Langs veien
UTENRIKS: Demonstranter og medier forsøker å styrte Benjamin Netanyahu i Israel
Av Vidar Norberg
Statsminister Benjamin Netanyahu gikk på regjeringsmøtet i Jerusalem søndag 2. august hardt ut mot demonstranter og medier som heller bensin på bålene med demonstrasjoner i Israel. Det er oppfordringer til vold og til å myrde statsministeren og familiemedlemmer.
–Jeg fordømmer all slags vold. Vi har null toleranse for vold og trusler om vold fra alle sider. Jeg ser et forsøk på å trampe på demokratiet. Under disse demonstrasjoner har man trampet på all alle regler, sa Netanyahu.
Han påpekte at det ikke er noen som legger begrensninger på demonstrasjonene. Samtidig er de folketette demonstrasjonene ifølge statsministeren inkubatorer for koronaviruset. Smittereglene blir ikke fulgt.
–Disse demonstrasjonene blir støttet, spesielt av medienes mobilisering som jeg ikke kan huske maken til. Man tillater at de paralyserer hele bydeler og blokkerer veier fullstendig i strid med det som tidligere ble akseptert.
–Jeg minner om at Høyesteretts president Aharon Barak sa om protester under tvangsevakueringen av Gaza:
«Ytringsfriheten er ikke tillatelse til å gå amok. Ytringsfriheten skal ikke verne om frihet til å paralysere lov og orden eller føre til at det kollapser. Friheten til å demonstrere er ikke frihet til å stanse staten eller sette sikkerheten i fare for enkeltmennesker eller offentligheten.»
Fordømte mediene
–Jeg fordømmer ensidigheten i de fleste medier. De rapporterer ikke om demonstrasjoner. De deltar i dem. De fyller på brennstoff. Dette er ikke mobiliserte medier, dette er medier som mobiliserer. De fremmer demonstrasjoner, voldelig demonstrasjoner, sa Netanyahu som mente at det ikke er noen som tar til motmæle.
–Jeg har ikke hørt en eneste fordømmelse i mediene mot den alvorlige vold som ble rettet mot en polititjenestemann under venstresidens demonstrasjon i Jerusalem. Han måtte opereres. Det var ikke bare det at de ikke fordømte dette, de sa at polititjenestemannen var skyldig. Dessuten, om politimannen ikke er skyldig, så kanskje er det jeg som er skyldig fordi jeg sendte politiet. Dette er absolutt tull.
–Når støttespillerne til to fotballag støter sammen i Tel Aviv, så søler mediene dette til som om det var høyreaktivister som benyttet vold mot venstreaktivister. Her er det igjen jeg som er skyldig fordi jeg sendte støttespillere, sa Netanyahu.
Drapstrusler
–Når demonstranter kommer med lommelykter og truer med å kaste brannbomber mot statsministerens residens, er det også jeg som er skyldig. De sier «Om han ikke var i Balfour-gaten, ville vi ikke trenge å demonstrere.» Og når det er tøylesløst oppfordring til vold, inkludert daglige oppfordringer om å myrde statsministeren og medlemmer av hans familie, så blir det ignorert av mediene eller dekket over. Og politikerne er tause.
Netanyahu sa at han satte pris på at Israels president Reuven Rivlin gikk ut i saken. Netanyahu spurte om hvordan ville reaksjonene vært om det var oppfordringer om å myrde presidenten og medlemmer av hans familie. Statsministeren spurte om hvilke rop ville ikke det ført til, og hvor mange kringkastere, analytikere og kommentarer ville ikke ha sagt noe.
–Det har aldri vært slik en skakk mobilisering. Jeg ville sagt «sovjetisk», men det er alt som i Nord-Korea når det gjelder mediene i favør av demonstrantene, sa Netanyahu om de israelske mediene.
