Redaksjonen

Av Vidar Norberg

Postkort til oppmuntring. Det er en ny forretningsidé fra Bjørn Roald Lillevik i Kjøllefjord.

Postkort til oppmuntring er vakre motiver fra Kjøllefjord til Jerusalem med bilder av natur og mennesker. På kortene er det trykket Guds Ord fra Bibelen som skal oppmuntre folk. 

Firma B. Lillevik skal også trykke kort og plakater med kristne sanger. Et slikt kort er bildet av et fyrtårn som lyser i mørket. På bildet er sangen «Navnet Jesus blekner aldri». Den sangen har den kjente strofen «Midt i Nattens Mørke blinker som et fyrlys, Jesu navn…».

Det er Vidar Aronsen som har hjulpet til med den grafiske formgivningen. Han har siden 1992 vært engasjert i misjonsarbeid med fokus på bibelproduksjon og bibeldistribusjon til land med liten eller ingen tilgang på Guds Ord, forteller Bjørn Roald Lillevik.

Kort og plakater skal trykkes av Trykkeriservice AS i Lakselv.

Guds ord

–I hjemmene var det før ikke uvanlig å se et bibelsk motiv innrammet og hengt på stueveggen. I mitt hjerte er tanken å dele Guds Ord, sier Lillevik.

Han vil derfor få trykket bildene med tekst i tre størrelser. A6, A5 og A4. Lillevik sier at dette vil passe til standard rammestørrelser, slik at motivene også kan henges på veggen.

–Mitt ønske er at mennesker gjennom disse kortene skal få oppleve det jeg selv har opplevd: «Salige visshet Jesus er min». Alt som har med liv og gudsfrykt å gjøre, kommer til oss gjennom Guds Ord, sier Lillevik.

Bokhandlere

Bjørn Roald Lillevik er nå i gang med å skaffe prøver som skal sendes ut med et slags brev til kristne bokhandlere, menigheter og kristne organisasjoner, blant annet Sjømannskirken.

Han regner med at utsalgsprisen på et kort kanskje blir på rundt 20 kroner.

–Jeg har bestemt at 70 prosent av nettofortjenesten skal gå til arbeidet blant forfulgte kristne, bibeldistribusjon til land hvor det er mangel på bibler, og arbeidet med å hjelpe jøder hjem til Israel, forteller Lillevik som også selv har besøkt Israel.

Lillevik skulle også ønske at Narvesen, som er stor på postkort, ville selge kortene.

Av Vidar Norberg

(NYTT): Den berømte katedralen Hagia Sofia i Istanbul er omgjort til en moské. Det bestemte Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan noen timer etter at landets høyeste administrative domstol omgjorde et dekret fra 1934 og gav grønt lys fredag den 10. juli 2020.

–En trussel mot Hagia Sofia er en trussel mot hele den kristne sivilisasjon og derfor mot vår spiritualitet og historie. Til denne dag er Hagia Sofia en stor kristen helligdom for alle russiske ortodokse troende, skrev Kirill som er patriark i Moskva og over hele Russland. Brevet ble offentliggjort i blant annet Orthodox Times den 6. juli 2020.

Historisk katedral

Hagia Sofia er en av verdens best kjente kirkebygg. Den ble bygget av keiser Justitian. Kirken sto ferdig i 537 e.Kr. Den var et senter for kristenheten.

I 1453 erobret og plyndret muslimen Mehmed II kirken. Han omgjorde den til en moské. Det ble bygget fire minareter rundt domen. Den ble et senter for det ottomanske riket.

Det ottomanske riket fikk en nedgangstid på 200 år. Da tyrkerne ble jaget ut av Jødeland under første verdenskrig, var det klart for finalen. I 1922 kollapset det ottomanske imperiet.

Den tyrkiske feltmarskalken Kemal Atatürk overtok makten og ble valgt til president i 1923. Han gjorde Tyrkia til en sekulær stat. Muslimene ble også tvunget til å legge bort gamle «artige» klesplagg som den røde hatten fez. 

