En bildetur i Kongsfjord 2009. Her er bilder av fiskebruket, landhandelen og det gamle fiskerhjemmet. Fiskeværet kongsfjord ligger i Berlevåg kommune. (Alle foto: Willy Gryting)
Foto-minner fra Kongsfjord
UTENRIKS: Israel blant de første som tilbød Libanon hjelp
Israel var blant de første landene til å tilby krisehjelp til Libanon etter at en voldsom eksplosjon raserte Beirut havn og områdene rundt. Eksplosjonen målte tilsvarende et jordskjelv på 4,5 på Richters skala.
Over hundre mennesker skal være drept. Minst 4000 mennesker er skadet etter eksplosjonen, og det er stor mangel på medisinsk utstyr og blod. Ifølge meldingene kan 85 prosent av Libanons kornlagre være ødelagt.
Årsaken til eksplosjonen er ikke klarlagt, men landets statsminister Hassai Diab sa at det var lagret 2.750 tonn med ammoniumnitrat – kunstgjødsel – i et varehus hvor eksplosjonen trolig fant sted.
Skjømt ved havet
Det er høst og skjømt over fjellene. Ifra Austhavet siger skoddebankene inn. (Foto: Heljä Norberg)
UTENRIKS: –Eksplosjonen i Beirut minner om Hiroshima
En voldsom eksplosjon rammet havneområdet i Beirut tirsdag ettermiddag. Minst 30 skal være drept og 2500 mennesker skadet. Flere er innestengt i sine hjem.
Store deler av havna er rasert. Eksplosjonen så ut som en sopp fra en atombombe.
–Omfanget av katastrofen minner meg om Hiroshima og Nagasaki, sa guvernør Marwan Abboud i Libanon som brast i tårer under et intervju med Sky News Arabic.
Eksplosjonen kunne også føles helt på Kypros, skrev folk på Twitter.
De første meldingene sa at det var et fyrverkerilager som eksploderte.
–Å snakke om fyrverkeri er latterlig, sa direktøren for offentlig sikkerhet, Abbas Ibrahim.
En kilde fra terroristorganisasjonen Hizballah hevdet ifølge Al Naydeen at eksplosjonen kom etter et israelsk flyangrep.
Israel sa at de ikke sto bak eksplosjonen. Israel har tilbudt Libanon humanitær hjelp.
Hammerfest
Hurtigruten seilte inn i Hammerfest havn tidlig tirsdag morgen. Rundt 10 varmegrader, flau vind fra sørøst, ifølge yr.no. (Foto: MS Finnmarken)
Anssi Simojoki sto i spissen for kampen mot kvinnelige prester i Finland
Dr.theol. Anssi Simojoki i Finland er død. Han sto sentralt i kampen mot kvinnelige prester på 1980-tallet. En kamp han tapte og som til sist førte til at Simojoki i 2015 ble ekskludert fra Den evangelisk-lutherske kirke i Finland (statskirken).
Både i Norge og i Finland var det en hard kirkestrid om kvinnelige prester. Med i denne finske kampen var Anssi Simojoki, prest Simo Kiviranta og nå avdøde biskop Olavi Rimpiläinen, som også var en venn av biskop Arvid H. Nergård – den siste norske biskop som sto fast på Bibelens ord og kirkens tradisjon gjennom 2000 år.
Simojoki ble vigslet til prest i 1972 og tjenestegjorde som forsamlingsprest frem til 1989. Han var en av grunnleggerne for Paulussynoden i 1975.
–Med retorisk briljans fremtrådte Simojoki med foredrag og prekener som vakte både positive og negative reaksjoner. Etter beslutningen om kvinnelige prester i 1986 begynte en mer allmenn drift bort fra kirkens grunn i kirken, skrev Halvar Sandell i en nekrolog i FOR BIBEL OG BEKJENNELSE.
