Hilsen fra Finnmark
Norge, Finland og Sverige undertegnet onsdag i Porsanger en avtale om økt forsvarssamarbeid. Norges forsvarsminister Frank Bakke-Jensen sa at man lever i uforutsigbare tider med nye utfordringer og trusler, noe som bidrar til en følelse av utrygghet i våre samfunn. Trykk nyhetsspaltens bilde fra undertegningen og les mer. (Foto: Marita I. Wangberg, Forsvarsdepartementet)
Norge, Finland og Sverige undertegnet onsdag i Porsanger en avtale om økt forsvarssamarbeid. Norges forsvarsminister Frank Bakke-Jensen sa at man lever i uforutsigbare tider med nye utfordringer og trusler, noe som bidrar til en følelse av utrygghet i våre samfunn. Trykk nyhetsspaltens bilde fra undertegningen og les mer. (Foto: Marita I. Wangberg, Forsvarsdepartementet)
Av Vidar Norberg
Stormen slo inn over Nord-Norge onsdag. Lofoten ble først truffet. Det ble sendt ut farevarsel både for Lofoten, Vesterålen og Troms. Det ble meldt om full storm flere steder.
–Det har vært skikkelig uvær i Lofoten i dag, forteller Mette Wright Larsen som besøkte Stamsund.
Det blåste sør og sørvest full til sterk storm med vindkast opp mot 38 meter per sekund flere steder i Lofoten, skrev Meteorologisk institutt ifølge NRK.
Flyplassen i Svolvær ble stengt på grunn av strømbrudd.
–Det er spesielt fra Vesterålen vi har fått inn mange meldinger, i området Melbu og Sortland. Der flyr det mye rart – alt fra trær til takflater og reklameplakater, sa operasjonsleder Remi Johansen i Nordland politidistrikt til NTB onsdag kveld.
Hurtigruten MS Richard With ventet på bedre vær i Hadselfjorden. Redningsskøyta «Sundt Flyer» måtte ut i 10–12 meter høye bølger for å hjelpe en seilbåt.
En campingbil med to personer veltet nord for Sigerfjordtunnelen på fylkesvei 85. En ble skadet, meldte Lofotposten.
Både i Harstad og Tromsø blåste trær over ende. Ting ble fløy av sted i full storm og takplater løsnet. Vinden veltet en campingbil i Skibotn. Rundt 2500 husstander var uten strøm i Troms. Onsdag kveld var det strømbrudd i Harstad, Salangen, Bardu, Målselv, Sørreisa og på Senja.
Flere bruer ble stengt i Nord-Norge. Da Sandnesbrua ble stengt onsdag kveld, var vindstyrken på 31 meter per sekund skrev iTromsø. Også Tjelsundbrua ble stengt. Nordlys meldte at det var laksemerder i drift nord for Hansnes på Ringvassøya.
Vinteren er i anmarsj på fjellet. Det var tirsdag snø på E6 på Saltfjellet, Rv 7 på Graddis og Fv 813 over Beiarfjellet, meldte NRK trafikk.
Av Finlands forsvarsminister Antti Kaikkonen, Norges forsvarsminister Frank Bakke-Jensen og Sveriges forsvarsminister Peter Hultqvist
Vi er vitne til en stadig mer utfordrende sikkerhetssituasjon, både globalt og i våre nærområder. I tillegg til den pågående korona-pandemien og hybride trusler mot landene våre, må vi huske at andre former for sikkerhetstrusler fortsatt består. Sammen har vi et ansvar for å opprettholde fred og stabilitet i vår region. For å møte dette ansvaret, må vi styrke vår evne til å operere sammen militært.
I 2018 ble en ny visjon for det nordiske forsvarssamarbeidet (NORDEFCO) signert. Visjonens overordnede mål slår fast at de nordiske landene skal styrke sin forsvarsevne og legge til rette for samarbeid i fred, krise og konflikt. Den 23. september 2020 undertegnet vi, forsvarsministrene i Finland, Norge og Sverige, en trilateral intensjonserklæring, Statement of Intent, som tar sikte på å styrke vårt militære operative forsvarssamarbeid. Dette initiativet er i tråd med visjonens mål.