Bensin på mediebålet
Netanyahu viste videre til uttalelser fra den israelske journalisten Kalman Liebskind:
«Jeg har vanskelig for å huske en lignende sak hvor så få demonstranter har fått slik en omfattende omfavnelse og pressedekning. Det er nesten daglig overskrifter. Stor dekning. Endeløs kringkasting helt fra begynnelsen. Nyhetssider og utgaver er blitt meldingssted for protestene. Reportere og kommentatorer gikk inn som volontører og handlet som deres talsmenn. Det er umulig å ikke se deres entusiasme. Det er umulig å gå glipp av at de identifiserer seg med alle som de intervjuer. Så snart de er klar til å rapportere, er de klar til å protestere. Dersom du ikke nøye følger med, vil du ikke være i stand til å skille hvilken hatt de bærer til enhver tid.»
Netanyahu fortsatte med å sitere den israelske journalisten:
«Vi er inne i en tid hvor alle medier synlig og blatant forsøker på å helle drivstoff på flammene. De har en åpenbar interesse av å øke temperaturen, for at protestene ikke skal ebbe ut. Dette kaoset tjener de på. De har mobilisert for å kaste Netanyahu, uansett hvordan. De har ingen interesse av fakta. De er ikke interessert i ærlig spill. De er ikke interessert i journalistikk. Jeg vil være frekk nok til å si at et betydelig antall av dem også har interesse av at det fortsetter med kaos og flammer. Det tjener deres fortelling. Volden fremmer oppnåelsen av deres mål.»
Netanyahu tok denne journalistens analyse i forsvar:
–Dette er ikke en villfaren journalist. Det er ikke en marginal journalist, men en sentral og respektert journalist som åpenbarer sannheten som dere alle er klar over. Det er ikke for sent å bevare fatningen. Mediene har et ansvar. Folkevalgte har et ansvar. Jeg forventer at alle vil fordømme volden og oppviglingen fra alle sider.
–Denne saken er på alle Facebook-veggen. Saken er på alle veggen til demonstrantene. Ingen vil være i stand til å si at «Jeg visste ikke», sa Netanyahu.
UTENRIKS: Anarkistiske demnonstrasjoner mot Netanyahu
Av Vidar Norberg, Heljä Norberg og Sara Rivai
Demonstranter har forskanset seg bak plakater, flagg, telt, stoler og bord ved innkjøringen til statsministerens residens i Balfour-gaten. De krever Benjamin Netanyahus snarlige avgang. Anarkistene står tett i tett uten å bry seg om koronasmitte.
Det har vært harde tak i Ramban-gaten med demonstrasjoner på sabbaten, noe som har vakt harme hos religiøse jerusalemitter. Politiet har også tre ganger benyttet seg av vannkanon for å fjerne demonstrantene.
Det har også vært folk som kom til Ramban-gaten for å vise sin sympati for Netanyahu. Han er trolig den som har størst oppslutning fra «arbeiderklassen».
Abraham Surliks fra Rechasim utenfor Haifa kom helt til Jerusalem den 20. juli for å vise sin støtte for Netanyahu.
–Enkelte netter ber jeg i flere timer for Bibi (Benjamin Netanyahu). Jeg tror Bibi er utvalgt av Gud. Han har gjort mange gode ting for det jødiske folk. Jeg ønsker at han skal fortsette som statsminister som han er kalt til, sa Surliks til KARMEL.
Tirsdag den 21. juli nådde protestene nye høyder. De som krever Netanyahus avgang for det de mener er korrupsjon, begynte å gå fra statsministerens bolig. De fikk følge av demonstranter fra blant annet kafé- og restaurantbransjen som krever at de må få holde åpne sine etablissementer til tross for økende koronaepidemi i Israel. Sammen gikk de mot Knesset.
Det var nok også en artig sommerutflukt for folk som har holdt seg lenge inne eller ikke hatt fest og moro på lange tider. Det var skrik og skrål fra lettkledde ungdommer som blandet seg med det som kanskje minnet om kommunister og anarkister.
Politiet kom raskt til krysset mellom Israel Museum og Knesset for å holde styr på det bråkete skrammeltoget.
