Feiret Finlands selvstendighet i tro til Gud
Av Vidar Norberg og Heljä Norberg (tolk)
Gud og kristentro fikk æren da Finland feiret sin 103. selvstendighetsdag søndag 6. desember 2020. Hovedtaler på programmet hos De førstefødte læstadianerne i Lahti (Esikoiset Ry Lahti) var riksdagsmedlem og tidligere innenriksminister Päivi Räsänen.
–Vi må være takknemlig til Gud for vårt fedreland, til fedre og mødre som har forsvart landet, sa Räsänen.
Hun fremholdt at finnene må være takknemlige for den kristne tro. Reformatorene som fulgte i kjølvannet av Luther, forsto at folk trengte å høre Guds ord på sitt eget språk. Det førte til et selvstendig Finland og at selvstendigheten ble bevart. Videre mente Räsänen at kirke og kristne organisasjoner har ført til stabilitet i Finland.
–Men verden er nå inne i en brytningstid. Finnene blir fremmed for Guds ord. Da jeg var barn, gikk nesten alle på søndagsskole. I skolene begynte vi med bønn og salme. I dag er søndagsskolene døde. De brukes bare av de én til to prosentene som søker til gudstjenester. En meningsmåling viste at bare fire prosent av kvinnene under 35 år er troende, sa Räsänen.
Hun fortalte en episode fra sin egen oppvekst nær et fengsel hvor far arbeidet. En dag stanset femåringen en fengselsbetjent og spurte om han elsket Jesus. Han kontaktet moren og spurte om datteren kanskje burde tas ut av søndagsskolen. Men moren fulgte ikke den oppfordringen.
–Jeg husker det ikke selv, men det er blitt meg fortalt.
Päivi Räsänen påpekte også at under koronapandemien er det ikke vanlige kristne møter og forsamlinger. Hun fryktet at det kan føre til at folk blir enda mer fremmed for det Guds ord sier.
–Dersom man spør mennesker på gaten om hva som er det sentrale i kristendommen, vil mange svare nestekjærlighet. Men det har også andre religioner. Men kristendommens hovedbudskap er Jesu forsoningsdød, lov og evangelium.
–Om du for 25 år siden hadde spurt hvor mange kjønn er det, da ville folk holdt deg for dum, sa Räsänen.
Under denne brytningstiden er det mennesker som ikke tør bruke sin ytringsfrihet. Räsänen viste til Paulus som sto opp og sa at han var romersk borger og krevde sin rett etter at de ville hudstryke ham.
–Vi har rett etter grunnloven til å si at Bibelen er Guds ord. Man har loven på si side når man vil si at man er enig med Bibelen, sa Räsänen.
Hun etterforskes etter pålegg fra riksadvokat Raija Toiviainen for tre uttalelser fordi hun har sitert Bibelen mot homofili. Ytterligere to saker er nå til vurdering. Flere har antydet at det er en forfølgelse av den tidligere innenriksministeren fra Kristdemokratene (Kd). Under denne kampen har hun vist til en amerikansk forfatter som påpeker at vår kultur holder på å falle.
–I denne tid må kristne bygge samfunn, oppfordret Räsänen.
Hun fortalte en episode fra Riksdagen i Finland. Plutselig for hun under bordet i rommet. Folk så og lurte på hvor ble det av henne. Det viste seg at den ene foten på stolen var råtten og gav etter.
–Det er avgjørende hvilken grunn du bygger livet på, sa Räsänen.
Hun viste til bibelfortellingen om den som bygget sitt hus på sandgrunn, og den som bygget på stengrunn. Når flommen kom, var det huset på stengrunn som ble stående. (Luk. 6, 47–49 og Matt. 7, 24–25)
–Når solen skinner, er alt ok. Men når mostand kommer, må man ha solid grunn i liv og samfunn. Den grunnen er Jesus, slo Räsänen fast som oppfordret folk til å se det sentrale i Bibelen som er Jesu kjærlighet, død og oppstandelse. Jesus har forsonet menneskets synder, og Han lever.
–Vi må ikke skamme oss over Guds ord.
Forbønn i krig og fred
Forbønn i krig og fred har vært viktig i Finlands nasjonale historie. Dette var også et tema som Räsänen tok opp i sin tale da hun snakket om den finske nasjonens offer for landet.
–Det fortelles om bønnens makt i skjebnestunder.
