Redaksjonen

(FOTO-MINNER): JA TIL LIVET er en kristen beveglse som kjemper for barnet i mors liv. Beveglsen har tatt et klart standpunkt mot fosterdrapet. JA TIL LIVET har hatt aksjoner fra Oslo til Bergen og helt til Kautokeino på Finnmarksvidda. Disse bildene har Olav Berg Lyngmo tatt under JA TIL LIVETT-møter i Kautokeino i 2015 og 2016. De hadde stand i bygda og møte i Kvitkirka med sentrale folk fra JA TIL LIVET-bevegelsen.

Av Willy Gryting

(OPPBYGGELSE): Bibelen vår taler om den første og den siste Adam. (1. Kor. 15). Den første Adam falt da han ble fristet, og hans fall ble til vår forbannelse. Den siste Adam, Jesus ble fristet, med seiret, og Hans seier ble til vår velsignelse og evige redning.

Den endelige seier vant Jesus på Golgata, men hadde Han ikke vunnet seier her, kunne Han heller ikke blitt vår seierherre på Golgata.

Det var Den Hellige Ånd som førte Jesus ut i ørkenen til fristelseskampen, men det var og i Åndens kraft at Jesus vant seier. Han brukte Åndens sverd, som er Guds ord.

Menneskene møter fremdeles fristeren og fristelsen. Mange er og de som er blitt hans offer. Men Gud være lov og takk! For den som tar sin tilflukt til seierherren Jesus, er det redning og frelse fra fristerens garn. Men også i denne daglige kamp og fristelse har Jesus vist oss en vei: Gå i Åndens kraft! Bruk Ordets sverd i Jesu navn, så skal også du få oppleve det i de mange av hverdagens store og små fristelser: Fristeren må fly.

Matteus 4, 1-11:

Da ble Jesus av Ånden ført ut i ørkenen for å fristes av djevelen. Og da han hadde fastet i førti dager og førti netter, ble han til sist sulten. Og fristeren kom til ham og sa: Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød! Men han svarte og sa: Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn. Da tok djevelen ham med seg til den hellige by og stilte ham på templets øverste hjørne. Og han sier til ham: Er du Guds Sønn, så kast deg ned! For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg, og de skal bære deg på hendene, for at du ikke skal støte din fot mot noen stein. Jesus sa til ham: Det står også skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud. Igjen tok djevelen ham med opp på et meget høyt fjell, og viste ham alle verdens riker og deres herlighet. Og han sa til ham: Alt dette vil jeg gi deg, dersom du vil falle ned og tilbe meg. Da sa Jesus til ham: Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene. Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham.

(Norsk Bibel)

Av Vidar Norberg

(NYTT: Jerusalem 25.09.2020): Israels helligste dag er den store forsoningsdagen, yom kippur. Titusener går i synagogene. Selv ikke krig stanser gudstjenestene. Men i år stenges landet ned i to uker på grunn av faren for koronasmitte.

Fredag klokken 14 innførte Israel portforbud i hele landet for å bekjempe koronasmitten. Nå får folk bare gå en kilometer fra sitt hjem eller nødvendige ærender i matbutikker og apotek som holder åpent.

Det var stor debatt i Israel om portforbudet også skulle gjelde synagogene på yom kippur som starter søndag kveld ved solnedgang. Hus- og byggeminister Yaakov Litzman i Partiet for Tora og jødedom gikk av i protest mot portforbud på høstens høytider med rosha hashana (jødisk nyttår), yom kippur (den store forsoningsdagen), sukkot (løvhyttefesten) og simchat Tora (Mosebøkenes gledesfest). Arieh Deri fra Shas-partiet forlot et regjeringsmøte og undret seg på om han hadde mer å gjøre i regjeringen. Den religiøse motstanden mot å stenge ned synagogene på årets hellige dag var trolig tungen på vektskålen. 