Mediene heier
Lørdag den 25. juli deltok rundt 5000 demonstranter utenfor statsministerens residens. De fikk demonstrere til klokken 23, men brøt politiets påbud og holdt på en time ekstra. 12 personer ble arrestert. Et PLO-flagg vaiet i demonstrasjonen. Det var også demonstrasjoner utenfor Netanyahus hjem i Cæsarea og i rundt 250 veikryss.
Anarkistene har bemannet sin leir ved statsministerens residens også nattestid. På sørgedagen over templets ødeleggelse den 29. juli sørget de fleste demonstrantene over at Netanyahu ikke har trukket seg til tross for protestene.
Demonstrantene mot Netanyahu holdt etter sabbaten den 1. august enda en markering utenfor statsministerens residens i Jerusalem. De hevdet at det var 30.000 til stede, noe «Det sorte flagg-bevegelsen» kalte enestående. Politiets talsmann Micky Rosenfeld sa til Jerusalem Post at det var mer enn 10.000, mens andre sa 13.000. Rundt 300 personer demonstrerte utenfor Netanyahu-familiens hjem i Cæcarea.
I en kommentar i Jerusalem Post den 2. august skrev Yisrael Medad og Eli Pollak, som er medlemmer i Israel Media Watch, at demonstrasjon følger demonstrasjon. De skrev at mediene ikke bare dekker demonstrasjonene, men fremmer dem spesielt når de er liberale, antikonservative og mot Netanyahu.
–Demonstrantene representerer bare en liten fraksjon av israelere selv om de fyller fjernsynsskjermene. De får økonomisk støtte fra folk med store lommer som er interessert i en politisk forandring i Israel i liberal retning.
Benjamin Netanyahu har ikke gitt noen signaler om at han har planer om å trekke seg som statsminister på grunn av demonstrasjonene.
BREV FRA JERUSALEM – Lyden av raketter
(BREV): Det var en stille sabbatsmorgen i Jerusalem lørdag den 12. juli 2020. Man hørte duene synge, kanskje litt mer høylytt enn vanlig. Derfor la man merke til dem. Litt før klokken åtte hørtes en serie med smell.
–Dette må være raketter, sa jeg til min kone.
Vi har hørt ordentlige raketter fra Gaza gå ned i utkanten av Betlehem og vet hvordan smellet lyder.
–Lyden er svak. De når ikke helt frem til Jerusalem, sa jeg.
Så ble det stille. Jeg tenkte at det er over. Vi hører vel hva som skjedde når sabbaten er over.
Men klokken åtte lørdag morgen startet det opp igjen. Det var voldsomt. Det holdt ikke opp. Salve etter salve.
–Man skulle tro at Hizballah i Libanon nå skyter opp alle sine 120.000 raketter mot Jerusalem, sa jeg.
Men de når ikke frem. Jeg gikk til min utsiktsplass og kastet øynene på nasjonalforsamlingen Knesset. Det er et av målene. Og rakettene fra Gaza må i så fall fly over vår bydel. Men det var ingen raketter i luften. Jeg vet godt hvordan rakettene ser ut når de kommer, for jeg har stått på grensen til Libanon og sett dem komme og fotografert brannen etter eksplosjonen. Men det var ingen eksplosjoner. Og angrepene bare fortsatte. Jeg kikket ut i vinduene på den andre siden av huset. Det smalt i ett, men ingen tegn til at rakettene nådde frem.
I Israel holder vi hviledagen hellig på den jødiske sabbaten istedenfor på søndag. Datamaskin og reuter er alltid avskrudd og stikkontakten trukket ut. Tror ikke den har vært på en sabbat siden det var et dødsfall for noen år siden.
–Angrepene fortsetter. Nå skrur jeg på datamaskinen, sa jeg til min kone.
Jeg måtte få klarhet i hva dette er. Som vanlig er jeg jo nesten alltid forberedt på å rykke ut når det smeller. Slikt skal jo videreformidles til leserne, så langt det er mulig.
Flere nettsteder ble sjekket. Hverken Ynet, Times og Israel eller Arutz 7 skrev noe. BBC ble sjekket og NRK. Like taust. Men rakettangrepene fortsatte med uforminsket styrke.
