Stor laksefangst i Tanaelva
Søsknene Svein Tore Gaski (57) og Heidi Gaski (46) fra Seida fikk 11 laks på stågarn på to døgn i Tanaelva. Den største laksen veide 8,9 kilo. Heidi Gaski har laksebrev og rett til å fiske med garn. Garnfisket startet 1. juni. Stor flom i Tanaelva har hittil gitt drivgarnsfiskere knappe fangster, skriver Sagat.
Innsamlingsaksjon for flere ulver
Av Vidar Norberg
Flere kommuner boikotter fjernsynets innsamlingsaksjonen til Verdens naturvernforbund (WWF), melder NRK.
Ifølge meldingen skal WWF angivelig være for ulv og mot kvalfangst. WWF burde heller tenke på mennesker som bor i Finnmark hvor ulven er løs. Kvalkjøtt med brunsaus, poteter, ertestuing og litt tyttebærsyltetøy er da veldig godt. Om det er kval nok i havet, er det ingen grunn til ikke å unne seg et festmåltid.
Nå kan de jo hende at noen naturvernere vil hevde at det hverken er nok ulv eller kval. Men de skaffer seg jo et levebrød av å rope ulv. Derfor er det ofte god grunn til å stille spørsmål ved enkelte organisasjoners habilitet.
På 1980-tallet var enkelte fjorder ganske fulle av kobbe. Det var knapt en fiskespor å se i Laggo. I enkelte europeiske land talte de varmt for kobben, hvor den så måtte være. At den rensker fjordene for fisk eller hygger seg med laks i store mengder fra Tanaelva, var det vel knapt noen som visste nede i Europa.
Det er jo ikke så veldig hyggelig når bjørnen kommer luskende til boliger i Sør-Varanger for å se etter noe godt å spise i søppeldunken. Det er forferdelig når ulv herjer i reinsdyr- eller saueflokker.
Stortinget har jo til tider vist en rørende omsorg for ulvebestanden. Men de bor jo langt fra ulvene så da er det vel ikke annet enn naturlig uvitenhet. Før en stortingsavstemning om ulveplagen burde man kanskje vurdere å slippe inn tre–fire ulver og et par bjørner og så stenge dørene til stortingssalen. Da ville muligens stortingspolitikerne forstått folk i distriktene som har ulv og bjørn i sine nærområder. Ellers hadde det jo vært fint om myndighetene kunne åpnet for salg av noen ulvepesker. Det er både et fint og varmt antrekk. Nyttig er det også rundt anorakkhetta.
NRK skriver at Nord-Østerdal ligger utenfor ulvesonen, der beitedyr har fortrinn. Folk vil skyte mer ulv. Ordfører Merete Myhre Moen på Tynset sier de har fått sterke signaler fra innbyggerne om at de ikke skal bidra til årets TV-aksjon. Geir Pollestad fra Senterpartiet i Rogaland sa til Stavanger Aftenblad at han ikke vil gå med bøsse i årets TV-aksjon. Det er friske vinder når noen politikere dropper TV-aksjonen for WWF og rovdyr.
To bein i Tanaelva
(11.06.2020): Tana bru med begge bein i flomstor elv torsdag morgen. Seks varmegrader og frisk bris fra nordvest i fem-sekstiden. (Foto: Statens Vegvesen, webkamera)
Høy vannstand i Altaelva
(10.06.2020): Det var onsdag formiddag fortsatt høy vannstand i Altaelva viste Altapostens webkamera. (Skjermklipp fra Altaposten)
–Grensen til Finland må åpnes
Ordførerne i Tana, Karasjok og Utsjok krever snarlig åpning av grensene mellom Norge og Finland.
–Det er frustrasjon blant oss ordførere i begge land over at sentrale myndigheter har så liten fokus på grensene i nord, sier ordfører Helga Pedersen i Tana til iFinnmark.
Det er lite koronasmitte både i Finnmark og Nord-Finland. Ordførerne syne det er rart at ikke grensen mellom Norge og Finland åpnes som grensene mellom Norge og Danmark, melder NTB.