Paulussynoden var et forum hvor Simojoki kjempet for kirkens gamle syn. Men i 1986 tapte de kampen i Den evangelisk-lutherske kirke i Finland. Dette førte også til at Simojoki kom på et sidespor i forhold til kirken.
I 1989 ble Simojoki misjonær og lærer i teologi ved Matongo teologiske seminar i Kenya. Han deltok også i menighetsarbeidet i Nairobi. Han drev med oversettelse av de lutherske bekjennelsesskrifter på swahili. I 1996 var han oversetter i Lutheran Heritage Foundation med støtte fra Vest-Finlands Bedendes forening. Han har også skrevet flere salmer.
Simojoki var med på å gi ideer om å etablere Finska Luthersstiftelsen i 1999. Simojoki var også med på etableringen av Evangelisk-lutherska missionsstiftet i 2013 i Lahti. Siden har den konservative kirkebevegelsen Finlands Misjonsstiftelse virket med det gamle embetssynet. De har 36 menigheter med rundt 2100 medlemmer, 57 pastorer holder gudstjenester. Tre av menigheter er svenskspråklige.
–Bibelen er boken til vår Frelser Jesus Kristus. Det er derfor vi elsker og følger dens ord, fordi det er ordene til vår kjære Jesus som er blant oss. Det er vår arv, vår eiendom, vår rett, vår frihet, vårt bord som ingen har rett til å ta ifra oss, sa Simojoki på stiftelsesmøtet.
Som pensjonist virket han i Misjonsstiftelsens menighet Laitila. Anssi Simojokis medlemskap og tjeneste i Finlands misjonsstiftelse førte til at han av Åbo domkapittel i år 2014 ble avskjediget som prest i Den finske kirke.
Han var gift Marja. De hadde seks barn og 24 barnebarn.
Niilo Anssi Ylermi Simojoki ble begravd i Nystads nye kirke fredag den 31. juli 2020.
Sommeren er blitt lengre i Nord-Norge
Av Amalie Kvame Holm
(31.07.2020): De siste 30 årene har sommeren blitt hele elleve dager lengre i Bodø. Endringene er også tydelige i Troms og Finnmark. Både Tromsø og Cuovddatmohkki på Finnmarksvidda har fått en hel uke lengre sommer, skriver Meteorolgisk unstitutt.
Klimaforsker Helga Therese Tilley Tajet ved Meteorologisk institutt har studert temperaturutviklingen over tid. I Tromsø strekker sommeren seg de siste 30 årene i snitt over 70 dager, fra 21. juni til 29. august – mot 63 dager i forrige periode.
Cuovddatmohkki har nå 66 dager med sommer i snitt, mot 59 dager i forrige periode. Sommeren på Finnmarksvidda strekker seg nå fra 19. juni til 23. august. Det har dessuten blitt fire flere dager med temperatur over 20 grader i Cuovddatmohkki, som nå har 18 slike varme dager i snitt.
Også Kirkenes har fått en lengre sommer. I snitt strekker den seg fra 25. juni til 28. august de siste 30 årene, og betyr 65 sommerdager til sammen for finnmarkingene.
–Økningen i dager er i juli og august. I 2019 var det 35 dager med 20 grader eller mer. Det er godt over snittet, sier Helga Therese Tilley Tajet.
Den klimatologiske definisjonen av en nordisk sommerdag er en gjennomsnittstemperatur på ti grader eller mer gjennom døgnet.
Flere varme dager
I perioden 1961-1990 hadde Bodø 90 sommerdager, mens det i perioden 1990-2019 har vært hele 101 slike dager. Bodøsommeren strekker seg nå i snitt fra 9. juni til 17. september, mens den i forrige 30-årsperiode gikk fra 10. juni til 7. september.
Sommeren i Bodø er ikke bare blitt lengre, den er også blitt varmere. De siste 30 årene har byen i snitt fått fire flere dager med temperatur over 20 grader per år.