Jeg tok telefonen og ringte til min kollega som arbeider for en utenlandsk avis.
–Det er ikke ofte du ringer på sabbaten, sa han overrasket.
Han forklarte at på denne tiden av året har araberne eksamensfest når de får sine papirer. Da pleier de å skyte opp fyrverkeri for å feire. Han trodde det var årsaken.
–Men kan du høre det helt dit der du bor, spurte han overrasket.
Han bor nærere de arabiskbebodde bydeler og PLOs selvstyreområder i øst hvor det høres enda bedre enn i den vestlige delen av Jerusalem.
Jeg kikket på nytt ut av vinduet. I huset bor en ortodoks familie. Jeg hadde sett at mannen var på tur ut til synagogen. Men han snudde og kom inn igjen. Han ville kanskje ikke forlate kone og barn om byen er under angrep.
Etter en stund banket det på vår dør. Religiøse jøder bruker ikke ringeklokke på sabbaten. Jeg åpnet forsiktig og stakk hode ut. Jeg hadde glemt munnbind i farten, men han hadde det på. Han tenkte kanskje at jeg som er ikke-jøde og i tillegg pressemann har skrudd på datamaskinen og vet noe?
Jeg forklarte historien om den arabiske eksamensfesten. Og familiefaren gikk hjem igjen.
Ut på formiddagen sto det en linje på Ynet. Araberne hadde eksamensfest og sender opp fyrverkeri, ifølge politiet. Så stengte jeg av datamaskin og reuter, og vi fortsatte sabbatsfeiringen. Det stilnet av etter halvannen time i den vestlige delen av Jerusalem. I den østlige delen fortsatte det i til sammen tre timer.
På ettermiddagen spaserte vi til Yemin Moshe. Der er det vakker utsikt mot Sions berg og helt til Moabs ørkenfjell i Jordan om det er klarvær. Det er fint å skue utover det bibelske landskapet og tenke på alt som har skjedd, fra Mose dager til denne dag – og det som ennå skal skje.
Men der startet rakettangrepet igjen. Nå så vi det. Utenfor de arabiske husene sto rakettpakkene på bakken. Først gikk et batteri. Så svarte en annen familie. Det ble på nytt litt leven. Kruttrøyk la seg over deler av den arabiskbebodde bygda. Og vi ruslet hjem.
Neste dag skjønte vi omfanget av eksplosjonene. The Jerusalem Post fortalte søndag at tusenvis av jerusalemitter hadde ringt politiet for å få hvite hva dette var for noe. Også de hadde våknet opp til skytingen som ifølge avisen kunne vært en voldsomt slag som hørtes over hele byen. Det viste seg at det ikke var bare raketter som var fyrt av. De som hadde noe å «fyre» med, skjøt i lufta, noe som er en vanlig arabisk tradisjon når noe skal feires.
Tel Aviv-avisen Haaretz fikk først saken på trykk mandag morgen. De fortalte inngående om eksamen «tawjihi». Klarer man den, går det meste bra i livet. Går det dårlig, er man satt utenfor. Det er en gammel avleggs eksamen, men araberne holder på den, fordi det er deres egen tradisjon. Da eksamensresultatene kom inn som sms på mobiltelefonene, startet feiringen og oppskytningen av rakettene.
Rabbiner Yehuda Lave skrev indignert i et innlegg i Jerusalem Post om det som enten var geværskudd, fyrverkeri eller bomber. Han forklarte at for troende jøder var det spesielt vanskelig på en sabbatmorgen når jødene ikke hører nyheter. Det er ikke lett å vite at det bare er fyrverkeri.
–Vi har ikke panikk for enhver lyd i Israel, men vi har en rett til å frykte for våre liv.
Rabbineren spurte hva som er poenget med å leve i et jødisk land dersom ikke lederne og politiet er i stand til å balansere arabernes rett til å feire samtidig som man lever i fred. Han ville ikke at sabbaten skal høres ut som en krig.