Under vinterkrigen i 1939 presset Stalins Røde hær fra det tidligere Sovjetunionen hardt på Finlands linjer og forsvar. Det så mørkt ut for finnene.
–Da gikk presidentens frue Kaisa Kallio ut i radioen og oppfordret folk til å be for Finland. Folk ba på sine knær til Gud i sine hjem og på butikkene hvor de kom for å høre radio. Da stilnet våpnene, sa Räsänen.
Den 18. desember 1939 sto slaget om Pelkosenniemi nær Kemijärvi i Nord-Finland. Det var mildvær og vått. Men etter ropene til Gud sank temperaturen til minus 40 grader, og fiendens køretøyer kunne ikke operere. De sovjetiske våpen stilnet av. Den dag i dag står der et minnesmerke med følgende innskrift: «Her hjalp Herren».
Samme dag skjedde det noe ekstraordinært mellom Savukoski og Saija. Den sovjetiske lederen for styrkene fra Den røde armé i området hadde trolig gitt beskjed om at dersom han tutet i bilhornet, betød det full tilbaketrekning. Et skudd traff en russisk sjåfør i hodet. Han falt og ble liggende over bilhornet som satte i gang med tilbaketrekningssignalet. Russerne ble forvirret. Tropper foran og bak og vendte sine våpen mot hverandre. Det var 20.000 russiske soldater mot rundt 1.500 finske soldater. Sovjetunionens mål under operasjonen var å dele Finland i to.
–Daniel forteller hva som skjer i verden når noen ber. Bønn er ikke bare for psyken. Det er engler som går ut og gjør ting, sa riksdagskvinnen.
Ettersom det var en festtale ved Finlands 103. selvstendighetsdag, fortalte Räsänen flere barndomsminner. Et av dem var en busstur vinterstid. Det ble en fryktelig snøstorm, og bussen sto bom fast på veien. Snødekket vokste oppover bussen. Hun tenkte på dem som var hjemme og sov, mens hun satt redd på bussen.
–Men plutselig banket det på bussdøren. Det var en mann med snø på seg og røde kinn av frost. Det var far som hadde tatt på seg skiene og var gått ut i stormen for å se etter sin datter. Han hadde med seg varm sjokolade på termos og gode brødskiver. Som det gledet meg. Han forklarte at i morgen kommer det menn for å måke opp bussen eller en Caterpillar om nødvendig. Så gikk han hjem igjen på ski i uværet. På morgenen kom bygdas menn og gravde frem bussen. På mange måter sitter vi også fast i stormen i dag. Men Gud elsker oss. Han vil komme og hente oss …
Räsänen sa at det ikke er noen som har bedt om å få leve i en tid med korona og vanskeligheter. Men så viste hun til dronning Ester som fikk beskjed i en vanskelig tid, om at det nettopp var derfor hun hadde fått dronningmyndighet. Räsänen antydet at de kristne i denne tid har fått myndighet som dronning Ester (Esters bok 4, 14).
Hun oppfordret folk til å be!
–Etter krigen var det mange fra fronten som glemte sitt løfte om å følge Jesus
–Finlands president Kyösti Kallio oppfordret under vinterkrigen (1939–1940) folket til å lese Bibelen. Der er det budskap og støtte, fortalte Sakari Siltala da De førstefødte læstadianerne i Lahti (Esikoiset Ry Lahti) innbød til videooverført feiring av Finlands 103. selvstendighetsdag.
Esa Kantoluoto sa at kun fåtall mennesker var i salen. Det var forsangerne som ledet salmesangen, talerne og de som laget videoen. Det var bønn til Gud om at Han må være Gud for hele Finland.
Koronapandemien gjorde at den tradisjonelle festen på Slottet i Helsingfors var avlyst. Dermed fikk rikskringkastingen Yle litt konkurranse fra læstadianerne som hadde sitt eget kristne program for å feire Finlands selvstendighet.
–Jeg ønsker dere en god fest. Alle finlendere har i dag fest, og de fortjener en fest. Vi har kjempet for verdiene. Marskalk Carl Gustaf Emil Mannerheim sa da han tok oppgaven med å lede Finland i krigen, at når fiende angriper oss er det vår plikt å gå inntil døden. Det er en kamp for hjem, religion og fedreland, sa Siltala.
