Redaksjonen

Lov og Evangelium,Ytremisjon Sør-Amerika / 5. februar 2025 / Ingar Gangås

Så dere en sæd, som rettferdigheten krever! Få dere en høst etter kjærlighetens bud! Bryt dere nytt land! For nå er det tiden til å søke Herren. (Hos 10:12)

Vi vet ikke hvor lenge nådetiden varer for den enkelte og kjenner heller ikke dag og time for Jesu gjenkomst. Det gjelder å så Guds ord «inntil verdens ende». Denne verden skal forgå. Verdens ende nærmer seg. Jorden skal forgå, sier Bibelen. Det vil bli en ny himmel og en ny jord. Det haster, la oss så ut frelsens budskap mens det ennå er tid!

Men uttrykket «inntil verdens ende» betyr også noe mer, ikke bare at tiden er kort. Det innebærer også at alle må få høre. -Gå ut i all verden, sa Jesus. «Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt over hele jorden til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» (Matt 24:14)

«Selge alt og følge Kristus»

Har vi glemt at det ennå er noen som ikke har hørt evangeliet om Jesus? I min ungdom var det mye tale om å nå ut med evangeliet til de unådde. Er denne nøden snart borte? Denne «brann» skapes alene i møtet med Jesus. Det gjenfødte menneske får nøden for de ufrelste i fødselsgave.

For noen år siden ble det utgitt en bok av Erik Kjebekk med tittelen: «Selge alt og følge Kristus» (Lunde Forlag). I boken får vi høre om greve Alexis Friedrich Berg som kunne arvet et vakkert slott i Estland. Men han valgte en annen vei og utdannet seg til lege. På et studentmøte tok han avgjørelsen: «Vi må selge alt og følge Kristus!»

Sammen med sin kone, Signe, som også var lege, reiste de til Kina som misjonærer. I forordet til boken får vi høre: «Den unge legen hadde sett dybdene av Jesu ord da han sa: Hva gagner det et menneske om han vinner den hele verden, men tar skade på sin sjel? Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel?»

I 1939 ble det holdt avskjed i Kinamisjonsforbundets forsamlingslokale i Oslo for åtte nye misjonærer til Kina, deriblant Alexis. Han tok utgangspunkt i Johannesevangeliet (11:16) i sin hilsen til misjonsfolket: «La oss gå med, også vi, så vi kan dø sammen med ham.»

– Dette er et ord som Gud gav, fortsatte han, og som jeg har hatt for øye hver dag i høst og i vinter.

Men de kom ut til et urolig Kina, med verdenskrig og røverbander som herjet. Bare få år senere, i januar 1948, på vei til en misjonærkonferanse, ble han skutt av røvere, sammen med to kvinnelige misjonærer. Men det var blitt sådd noe. Vitnesbyrdet om Jesus levde videre etter ham.

Ennå noen som ikke har hørt

Jeg spurte en av medarbeiderne i «Såmannen»: Har ikke alle her i Bolivia hørt evangeliet nå?

Med radio, internett og andre hjelpemidler, kan vi ikke snart gå ut fra at alle har hørt? Han bare så på meg, lenge. Så kom det et svar som jeg aldri kan legge fra meg: «Men, Ingar, tror du virkelig at alle har hørt det sanne evangelium, det som kan sette fri? Du vet jo hvordan folket her strever med å gjøre gode gjerninger, de får aldri gjort nok. Tror du at de har hørt at Jesus elsket dem så høyt at han gikk i døden som deres stedfortreder og at han har betalt for alle deres synder med sitt eget blod, at han er kommet for å gi dem frelse uforskyldt av bare nåde, ved tro, uten gjerninger?

Jeg angret nesten på at jeg hadde stilt ham spørsmålet. Men svaret hans kan jeg ikke slå fra meg, heller ikke nå som «pensjonist». Ordet til oss alle lyder: «Fullfør din tjeneste!»

Gå ut til veikryssene!