Nå får opp til 25 mennesker møtes i synagogene under forutsetning av at det er fire kvadratmeter rundt hver person. Dersom reglene ikke kan oppfylles, kan 20 mennesker samles til gudstjeneste utenfor synagogen, men de må stå to meter fra hverandre. Det er ikke mange samlet når man vet at i Jerusalems store synagoge i King George-gaten må man kjøpe billetter for å få god sitteplass. Der blir folk av og til bortvist fordi det knapt er ståplasser igjen. Men i jødedommen er yom kippur den viktigste dagen i året. Det er oppgjørets dag. Den dag har man gjort opp sin sak med Gud og mennesker og er renset fra synd. Til slutt blåses det et langt støt i shofaren. Det er noe alle vil ha med seg. Selv ikke koronaviruset klarte helt å stoppe denne jødiske tradisjon.

I enkelte hasidiske kretser er det også viktig at den troende jøde får møte sin rabbiner. Også i år er det en mulighet, selv om den er ytterst begrenset.

På yom kippur stenges flyplassen ned. Radio- og fjernsynssendingene stanser. Det nesten ingen andre kjøretøyer enn ambulanse og politi på veien. Dette er dagen hvor barna leker i gatene. Særlig de som har sykler av mange slag.

–På grunn av en sterk økning av sykdom har vi i dag bestemt at vi må sette inn nødvendige tiltak. Dette er ikke enkelt, men å redde liv kommer først. Vi er på høyden av en krig, koronaviruskrigen og dens pris er høy, i tillegg til menneskelige liv. Jeg er lei for å måtte si det, men dette er sannheten, sa statsminister Benjamin Netanyahu torsdag 24. september.

Fredag var det 215.273 personer som var smittet av koronavirus. 152.837 var blitt friske. 1.405 var døde. Det var 700 alvorlige smittesaker, skrev Times of Israel.

Folk som bryter portforbudet, kan vente seg en bot på tusen shekel.

---

---

---

TEOLOGI: Yom kippur i Bibelen

«Og Herren talte til Moses og sa: Men den tiende dagen i den samme sjuende måneden er det soningsdag. Da skal dere holde en hellig sammenkomst, og dere skal faste og ofre ildoffer til Herren. Den dag skal dere ikke gjøre noe arbeid, for det er soningsdag. Da skal det gjøres soning for dere, for Herrens deres Guds åsyn […]». (3. Mos. 23, 26–32)

Dette er innstiftelsesordene for den store forsoningsdagen, yom kippur. Det er årets helligste dag og har forrang dersom den faller på en sabbatsdag. Under yom kippur faster jødefolket i 25 timer, helt uten mat og drikke. Syke og barn trenger ikke å faste. Dette er en oppgjørets dag.

Synagogene er ofte helt fulle. Mange kommer for å høre høytidssalmen «Kol nidre» som betyr alle løfter. Bakgrunnen er at jødene under forfølgelser ofte ble tvunget til å komme med løfter som de ikke ville holde, for eksempel å avsverge sin tro. Derfor ber de også om tilgivelse for brutte løfter. Som på rosh hashana går jødene på kne for å be om tilgivelse for sine synder. Noen er kledt i hvite bomullskapper, et bilde på renhet.

På templets tid gikk ypperstepresten inn i det aller helligste til Guds nærvær og sprengte blod på nådestolen. To bukker ble utvalgt. Den ene ble slaktet til syndoffer, mens presten la folkets synder på den andre levende bukken og sendte den ut i ørkenen, derav navnet syndebukk. Den yppersteprestlige handling var nok til at hele folket kollektivt ble renset for synd i tro på Guds ord. Den yppersteprestlige forsoningstjeneste er nøye omtalt i 3. Mos. 16.

Det blir sagt at den yppersteprestlige tjeneste profetisk peker frem mot den dag da hele folket blir renset for synd, slik det står skrevet i Sak. 3, 9: «Og jeg tar dette landets misgjerning bort på én dag». I synagogen leses også Bibelens fortelling om Jonas, fordi den handler om folket i Ninive som omvendte seg og ble spart fra Guds straffedom.

Den yppersteprestlige handling er for den kristne et bilde på Jesu forsoningsverk på korset. I brevet til hebreerne 9, 11–15 tales det om den gamle pakts tempelgudstjeneste. Men her blir Jesus beskrevet som den endelige yppersteprest som ofret seg selv for mennesker. «Ikke med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod gikk Han inn i helligdommen én gang for alle, og fant en evig forløsning […] Derfor er Han mellommann for en ny pakt […]».