Han sa at finnene gikk i Herren Sebaots navn. De gikk inn i krigen som David mot Goliat. Finnene sang Luthers salme «Vår Gud Han er så fast en borg». Vi kjempet for familie og hjem. 100.000 finner stupte. Et dobbelt antall ble skadet.
–Men etter krigen var det mange på fronten som glemte sitt løfte om å følge Jesus, sa Siltala.
Han oppfordret folk til å ha nød for hverandre i en tid hvor selvopptatthet har rammet Finland. Han nevnte at Bibelen blir overhørt, og at det ikke er respekt for livet (abort). Siltala sa at det er mange som er borte fra troen.
–Vi har åndelige våpen, og vi skal ta Guds fulle rustning på. Vi har ikke krig mot mennesker, men mot ondskapens åndehær. Vi må holde frem Guds ord når ondskapen vokser. Vi må tale blodets evangelium, sa Siltala.
Krigsminner
Vinterkrigen og fortsettelseskrigen lever fortsatt friskt i minne i Finland, selv om mange av krigsveteranene nå er døde. Den siste av Mannerheims ridderne, Tuomas Gerdt, ble i november begravd med militær orden og tale av president Sauli Niinistö til stede. Presidenten er øverste leder for Forsvaret i Finland.
I Den førstefødte læstadianske forsamling i Lahti ble det lest opp flere øyenvitneskildringer fra krigens dager. Finland mistet et stort landområde som kalles for Karelen. Det ble fortalt om en mor med seks barn som flyktet med bilen. Finnene måtte dele opp jordene og gi til karelske flyktninger land etter krigen.
–En kveld så barna i Karelen kampen mellom finske og russiske fly. De større barna tok laken over seg og gikk til et islagt vann for å se. Ute var det minus 30–40 grader og masse snø. Folk fant frossen kål, og det smakte godt i krigstiden.
Det ble også fortalt om julaften i den tidligere finske byen Viborg. Folk fryktet bombefly, men kanonene spilte opp på julaften. Folk tenkte på sine hjem og dem på fronten. Ingen kunne tenne lys på gravene. Fienden rev i stykker alle drømmene, men folket trodde på fremtiden.
En bestemors opptegnelser handlet om lyden fra bombeflyene, om sirenene og flyenes profil mot himmelen. Mødre og soldater skyndte seg ut fra sentrum.
Så var det historien om den unge mannen på fronten som skrev til sin kjære at han har fått to ukers ferie fra fronten. Han ble skutt og kom aldri.
De førstefødte læstadianerne sang i tillegg til salmene også «Veteranens kveldsrop» (Veteraanin iltahuuto). Det er en av Finlands kjente sanger.
Det er tradisjon i Finland å sette to lys i vunduene fra klokken 18.00 til 21.00 på selvstendighetsdagen. Skikken stammer fra 1914. Den skulle vise de finske jegerne at det var trygt å ta inn i huset.
Finland ble selvstendig i 1917.
LYNGMOs FOTO-MINNER: Kateketen på besøk i Láhpoluoppal
(FOTO-MINNER): Disse bildene viser Bjarne Gustad den tiden han var kateket i Kautokeino prestegjeld. I dag er han sokneprest der. Olav Berg Lyngmo har tatt bildene som er fra Láhpoluoppal.
Mørketid
Militære øvelser i Sør-Varanger
Oberstløytnant Jan Marius Nilsen i GSV opplyser at de gjennomfører en øvelse i perioden 4.-9. desember. Dette skjer i nedre Pasvik, samt på øvingsområdet vest for Høybuktmoen. Spesielt mandag og onsdag varsles det økt militær trafikk, skriver Sør-Varanger Avis.
FAKTASJEKKERNE – Sannhetens voktere, vokt dere selv
Av Jørgen Høgetveit i Kommentar-Avisa.no
(27.11.20): En rekke av Norges største mediebedrifter har startet noe de kaller «Faktasjekk med faktisk.no – Institutt for Journalistikk» og har selv aksjemajoriteten.
Man leser og hører jo så mye media at man undres om man ikke kan få vurdere deres utgivelser i fred – og slippe å lese og høre deres «forsvar» mot fakta i andre media. Trenger de det da?? Det kjennes jo ikke så lite beklemmende og skulle bli tatt i «lanken» av de store media fordi man tydeligvis ikke vet sitt eget beste og kan forville seg borti masse løse fakta fra «upålitelige» kilder fra utenlandske mediehus – ikke minst de store og farlige folkene borte i USA. Det er nok en uggen følelse i de store norske mediehusene – som vel en av de mektige uttalte seg om for en tid siden: På grunn av de sosiale media kunne en ikke lengre få styring på info-strømmen inn i det norske folk. Har man hørt noe så grusomt. Og enda verre: Dagsrevyen på NRK TV blir nå bare sett av 12 prosent sies det – det som før var et «must» om kvelden.