I lignelsen om kongesønnens bryllup (Matt 22) får vi høre at bryllupsfesten var gjort klar, men de innbudte verdsatte ikke innbydelsen og brydde seg ikke om å komme. Da sa kongen: «Gå derfor ut til veikryssene, og be inn til bryllupet alle som dere treffer på.» (v 9)

På mange måter kjennes arbeidet blant folket i Andesfjellene som å gå ut til veikryssene, eller skal vi heller si: helt dit hvor veien går. Vi kan gjerne tenke på «etterslåtten» som de gamle var så nøye med før i tiden. Det måtte ikke stå igjen noe ytterst ute ved gjerdet eller steingarden, alt måtte i hus.

I dag er det ikke så nøye. Nå durer moderne traktorer med stort utstyr over åkerteigen i høy hastighet. Det får ikke hjelpe om noe blir stående igjen, en har ikke tid til å bry seg med det som er vanskelig tilgjengelig.

Kan det tenkes at den samme tankegangen har begynt å gjøre seg gjeldende i forhold til dette å drive misjon?

Forlag i Peru

I 2015 ble litteraturarbeidet gjennom «Såmannen» registrert og godkjent av myndighetene i Peru som en egen stiftelse. Siden den gang har det blitt trykt, og spredd, mange bøker av Carl Olof Rosenius, Martin Luther og flere andre «lutherske» bøker, samt studiehefter og sangbøker. En god del distribueres gjennom ulike forsamlinger. Noe blir utdelt på skoler. Det er mest spørsmål etter Husandaktsboken av Rosenius. Men mange har også fått hjelp av «Veiledning til fred», den lille husandaktsboken, en andaktsbok av Martin Luther og de andre bøkene.

Husandaktsboken

Den siste boken som er klar for trykking, er et nytt opplag av Husandaktsboken på spansk. Det har vært noen tekniske problemer i trykkeriet som har gjort at den er blitt noe forsinket, men nå er snart 1 000 nye eksemplarer klare. Samlet opplag er da kommet opp i 5000 bøker.

Myndighetene tillater ikke salg. Derfor følger vi det bibelske prinsipp om at «for intet har vi fått det, og for intet skal vi gi det». Til nå har vi erfart å få gaver akkurat når det trengtes mest.

Det føres lister over hvilke forsamlinger, skoler eller enkeltpersoner som får bøker. I mange tilfeller blir dette fulgt opp med besøk og spørsmål om de har lest. Den som ikke leser, oppmuntres til å gi boken videre. Flere ønsker å gi en gave i form av kollekt som takk for bøkene. Dette blir brukt til nye utgivelser.

Såmannen leier et lokale til lager og samlinger om Guds ord i byen Arequipa. I løpet av de snart ti årene som har gått siden starten, er det mange som har vært med på bibelstudium og undervisning, fast hver onsdag og fredag. Noen har vært trofaste tilhørere i alle disse årene.

Medarbeidere

Miguel Fuentes har ansvaret for både trykking, administrasjon og det er også han som leder studiekveldene. Han lønnes i en 25 % stilling. Husk gjerne på både han og kona, Daysi (se bilde nedenfor). I tillegg er Eusebio Alvis og sønnen Renán med og deler ut bøker og holder andakter på skoler i Arequipa. Andre er også med på å spre litteraturen på frivillig basis.

Misjonsselskap i Bolivia

Arbeidet i Bolivia ble igangsatt ikke lenge etter oppstarten i Peru. Men godkjenning med juridisk person som det heter, som i Peru, lot vente på seg. Søknad om forlag, ble først avslått. Men ny søknad, denne gang om å få drive kristent arbeid, der litteraturen bare inngikk som en integrert del, ble overraskende godkjent i begynnelsen av 2017.