–Familien har ikke fått besøkt Finland på en god stund. Vi kan ikke reise dit når vi må være i to ukers karantene så snart vi vender tilbake til Norge. Nå venter vi på at grensen skal åpnes. Da blir det en tur sørover, sier en mann i Alta til Finnmarkshilsen.
–Nei til kutt av hurtigbåtruter
Vi sier nei til rutekutt og endringer i forutsetninger for hurtigbåtrutene i Gamvik, Måsøy, Hammerfest, Hasvik, Alta og Loppa kommuner som fylkesrådet i Troms og Finnmark har lagt fram for fylkestingets møte 16.-19. juni.
Vi tar sterk avstand fra måten en legger opp til disse endringene. Det er ikke gjennomført noen høring. De berørte bygder og kommuner har ikke fått noen muligheter til å gjennomgå forslagene og komme med innspill i prosessen. Vi forstår behovet for innsparinger, men stiller spørsmålstegn ved om innsparingseffektene ved disse forslagene er reelle og om ikke en da burde se på hele hurtigbåtopplegget i disse områdene. Gjerne sett i sammenheng med bussruter og parallellkjøring med båt.
Vi reagerer meget sterkt på det vi vil kalle direkte hemmelighold både av passasjertall og godsmengde totalt og på de enkelte steder, og innholdet i selve totalkontrakten med Boreal. All slik informasjon skal være offentlig i henhold til offentlighetsloven og lov om offentlige anskaffelser.
Forslaget er ikke i tråd med fylkeskommunens vedtatte regionale samferdselsplan (2014-23) for å sikre lokalbefolkninga et rutetilbud for person- og godsfrakt til fylkets lokalsamfunn. Fergetakst for alle må opprettholdes. For hurtigbåtenes del gjelder dette særlig for de lokalsamfunn som ikke har noen reelle alternative kollektivtilbud.
For mange av de anløp som berøres i kuttforslaget så er dagens tilbud i hovedsak basert på signalanløp. Det vil si at anløp er knytta til faktisk bruk av tilbudet. På flere av stedene er det i dag oppegående næringsliv som er helt avhengig av hurtigbåtene (f.eks. Langstrand på Sørøya, Sandland i Loppa og Loppa øy. Alle de berørte kommuner utvikler turisme/fritid/turstier som grunnlag for næringsvirksomhet. Et eksempel er turstien Sørøya på langs. Denne har allerede skapt betydelig aktivitet. Kutt i anløp på steder i tilknytning til denne vil svekke innholdet i tilbudet i tursammenheng. På veiløse steder bor også fiskere som leverer verdifullt råstoff til lokal fiskeindustri.
Fylkesrådets forslag bryter ned et rutemønster der hurtigbåten er den eneste forbindelsen med omverdenen.
Bygdelag har sendt inn detaljert informasjon til fylkesrådets partier om passasjertall, aktivitet og faktisk bosetting på de berørte steder. Møtet viser til denne informasjonen. Vi er av den klare oppfatning at det må finnes andre inndekningsforslag for de kutt i tilbudet enn det fylkesrådet innstiller på. Under forutsetning av at fylkestinget avviser eller utsetter vedtaket, inviterer vi fylkestingets representanter sammen med partienes gruppeledere og ta seg tiden og besøke og se våre livskrafte samfunn.
Vi ber fylkestingets representanter å avvise fylkesrådets innstilling.
Vi krever at en gjennomfører en høringsprosess med berørte kommuner og lokalsamfunn og gjør vedtak som bygger på et korrekt og helhetlig saksgrunnlag.
Langstrand
Skarvfjordhamn og Hønsebyvik bygdelag
Hakkstabben og Altneset
bygdelag
Revsnes bygdelag
Midnattsol
(10.06.2020): Hurtigruten i leia utenfor Øksfjord natt til onsdag. (Foto: MS Richard With)
Flertall for oljeterminal på Veidnes
(08.06.2020): Et flertall av partiene på Stortinget ble mandag enige om et lovforslag for å sikre en ilandføringsterminal på Veidnes i Nordkapp kommune. Dette er en del av endringene i petroleumsskatteloven. Regjeringen må komme med planen for ilandføring av oljen fra Johan Castberg-feltet innen utgangen av oktober.
