Hjem til jul
Utdeling av juletrær til kristne i Jerusalem
Av Vidar Norberg
(NYTT – Jerusalem, 22.12.2020): Kristne hentet tirsdag sine juletrær ved Jaffaporten i Jerusalem. Det er en julebusk som har sine røtter i en stor blomsterpotte.
Det er Jerusalem kommune og Jødisk Nasjonalfond (JNF) som har pleid å dele ut gratis juletre. I tidligere år var det overskuddshogst fra skogene til JNF med ganske store trær. De har også hatt en egen juletreskog i Israel.
Utdelingen av gratis juletrær startet klokken ni. Ikke lenge etter kunne man se folk komme med grønne busker i blomsterpotter langs den nye, moderne, jødiske handlegaten Mamilla.
–Hvor foregår utdelingen av juletrær?
–Den begynte klokken ni og er over. Bilen med trær har alt kjørt, sa Eli Thomas opprinnelig fra Libanon, men nå bosatt i Israel.
–Jeg skal ha juletreet i mitt hjem, sa Eli og holdt opp treet for fotografering.
Alt i bibelsk tid var Libanon berømt for sine store og vakre sedertrær. Kong Salomo fikk trær fra Libanon for å bygge templet.
–Savner du Libanons sedertrær?
–Nå er det vanskelige tider i Libanon, sa Eli Thomas og fortsetter innover fra Jaffaporten mot Jerusalems gamleby. Han kommer neppe til Libanon med det første.
Han virker oppriktig glad for å ha sikret seg et lite juletre til sitt hjem. Han er en kristen og tilhører Den maronittiske kirke.
Gratis juletre
–Hvert år får vi juletre i Jerusalem. De er gratis. Nå skal jeg ta treet hjem og pynte det. Jeg synes det er et fint tre, sier skredder Michel Makari.
Han er pensjonist, men har sin butikk i i St. George-gaten innenfor Jaffaporten.
–Jeg har også et lite juletre inne på skredderverkstedet, forteller Makari og smiler.
Det står pyntet inne i butikken.
Han tilhører Den romersk-katolske kirke og er født i Jerusalem.
Ung familie
En ung familie med far, mor og tre barn står også innenfor Jaffaporten etter å ha skaffet seg en stor blomsterpotte med juletre. Det er nok flere her å snakke med som har litt julestemning. Oppe i en sidegate har et par butikker satt opp store nisser som er blåst opp med luft. I en liten «makolet», kolonialhandel, bar ekspeditrisen ut en stor nissemann. Hun selger julepynt og julesnop også. Familien finner veien inn, og det er nok glede over et slikt tilbud som vel hører til de mer sjeldne i Jerusalem.
Skal man finne julepynt, må man til den sekulære byen Tel Aviv ved Middelhavet, Jesu by Nasaret med mange kristne eller til Jesu fødeby i Betlehem. Men den er kontrollert av Den palestina-arabiske selvstyremyndighet, og dit er det vanskelig å komme, spesielt i disse korona-tider.
Jødene feirer ikke julehøytiden. Men de er glade i å pynte sine løvhytter til løvhyttefesten. Da får man kjøpt glitter og stas i store mengder. Vinterstid er hanukka den store jødiske lysfesten. Jødene tenner lys i åtte dager og spiser fete retter og kaker.
Ben Yehuda
Når man vandrer ut av Jaffaporten og til den berømte handlegaten Ben Yehuda, forsvinner juletrestemningen. I disse koronatider uten turister forsøker israelerne å skape trivsel. Langs den berømte Jaffagaten, opp Ben Yehudas handlegate, er det mange musikere og gjøglere som spiller og synger for folk. Israelerne savner turistene. Det merkes når over fire millioner turister i løpet av et år er borte fra gatene.
På denne dag sto det skrevet i Jerusalem Post at ingen utlendinger får komme inn i landet. Israelerne som kommer inn, må sitte i karantene på grunn av korona.
Kongekrabbesalg fra mobile utsalg forbudt
Det er ikke lov å selge kongekrabbe fra mobile kjøpestasjoner fra og med neste år er det, melder nærings- og fiskeridepartementet. Målet er å unngå ulovlig salg og bedre dyrevelferden. Kravet blir innført i mars, melder NRK Troms og Finnmark.