–Sommeren blir lengre over hele landet, men temperaturutviklingen generelt er størst i Nord-Norge. Det som er interessant er at det er om våren og høsten oppvarmingen er størst, så det at vi i nord ser en uke mer med sommer er betydelig, sier Tajet.
Hurtigruten stanser cruise etter utbrudd av korona
Etter utbruddet av koronasmitte på ekspedisjonscruiseskipet MS Roald Amundsen, stopper Hurtigruten inntil videre alle seilinger med ekspedisjonscruiseskipene MS Roald Amundsen, MS Fridtjof Nansen og MS Spitsbergen både i og utenfor norsk farvann, skriver Radio Nordkapp.
36 besetningsmedlemmer og flere gjester har testet positivt for covid-19, etter at det fredag formiddag ble bekreftet utbrudd av korona på ekspedisjonscruiseskipet MS Roald Amundsen.
Hurtigrutens rutetrafikk mellom Bergen og Kirkenes påvirkes ikke.
Demonstranter kastet bibler på bålet i Portland
(NYTT): Venstreaktivister kastet bibler på bålet foran et tinghus i Portland i Oregon i USA, fredag natt, meldte Daily Wires.
Målet med bibelbrenningen var trolig å provosere frem reaksjoner fra ordensmakten som oppholdt seg i tinghuset, etter at protestene stilet av torsdag, skrev Open The Word.
Tana bru er et historisk minnesmerke
Av Vidar Norberg
Det er vel de færreste som har noe forhold til Tana. Men det er noe annet med Tana bru. Den som ikke har kjørt over brua, har kanskje lest om den.
Det er med Tana bru som de gamle stabbesteinene. Dem plukker man ikke ned. Når de ikke lenger trenges, lar man dem stå for det er en forbindelse til fortiden, en vei som førte inn i fremtiden for nye generasjoner. Tana bru er et slikt minnesmerke.
For den som bodde ved kysten, var Tana et feriested i gamle dager. Der var det litt mer sol og mer vegetasjon. Når årene går, glemmer man både campingplassen og stedene som var. Men man glemmer ikke Tana bru. Den som har kjørt over brua med den mektige Tana-floden under seg, husker det.
Jeg har en bror som har bodd i Amerika i mange, mange år. Vi snakker aldri om Tana. Men skulle vi nevne ordet Tana bru, så er samtalen der. Hva er vel Tana uten Tana gamle bru.
Tana bru er historie for mange. Viktig historie. Den første brua over Tanaelva ble bygget i 1938 i Sieddá. Den var av tre og måtte tas ned til vinteren. I 1939 vedtok Stortinget at det skulle bygges bru. Arbeidet startet i 1940. Tyskerne sluttførte den og sprengte den i 1944 da hæren flyktet for Den røde armé. De sovjetiske soldatene kom ikke lenger enn til Tanaelva. Den nye brua sto ferdig i 1948 og var en tro kopi av den gamle som ble sprengt. Til og med materialer fra den gamle brua ble benyttet. Det er en mektig historie knyttet til bruene over Tanaelven.
Å frede den gamle brua vil sikkert gi vedlikeholdsutgifter. Derfor kan man jo forstå at Tana kommunestyre ikke vil ha Tana bru der. Men uansett hvilket prangende senter man nå får bygget på plassen der Tana bru står, så blir det vel kanskje aldri så berømt som Tana bru.
Å fjerne Tana bru er som å sprenge Eiffeltårnet i Paris, rive Big Ben i London, sende Triumfbuen i Roma gjennom steinknuseren eller bygge campingplass over Akropolis i Athen. Man kan le av slikt. Men man vil gråte den dagen Tana bru blir demontert og kastet på historiens gravplass.
Nå har Riksantikvaren ifølge NRK sagt at han skal se på saken. Om heller ikke Riksantikvaren skulle forstå Tana bruas betydning i menneskers liv, så bør også ordningen med en riksantikvar følge med gode gamle Tana bru på skraphaugen.