Politiet i Jerusalem arresterte 38 personer og mange fyrverkeribatterier ble beslaglagt ifølge meldingene.
Jeg undres over om dette «angrepet» kanskje var planlagt. Var det noen som har frydet seg over å skremme? I mine 22 år i Jerusalem har jeg aldri før hørt et fyrverkeri av et slikt kaliber.
Heldigvis slapp jeg denne gang å rykke ut til et nytt rakettangrep eller en ny terrorbombe. Jeg vet hva det er å sitte i et hus når rakettene kommer, og det smeller i nærheten. En ikke uvanlig opplevelse for titusener av israelere eller norske volontører i Sjømannskirken i Ashdod. Det er uhyggelig. Og død og skader blir det om rakettene treffer.
For noen år siden ble det skutt raketter fra Gaza mot Knesset i Jerusalem. Jeg husker alarmen gikk på sabbaten. Min kone og jeg var ute og spaserte på veien langs Knesset. Vi kastet oss raskt ned på bakken bak noen vegsteiner. Så hørte vi smellet fra raketten som ikke rakk helt frem. Vi børstet av støv og sand fra klærme og ruslet hjem. Derfor reagerer man på slike smell. Hvilke land ville godtatt slike angrep mot sin hovedstad.
Jeg gjør salmisten ord til mine egne: «Be om fred for Jerusalem!» Salme 122,1
Vidar Norberg
Hvor er det blitt av storlaksen i Altaelva
Det er et elendig år for storlaksen i Altaelva. Da kong Harald var på fisketur i sommer, ble det 16 smålaks, men ingen storlaks for fiskerne. Nå er det stakere som begynner å bli bekymret, skriver Altaposten.
–Det er et elendig år for storlaksen, mener staker Sverre Jørgen Romsdal til avisen.
I 2008 tok Ulf-Arne Jungård Nilsen en storlaks på 26.7 kilo. Det holdt til norgesrekord for laks tatt på flue.
Hurtigruten rammet av koronasmitte
Fire ansatte på hurtigruteskipet MS Roald Amundsen har testet positivt for covid-19. De er innlagt på Universitetssykehuset Nord-Norge. 160 besetningsmedlemmer om bord og 177 passasjerer er satt i karantene. Skipet kom til kai i Tromsø fredag morgen. Det skulle seilt til Svalbard fredag ettermiddag. Dette cruiset er avlyst.
Oppbyggelse
Willy Gryting skriver i helgens oppbyggelse at det for en kristen, av og til kjennes som om Jesus er blitt borte. Da er det viktig at vi finner Ham igjen. Trykk på oppbyggelsesspaltens midnattsolbilde fra Laksefjorden og les mer.
Når Jesus blir borte
Av Willy Gryting
(OPPBYGGELSE): Maria og Josef hadde vært i Jerusalem på påskefesten og hadde for første gang Jesus med. Han var da tolv år. Ved festens slutt begav de seg på hjemvei uten å legge merke til at Jesus ble igjen. De trodde Han var med blant slekt og venner. Først etter en dagsreise oppdaget de at Han ikke var der, og måtte dra tilbake til Jerusalem. Først tre dager etter fant de Ham i tempelet.
For å bruke denne fortellingen i en overført betydning kan det og, for en kristen, av og til kjennes som om Jesus er blitt borte. Vi har det ikke lenger som før. Alt er blitt så tungt og så tomt. – Nå er det godt at vi skal få lov å bygge kristenlivet på noe som er mer holdbart enn vekslende følelser. Det å eie fred med Gud er ikke avhengig av en følbar fred. Her kan så mange faktorer spille inn, både fysisk og psykisk. Nei, «grunnvollen er Kristus, Guds Sønn, urokkelig,» som det står i sangen.
Men et godt forhold til Gud vil normalt også gi sitt utslag i følelseslivet, i form av fred og glede. Kommer det derfor noe inn i en kristens liv, som er med å ødelegge forholdet til Gud, kan det nok gi seg det utslag i at Jesus synes å være blitt borte. Da er det viktig at vi finner Ham igjen. Årsaken kan kanskje være at vi har hatt det for travelt til å pleie gudslivet. Eller det kan være en uoppgjort synd. Dersom vi ikke vet noe, kan vi be Herren om å vise oss det. Og dersom Han peker på noe konkret, er det bare et sted å finne Jesus igjen, nemlig der vi mistet Ham.
