Vintermørke på fylkesvei 890 til Kongsfjord. (Foto: Statens vegvesen, webkamera)
NEKROLOG: En finsk korrespondent har lagt ned sin penn
Av Vidar Norberg
Idet kokken nærmer seg 06.00, før nyhetene på den israelske kringkastingen, blåses det i trompetene. Så lyder den jødiske trosbekjennelsen Shema Israel. «Hør Israel! Herren er vår Gud, Herren er én…».
Det er som et radiosignal som krever handling en tidlig morgen. Utenfor en leilighet i Jerusalem venter den finske korrespondenten Semy Kahan i en drosje på Karmels norske korrespondent, før drosjebilen plukker opp den hollandske korrespondenten fra Reformatorisch Dagblad på en annen kant av byen. Drosjebilen fortsetter ut av et morgentravelt Jerusalem og opp mot gamle bibelske byer som bare er arkeologiske minner fra bibelhistorien. Men likevel så kjent for mange mennesker i kristne nasjoner.
Ferden går opp til La´is, den vel 3700 år gamle kanaanittiske byen som ble inntatt av Dans stamme og fikk navnet Dan (Dommerne 18, 7). Etter at Salomos kongedømme ble delt i 930, etablerte Jeroboam sitt administrative sete for kongedømmet Israel her. Ruinene er gravd ut og satt sammen. De står der den dag i dag. Et av minnesmerkene er et slags sete. Kanskje var det der kongene i porten satt når de skulle felle en dom eller komme med en kunngjøring.
Året er 2005. Semy Kahan sitter på kongesetet med penn i hånd og blokk ved sin side. Den kunnskapsrike Kahan var en mester til å lete seg frem til historiske steder og like god til å ordne avtaler med arkeologer som kunne og levde for sitt fag.
En annen gang gikk ferden til Zippori med en romersk brolagt vei med søyler.
–Marias foreldre var Joakim (Jojakim) og Anna. Maria ble født her. I Nasaret, fem kilometer unna, bodde Josef. Historien om Maria og Josef starter her i Zippori. Jesus kom trolig hit for å besøke sine besteforeldre. Han må ha gått på denne cardo (søylegang). Det var hovedgaten i Zippori, fortalte Dror Ben-Yosef.
Svært ofte er det slik at korrespondenter som ikke direkte konkurrerer, samarbeider. Det gjør reisene langt rimeligere når flere deler på utgiftene. Når alarmen gikk i Nord-Israel, gikk turen dit. Hizballah avfyrte sine raketter fra Sør-Libanon mot storbyen Haifa. Kahan sto på Karmels fjell. Han gikk inn i en butikk for å søke dekning. Etter smellene tok han seg videre ned. I sentrum av byen var det ny alarm, og en bilselgers butikk i første etasje av et høyhus ble nytt «bomberom» før han tok seg frem til jernbanens godsterminal hvor flere mennesker var drept i rakettregnet.
Slik var det også i Sderot. Rakettene kom inn fra Gaza. En trappeoppgang måtte gi beskyttelse mot splinter som river opp mennesker. På jakt etter mennesker som kunne fortelle om livet, kom ordfører Eli Moyal hastende forbi. Han måtte gi intervjuet på sparket. Semy arbeidet alltid med penn og blokk eller blyant. En gammeldags sikker journalist.
På en av sine reportasjeturer på gamle dager satt Kahan på en høyde i Sderot sammen med internasjonale fjernsynsselskaper og presse fra mange land. Derfra hadde man utsikt til Gazastripen. Røyken steg til værs, og det var stille etter ildstormen. Slik er en korrespondents liv.
Langt fredeligere var det hver gang det var valg i Israel. Folk som stemte, ble intervjuet utenfor valglokalene.
Riktignok ble Kahan først korrespondent på 1990-tallet mens avisindustrien ennå var på høyden. Han skrev regelmessig for store aviser som Etelä-Suomen Sanomat i Lahtis og Keskisuomalainen i Jyväskylä. Videre var Kahan svenskspråklig korrespondent for rikskringkastingen Svenska Yle. Han hadde også den store finske kirkeavisen Kotimaa og Kyrkpressen i sin portefølje.