Totalkvoten blir på 1629 tonn. Av dette selges 13 tonn til turistkvote, melder Sør-Varanger Avis.
Fjæreplytten blir i Finnmark i mørketida
Fjæreplytten er en ekte finnmarking. Den er aktiv i mørketiden og reiser ikke bort når det er mørkt og svart.
Den hekker på fjellet, men mesteparten av året ser man fjæreplyttene i fjæra. Steinar Olsen skriver i boka «Finnmark» at denne hardhausen klarer til og med vinteren her på den kalde kysten, og det er den alene om blant vadefuglene.
–Fjæreplytten liver opp ved havkanten en kald og mørk vinterdag hvor den med stor energi og raske bevegelser farer hit og dit på et smalt tangbelte mellom snøkant og iskalde havbølger på stadig jakt etter smådyr til mat. Når flokkene farer opp for en nærgående bølge, høres ofte plyttende lyder gjennom frostrøyk og skodde, skriver Olsen.
Etter matauken tar fjæreplyttene en middagskvil.
(Foto: Mette Wright Larsen)
LYNGMOs FOTO-MINNER: Soknepresten som reddet kirka i Honningsvåg
Av Olav Berg Lyngmo
(FOTO-MINNER): Ola Røkke ble født 13.02.1900 i Skatval i Stjørdal kommune. Han var sokneprest i Rennebu 1926, Grong 1939, Melhus 1957–1968. Røkke døde 10. oktober 1989. Han ble begravet i Melhus.
Om Ola Røkke står det i jubileumsheftet for Honningsvåg kirke:
«Sokneprest Ola Røkke ble den 10. juni 1943 avsatt av nazistene for «samfunnsskadelig virksomhet». Røkke ble senere utvist fra Nord-Trøndelag og gjorde tjeneste i Nordkapp i 1943–44, mens Odd Lothe var forvist. Røkke gjorde en god innsats under evakueringen i 1944».
I Honningsvåg ble det sagt at «Honningsvåg kirke står fortsatt, takket være sokneprest Ola Røkke. Han sørget for at kirken ikke ble satt fyr på».
Drapsulv skutt på finsk side av grensen
(21.12.2020): Lørdag ble en ulv skutt i Finland, omlag fire mil sør for Sevettiijærvi. Ulven hadde drept flere titalls rein i området ved Enare de seneste ukene, melder Sør-Varanger Avis.
Avisen skriver at det denne høsten er skutt flere ulv like ved grensen til Sør-Varanger.
UTENRIKS: Netanyahu blant de første ledere i verden som fikk koronavaksinen
Av Knut-Einar Norberg
Statsminister Benjamin Netanyahu var lørdag etter sabbatten den første i Israel som fikk vaksinen mot koroa. Han viste både til Bibelen og den første månelandingen da han tok sprøyten på strak arm og sa at «armen var sterk og utstrakt» – et ordspill fra 2. Mosebok om Guds kraft, og den første månelandingen fra 1969 hvor astronaut Neil Armstrong sa at steget på månen var et lite steg for ham, men et stort steg for menneskeheten.
–Dette var et lite stikk for en mann, men et stort skritt for oss alle, sa statsministeren.
Vaksineringen mot COVID-19 startet for alvor i Israel i dag, mandag, etter at landet mottok den første forsyningen med vaksinemedisin fra Pfizer i forrige uke. To sprøyter må til for at vaksinene skal være effektive, og innen utgangen av denne måneden håper landet å ha nok vaksine til 20 prosent av befolkningen. De første til å få vaksinen er medisinsk personell og andre eldre som er mest sårbare for viruset. Israel kan bli det første landet til å vaksinere hele risikogruppen i landet som er helsepersonell og de eldre. Landet har 9 millioner innbyggere noe som gjør det lettere å nå de med størst risiko for å få alvorlige problemer som følge av viruset. De som får vaksinen, må få en ny dose innen 21 dager, noe som gjør at landet kan ha vaksinert de i risikosonen for alvorlige komplikasjoner innen utgangen av januar.