–Et flertall på Stortinget har fastslått at det er et mål at Veidnes skal bygges ut. Flertallet har bestemt at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med en løsning som sikrer ilandføringsterminalen på Veidnes, sa Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum i en pressemelding.
–Senterpartiet har kjempet for redde så mange som mulig av arbeidsplassene i olje-, gass- og leverandørindustrien i Norge. Forliket er svært viktig, og vi er svært fornøyd med at det nå også kan skapes nye arbeidsplasser i nord, sa Trygve Slagsvold Vedum.
–Det har vært en lang og tung kamp, men i dag er jeg veldig glad. Det var en mørk dag da Sylvi Listhaug (FrP) som olje- og energiminister lot Equinor slippe unna ilandføring. Men nå har vi endelig lyktes gjennom forhandlingene om oljeskatten, sa stortingsrepresentant Runar Sjåstad fra Arbeiderpartiet til Radio Nordkapp.
–Mens FrPs oljeministre har sviktet folk i Finnmark når de gang på gang har forlatt planer om ilandføring i nord, har Arbeiderpartiet i mange år og gjennom flere runder i Stortinget krevd at oljeproduksjonen i Barentshavet skal komme folk i Finnmark til gode gjennom arbeidsplasser og styrking av lokalsamfunnene. Nå har vi fått regjeringen med på at oljen fra Barentshavet skal i land, sa Arbeiderpartiets finanspolitisk talsperson Hadia Tajik ifølge Radio Nordkapp.
Første spadetak er tatt for det nye sykehuset i Hammerfest
Av Eirik Palm
(08.06.2020): Helse- og omsorgsminister Bent Høie tok mandag første symbolske spadetak for nye Hammerfest sykehus da han la ned grunnsteinen.
Seremonien foregikk ved Rossmollbukta i Hammerfest, der det nye sykehuset skal bygges. På grunn av koronasituasjonen og smittevernreglene var arrangementet kun for inviterte, men seremonien ble strømmet direkte på nettet slik at interesserte kunne følge med.
Både direktør Eva Håheim Pedersen, styreleder Lena Nymo Helli og helse- og omsorgsministeren la alle vekt i sine taler på den historiske satsingen på helsetjenester som Finnmark er inne i. Høie viste til at Finnmarkssykehuset siden 2018 har åpnet Kirkenes sykehus, Klinikk Alta og Sámi klinihkka, og at byggeprosjektet i Hammerfest nå står for tur.
I tillegg holdt administrerende direktør Cecilie Daae i Helse Nord, assisterende instituttleder i helse- og omsorgsfag ved UiT – Norges arktiske universitet, Linda Okstad og ordfører i Hammerfest, Marianne Sivertsen Næss hilsningstaler. Sistnevnte takket både helse- og omsorgsministeren for å ha stått på, og Eva Håheim Pedersen for innsatsen i forbindelse med det nye sykehuset.
Nye Hammerfest sykehus er unikt i landssammenheng, både gjennom fleksible løsninger og ikke minst trepartssamarbeidet mellom UiT – Norges arktiske universitet, Hammerfest kommune og Finnmarkssykehuset.
Målet er å samle og utvikle tilbud og kompetanse som kommer hele Finnmark til gode, både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.
Arrangementet ble avsluttet med den symbolske plasseringen av grunnsteinen. Grunnsteinen er laget av polert altaskifer og inneholder alle rapporter, dokumenter og vedtak knyttet til prosessen med nye Hammerfest sykehus. I tillegg inneholder grunnsteiner gjerne dagens utgave av lokalavisa og mynter i omløp. Det gjør også grunnsteinen til nye Hammerfest sykehus. Når bygget er ferdig vil steinen ligge nedfelt i gulvet i vestibylen.
Artikkelen er av skrevet av kommunikasjonssjef Eirik Palm ved Finnmarkssykehuset.