Den nye intensjonsavtalen slår fast vår felles ambisjon om å ha evne og beredskap til å gjennomføre koordinerte militære operasjoner i krise og konflikt. For å oppfylle denne ambisjonen vil vi se nærmere på felles sikkerhetsutfordringer i vår region. Målet er å gjøre det mulig å koordinere nåværende og fremtidige militære operasjonsplaner. Vi vil etablere en strategisk plangruppe mellom landene og vil gjennomføre scenariobaserte øvelser. Vi vil også undersøke muligheten for felles operasjonsplanlegging innenfor enkelte områder.
Et mulig resultat av dette fordypede samarbeidet er koordinert operasjonsplanlegging for områder av felles interesse, som de nordlige delene av Finland, Norge og Sverige. Som et resultat av dette arbeidet forventer vi forbedret interoperabilitet mellom våre militære styrker. Forbedret interoperabilitet styrker vår evne til å gjennomføre felles militære operasjoner, dersom dette skulle bli besluttet politisk av hvert land. Fordi vi har et tett nordisk forsvarssamarbeid vil Danmark og Island bli informert jevnlig når samarbeidet tar form.
I tillegg til dette utvikler vi løsninger for effektiv forsyningssikkerhet, også i krise eller krig. Finland, Norge og Sverige er enige om en avtale om forsyningssikkerhet for forsvarssektoren. Avtalen er bindende og trådte i kraft 11. juni 2020.
I den nåværende sikkerhetssituasjonen er samarbeid og enighet mellom likesinnede land av stor betydning. Den nordiske regionen er en av verdens mest integrerte samfunn. De nordiske landene har en lang historie og har økonomiske og sosiale modeller med store likhetstrekk. Vi har allerede velfungerende forsvarssamarbeid, og de militærstrategiske realitetene understreker behovet for at dette fortsetter. Gjennom dette samarbeidet tar vi sikte på å være i stand til å møte sikkerhetsutfordringer sammen også utover fredstid. Vi har felles interesser å forsvare Norden.
Gjennom årene har vi alltid klart å finne pragmatiske og fleksible måter å samarbeide på. Forsvarssamarbeid mellom våre land har vært i stand til å utvikle seg uavhengig av forskjellene i sikkerhetspolitiske valg. Vi har samarbeidet godt i øvelser som Arctic Challenge Exercise, Cold Response, Cross Border Training, Northern Wind og Trident Juncture. Vi bygger nå på erfaringer fra disse øvelsene når vi utdyper vårt trilaterale operative forsvarssamarbeid.
Vi tror på styrken i det nordiske forsvarssamarbeidet. Vi må fortsette å stå samlet for å opprettholde fred og sikkerhet og møte sikkerhetsutfordringene i vår region. Vårt trilaterale operative forsvarssamarbeid vil være et ytterligere viktig verktøy for å oppfylle våre felles ambisjoner.
Geir Adelsten Iversen, stortingsrepresentant for Sp
(22.09.2020): Sp står fjellstøtt på sin avvisning av den husmannsånd som regjeringen viser i nord. Nå skal regjeringen atter en gang produsere papir – masse papir – i en ny nordområdemelding. Skal dette bli en avledningsmanøver for å slippe å ta grep i Veidnes-skandalen?
Om Veidnes blir noe av – sier finansminister Sanner (H) i sitt svar på spørsmål i Stortinget den 12. juni 2020 fra undertegnede – avhenger av om Norges medlemskap i EØS skal stikke kjepper i hjulene for prosjektet. Sanners partikollega og olje- og energiminister Tina Bru sier: Skal staten gå inn med skattelettelse til utbygging av oljeterminalen, vil det utgjøre statsstøtte i EØS-rettslig forstand. Ifølge henne er tiltaket «sannsynligvis i strid med EØS-avtalen».