Nettavisene var ennå ikke kommet på markedet for fullt. De finske avisene kom fra Finlands store skoger med posten til Jerusalem. Når Kahan hadde lest dem, gikk de videre til neste finne. Store fine, fargerike aviser med nyheter, reportasjer og kommentarer.
At det kanskje ikke var korrespondent statsviter Semy Kahan hadde tenkt å bli, viser utdannelsen. I 1958 fikk han sin mastergrad i sosiologi fra Universitetet i Helsingfors. Han ble generalsekretær i Det jødiske samfunn i Helsingfors. Men i 1959 gjorde han som så mange andre jøder har gjort før ham. Emigrerte fra Finland til Israels hovedstad Jerusalem. Her var han blant annet inspektør i sosial- og arbeidsdepartementet før han fikk skiftet kurs og gikk til journalistikken.
Kahan skrev flere bøker. En av bøkene ble kalt «Röster för fred». Han forsøkte å sette søkelys på israelere og palestina-arabere som samarbeidet for fred. Den freden kom ikke i Kahans levetid. Han var nok skuffet over det.
En annen av Kahans bøker het «Israelisk mosaik». Det var en annerledes beretning om et land fra innsiden. En bok om holocaust, kristne brobyggere, beduiner, russere og mere til fra hans kjære Israel. En historie handler om da Jerusalem var delt. Israel holdt den vestlige delen og Jordan den østlige delen med Gamlebyen og de fleste hellige steder helt frem til seksdagerskrigen i 1967.
En nonne på den israelske siden av grensen sto ved vinduet som vendte mot grensen som delte Jerusalem. Hun begynte å hoste, og det fikk hennes gebiss til å hoppe ut av munnen. Det falt ned på bakken som var i ingenmannsland. Dit kunne hun ikke gå. Det var forbudt uten spesiell tillatelse. Hva gjorde så den tannløse nonnen for å få igjen tennene? Hun henvendte seg til politiet i Israel. De henvendte seg til FNs hovedkvarter i Jerusalem som overvåket våpenhvilen mellom Israel og Jordan. Derfra gikk henvendelsen til de jordanske militærmyndighetene i byen. Etter noen timer med forhandlinger fikk en FN-soldat med hvitt flagg gå inn på ingenmannsland og fiske opp nonnens løstenner, skrev Kahan.
Levende tro på jødedommen med regelmessig gange i synagogen preget Kahans liv. Han pyntet løvhytte til fest og forklarte gjerne om jødiske høytider. Han ba både jøde og hedning til flere retters velsmakende sabbatsmåltid som hans kone Shoshana med persiske aner tryllet frem. Samtalen gikk livlig rundt bordet.
Var man innom en hverdagskveld, var det stille bare når de israelske fjernsynsnyhetene kom. Nyhetene måtte han ha med seg.
Semy Kahan hadde også interesse for Norge. Hans familie satte kursen mot Bergen og Griegs hjem. Det ble en fin opplevelse. Han tok sine barnebarn med seg på gulleting, og de fant noen gullkorn. Finland var nok også gull for Kahan. Foredragsholderen skinte lenge etter hver tur til Finland.
Den 23. februar 2020 gikk den finske korrespondenten Semy Kahan (86) fra Åbo i Finland ut av tiden i Jerusalem, like før koronapandemien startet. Penn og blokk la han ned noen år før sin død.
Artikkelen er fra papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT
Abonner og les mer – 500 kroner i året – karmelin@netvision.net.il
Vindmøller
Vindmøller i Kjøllefjord. (Foto: Nordkyn hotel, webkamera)
JULEKVAD: Gud har Sønnen til oss sendt
Gledens budskap atter ringes:
Håpets under har alt hendt!
Trøsten må til alle bringes:
Gud har Sønnen til oss sendt!
