–Gud sendte Jesus for å frelse hele verden, og hvert menneske blir tilgitt sin synd og evig frelst gjennom enkelt å tro på det som Han har gjort for oss. Jesus fikk vår synd, og vi fikk Hans rettferdighet, skriver Den Frie Evangeliske Forsamling Betel Kjøllefjord. De skal sende alle husstander i Lebesby og Gamvik en veiledning til frelse. Det er Bjørn Roald Lillevik som står bak folderen. Trykk på bildet av Lillevik i oppbyggelsesspalten og les mer.
Sender ut folder til alle i Lebesby og Gamvik om hvordan man blir frelst
(NYTT): Menigheten Betel i Kjøllefjord har laget et folder om hvordan folk kan komme til tro på Jesus og bli frelst. Den skal snart trykkes og sendes alle husstander i Lebesby og Gamvik kommune. I tillegg trykker de opp 200 foldere som kan deles ut på institusjoner.
Det er Bjørn Roald Lillevik i Kjøllefjord som står bak folderen. Med seg har han hatt Egil Westgård. De tilhører begge Den Frie Evangeliske Forsamling Betel Kjøllefjord.
– Fremfor alt oppfordrer vi til å ta frem Bibelen og i oppriktig bønn til vår Gud og Far, i Jesu navn, be Ham om hjelp til å åpenbare Ordet. Og tro og handle på Ordet, skriver Lillevik.
–Vi i Den Frie Evangeliske Forsamling Betel Kjøllefjord ønsker den enkelte velkommen, står det i folderen.
Folderen fra Betel i Kjøllefjord
For av nåde er dere frelst, ved troen, og det er ikke av dere selv, det er Guds gave, ikke av gjerninger, for at ikke noen skulle rose seg. Efeserbrevet 2:8–9
Hva er denne Guds gave som er gitt fra Gud? Er denne gave gitt til alle mennesker? Ja! – gaven finner vi i Johannes evangelium 3:16
For så har Gud elsket verden at Han ga sin Sønn (Jesus), den Enbårne, for at hver den som tror på Ham (Jesus), ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.
Be også for oss, at Gud vil åpne en dør for Ordet, så vil kan tale (skrive om) Kristi mysterium. Kolosserbrevet 4:3a
Hva er da Kristi mysterium? Da må vi komme til korset og se hva Ordet sier oss, det skapende Guds ord. Evangeliet, som betyr «de gode nyheter», handler om hva Jesus har gjort. Gud sendte Jesus for å frelse hele verden, og hvert menneske blir tilgitt sin synd og evig frelst gjennom enkelt å tro på det som Han har gjort for oss. Jesus tok vår synd, vår skyld og vår skam på korset, og Han døde og sto opp i vårt sted! Han fikk vår synd, og vi fikk Hans rettferdighet! Gjennom det Jesus har gjort, har vi adgang til Guds trone! Rettferdig i Jesus – frikjent fra all synd. Viktigst, vanskeligst og lettest på én gang. Det er Guds rettferdighet i Kristus.
GUDS RETTFERDIGE DOM OVER EGENRETTFERDIGE
Derfor kan du ikke unnskyldes, du menneske, hvem du enn er som dømmer. For i hver sak du dømmer en annen, fordømmer du deg selv. Romerbrevet 2:1a
Kom til Meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og Jeg vil gi dere hvile! Matteus evangelium 11:28 Sannelig sier jeg dere: Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal slett ikke komme inn i det. Markus evangelium 10:15
Derfor er det ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus, de som ikke vandrer etter kjøttet, men etter Ånden. For livets Ånds lov har i Kristus Jesus gjort meg fri fra syndens og dødens lov. Romerbrevet 8:1–2
Hvor er så vår ros? Den er utelukket. Ved hvilken lov? Gjerningens? Nei, ved troens lov. Derfor holder vi fast på at det er ved troen menneske blir rettferdiggjort, uten lovgjerninger. Romerbrevet 3:27–28
Vår ånd er vårt indre menneske – det som flytter ut av kroppen vår
når vi dør. Gud kommuniserer med oss primært gjennom vår ånd. Vår gjenfødte ånd er ett med Guds Ånd og derfor en «direktelinje» til Gud. Vår sjel er setet for vår personlighet. Tanker, vilje og følelsene sitter i sjelen. Sjelen er bindeleddet mellom vår ånd og vår kropp. Kroppen med sine fem sanser (hørsel, syn, smak, lukt og fysiske følelser).