Her står Sanner og Bru med «lua i handa» venter på noe de frykter at kan bli «tommelen ned» fordi den EØS-avtale som Sanner og hans parti har tvunget på oss nordmenn skal diktere oss hva vi skal gjøre med oljepengene våre. Et selskap som staten eier nesten 100 prosent – Equinox – skal ikke få bruke noen av de penger som selskapet har akkumulert i årenes løp på et ilandføringsanlegg i Norge.
Når samme selskap øser ut kapital på utenlandsoperasjoner som ender med milliardtap (f.eks. USA eller Nigeria) – er det ingen i regjeringen som setter foten ned. Hvor var Equadors analyser som viste at USA-satsningen «vil være både samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk ulønnsomt»?
To ting er innlysende. Skal vi få utvikling her nord må denne regjeringen få «reisepass». En blodfattig repetisjon i en ny nordområdemelding, av tidligere tomme løfter, duger ikke. Norge må fortest mulig ut av EØS-tvangstrøya.
Artikkelen er sakset fra Altaposten
(Forsvarsdepartementet 23.09.2020): Den norske, svenske og finske forsvarsministeren undertegnet på Porsangmoen onsdag en avtale om styrket forsvarssamarbeid. Avtalen legger til rette for å kunne koordinere militære operasjoner i krise og konflikt.
–Dette er et konkret grep for å styrke det operative forsvarssamarbeidet mellom våre tre land. Målet med avtalen er å gjøre det mulig å koordinere nåværende og fremtidige militære operasjonsplaner, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.
Han tok i mot den svenske forsvarsministeren Peter Hultquist og den finske forsvarsministeren Antti Kaikkonen på Garnisonen i Porsanger.
–Et mulig resultat av dette samarbeidet er koordinert operasjonsplanlegging for områder der vi har felles interesser, som de nordlige delene av Finland, Norge og Sverige. Som et resultat av samarbeidet forventer vi forbedret samvirke mellom våre militære styrker. Det styrker muligheten til å gjennomføre felles militære operasjoner, sier han.
Utfordrende sikkerhetssituasjon
De tre forsvarsministerne skriver i en felles artikkel at vi er vitne til en stadig mer utfordrende sikkerhetssituasjon, både globalt og i vårt nærområde.
–Vi felles sikkerhetsutfordringer i vår region. Det er viktig at vi samarbeider tett i nord – også om forsvar. De nordiske landene må styrke sin forsvarsevne og kunne samarbeide i fred, krise og konflikt, skriver de.
Følger opp visjonen
I 2018 ble en ny visjon for det nordiske forsvarssamarbeidet (NORDEFCO) signert. Visjonen slår fast at de nordiske landene skal styrke sin forsvarsevne og legge til rette for samarbeid i fred, krise og konflikt.
–Denne avtalen er et konkret tiltak for å virkeliggjøre visjonen, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen.
I tillegg til dagens avtale utvikler de tre landene løsninger for effektiv forsyningssikkerhet, også i krise eller krig. Finland, Norge og Sverige er enige om en avtale om forsyningssikkerhet for forsvarssektoren. Avtalen er bindende og trådte i kraft 11. juni 2020.
Den svenske forsvarsministeren Peter Hultquist og den finske forsvarsministeren Antti Kaikkonen fikk også oppdateringer om Forsvaret i Finnmark og en omvisning i garnisonen.
Forsvarsdepartementet bekrefter forhandlinger mellom Norge og USA om en militær avtale fra den kalde krigen. I 1950 inngikk landene våpenhjelpsavtalen «Mutual defence assistance agreement between Norway and USA». Den gang fikk Norge 300 jagerfly og 8000 militære kjøretøy uten kostnader, skriver NRK ifølge Forsvarets Forum.
Norge og USA arbeider nå med «å modernisere» denne avtalen. Det bekrefter pressevakt i Forsvarsdepartementet Lars Gjemble.