Mitt råd til de store mediehusene er brutalt sagt: Pass deres egne saker – få fakta på plass for seg og kommentarene for seg og sjekk at deres egne fakta er sanne. Husk at dere henvender dere til voksne folk – som har «hodet til mer enn å sette hatten på» som den legendariske sjefsredaktør Arthur Berg ofte sa. Han sa også: «Eg er ein boksynt mann, eg skjønar jo kva eg les». Og så helt til slutt: Nå har vi fått nok av det monomane Trump- og coronapratet. Det skjer noe annet og mer i Norge og ute i verden. Det ser vi på sosiale media. Mye er meget interessant, mens dere «DABBER» i vei.
Men ikke nok med det. Jammen har vi fått en miniutgave – lillebror av Faktasjekk i kristen sammenheng – kalt Fagsjekk.no – men endog ei krone som logo. Nå er ikke det å undres over, for det er velkjent at «selvskryt kommer fra hjertet.» Det skal vel hjelpe det arme lekfolk til sannhet, bare sannhet og intet annet enn sannhet – deres sannhet? De kan jo godt lese grundig gjennom det som er anført over til hjelp for de store mediehusene, men i tillegg hadde man nok forventet at de trakk inn kristne fagfolk og Skriften i sine vurderinger av virkeligheten og fagene. Men neida. Fagene har tydeligvis ikke noe med Skriften og dens vurdering av virkeligheten å gjøre. Derfor setter man en ATEIST – riktignok en fagmann – til å vurdere den utmerkede og etterlengtede boken «GUDS VERDEN», og konklusjonen blir som forventet: «kan ikke anbefales». For å sitere en kjent figur: «Jeg gremmes»! Mer er knapt å si om Fagsjekk og hva vi kan forvente oss derifra. Vel, vi klarer oss utmerket godt uten – og med våre egne kanaler – og ber våre lesere å overse den slags småligheter – eller mindre enn det – av noen man burde forvente noe helt annet av.
Så LØP OG KJØP – i all fall alle kristne skoler burde kjøpe boka til hvert kull. Da blir det fort nye opplag og enda flere opplag. Det fortjener denne etterlengtede boka.
Link til bestilling hos Skaper.no av «Guds Verden» eller rett fra Hermon Forlag. Forfatteren av boken har gode kontakter på høyeste faglig nivå på de ulike fagdisiplinene boken omhandler, men ikke minst har forfatteren tiltro til det som Står i Bibelen, Guds Ord. Og legg også merke til hva som skrives på forsiden hos Skaper.no: Å frykte Herren er begynnelsen til visdom. God forstand har alle de som gjør etter hans bud. Hans pris varer til evig tid.
Artikkelen er sakset fra Kommentar-avisa.no
ORDFØREREN I MÅSØY: – Julestjerna fra mor
Bernth R. Sjursen, ordfører i Måsøy
Vi er kommet noen dager inn i desember, og forskjellige tradisjoner dukker opp rundt i hjemmene. Noen er i gang med baking, noen har allerede pyntet juletreet, noen er selvsagt ferdig med å pakke inn julegavene, og noen går nesten hele desember rundt med julemusikk i ørene.
For meg er jula tradisjoner. Jeg forsøker å lage noen selv, sammen med min familie – og det er viktig for meg å bevare disse tradisjonene.
Hos oss er det første sikre tegnet på adventstiden ei julestjerne som blir levert på døra.
Min mor har hatt dette som sin tradisjon i «alle» år, at hun sender ei julestjerne med ønske om ei fin adventstid til min, og min søsters familie. En hyggelig hilsen som betyr så mye. Det blir liksom ikke skikkelig advent før julestjerna kommer i hus.
Selv har jeg i flere år laget en adventskonkurranse for mine barn, der de hver dag får et spørsmål på SMS som gir poeng. Julaften telles poengene opp, og det vanker en liten premie til vinneren.