Gud er Ånd, og de som tilber Ham, må tilbe i ånd og sannhet. Johannes evangelium 4:24 Min sjel, lov Herren, og alt som i meg er, lov Hans hellige navn! Min sjel, lov Herren, og glem ikke alle Hans velgjerninger! Salme 103:1–2
KRISTENDOM HANDLER OM HVA JESUS HAR GJORT – «DET ER FULLBRAKT»
I Johannes evangelium 19:30 leser vi at det var Jesu ord på korset. Så bøyde Han sitt hode og oppga Sin ånd. Jesu smerte og død ble til fryd og glede – vi leser:
Dere har altså sorg nå, men Jeg skal se dere igjen, og deres hjerte skal fryde seg, og ingen skal ta gleden fra dere.
Johannes evangelium 16:22
Jesus er et forbilde gjennom at Han utholdt lidelse, fordi Han visste noe bedre som kom i ettertid. Gjennom Hans lidelse ble det åpnet en dør som gjør at vi kan få del i et kjærlighets- og nådesfellesskap med den ene Gud, Fader, Sønn og Hellig Ånd. Dette er vår frelsesglede.
Jeg er blitt korsfestet med Kristus. Det er ikke lenger jeg som lever, men Kristus lever i meg. Og det liv som jeg nå lever her i kroppen, lever jeg i tro på Guds Sønn, Han som elsket meg og ga seg selv for meg. Galaterbrevet 2:20
For det er én Gud og én Mellommann mellom Gud og menneske, Mennesket Kristus Jesus. Han som ga seg selv som en løsepenge for alle, vitnesbyrdet i rette tid. 1. Timoteusbrev 2:5–6
Enhver som bekjenner Guds Sønn, Jesus Kristus som frelser, kan også ha prøvelser, sorg og lidelser, men vil ha det håp og tro som Skriften viser. Det viktigste Jesus gjør i dag, fordi Han gjør det hele tiden, er å gå i forbønn for dem som vil være Hans etterfølgere.
Derfor har Han også makt til fullkomment å frelse dem som kommer til Gud ved Ham, ettersom Han alltid lever for å gå i forbønn for dem. Hebreerbrevet 7:25
Det håpet vi har i dag, er ikke bare i denne verden, men også i den kommende:
For jeg er overbevist om at lidelsene i den nåværende tid er for ingenting å regne sammenlignet med den herlighet som skal bli åpenbart for oss. Romerbrevet 8:18
Vis meg Dine veier, Herre! Lær meg Dine stier! Salme 25:4
Det eneste håpet for denne verden er Jesus Kristus hvis evangelium er skrevet i hele Det nye testamente og forutsagt i Det gamle testamente.
Nesten folketomt på markedene for palmegrener
Av Vidar Norberg
(NYTT – Jerusalem, 01.10.2020): Markedene for salg av palmegrener, kvister og pynt til løvhyttefesten hører med blant de travleste dager i Israel. Men dagen før sukkot var markedene i Jerusalem nesten folketomme på grunn av koronapandemiens spredning og nedstegning av landet.
Hver eneste løvhyttefest er det et stort marked utenfor en av synagogene i HaKish-gaten i Jerusalem. På bord og murkanter legger selgerne ut sine vakreste palmegrener fra ørkenen, myrte fra fjellene og pilekvister fra vannrike steder. I tillegg er det et rikt utvalg av sitronfrukten etrog. Sammen skal disse bli til lulav, eller en festbukett som brukes i synagogene under løvhyttefesten.
Folk som vil påkoste seg en ekstra fin bukett, studerer med lupene palmebladene som ikke må være fliset opp, eller kvistenes blad som ikke skal være visne eller slappe. Etrogfrukten skal nærmest være perfekt. Og det må man betale for. Men man trenger ikke å kjøpe det dyreste.
For mange mennesker er det en fryd å komme på dette markedet, enten man handler eller ikke. Det er tett av folk. Nesten kaotisk der selgerne har skaffet seg en bit av bordene eller muren for å vise sine varer. Stemningen er høy, slik den skal være under den bibelske festen.
Men slik er det ikke i år. Torsdag ettermiddag var det tre–fire selgere i HaKish-gaten. Et eldre ektepar studerte kvistene. En ung mann handlet, og det var ganske tomt for mennesker. Det skyldes portforbudet. Man får bare gå en kilometer fra sitt hjem, eller til matbutikk og apotek for å kjøpe livsnødvendige saker. Man kan bestille en lulavbukett rett til hjemmet og slipper dermed å gå på markedet. 3. Mosebok 23, 39–43 pålegger jødene å skaffe seg en slik bukett.
