Redaksjonen

(LEDER): Nå er det sommer, ferieturer og møter. Ta med et Karmel-blad og legg det igjen på møtet, kafeen, kirke og bedehus. Gi KARMEL til en som sitter alene, eller til en predikant. Det er også mulig å bestille gratis Karmel til utdeling i postkasser og på gater og streder. Eller som Predikeren 11, 1 sier det: «Kast ditt brød på vannet, for i tidens løp skal du finne det igjen.»

I KARMEL studerer man Bibelens ord, gransker Skriftene og profetiene. Hos profeten Amos 3, 4 står det skrevet «For Herren Herren gjør ikke noe uten at Han har åpenbart sine skjulte råd for sine tjenere og profetene.» Man vet med andre ord hva som kommer til å skje. Eller som Jesus selv sier det i Johannes’ evangelium 14, 29 «Og nå har jeg sagt dere dette før det skjer, for at dere skal tro når det skjer.»

Man sier av og til at lilleviseren på klokken er Israel. Og spør man som profeten Jesaja «Vekter! Hvor langt på natt?» (21, 11) så kan mon nok si at lilleviseren på tidens klokke nå peker på klokken 11 nattestid. Det er ikke så veldig lenge før denne tidshusholdning ebber ut ved midnattstid.

Ett av tidens store tegn er at det jødiske folk har vendt tilbake til Eretz Israel og fått Jerusalem som sin hovedstad. «Det er et land som Herren din Gud bærer omsorg for. Alltid hviler Herrens, din Guds øye på det, fra årets begynnelse til årets slutt.» (5. Mos.11, 12). Skulle da ikke også de kristnes øyne være rettet mot Sion, når Herrens øye er det?

Kristne har sine øyne rettet mot det Herren gjør, når de er med på å hjelpe jødefolket hjem. Det er som Jesaja sier i kapittel 49, 22:. «Se jeg vil løfte min hånd til hedningene og reise mitt banner for folkene. De skal komme med dine sønner ved barmen, og dine døtre skal de bære på skulderen.» «I de kommende dager skal Jakob skyte røtter, Israel blomstre og få skudd, og de skal fylle jorderike med frukt.» (Jes. 27, 6) Mye kunnskap, dataprogrammer og teknikk over hele jorden er en frukt av Israels tilbakekomst til landet og påfølgende velsignelse og oppfinnsomhet. Enkelte medisinske saker er så gode at selv boikottbevegelsen vil unnta dem fra boikott når Israel skal boikottes.

Man kunne fortsette å nevne profetier som er begynt å oppfylles, eksempel på eksempel. Den som har fulgt med i KARMEL gjennom 75 år, har fått mange slike gladmeldinger, helt fra første blad i august 1945. Slik er det fortsatt. KARMELs grunnlegger Per Faye-Hansen satte mottoet «Vi peker – landet preker».

Det som skjer i landet, preker om Guds nådefulle handlinger med Israel når Herren selv bevarte dem i diasporaen, førte dem til Israel, bygget landet og forbereder tusenårsriket.

Men det er også et annet aspekt. For profeten Sakarias 12, 2–3 sier «Se, jeg gjør Jerusalem til en tumleskål for alle folkeslagene rundt omkring. Når Jerusalem blir kringsatt, skal det også gå utover Juda. Det skal skje på den dag at jeg vil gjøre Jerusalem til en løftestein for alle folkene. Alle som løfter på den, skal såre seg selv. Ja, alle jordens hedningefolk skal samle seg mot det.»

Det er dette man nå ser. I selvstendighetskrigen i 1948 mistet Israel de hellige stedene i den østlige delen av Jerusalem. Men i seksdagerskrigen i 1967 gav Gud det jødiske folk stedene igjen. Men med Oslo-avtalene har nasjonene forsøkt å skape en palestina-arabisk stat i Judea og Samaria i over 20 år. Verden har kjempet for å rykke Judea, Samaria og Jerusalem ut av jødenes hender. Norske regjeringer har vært med. De seneste amerikanske presidentene har vært for tostatsløsningen i Løfteslandet som etter Bibelen kun er for en jødisk stat. Det er nesten konsensus i verden, enten man er i USA, Kina eller Russland om at Israel skal i alle fall ikke alene ha hele Jerusalem som de har fått av Gud. Og det hadde kanskje alt vært slik denne våren med «århundrets avtale» om ikke koronapandemi, uroligheter og opprør hadde rammet verden. Gud kan ta freden bort fra menneskene, og det kommer nok til å bli verre. Det er som Jesus forklarer i Matteus 24, 6–7: «Folk skal reise seg mot folk, og rike mot rike, og det skal bli hunger og jordskjelv både her og der.»