«Og hans foreldre drog hvert år til Jerusalem til påskefesten. Og da han var tolv år gammel, drog de der op, som det var skikk på høitiden; og da de hadde vært der de dager til ende, og de vendte hjem igjen, blev barnet Jesus tilbake i Jerusalem, og hans foreldre visste ikke om det. Men da de trodde at han var i reisefølget, kom de en dags reise frem, og lette efter ham blandt slektninger og kjenninger; og da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette efter ham. Og det skjedde tre dager derefter, da fant de ham i templet; der satt han midt iblandt lærerne og hørte på dem og spurte dem, og alle som hørte ham, var ute av sig selv av forundring over hans forstand og svar. Og da de så ham, blev de forferdet, og hans mor sa til ham: Barn! hvorfor gjorde du oss dette? Se, din far og jeg har lett efter dig med smerte. Og han sa til dem: Hvorfor lette I efter mig? Visste I ikke at jeg må være i min Faders hus? Men de forstod ikke det ord han talte til dem. Og han gikk ned med dem og kom til Nasaret og var dem lydig. Og hans mor gjemte alle disse ord i sitt hjerte. Og Jesus gikk frem i visdom og alder og yndest hos Gud og mennesker.»
(Luk. 2, 41–52)
Det blir ingen Jerusalem-marsj
Av Vidar Norberg
(NYTT – 31.07.2020): Den årlige Jerusalem-marsjen under løvhyttefesten er avlyst, melder In Jerusalem som er et magasin i The Jerusalem Post.
Marsjen gjennom Jerusalems gater er en gammel israelsk tradisjon. Tusenvis av kristne pilegrimer kommer hvert år til Jerusalem for å delta i løvhyttefesten som på hebraisk kalles sukkot. Høydepunktet for mange er marsjen opp fra Sacher-parken, Betzalel-gaten og ned Hillel-gaten i sentrum av Israel.
I paraden er det mange kristne som går under sine nasjoners flagg. Her vaier flagg fra Norge, Danmark, Sverige, Finland, Island og Færøyane. De seneste år har det også sameflagget fra Sápmi vært å se i marsjen. Store land som Russland, Kina og Brasil er representert. Det er også flere grupper fra Afrika.
Det er Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem som har de fleste deltakerne i marsjen. En av dem som har hatt de største gruppene fra Norge, er forkynner Steinar Harila, opprinnelig fra Vestre Jakobselv.
Ifølge Jerusalem kommune er det flere andre arrangementer som blir kansellert på grunn av fare for koronasmitte.
Det arbeides nå med planer om å åpne for turisttrafikk fra Hellas, Kypros og såkalte «grønne» land uten mye smitte. Israelske statsborgere kan reise inn i Israel, men må sitte i karantene.
Til tross for den vanskelige situasjonen er det mulig å reise fra Israel til Europa og derfra komme seg til Norge. Det går også fly til USA.
Fredag viste tallene fra Times of Israel at det totalt har vært 70.379 tilfeller av koronasmitte. 43.796 er blitt friske. Det var 321 personer som hadde alvorlige tilfeller av COVID-19. Totalt er 503 mennesker i Israel døde av koronaviruset.
Krise for turisttrafikken til Nordkapp
Nordkapp opplever kollaps i turismen med 75 prosent nedgang sammenlignet med juli i fjor. Nordkappklippen hadde i juli i fjor 85.000 besøkende. I år var cirka 19.000 gjester innom, skriver Klassekampen.
Nordkapp er et reisemål for hele verden og hadde i hele fjor 260.000 gjester.
–I et normalår har vi 1010 hotellsenger tilgjengelige. I år har vi 84 i drift, sier direktør Hans Paul Hansen ved Scandic Nordkapp.