Det er vanlig for selgere å finne seg en plass i en eller annen gate for å selge sine varer. Men langs HaPalmach-gaten var det heller ikke mange. Et par telttak var satt opp utenfor det store supermarkedet. Der solgte de «julepynt» og glitter som skal henges opp i løvhyttene for å gjøre dem festlige.
–Går salget bra?
–Ja, svarte en dame selv om der knapt var folk.
Like bortenfor var det lagt ut en stor haug med kuttede palmegrener. I Norden står juletreselgerne med sine gran- og furutrær. I Israel er det palmegreneselgere. For palmegrener er populært når man skal legge tak på løvhytten. Taket skal være slik at det dekker hytten, men man skal kunne se stjernene gjennom grenene. Det skal minne om at om Gud ikke vokter løvhytten som under ørkenvandringen, så vokter vekteren forgjeves. Vann og vind kan trenge inne.
Ved supermarkedet var det noen som surret store palmegrener fast på biltaket. En religiøs familie med flere barn var også der for å finne seg noen fine palmegrener til løvhyttens tak. Far ventet tålmodig, så fikk både sønn og datter være med å bære dem gjennom gatene. De bodde sikkert ikke langt unna. Det var andakt over oppgaven.
Men det var neppe noe rush etter palmegrener i det nedstengte Jerusalem.
i24NEWS hadde reportasje fra lulav-markedet i Mahane Yehuda i Jerusalem. Dette er trolig et av verdens største marked for omsetning av palmegrener, kvister, etrog og julepynt. Folk står vanligvis tett. Man kan nesten ikke røre seg med raske bevegelser. Men fjernsynet viste at i år var det nesten tomt. Ikke selgere. Ikke folk. Det var kanskje frykten for en bot på 500 eller 1000 shekel som holdt folk borte, i tillegg til frykten for korona og covid-19.
Ultraortodokse jøder lar seg ikke skremme så lett. For de leser vanligvis ikke sekulære aviser eller ser på fjernsyn som advarer og skremmer. Vil man nå dem, må man gå gjennom rabbinerne som de vanligvis hører i synagogene. Men nå er også synagogene nedstengt. Store samlinger er ikke tillatt. Statsminister Benjamin Netanyahu har antydet at det kan bli restriksjoner i et halvt år eller ett år til om ikke smittespredningen av koronaviruset blir redusert.
Løvhyttefesten kommer når markens grøde er høstet og ladene fulle. Det er en tid for glede. Gud pålegger folk å glede seg i løvhyttene. Hyttene er ikke rare greier, men oppholdet der skal lære jødefolket at de er avhengig av Gud og Hans beskyttelse.
Denne løvhyttefesten er det kanskje mange som er opptatt av beskyttelse mot korona. Aldri har det i statens Israels historie vært en slik pandemi som har begrenset festen på en slik måte. Til all lykke har de fleste løvhyttene fra i fjor. De tas frem og settes opp på fortau, balkonger, hager og overalt hvor det er mulig.
Fredag kveld går israelerne inn i sine løvhytter. Men de får ikke innby slekt, venner eller gjester. Bare de som bor sammen, kan komme.
Men koronapandemien har ennå ikke klart å stanse den bibelske løvhyttefesten sukkot som varer i sju dager, etterfulgt med den åttende dagen simchat Tora (Mosebøkenes gledesfest).
–Ikke tatt stilling til rutekutt av ferger og båter
(tffk.no): –Vi har ennå ikke tatt stilling til konkrete rutekutt i båt- og fergetilbudet, sier fylkesråd Kristina Hansen (Ap).
Det var i sommer at fylkestinget vedtok uspesifiserte kutt på samferdselssektoren i Troms og Finnmark fylkeskommune. Tidligere denne uken møtte fylkesråd for samferdsel, Kristina Hansen ordførere for å få innspill på kollektivtilbudet. Nå er det lagt opp et løp videre for behandlingen, og hun presiserer at intet er avgjort ennå.
Fylkesråden har orientert kommunene om bakgrunn og prosess og nå skal det arbeides intenst politisk videre:
–Vi har møtt ordførerne i kommunene. Vi får tilbakemeldinger, og vi skal selvsagt se på de innspillene vi får, sier samferdselsråden.
–Det betyr at i november kommer fylkesrådet til å få en sak som vil danne grunnlaget for det framtidige rutebildet i Troms og Finnmark, sier Hansen.