–Det er ikke satt noen dato for når USA og Norge skal være ferdigforhandlet. Det er for tidlig å si noe mer om prosessen nå, sier han til NRK.
Av Erik Selle, leder i Partiet De Kristne
Mandag 21. september kl. 12.00 holdt regjeringen en pressekonferanse. Olje- og energiminister Tina Bru la frem et CO2-lagringsprosjekt til den ringe kostnad av 25 milliarder kroner. Innpakket i nasjonalhistorisk retorikk har prosjektet fått navnet «Langskip» etter vikingenes bravader, og oppsamlings prosjektet i Nordsjøen det romantiske navnet «Northern Lights».
Prosjektet ble presentert som et banebrytende gjennombrudd av dimensjoner i norsk industrihistorie. Regjeringen foreslår først å realisere fangst av CO2 ved Norcems sementfabrikk i Brevik, og deretter, forutsatt egenfinansiering eller kapitalinnsprøyting fra EU og Fortum Oslo Varmes avfallshåndteringsanlegg i Oslo. Statsministeren fremstår lyrisk i sakens anledning og påpeker at dette skal skape arbeidsplasser.
Har regjeringen glemt den skandaløse «månelandingen» på Mongstad? Den gang var det statsminister Jens Stoltenberg som like lyrisk i 2007 proklamerte det industrielle og teknologiske mirakel som skulle finne sted. Prosjektet ble lagt ned i 2013.
Hvor dyr må sementen fra Norcem bli for å kunne rettferdiggjøre kostnaden i dette nye prosjektet? Dersom norske politikere bruker hele oljeformuen på å gjøre Norge til et såkalt null-utslippsland, hvor mye CO2 i atmosfæren har vi fjernet da? Har norsk CO2 utslipp overhodet en betydning i det store bildet? Et land på noen få millioner mennesker langt i nord?
Regjeringen Erna Solberg legger også stor vekt på å rasere norsk natur ved å sette opp store vindturbiner med energiproduksjon Norge ikke trenger, og som heller ikke gir nok energi i relasjon til areal og kostnad.
Med andre ord har vi en regjering som gledesstrålende presenterer befolkningen for et rådyrt symbolprosjekt som har null praktisk betydning for formålet. Samtidig i kongeriket får våre gamle og pleietrengende elendig mat på våre omsorgsinstitusjoner, skoler skriker etter oppussing, forsvaret trenger betydelig oppgradering og utvikling spesielt Hær og Sjøforsvar, innvandringskostnadene kommer til å skyte i været fremover, infrastruktur trenger fortsatt betydelige offentlige investeringer, kreftpasienter får ikke medisin som kan redde liv grunnet pris og minstepensjonistenes kjøpekraft synker, bare for å nevne noe.
Mitt forslag er at regjeringen legger hele denne planen i skuffen, og konsentrerer seg om å løse oppgaver som behøves for land og folk. Dernest er min oppfordring til velgerne om å velge nye partier inn på Stortinget ved valget i 2021. Det er helt åpenbart at yrkespolitikere nå trenger å bli sendt ut i den virkelige verden til arbeidslivet. I sin tid gikk overskridelsen på Mongstad-prosjektet til seks milliarder kroner og etablerte en egen målenhet 1 Mong. Hvor mange Mong blir det i et Langskip, Erna Solberg?
(FOTO-MINNER): Medarbeidere i Kvitkirka i Kautokeino påsken 2012. Bildet viser organist Inga Turi Hætta, tolk til samisk Anne-Christine Mortensen Hansen, prest Olav Berg Lyngmo, medhjelper Johan Anders O. Eira, klokker Mathis Mathisen Sara. Kvitkirka ligger i Kautokeino sentrum. Det begynte med bedehus omkring 1960. I 2007, siste søndag i kirkeåret, ble kirkesalen vigslet av biskop Børre Knudsen.
Vindmøller i Havøysund. (Foto: Solfrid Elise Valnes Pedersen)