Channel 12 meldte søndag at statsministeren vurderer å beordre en ny nedstenging av landet om kort tid for å få ned spredningen av COVID-19 viruset. Det blir i så fall den tredje nedstengingen av landet siden i fjor vår da pandemien kom til Israel. Den første nedstengingen var i april og en andre i september lyktes i å få ned spredningen, men den gikk opp igjen så snart den ble avsluttet.
–Gå og bli vaksiert! Fortsett å følge instruksjonnene om hygiene og avstand til folk. Selv om vi kan se håp i horisonten, er det fremdeles koroa, like farlig som før, sa Israels presidet Reuven Rivlin. (Foto: Mark Neyman, GPO)
De sju slag til julekaffen og de sju sorter i Bibelen
(KRISTEN TRO OG TANKE): Før julefreden senket seg over land og folk, var det tradisjon å bake kaker. Helst sju sorter slik at man kunne ha det godt og trivelig i jula. De sju slag har egentlig sin opprinnelse fra Bibelens fortelling om det gode land i 5. Mosebok 8.
De sju sorter som er beskrevet i Bibelen, er hvete, bygg, vintrær, fikentrær, granatepletrær, oljetrær og honning (kanskje dadler). I Norge har man ikke alle disse slag. Men julekaker er også godt. Siden noen nok kjente til de sju slag fra Bibelen, var nok de sju slag kaker en slags metafor for det gode i det høye nord.
De sju slag i Norge kan nok variere noe. Mens lefsa står høyst i kurs i Nord-Norge, er kransekaken populær i Sør-Norge.
–Hva som egentlig er de sju slagene, strides selv de lærde om. Fra gammelt av ble disse regnet som de sju, skriver Opplysningskontoret for Meieriprodukter og kommer med følgende liste over de sju slag i Norge: sandkaker, pepperkaker, fattigmann, goro, berlinerkranser, krumkaker og serinakaker.
Noen vil nok si at både smultringer, pleskener, bordstabler og jødekaker burde vært med. Jødekaker er kanskje det eneste navnet med forbindelse til Israel.
Historien om sju sorter handler om da det jødiske folk etter utgangen av Egypt og 40 års ørkenvandring skulle innta det hellige land Israel. Gud formante folket om å holde Herrens bud når de kom inn i Eretz (landet) Israel. Da skulle de få leve og bli tallrike. Det skulle gå dem vel. Slik lydder Guds formaning gjennom profeten Moses.
«Når Herren din Gud fører deg inn i et godt land, et land med rennende bekker, med kilder og dype vann, som veller fram i dalene og på fjellene, et land med hvete og bygg og vintrær og fikentrær og granatepletrær, et land med oljetrær og honning, et land hvor du ikke skal ete ditt brød i armod, hvor du ikke skal mangle noe, et land hvor steinene er jern, og hvor du kan hogge ut kobber av fjellene, og når du så eter og blir mett og lover Herren din Gud for det gode landet Han har gitt deg, da vokt deg for å glemme Herren din Gud, så du ikke tar vare på Hans bud og Hans forskrifter og Hans lover, som jeg pålegger deg i dag.»
I et land som bugner av kaker og mat, er det kanskje av og til blitt for mye av de gode kakene og for lite av Herrens bud, slik det står i formaningen i 5. Mosebok 8, 1:
«Alle de bud jeg gir deg i dag, skal dere akte vel på å holde…»
Det viktigste bud til menneskeheten kunngjorde englene da Jesus ble født på julenatten i Davids stad, Betlehem.
«…Frykt ikke! For se jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket. I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids by.»
Vintersolverv
(21.12.2020): I dag er det vintersolverv. Dette er den dagen i året med minst dagslys. Solen snur mandag klokken 11.02. Det går mot lysere dager.
I Kirkenes viser solen seg den 15. januar klokken 10.51. I Hammerfest viser solen seg den 20. januar klokken 11.07.
ADVENTSPREKEN
(ADVENTSPREKEN): Det er advent. Den tiden budskapet om Jesu komme ofte lyder. Han som vi snart skal minnes, kom til verden, Guds Sønn, skal komme igjen. Fortsatt gjelder det løftet fra Ham som Han avsluttet åpenbaringen, Skriften, Bibelen med: «Se, jeg kommer snart!», skriver Axel Remme. Trykk på oppbyggelsesspaltens bilde av Bæivasgiedde kapell og les mer. (Foto: Olav Berg Lyngmo)