En spennende, frustrerende og utfordrende adventskalender, som skaper engasjement og som knytter familien tett sammen i førjulstiden – uansett hvor de befinner seg.
Covid-19
Den etterlengtede juleferien står snart for døren. Vi gleder oss til å treffe slekt og venner og det er viktig å kunne gjennomføre dette på en trygg måte. Regjeringen fraråder nå unødvendige reiser innenlands, men de viktigste reisene, som å reise hjem til jul, kan være en nødvendig reise for den enkelte. Helsemyndighetene oppfordrer reisende fra områder med høy smitteforekomst til å være særlig forsiktige de første 10 dagene etter ankomst.
Vi har en oversiktlig situasjon med tanke på smitte i kommunen, og man ser at det er mulig å drifte samfunnet tilnærmet «normalt». Folk har vært utrolig flinke, og følger smittevernregler så langt det lar seg gjøre.
Det «knaker» litt i sømmene i skole og barnehage på grunn av mangel på personell. De ansatte har gjort en kjempeinnsats for å holde hjulene i gang, og det er nesten utrolig at man har klart å holde det gående uten noen andre følger enn små reduksjoner i åpningstiden enkelte dager.
Man forsøker å skaffe vikarer, men det viser seg å ikke være så enkelt å finne de som allerede har godkjent politiattest – noe som er påkrevd.
Rådhuset har åpnet dørene, men vi anbefaler allikevel besøkende folk å ta kontakt for å avtale tid. Biblioteket åpnet også for besøk denne uken, så nå kan man låne bøker og annet til adventstiden.
Arbeidstilsynet skal kontrollere smittevern i virksomheter
Arbeids- og sosialdepartementet gitt Arbeidstilsynet oppdrag om å bidra til å begrense smittespredningen i Norge. Oppdraget innebærer at Arbeidstilsynet, gjennom risikobasert tilsyn og veiledning i arbeidslivet, skal utfylle det arbeidet lokale helsemyndigheter allerede gjør for å forebygge koronasmitte. I tiden framover skal Arbeidstilsynet kontrollere smittevern i alle tilsyn. Kontrollen vil skje via fysiske tilsyn, videotilsyn og postale tilsyn.
I tilsynene vil Arbeidstilsynet kontrollere
- om arbeidsgiver har kartlagt og vurdert koronasmitte som risikofaktor i arbeidsmiljøet
- om virksomheten har utarbeidet handlingsplan og iverksatt generelle tiltak for å fjerne eller redusere faren for koronasmitte
- om virksomheten har rutiner og tiltak for å overholde relevante krav i covid-19-forskriften de konkrete tiltakene som virksomheten har iverksatt for å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø
Formannskapsmøte
Denne uka har det vært avholdt formannskapsmøte, hvor budsjettet og økonomiplanen var selvsagte saker. På sakslista var også politivedtektene, vertskommunesamarbeid for sosiale tjenester, handlingsplan 2021 – idrett og fysisk aktivitet, kommunens egenandel for bredbåndutbygging til Rolvsøy, politisk godtgjøring, og forslag til planprogram – kommuneplanens arealdel.
I budsjettarbeidet ser vi at partiene beveger seg mot en slags enighet for 2021, og som ikke er så langt unna kommunedirektørens forslag. Vi planlegger til dels store og nødvendige investeringer i både bygg og arealer, noe som er mulig med god økonomikontroll som ikke tærer på sparepengene våre. Jeg vil vel si det slik at tallene viser at hvis vi «rydder» og systematiserer litt i den daglige driften og planverket for fremtiden, så vil vi kunne ha et bra handlingsrom i årene som kommer.
Vest-Finnmark Rådet
Vest-Finnmark Rådet er et interkommunalt politisk råd mellom medlemskommunene Alta, Hammerfest, Hasvik, Loppa, Måsøy, Nordkapp og Porsanger.
Formålet med den strategiske alliansen er å skape samarbeid om næringsutvikling, utvikling av offentlige tjenestetilbud, samt politisk påvirkning. Denne uka var det møter i rådet tirsdag og onsdag.
Vanligvis møtes vi over to dager, med dialogmøter med forskjellige instanser første dag og generell saksbehandling dag to. Denne gangen var jeg, på grunn av vårt formannskapsmøte, forhindret fra å delta første dag, men grytidlig onsdag morgen kjørte jeg til Hammerfest for å være med på saksbehandlingen i rådet.