Paulus kjente også til den store fasten på yom kippur. I Apostlenes gjerninger 27, 9 står det skrevet: «Det var gått lang tid, og det var blitt farlig å ferdes på sjøen fordi det allerede var over fasten…».Dette betyr at det var høst, etter yom kippur.

Fra yom kippur telles det fem dager til løvhyttefesten.

Av Wilhelm Viksøy

(NYTT): Etter et tiår med frivillig kontingent og tilhørende inntektssvikt, har styret i Indremisjonsforbundet nå bestemt at Sambåndet skal bli et ordinært abonnementsprodukt.

Kamp og Seier fra Finnmark er et av bladene som er trykket som en del av Sambåndet.

–Dette vedtaket ønskes velkommen av oss, sier redaktør Petter Olsen.

Frivillig kontingent oppstod da fire kretsblad for ti år siden ble en integrert del av Sambåndet. De hadde frivillig kontingent som betaling for sine gamle produkt og ønsket å fortsette med dette. Et forsøk på å gjøre bladet «gratis» for noen kretser, men ikke for andre, var lite fruktbart. Dermed ble det bestemt, mot faglige råd fra medieavdelingen, at Sambåndet skulle distribueres kostnadsfritt til alle abonnenter mot en gjengave fra leserne.

–Til tross for en umiddelbar opplagsøkning fra 5000 til 8000 abonnenter, gikk inntektene våre ned, påpeker Olsen.

De fire kretsbladene som ble med på ordningen var «Kamp og seier» fra Finnmark, Venehelsing fra Nordhordland, Heimemisjonen fra Sunnmøre og Indremisjonsnytt fra Nordmøre og Romsdal.

Krets-ja.

Inntektene har tatt seg noe opp etter dette, men fortsatt ligger andelen abonnenter som betaler, på under 50 prosent. Det gir store budsjettunderskudd på medieavdelingen hvert år.

–Kontingenten er vår desidert viktigste inntektskilde. Så lenge den har vært frivillig, har det vært en krevende jobb, også kommunikasjonsmessig, å hente inn bladpengene. På den ene siden er det frivillig, men så er det ikke det likevel. Vi får faktisk reaksjoner fra leserne på denne dobbelt-kommunikasjonen, som ofte oppfattes som samvittighets-gnag, sier Olsen.

Vedtaket om å endre tilbake til ordinær kontingent skjer etter dialog med de aktuelle kretsbladene. To av dem har sagt et ubetinget «ja», de to andre har nølt seg fram til svaret.

–Jeg er veldig glad for at kretsene blir med på endringen, sier Petter Olsen.

Spent på antall

Redaktøren er nå spent på hvordan endringen vil slå ut på betalingsvilje og abonnementstallet.

–Det er ingen hemmelighet at vi mister abonnenter hvert år når giroen kommer. En stor andel av disse er abonnenter som ikke husker å ha tinget bladet og som henger med fra gamle kretslister og fra en tid da GDPR-direktivet ikke var slik som i dag. At vi mister en del av disse, og kanskje i litt større omfang på kort sikt, er ingen krise. Vi har uansett en begrenset hjemmel for å sende bladet til dem når de ikke gir respons på at de ønsker å motta det.

–Men jeg er egentlig mest optimistisk. Vi får nå mulighet til å følge opp leserne både med betalingspåminning, men også på andre måter. For nå vet vi at abonnentene er reelle abonnenter som faktisk ønsker bladet. Det er et stort pluss, framholder Petter Olsen.

Avtalegiro.

Bladgiroen vil bli sendt ut i løpet av de nærmeste månedene så fort påkrevde tekniske sorteringer i databasen er utført. De som allerede har avtalegiro, vil ikke merke noe til endringen. Det vil heller ikke de digitale abonnentene. De resterende vil først merke endringen dersom giroen ikke betales.

–Med endringen har vi to sammenlignbare produkt: digitalt abonnement og fullt abonnement. Skulle noen ønske å endre abonnement, er det bare å kontakte oss på sambaandet@imf.no, sier redaktør Petter Olsen.