning. Skulle du ikke begynne å begi deg på vei hjem nå. Jeg skal love deg at du blir tatt godt imot.

«Og Han sa: En mann hadde to sønner. Den yngste av dem sa til faren: Far, gi meg den delen av boet som faller på meg! Han skiftet da sin eiendom mellom dem. Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og dro til et land langt borte, og der sløste han bort alt han eide i et utsvevende liv. Men da han hadde satt alt over styr, ble det en svær hungersnød i det landet. Og han begynte å lide nød. Da gikk han bort og holdt seg til en av borgerne der i landet, og han sendte ham ut på markene sine for å gjete svin. Han ønsket å fylle sin buk med de skolmer som svinene åt. Og ingen ga ham noe. Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har overflod av brød, men jeg setter livet til her av sult. Jeg vil stå opp og gå til min far, og jeg vil si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke verdig lenger til å kalles sønnen din. La meg få være som en av leiefolkene dine. Og han sto opp og kom til sin far. Men da han ennå var langt borte, så hans far ham, og han fikk inderlig medynk med ham. Han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham igjen og igjen. Da sa sønnen til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg. Jeg er ikke lenger verdig til å kalles sønnen din. Men faren sa til tjenerne sine: Skynd dere! Ta fram den beste kledningen og ha den på ham. Gi ham en ring på hånden hans, og sko på føttene. Hent gjøkalven og slakt den, og la oss ete og være glade! For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var tapt og er blitt funnet. Og de begynte å være glade. Men den eldste sønnen hans var ute på marken. Da han gikk hjemover og nærmet seg huset, hørte han spill og dans. Han kalte til seg en av tjenerne og spurte hva dette kunne være. Han sa til ham: Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han fikk ham frisk tilbake. Da ble han harm og ville ikke gå inn. Men faren gikk ut og talte vennlig til ham. Men han svarte og sa til sin far: Se, i så mange år har jeg tjent deg, og aldri har jeg gjort imot ditt bud. Men meg har du aldri gitt et kje så jeg kunne glede meg med vennene mine. Men da denne sønnen din kom, han som ødslet bort formuen din sammen med horer, da slaktet du gjøkalven for ham! Men han sa til ham: Barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt! Men nå burde vi fryde oss og være glade, fordi denne broren din var død og er blitt levende, var tapt og er funnet.» Luk. 15, 11–32

Av Odd Eivind Høyvik, formann; Lars Nessa, nestformann; Roald Gundersen, daglig leder

(DEBATT): Ledelsen i Norges Samemisjon har gjennom leserinnlegg i Dagen og Vårt Land fått mye kritikk for omstillingsprosessen som er gjennomført, nå sist i Dagen 23. april hvor kretsformann Jon Teigen i Møre og Romsdal følger opp kritikken.

Omstillingsutvalget blir kalt for «nedleggingsutvalget», han bruker ord som «dyster lesning», ledelsen snakker ned organisasjonen, at ledelsen har mislykkes og bør stille sine plasser til disposisjon. Han stiller videre spørsmål om ledelsen driver «en maktkamp med helt andre motiver» Denne ordbruken er lite konstruktiv i en saklig diskusjon hvor vi står ovenfor et svært viktig veivalg for NSM.

Kretsformannen har summert kretsinntektene for 2019 og funnet ut at kretsene totalt gikk med et overskudd på over 3.mill. kr. 

Vi er glade for alle gaver som blir gitt og takker alle støttespillere. Gode gaveinntekter er kanskje en bekreftelse på at ledelsen i NSM fortsatt holder mål.

Teigen nevner ikke med et ord at NSM`s totale driftsresultat for 2019 imidlertid viser minus 3.413.073 og et årsresultat på minus 2.124.167. Hans selektive måte å fremstille regnskapet på mangler totalbildet. Denne fremstillingen rammer ledelsen og omstillingsarbeidet på en negativ måte.

I denne sammenhengen er det nødvendig å gjøre et tilbakeblikk på misjonsdriften fra midten av 1990 tallet og frem til i dag. Dette vil være opplysende og gi et nødvendig bakteppe både for Møre og Romsdal krets og alle andre som er uenige i Landsstyrets handlemåte.

I 2006 ble det nedsatt et organisasjonsutvalg på 6 personer med Hallvard Sveen som formann. Utvalget hadde blant annet følgende mandat:

«På bakgrunn av en forståelse av endringene i det samiske og norske samfunnet, og i det en tar hensyn til utviklingen i Samemisjonens foreningsliv og økonomi det siste tiåret, skal utvalget legge fram for Landsstyret forslag til endringer i Samemisjonens organisasjonsstruktur og virksomhet som vil gi økonomisk balanse i driften.» 

Innledningsvis i rapporten gir man en situasjonsbeskrivelse:

«Norges Samemisjon lever over evne. Siden 1999 er halvparten av misjonens bokførte eiendeler brukt opp. For å ha penger til lønninger og daglig drift har organisasjonen tatt opp banklån på 5,2 millioner kroner, med pant i eiendommen Kongens gt. 14b i Trondheim»

«Etter utvalgets mening behøves radikale grep. Gjentatte appeller til giverne og iherdig innsamlingsarbeid har ikke ført til inntekter som dekker kostnadene. Da må misjonens utgifter reduseres drastisk. Slik situasjonen nå tegner seg, er endringer som vil berøre hele misjonens arbeid ikke til å komme forbi».