Litteraturen spredte seg raskt også her, og snart kom spørsmålet om møter og opplæring. Medarbeiderne og familiene ville gjerne ha en forsamling å gå i. Det ble opptakten til en liten forsamling i byen Sucre. Senere ble det bygd et senter utenfor byen, i landsbyen Pampa Aceituno. De fleste som bor der har quechua som morsmål, men så godt som alle forstår og snakker også spansk. For noen av de eldre er spansk mer krevende, og det er noen analfabeter iblant dem. På søndagsmøtene tales og synges det på spansk og quechua.

Byen Sucre er i stadig vekst, og en regner med at dette senteret vil oppleves som mer sentralt etter hvert, selv om det ligger mer landlig til.

Her er det plass for kontorer og lager for litteraturarbeidet, en større møtesal, undervisningsrom, kjøkken, matsal og en liten leilighet. Stedet egner seg godt for stevner og litt større sammenkomster, og har allerede blitt brukt til leirer og bibelkurs.

Den lille husandaktsboken på quechua Den siste publikasjonen i Bolivia er et nytt opplag av den lille husandaktsboken på quechua. Til sammen er den nå trykt i 2 500 eksemplarer. Som nevnt tidligere er dette den første andaktsboken på deres språk som vi vet om. Og det er mange som spør etter den.

Medarbeiderne i Bolivia

Gonzalo Ascarrunz (80 %) er leder for arbeidet. Kona, Carmen (20%), er god medhjelper. Juan Pablo Rosado har ansvaret i Pampa Aceituno (50 %). Kona Karina Rosado er til god støtte og hjelp. Pastora og René Villegas er pensjonister. Han leder arbeidet i sentrum. Alle bor i byen Sucre.

Rafael Veizaga fylte nettopp 85 år, men er fremdeles med som frivillig medarbeider. Han bor i byen Cochabamba.

Arbeidet har vokst og medarbeiderne er få. I det siste har de for eksempel hatt en del felles familiemøter i Pampa Aceituno på søndagene, i stedet for å ha møte på to plasser. Da setter de opp buss som tar med medlemmene fra byen ut til misjonens senter, vel en halv times kjøring fra sentrum. Dette har vært til gjensidig oppmuntring. En fordel med dette, har også vært at de to forsamlingene, den ene bestående av mest «byfolk» og den andre mest «landsbyfolk», sveises sammen som én familie.

Travelhet og lange arbeidsdager har ført til at noen er sjeldnere å se på møtene. Men det har kommet en god del nye til, og det er gledelig å se økningen av barn og unge fra landsbyen.

Egen nettside

Plogspissen i arbeidet i begge land er litteraturen. Alt som trykkes legges ut på Såmannens nettside og kan leses og lastes ned i PDF-format. Det har ført til at litteraturen har nådd ut til mange land i Sør-Amerika: Colombia, Ecuador, Argentina, Chile, Paraguay og Uruguay, men også videre ut, til Cuba og Mexico, ja, helt til Canada og Spania, for å nevne noe.

Dersom du går inn på www.elsembradorweb. com finner du en fullstendig oversikt (!) På nettsiden legges også alle numrene av Såmannens blad, El Boletín, ut.

Det er fint om du som leser dette vil være med å gjøre nettsiden kjent for enda flere som forstår spansk.

Hedningenes fylde

Alle tegn i tiden peker klart fram imot Jesu snarlige gjenkomst. Og vi undres:

Er hedningenes «fylde» snart kommet inn? Hva med Israel?

For jeg vil ikke brødre, at dere skal være uvitende om denne hemmelighet – for at dere ikke skal anse dere selv for kloke: Forherdelse er for en del kommet over Israel, inntil hedningenes fylde er kommet inn. Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: Fra Sion skal befrieren komme. (Rom 1125- 26a)

Guds frelsesplan skal gå i oppfyllelse. Er tiden nå snart kommet til Guds eiendomsfolk, Israel?

«Å dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige hans dommer er, og hvor usporlige hans veier.» (Rom 11:33)

---

Artikkelen er fra Lov og Evangeliums nettside