I løpet av 2020 har vi vært aktive i både lokal-, regional, og nasjonal politikk. Fra Vest-Finnmark Rådet har det gått ut til sammen 13 høringssvar og uttalelser. Dette omhandler ting som opptar oss i nord, som Hurtigruta, krabbeforvaltning, fisketurisme, forvaltningsplan for Barentshavet, ferskfiskordningen, og EU´s Arktiske politikk.
Ved at vi er mange sammen, og at vi bruker mye tid på å innhente opplysninger og kunnskap, blir vi ofte lyttet til – og gjerne ordrett sitert i anbefalinger og vedtak.
Apropos politisk påvirkning
Når vi er inne på Vest-Finnmark Rådet, så kom det denne uken to nyheter hvor vi egentlig har jobbet tett og direkte opp mot fiskeri- og sjømatministeren, hvor vi også er blitt hørt:
Endrer ikke den geografiske grensen for det kommersielle kongekrabbefisket. Det betyr av grensen for kvoteområdet ligger fast ved 26 grader øst. Å utvide det kvoteregulerte området kan medføre en risiko for økosystemet som vi i dag ikke gar kunnskap til å vite konsekvensen av.
Fisket på ferskfiskordningen fortsette ut året. Ferskfiskordningen lå i år an til å være oppfisket i november, men man utvidet dette først til 6. desember. Da med en bonus på 30%. Nå forlenges denne ordningen ut året, med en bonus på 30% frem til 21. desember, og deretter 10%.
Politiråd
Torsdag hadde vi Politirådsmøte på ordførerens kontor.
Dette er et hyggelig og «uformelt» informasjonsmøte, der vi snakker om utfordringer, muligheter og planer for Måsøy kommune som samfunn.
Denne gangen snakket vi om rusforebygging og kommunens satsing på de unge, med tidlig innsats.
Her er politiet en stor ressurs, og ønsker å bli brukt i det forebyggende arbeidet, i stedet for å bli tilkalt kun når ting har gått galt.
Måsøy kommunes politivedtekter har ikke vært endret/rullert på mange år, og vi har nå dette på agendaen. Som nevnt tidligere har vedtektene vært oppe til behandling i formannskapet, og skal endelig vedtas i kommunestyremøtet 17. desember.
I møtet snakket vi også om trafikksikkerhet, og hva som er planlagt av trafikkavvikling- og trafikksikkerhetsplaner. Dette arbeidet jobbes det med i administrasjonen, og vil også være med inn i prosessen med arealplanen og sentrumsplanen. Vi planlegger å gjøre noen tiltak i forhold til trafikkavviklingen i sentrum, spesielt når det gjelder store kjøretøy.
Så er det temaet skilt og parkering. Her må bare oppfordringen til trafikantene være å forholde seg til skiltene. Parkering forbudt på vei, betyr ikke at det bare er å «slenge» bilen fra seg oppå fortauet. «Slurvete» parkering bidrar ikke til bedre trafikkavvikling og trafikksikkerhet i sentrum. Kanskje ønsker også en bevegelseshemmet å komme seg forbi bilen din på fortauet, har du tenkt på det? Skiltplanen for Havøysund sentrum er nå i prosess for eventuell revidering.
Doktorgradsavhandling
Aina Jansen (Nilsen) vokste opp i Havøysund før hun reiste ut for sykepleiestudier, og videre til medisinstudier. Etter mange år med studier er nå Aina lege ved Sykehuset Innlandet, selv om jeg selvfølgelig skulle ønsket at hun hadde Måsøy kommune som arbeidsgiver i dag.
I 2019 mottok Aina Jansen publikasjonspris under den årlige forskningskonferansen for helse- og sosialvitenskap i Innlandet. Aina fikk prisen for en forskningsartikkel om konsentrasjoner av miljøgifter i blodet hos pasienter som har gjennomgått slankeoperasjoner.
Sist mandag forsvarte Aina sin doktorgradsavhandling om «vekttap etter bariatrisk kirurgi, persistente organiske miljøgifter og deres påvirkning av endokrine systemer». Som ordfører vil jeg gjerne gratulere Aina, en av få fra kommunen som har valgt denne retningen som krever tusenvis av timer med studier for å følge drømmen sin.