Man lever nå i en etterkristen tid. En avkristningstid. Mange steder forkynnes ikke Ordet lenger rent og klart. Sivilisasjonen plages med fosterdrap, homofili og bioteknologi, sorteringssamfunn og eutanasi. Det virker nesten som om verden går i gradene i ugudelighet og forakt for Bibelens ord og skaperverket. Man begynner alt å fornemme at det går mot lovløshetens hemmelighet: «For lovløshetens hemmelighet er alt virksom, bare at den som nå holder igjen, må bli tatt bort.» Det nærmer seg tiden for at menigheten skal tas bort. Da er det fritt frem for Antikristen og lovløshetens hemmelighet. (2. Tess. 2, 7)

Det er en underlig tid før bortrykkelsen. Men man trenger ikke å være uvitende om det som skjer. Bibelens ord er klart på dette område. KARMEL forsøker å peke på tidstegnene. For den som har fått sine synder todd i Lammets blod, er det beste i vente. Men «natten kommer da ingen kan arbeide», sier Jesus (Joh. 9, 4). Ennå er det dag. Ennå kan man dele ut KARMEL. Ta bladet med deg og gi det videre mens det ennå er tid.

Lederartikkelen er hentet fra papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner på KARMEL – karmelin@netvision.net.il

Av Vidar Norberg

(KOMMENTAR): Normisjon har ansatt Kjetil Vestel Haga (50) som ny generalsekretær fra 1. oktober. Han er i dag rektor på Bibelskolen i Grimstad som eies av Normisjon.

Dette er en bevegelse med lange tradisjoner. Den har også røtter i den haugianske vekkelsesbevegelsen, selv om den aldri brukte Hans Nielsen Hauges navn. Det begynte med Den norske Lutherstiftelse i 1868. Organisasjonen endret i 1891 navnet til Det norske lutherske Indremisjonsselskap.

I år 2001 ble Indremisjonsselskapet slått sammen med Den norske santalmisjon etter ikke ubetydelig motstand. Siden har det stort sett gått nedover for bevegelsen. En ny skipper som skal føre skuta, burde kanskje undersøke hvor det er lekkasjer som setter skipet i fare.

Det er nok ganske klart at fjernsyn, verdsliggjøring, økene velstand med materialisme har ført til avkristning og færre kristne. Med et godt velferdssamfunn hvor staten tar seg av mennesket fra vugge til grav, er det mange mennesker som ikke føler behov for frelse eller de helliges samfunn. Det er en del av samfunnsutviklingen som har rammet flere misjonsorganisasjoner, inklusive Normisjon. Men mistet saltet sin kraft underveis?

Det er lenge siden bevegelsen hadde noen som helst innflytelse på norsk åndsliv. Man må helt tilbake til Geilo-møtene. Den siste som heiste skutas flagg, var kanskje generalsekretær Gunnar Prestegård. Han sto frimodig på dekk i vind og sjødrefs mens han sa sannheten om himmel og fortapelse. I hans tid ville man ikke en gang ha kvinnelige generalsekretærer på Geilo-møtene. I dag har Normisjonen tilpasset seg tidsånden og har selv kvinnelig generalsekretær, noe som før ville vært utenkelig.

Biskop og forfatter Bo Giertz kalte en gang kvinneprestspørsmålet for selve testspørsmålet. Der trådte Indremisjonsselskapet og Normisjon feil. Det var ikke nødvendigvis en utvikling som kom fra toppen. Det var dels «fotfolket» i sør som ble sekularisert og tilpasset sin misjon etter tidsånden. «Hvorfor kan ikke en kvinne være prest, når hun er datter av presten eller indremisjonsforkynneren.» Det var ikke Bibelens syn som var gjeldende. Bevegelsen skiftet syn, og noen få forlot organisasjonen. Man ble på en måte tappet for åndskraft. Indremisjonsselskapet tok skrittet ut i verden og ble mer som verden. Og da passet det jo ganske godt å ha et allment navn som «Nor». Alt fra kirker til banker og forsikringsselskap kalte seg en tid for «Nor». I dette tilfellet Normisjon, enda santalene ikke kan sies å være helt i nor om det har noe med den himmelretning og breddegrad å gjøre.