Fylkesrådsleder Bjørn Inge Mo har etter besøk i Loppa vært i alle kommuner i Finnmark. Kristina Hansen nesten de samme. Torsdag besøkte Hansen Alta kommune og bygdelag fra Altafjorden. Fredag er hun i Øksfjord i Loppa. Også her er bygdelag til stede. Hun har nylig vært i Sør-Varanger og Tana.
Langfjord
Høst i Langfjord. (Foto: Solfrid Elise Valnes Pedersen)
I år blir det ingen kristen løvhyttefest i Israel
Vidar Norberg
(NYTT): For første gang på 40 år blir det ingen løvhyttefest i Israel for Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem (ICEJ) eller de mange andre kristne grupper. Landet er stengt på grunn av korona-pandemien. De rundt 4000–5000 kristne som hvert år har deltatt i Jerusalem-marsjen, må nå nøye seg med å se programmer online eller på kristne fjernsynskanaler.
Løvhyttefesten starter fredag kveld og varer i sju dager. Det blir heller ingen store arrangementer for israelere. Man får bare gå én kilometer fra sitt hjem, og til butikk og apotek.
–Vi har flyttet arrangementet online, og vår globale festpakke vil nå få enda mer innhold enn før, sier president Jürgen Bühler i ICEJ i en pressemelding.
–Vi venter titusener av seere over hele verden som vil følge vårt løvhyttefestprogram fra Israel, sier David Parsons, visepresident og talsmann for Den Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem (ICEJ) til KARMEL ISRAEL-NYTT.
Hver dag i en hel uke vil ICEJ ha live sendinger fra ulike steder i Israel. Det blir taler, bibeltimer og intervjuer. Det kommer også guidede turer fra de hellige steder i Israel. Totalt blir det 125 seminarer.
–Vi har laget en pakke for dem som vil følge hele festen. Den koster 50 dollar. Da har man tilgang til alt stoffet ut året. I tillegg er det flere fjernsynsstasjoner som vil dekke arrangementene. Vi vil nå ut til alle kontinenter, sier Parsons.
Så langt er det rundt 4000 som har kjøpt programpakken. Det betyr at ICEJ går i balanse økonomisk. Parsons regner med at det kan bli 6000 til 7000 som kjøper hele programpakken.
Kristne turister
ICEJ har alt fått henvendelser fra israelske medier som nå vet at flere tusen kristne i år uteblir fra løvhyttefesten.
Tradisjonelt er det mange nordmenn i Israel. En av dem som flere ganger hatt tatt store grupper med seg, er predikant Steinar Harila, opprinnelig fra Vestre Jakobselv.
I fjor sto og deltakere og pastor Inge Røysland fra Moria Menighet fra Grimstad i gatene for å følge med den sagnomsuste Jerusalem-marsjen. De hadde med seg masse norske flagg.
I år blir det etter alt å dømme folketomt!
Parsons påpeker at selv i tider med konflikter, terror og påfølgende nedgang i turisttrafikken var ICEJs kristne pilegrimer trofaste og kom. Det så man under den første Libanon-krigen i 1982, den første gulfkrigen i 1991, den andre palestina-arabiske intifadaen fra 2000–2005, den andre Libanon-krigen i 2006 og den tredje rakettkrigen fra Gaza i 2014.
–Vår prioritet vil være å få folk til Israel, sier Parsons.
Født i 1980
The International Christian Embassy Jerusalem ble etablert i september 1980 da de 13 siste nasjonale ambassadene forlot Jerusalem under trusselen fra den arabiske oljeboikotten. Som svar på dette var kristne fra 32 nasjoner samlet i Jerusalem til den første løvhyttefesten. De bestemte seg for å vise solidaritet med Israel og det jødiske folk ved å åpne en kristen ambassade, går det frem av pressemeldingen.
–I dag er ICEJ ansett som verdens største pro-israelske kristne tjeneste med grener i over 90 land som rekker over 170 nasjoner, skriver Parsons.
–De seneste 40 årene har vi klart sett Guds trofasthet i gjenopprettelsen av Israel og utvidelse av vår tjeneste rundt om i verden, sier Jürgen Bühler i pressemeldingen.
David Parsons har stått i kampen for Israel i 30 år.
–Jeg var den som skrev det første utkastet til Kongressen i USA om å flytte ambassaden til Jerusalem. I desember 2018 underskrev president Donald J. Trump kongressvedtaket fra 1995 om å flytte ambassaden, forteller Parsons.
Han synes ambassadeflyttingen er en stor sak og forteller at det har foregått en diplomatisk kamp bak scenen i mange år. Som eksempel på dette nevner han at Indonesia truet må å avslutte kjøp av australsk biff dersom landet flyttet ambassaden til Jerusalem.