Frelseren er kommet nær,
født på jord, tok bolig her.
Himmel-bud forkynner dette:
Frelse, glede, fred på jord.
Villig skal vi det berette,
varselet ved engleord:
Kristus født i Davids stad.
Hyrder så Ham og tilba.
La den tale deg òg lede,
til å bryte opp og gå
troens steg for å tilbede
Ham, og visshet, samfunn få.
Jesus vil den høytid helst,
at du kommer og blir frelst!
Axel Remme
Nødetatene antar at 17 døde da russisk fiskebåt sank i Barentshavet
Fiskebåten «Onega» har sunket i Barentshavet på russisk side, nær Novaja Semlja. Én er funnnet omkommmet. 16 er savnet. To personer er reddet. Båten var ofte i Kirkenes for mannskapsbytte og vedlikehold.
«Onega» ble bygd i Norge og sjøsatt i 1979 som «Remifisk». Fartøyet og har en kapasitet på 358 tonn, skriver Sør-Varager Avis og NRK/ Troms og Finnmark.
Det skal ha kommet en stor bølge som gjorde at båten tippet rundt. Store deler av mannskapet var da på dekk, og skal ikke ha rukket å få på seg utstyr.
SISTE NYTT:
Det var en styrmann og en matros som overlevde forliset i Barentshavet mandag. De etterlatte etter mandagens forlis i Barentshavet vil få hjelper de trenger, sier russiske myndigheter.
President Vladimir Putin har uttrykt dyp medfølelse med de berørte familiene.
UTENRIKS: Tredje nedstengning av Israel
Av Vidar Norberg
(Jerusalem, 28.12.2020): Israel stengte for tredje gang ned landet, søndag ettermiddag. Målet er å redusere spredningen av koronaviruset inntil vaksinen begynner å virke. Men om målet ikke nås, kan 14 dager bli utvidet til én måned.
Mandag formiddag var det ikke mange mennesker i Kikar Zion hvor turistgaten Ben Yehuda og Jaffagaten møtes. Også krysset mellom King George og Jaffagaten var langt stillere enn vanlig. Israelerne får ikke bevege seg mer enn en kilometer i radius fra sine hjem. Unntaket er besøk i dagligvarebutikker og apotek for å kjøpe mat og medisiner.
Svært mange butikker hadde stengte dører og slukkede lys. Noen få kafeer hadde døra på klem for «take away» eller mat som man henter og tar med seg. Levering på døra er blitt en slager for dem som håper å holde liv i sine kafeer og gaterestauranter. De små mopedene som bringer ut alt fra pizza til burgere og annen middagsmat, har nok å gjøre under koronapandemien. Verre er det med frisører, museer og private klinikker. Skolene er åpne for elever fra femte til tiende klasse.
Folk får ikke lov til å besøke hverandres hjem. Det er heller ikke tillatt med store ansamlinger av folk. Bare 20 personer utendørs og ti personer innendørs. Flere synagoger og bibelhøyskoler har satt opp telt med store åpninger slik at flest mulig kan møtes for å be.
Også steder for grønn turisme, som Eilat og Dødehavet, er nedstengt, enda Salthavet ligger for seg selv og badebyen Eilat er i Israels ende ved Rødehavet. Om noen skulle ha lyst på en tur i naturparker, er også de stengt. Men det er fortsatt lov til å trimme, én for én.
I flere måneder har det vært store demonstrasjoner utenfor statsministerens residens. Det har hverken politikere eller koronasmitte klart å stanse. Nå får man ikke gå lenger enn én kilometer fra sitt hjem når man skal demonstrere. For motstanderne av Netanyahu har det vært ville folkefester, men de har så langt ikke klart å skape en arabisk vår i Israel.
Prisen for den nye nedstengningen skaper diskusjon. Finansdepartementet antyder at den kan koste fra 2,5 til tre milliarder shekel per uke. Produsentenes forening mener at det vil koste 7,7 milliarder shekel per uke å stenge ned landet. Analytikere i Coface Bidi antydet i Jerusalem Post at 7.500 bedrifter vil gå dukken, i tillegg til 75.000 som alt er ødelagt så langt i 2020. En tur i Jerusalems gater viser tydelig at små forretninger er stengt for godt.