Atatürk sørget med et dekret for at Hagia Sofia ble omgjort fra moské til museum. Det ble oppdaget bilder av Jesus, jomfru Maria, døperen Johannes og ulike figurer fra den kristne tradisjon. Dette ble en stor turistattraksjon. Rundt 3,7 millioner mennesker besøker hvert år Hagia Sofia.

Reaksjoner

Universitetslektor Louis Fishman ved Brooklyn Collage skrev i den israelske avisen Haaretz at Erdogan har kalkulert med at Tyrkia ikke vil møte sterke internasjonale ettervirkninger. EU er redd for at Tyrkia skal åpne grensene for nye flyktninger som strømmer inn over Europa. Storbritannia ønsker en handelsavtale med Tyrkia og sier ikke stort. USAs utenriksminister Mike Pompeo var skuffet over at kirken blir omgjort til en moské. Fishman skrev at USAs president Donald J. Trump holder en lav profil i saken. Russlands president Vladimir Putin ringte til Erdogan og ba ham ta i betraktning at Hagia Sofia er av veldig dyp, hellig, åndelig verdi for russerne, skrev Financial Times.

I Europa er det Hellas som har ledet protestene. 

Den økumeniske patriark i Konstantinopel, Bartholomew, som er leder for østortodokse kristne, var skuffet over avgjørelsen.

–Vi ser dette som skadelig for Hagia Sofia, sa han ifølge The New York Times.

–Dersom dette skjer, vil det føre til stor sorg for ortodokse kristne over hele verden. Dette er et all-kristent hellig sted, sa metropolitt Hilarion i Den russisk-ortodokse kirke i Øst-Amerika og New York til det russiske nyhetsbyrået TASS før avgjørelsen ble tatt.

Han påpekte at mosaikken i kirken ble reddet ved et mirakel. Han sa at nå vet ingen skjebnen til dem dersom bygget blir gjort om til en moské.

Når Hagia Sofia er omgjort til en moské igjen, må bilder tildekkes eller fjernes når muslimene skal be. Det er frykt for at de gamle kirkedekorasjonene skal bli ødelagt for alltid. Under den muslimske bønnen i uke 13 ble de kristne motivene dekket til.

–Og sjøen tar meg litt lenger bort med mine tanker. Til Istanbul. Jeg tenker på Sancta Sophia, og jeg kommer i dyp smerte, sa paven i en tale på Petersplassen under den romersk-katolske kirkes dag for verdenshavene.

UNESCO oppførte i 1985 Hagia Sofia over listen på verdensarv. UNESCO har nå bedt om å bli informert om det som skjer med kirken.

Islamsk leder

Erdogan ble i 1995 borgermester i Istanbul. I fjor tapte hans parti AKP valget i Istanbul. Det ble omvalg, men opposisjonskandidaten Ekrem Imamoglu vant. Hver gang Erdogan har stått overfor en politisk krise, har han truet med å gjøre Hagia Sofia til en moské. Etter 18 år ved makten er katedralen blitt en moské.

–Erdogan har igjen stått frem som en ubestridt leder for verdens politiske islamister, skriver Fishman.

Universitetslektoren, som reiser mellom USA, Tyrkia og Israel, påpeker at Erdogans kontroll over Hagia Sofia for islamske grupper er intet mindre enn et bevis for muslimer om at islam vinner kampen med Vesten. Dette inkluderer kampen over de nye «korsfarerne» som de mener er Israel. Erdogan har i tale til sine tilhengere og revisjonister sagt at Hagia Sofia bringer et brennende håp til undertrykte, dem som har lidd urett, og de nedtrådte. Dette gjelder også for frigjøringen av al-Aqsa-moskeen på Tempelplassen i Jerusalem.

Fishman påpeker videre i sin analyse at Erdogan har også fått kontroll over deler av Syria i nord med hjelp fra Donald J. Trump som trakk tilbake betydelige deler av USAs tropper på oppfordring fra Erdogan.

Artikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer – Karmelin@netvision.net.il