«They say if you dream a thing more than once,
It´s sure to come true»
Ukjent
God helg
Hurtigruten skal seile fem skip Bergen-Kirkenes i 2021
(03.12.2020): –Jeg er glad for endelig å kunne presentere positive nyheter for kystruten. Gjennom konstruktive forhandlinger med leverandørene er det nå klart at Hurtigruten vil seile fem skip på strekningen Bergen-Kirkenes i første kvartal 2021, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide i en pressemelding.
Hurtigruten og Havila Kystruten AS er leverandører under kystruteavtalen for 2021-2030. Samferdselsdepartementet har fremforhandlet tilleggsavtaler med de to leverandørene som innebærer at statens vederlag til Hurtigruten øker med 14,1 mill. kroner til 67,6 mill. kroner per måned i første kvartal mot at selskapet nå øker produksjonen fra to til fem skip i drift. Havilas skip er forsinket fra verftet i Tyrkia og vil ikke være seilingsklare i løpet av kvartalet. Havila forklarer forsinkelsene fra verftet med covid-19. Vederlaget til Havila halveres i første kvartal 2021.
– 2020 har vært et tøft år for alle som benytter kystruten. Jeg har stor forståelse for næringsliv og passasjer langs kysten som har lidd under et begrenset tilbud som følge av koronapandemien. Derfor er det gledelig at vi nå får på plass et tilbud som sikrer anløp tilnærmet annenhver dag på hele kystruten, sier Hareide.
Hurtigruten har siden slutten av oktober kun seilt med to skip på strekningen Bodø-Kirkenes. Departementet vil fortsette dialogen med aktørene fremover og kommer tilbake til kystrutedriften for perioden etter mars 2021.
Hurtigruten skriver i en pressemelding at Samferdselsdepartementet og Hurtigruten har nå inngått en tilleggsavtale som sikrer at trafikken utvides både i antall skip og antall anløp. Fra januar 2021 vil alle de 34 havnene langs den tradisjonsrike ruten mellom Bergen få anløp omtrent annenhver dag.
– Det er en utrolig god nyhet for hele kysten, for lokalpassasjerer og godskunder, og ikke minst for flere hundre sjøfolk som har gått i uvisshet hjemme. Det blir veldig fint å få flere kolleger i arbeid, sier konsernsjef Daniel Skjeldam i Hurtigruten Group i en pressemelding.
Oppbyggelse
Den som har vært «ved korsets fot hos Jesus» og funnet Ham som den mest dyrebare skatt, kan istemme det en forfatter har uttrykt slik: «Å eie Guds fred er en dyrebar skatt», og: «Han gav meg seg selv, og nå eier jeg alt», skriver Ingar Gangås i bladet Lys og Liv. Trykk på oppbyggelsesspaltens bilde av korset og les mer. (Foto: Mette Wright Larsen)
Ved korsets fot
Av Ingar Gangås
(OPPBYGGELSE): «På ditt kors mitt håp jeg grunner, om ditt kors min arm jeg slår», skrev Edin Holme (1865-1927) i en av sine sanger (Sb 281:1).
Han skrev en rekke bøker, diktverk og sanger. Hans hovedtema var korset – der hadde hans hjerte funnet fred og hvile og det måtte han skrive om: «La slukkes alle lys på jord, la stenges alle veie! Den som har funnet korsets spor, har evig nok i eie» (Sb 248:5).
Den som har vært «ved korsets fot hos Jesus» og funnet Ham som den mest dyrebare skatt, kan istemme det en annen forfatter har uttrykt slik: «Å eie Guds fred er en dyrebar skatt», og: «Han gav meg seg selv, og nå eier jeg alt» (Sb 389).
Maria hadde funnet denne «gode del» (Luk 10:42), som er Jesus. Derfor ofret hun den meget kostbare nardussalven på Ham (Joh 12:3). Og det står at «huset ble fylt av salvens duft». Jesus vil at du og jeg skal være en Kristi vellukt. Han advarer oss mot å samle oss skatter her på jorden, «hvor
møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler» (Mat 6:19). Vi skulle heller «samle for himmelen».
Bare den som har vært ved korsets fot, kan gjøre det. «For hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være» (6:21). På gravsteinen til Edin Holme står et vers fra hans egen bok «Omkring Nasareeren»: «Den som Ham har sett kan intet friste, ringe synes alt han siden ser. Den som eier Ham kan allting
miste, han begjærer siden intet mer».
Artikkelen er hentet fra bladet Lov og Evangelium. www.nll.no