Det fortelles at tidligere generalsekretær Fredrik Wisløff på sine gamle dager hadde en leilighet i hovedkvarteret i Staffeldts gate. Han hørte den nye musikken i huset. Han gråt og ba. Om det er sant, forteller det litt om tidsånden og utviklingen i misjonen. Og når musikken fra Storsalen i Staffeldtsgate kom på besøk til Misjonssalen i Tullins gate i Oslo, skapte det irritasjon hos deler av Misjonssambandets folk. I den nordligste landsdelen med sterk læstadiansk innflytelse skapte de nye toner også sorg. Mens tonene fra Indremisjonsselskapet stilnet, synger læstadianerne fortsatt sine salmer og sanger. Unge som gamle. Og det er planer om nytt bedehus i Alta. Gikk noe galt under misjonens modernisering?

Den nye generalsekretæren sa til Normisjonen.no at Normisjonen har stor betydning for mange mennesker både ute og hjemme. Det er sikkert sant. Men betydningen er nok heller blitt mer ubetydelig de senere år. Det hjelper neppe så meget å være begeistret for Normisjon. De har i de senere år avviklet mye av arbeidet.

Agenda 3:16, som overtok etter «For Fattig og Rik» som i sine glansdager hadde 55.000 abonnenter, hadde i 2017 på sin førsteside versaloverskriften MISJONEN SOM FORSVANT. Det er for alle som har Indremisjonen kjær, sørgelig lesning. Det handler om et stort arbeid som nesten forsvant, og nå brenner det et blått lys for Alta som er siste skanse, ifølge bladet.

Det står i sterk kontrast til det byggearbeidet i Finnmark som generalsekretær Johan Martin Wisløff dro i gang, og som varte helt til Prestegårds tid. I dag er det imidlertid blitt mange branntomter av det fedrene bygget opp. Det kan være nok å nevne et eksempel: Indremisjonens bedehus i Honningsvåg. Blant de siste ildsjelene der var vel Kåre Pedersen. Men dette bedehuset ble solgt, omgjort til kulturhus og fikk det blasfemiske navnet Perleporten. I år fikk de nær 1,1 millioner kroner fra Inovasjon Norge for å utvikle sitt bryggeri. De vurderer å produsere sitt eget brennevin. Avisen Sagat hadde overskriften «Fra bedehus til bryggeri og brennevin». Kanskje misjonen tjente noen sårt tiltrengte kroner på handelen, men en stygg sak er det for en tidligere konservativ vekkelsesbevegelse hvor mange har vært ihuga avholdsfolk. Man skal huske på at selv et dårlig vedlikeholdt bedehus er som en fyrlykt i en bygd.

Indremisjonspredikanter har gått land og strand for å forkynne Guds Ord. Det har vært predikanter som har vært tro mot sitt kall, drevet og ledet av Gud. Kanskje man kunne kalle dem troshelter. De har vært til velsignelse når de bodde i hjemmene, gikk rundt og snakket med mennesker de møtte på land og hav (lokalbåt). I dag kan man kanskje spørre hvor ble det av predikantene. Kalte ikke Gud mennesker til å forkynne Ordet, eller var det misjonen som ikke kalte dem? For å være rettelig kallet skal man som kjent være kalt av både Gud og mennesker.

Det er nok mange tusen mennesker som vil være evig takknemlig for den innsatsen som Indremisjonsselskapet sto bak. Mange er etter alt å dømme frelst for tid og evighet. Mange åndelige gode møter og hyggelige indremisjonsarrangementer har det opp gjennom tidende vært i hjem, på leirsteder, bedehus og kirker. Indremisjonsselskapet har hatt et viktig arbeid for å forkynne Ordet om Jesu blod. Det er nok nettopp her Indremisjonens oppgave ligger. Forkynnelsen om Jesu blod som renser fra all synd. Ordet om korset er det som frelser mennesker. Normisjon må finne tilbake til de gamle stier med Ordet om Jesus navn som fyrlykt til himmelens land. Vend tilbake til bibeltro kristendom. Skuta små lenses, repareres og igjen utstyres med bibelske kart for å unngå tidsåndens skjær og å lide skipbrudd. Da kan også Normisjon bli en vekker i denne endetiden før Jesus snart henter hjem sin brud. Tiden nærmer seg nå!