Blant mange anbefalinger konkluderte utvalget med at:

«Kretsarbeidet drives ved hjelp av frivillige medarbeidere, uten fast ansatte.»

Ettertiden viser at det ikke har lykkes å nå målet i mandatet med å komme i økonomisk balanse.  Salg av eiendommer har vært redningen for å holde drifta i gang.

I 2013 gjorde Landsstyret vedtak om å be konsulent Jan Heitmann utarbeide et notat for NSM med konkrete organiseringsalternativer sammen med Arbeidsutvalget (Sola-dokumentet) Oppgaven var å vurdere: Organisering og gjenoppfriskning av en gammel kristen organisasjon. Hva skal vi fylle organisasjonen med og hvordan skal vi organisere oss?

 LS formannen da var Sven Sunnset. Han hadde understreket flere ganger at Samemisjonen befant seg i en skjebnetime, og at avgjørende tiltak måtte settes i verk for å sikre organisasjonen, eventuelt arbeidets overlevelse. Fristen for aktuelle tiltak var etter formannens vurdering en hastesak.

Sunnset uttalte til Vårt Land allerede i august 2011 at «Hvis vi ikke gjør noe, vil det bety Samemisjonens død»

Under kapitlet om Strategisk tenkning skriver man: «Skal Samemisjonen overleve må den sikre ekspansjon-øke aktivitetene og inntektene. Dette er enormt krevende med de forutsetninger Samemisjonen i dag har. Både eksterne rammevilkår og intern ressurssituasjon tilsier at Samemisjonen ikke vil lykkes»

Dette dokumentet fikk heller ikke nødvendig nedslag i organisasjonen og fikk heller ikke tilstrekkelig og bred nok oppfølging.

I 2015 ble ny daglig ledelse ansatt og med nytt landsstyre valgt på Landsmøtet i 2014, ble det satt trykk på arbeidet med tiltak for å få driften i balanse. Styrking av kretsene var et tiltak for å øke forkynnelsen med håp om økte inntekter. Dette tiltaket ga ikke ønskede resultater.

Årlige underskudd fortsatte, med et lite lyspunkt i 2016 regnskapet. I årene etter forverret den økonomiske situasjonen seg igjen med flere underskuddsår.

I 2018 ble så det omtalte omstillingsutvalget nedsatt i et nytt forsøk på å komme seg ut av uføret. Et omfattende analysearbeid konkluderte med at det verken er økonomisk eller personalmessig grunnlag for å føre drifta videre med nåværende modell. Heller ikke vurderer vi modellen som er lansert av Møre og Romsdal krets som realistisk.  Kretsen har foreslått å øke bemanningen til 9,3 årsverk noe som vil kreve nye ekstra millioner i gaveinntekter.  En slik modell tilhører etter vår vurdering en tid hvor NSM hadde flere tusen foreninger. I dag har vi 20 foreninger igjen på landsbasis. Fra 2013 er foreningstallet gått ned med 70 foreninger.

Modellen til Møre og Romsdal krets står i sterk kontrast til anbefalingen fra kompetente personer i Organisasjonsutvalget av 2006: et kretsarbeid basert på frivillighet og ingen fast ansatte.                                                                        Fremtiden i misjonsarbeidet vil kreve større grad av frivillighet med brennende hjerter.

Nåværende landsstyre har landet på en «uventet» modell med forslag om sammenslåing med Misjon Sarepta. Det er laget en intensjonsavtale mellom partene. Denne modellen tror vi vil bringe nytt liv i en gammel organisasjon som NSM. Med ungdommelig rekruttering og pionerånden vi finner i Sarepta, sammen med Guds hjelp, kan forkynnelsen forsterkes, bringe nye medlemmer, økte inntekter og gi større engasjement for misjonsarbeidet totalt i Sapmi. Hvis dette blir en realitet, bringer vi med oss Samemisjonens verdier sammen med våre medlemmer og vårt misjonsarbeid inn i et nytt livskraftig fellesskap.

For begge organisasjonene er målet med sammenslåingen å videreføre og utvikle det totale arbeidet med forkynnelse, undervisning og diakoni. I tillegg vil en enklere driftsstruktur bidra til at mindre ressurser blir brukt på å holde de administrative hjulene i gang. Dermed kan de økonomiske midlene i større grad kanaliseres mot forkynnelsen, som er hovedoppgaven i misjonsarbeidet.

Vår oppfordring som samemisjonsvenner er å bruke vårt engasjement og penger i et felleskap med Misjon Sarepta – i en fremtidsrettet organisasjon.

Vi vil ikke legge ned samemisjonsarbeidet. Tvert imot ønsker vi en revitalisering av arbeidet hvor oppdraget blir videreført og intensivert med fornyelse og optimisme inn i nye spor.