Den seneste uke har det vært rundt 3000 koronasmittede per dag. Mandag var tallet 3500 smittede personer, ifølge Radio Kan.
Vaksineringen av Israels befolkning er i full gang. Tirsdag morgen var 495.000 personer vaksinert mot korona ifølge Times of Israel. Statsminister Benjamin Netanyahu sa at målet var 150.000 vaksinerte hver dag. Sammen med nedstengning av landet håper han at dette skal redusere smitten og skape mer normale tilstander i Eretz Israel.
Totalt har det vært 406.456 tilfeller. 3.247 er døde av covid-19 i Israel.
Tar torsk fra kysten og gir til trålerne
Arbeiderpartiet mener fiskeriministeren ikke følger stortingsflertallet i neste års torskeregulering, melder Radio Nordkapp.
–Stortinget har vedtatt at kvoten til åpen gruppe skal hentes fra totalkvoten. Fiskeriministeren har bare tatt fra kystflåten og ikke noe fra trålerne. Det kan ikke Arbeiderpartiet akseptere, sier Cecilie Myrseth, Arbeiderpartiets fiskeripolitiske talsperson, til Radio Nordkapp.
–Det er nok behagelig å legge fram en regulering når alle har tatt juleferie, men vi i Arbeiderpartiet vil følge opp saken i romjula og i det nye året, sier Myrseth.
UTENRIKS: Emiratene og Israel vil legge ned UNRWA?
Av Knut-Einar Norberg i USA
Israel og De forente arabiske emirater arbeider angivelig sammen på en plan som har til hensikt å stenge FNs bistandsorganisasjon for palestina-araberne, best kjent under akronymet UNRWA.
Den franske avisen Le Monde skriver at begge landene ønsker å se at UNRWA legger ned sin virksomhet. UNRWA er regnet som kontroversiell og er ofte beskyldt for å videreføre det palestina-arabiske «flyktningproblemet», og for å samarbeide med palestina-arabiske terrorgrupper og for å spre anti-Israel holdninger. Emiratene har vært en av de største bidragsyterne til UNRWA etter at USA kuttet overføringene til den.
Samisk NT – i gammel oversettelse, med nyeste rettskrivning kom i 2016
Av Olav Berg Lyngmo
(KOMMENTAR): Den samiske Bibelen, både GT og NT kom ut første gang i 1895. Ordstillingen kan best sammenlignes med den norske oversettelsen av 1930, eller eldre. Den ble utgitt av Norges Samemisjon, den gang Norsk Finnemisjon.
Denne gamle samiske oversettelsen av Nytestamentet og Salmenes bok med ny rettskrivning fra 2016 ble besørget av folk som har røtter i Kautokeino, og med samisk morsmål. Disse er naturlig nok oppvokst med den gamle oversettelsen. Nyere samiske oversettelser virker fremmed for de fleste gammeltroende i Kautokeino.
Det er et fantastisk dugnadsarbeid som er gjort av frivillige medarbeidere.
Uten deres bidrag hadde den gamle samiske bibeloversettelsen gått tapt!
På førstesiden i boken står det: Min Hearrámet ja Beastámet Jesus Kristusa Ođđa Testamentá ja Sálmmaid girji (Vår Herre og [vår] Frelser Jesu Kristi Nye Testamente og Salmenes bok).
Boke er gitt ut på forlaget Sámi biibbal, Guovdageaidnu. ISBN 978-82-998823-0-9
NORGE RUNDT: Jul på Livarden
–Det var nydelig vær på Livarden med litt kald vind, lett snødekke og is, fortalte Johannes Rossvold som løp opp før julekvelden. Livarden ligger i Fana i Bergen kommune. Det er 683 meter over havet. Det er storslagen utsikt i alle retninger og helt ut til havet.