LYNGMOs FOTO-MINNER: Tångberg på Finnmarksvidda
(FOTO-MINNE): Disse bildene viser professor, dr. theol Arvid Tångberg (1946-2000) under gudstjenester på Finnmarksvidda. Han var professor i Det gamle testamentet ved Menighetsfakultetet i Oslo. Han har også skrevet en bok om homofilispørsmålet som heter «Kjærlighetens formørkelse: Homoseksualitet og partnerskapsloven (1994). (Foto: Olav Berg Lyngmo)
–Viktig å møte brukerne av rutebåtene
(tffk.no): –Vi må lytte til de som bor i distriktene, sier fylkesråd Kristina Hansen etter å ha møtt bygdelag fra Altafjorden.
Torsdag tok fylkesrådsleder Bjørn Inge Mo (Ap), og fylkesråd for samferdsel, Kristina Hansen (Ap), turen til Alta. Hensikten var å møte folket som bor på Årøya og andre bygdelag for å få vite mer om deres syn på rutetilbudene ute i fjordene.
Kombibåten «Årøy» tok delegasjonen fra Troms og Finnmark fylkeskommune samt ledelsen i Alta kommune ut til Årøya. Men her stemte ikke fergeleiet helt med båtens beskaffenhet, så det ble kjapp retur tilbake til Alta.
Må møte folket
På havneterminalens venterom var det satt av tid til bygdelagene fra Hakkstabben og Altneset ved Merete Bergly, Kvalfjord og Pollen ved Ingse Marie Tvedt og Synnøve Nuth Pedersen, og Årøyas Karl Rødberg.
I tillegg fortalte Stig Erland Hansen fra Seiland House og Jan Sortland fra Norwegian Adventures om virksomhetene og planene sine.
–Ja, vi som politikere må møte dem «som har skoan på, for å se kor det trykker», sier Hansen. Og fylkesrådsleder Mo er helt enig:
–Vi som politikere må ikke glemme at vi er ombud for folket. Så jeg har satt stor pris på å møtes her og få vite mer om situasjon for dem det gjelder. Vi har tøffe tak som må tas økonomisk, det har jeg vært tydelig på. Fylkestinget har vedtatt at «Årøy» er tilbudet i perioden 1. oktober og ut 2020. Fungerer ikke det, så sier vedtaket at det skal være fergedrift, sier han.
Avgjøres senere
Båt- og fergeruter opptar folk som bor langs fjordene, og rutetilbudet skal bli behandlet politisk.
–Vi har nå fått signaler fra bygdelagene og fra kommunen. Så skal vi ta disse med oss videre i behandlingen av rutetilbud. Det er ingen ting som er spikret, men fylkesrådet vil ta en grundig runde av dette viktige samferdselsområdet, sier Kristina Hansen.
Krever flere hurtigruteanløp
(tffk): – Anløp av hurtigruta betyr mye for fiskeleveranser og for forsyningssikkerhet. Det er uholdbart med så få skip og så få anløp som Hurtigruta leverer i dag.
Det sier fylkesrådsleder Bjørn Inge Mo (Ap) etter et møte med Berlevåg kommunes ledelse onsdag 30. september.
Mo ble kjent med en av kommunene som rammes av at så få skip anløper, og det er Berlevåg.
–Lokalsamfunnene langs kysten er på ingen måte fornøyd med at det nå er kun to båter som går tur-retur mellom Bergen og Kirkenes, sier han.
–Det ordføreren og havnesjefen forteller meg, er at fiskeleveranser er i fare. Den råstoffutvekslinga man kunne hatt mellom kystsamfunnene i nord må derfor nå foregå med trailer, og da rammes fiskeristedene.
–Havnene våre er bygget opp som et grunnfjell for hurtigrutene. At det nå er så få skip som går langs kysten er ille på flere måter: Ekspeditørene som drifter vil slite økonomisk, og jeg er også bekymret for forsyningssikkerheten. Snart har vi vinteren her, så her må Hurtigruten levere i henhold til den avtalen de har med staten.
–Jeg har ikke bare Berlevågs ordfører med meg i dette kravet, dette er et unisont krav fra levedyktige kystsamfunn, sier fylkesrådsleder Mo.
Han er på kommunebesøk denne uke, og etter Berlevåg står Alta og Loppa for tur.
Austertana
Båt ved Elkem i Austertana. Ved Gamasfjellet ligger et av verdens største kvartsittbrud. (Foto: Solfrid Elise Valnes Pedersen)