Redaksjonen

(FOTO-MINNER): Samisk bryllup i Kautokeino i 1995. Seija Annikki Rasmus og Mikkel Ailo Logje. (Foto: Olav Berg Lygmo)

Av Vidar Norberg

(NYTT): En bysantinsk kirke fra 400-tallet e.Kr. ble funnet nær Banjas-kilden. Utgravningen ledes av professor Adl Erlich og Ron Lavi.
  
De var overrasket over å finne rester av et stort mosaikkgulv med mange korsmerker. Det er trolig pilegrimer som har besøkt denne kirken. I år 320 var Banjas et viktig sted for kristne pilegrimer med egen biskop. Stedet ble trolig rammet av jordskjelv på 600-tallet, men ble sansynligvis benyttet etter skjelvet.
  
Det ble også funnet altre, som tyder på at det også har vært romersk tilbedelse for guden Pan der. Byen het opprinnelig Paneas (Banjas) etter avguden Pan.
  
Banjas ligger ved foten av Hermonfjellet, øst for den gamle byen Dan som en av hovedbyene for Jeroboam som styrte nordrike etter at kong Salomons rike ble delt (1. Kong. 12). Herodes den store fikk området av keiser Augustus. Hans sønn Filip utvidet byen. Til ære for keiser Augustus kalte han den Casarea med tilnavnet Filippi.
  
Det er mange kristne pilegrimer som kommer til dette området. Cæsarea Filippi er nevnt i Matteus 16, 13 og Markus 8, 27: «Da Jesus var kommet til traktene ved Cæsarea Filippi, spurte Han sine disipler: Hvem sier folk at Menneskesønnen er?» Da kom Peter med sin bekjennelse om Jesus som Messias, Guds Sønn, går det frem av Bibelsk Oppslagsbok.
  
I boken «Gjennom det gode landet» står det at Jesus to ganger dro gjennom området Cæsarea Filippi. Den første gangen var etter at Han hadde vært i Tyrus, der han helbredet datteren til en fønikisk kvinne. Han tok da veien gjennom Sidon til Galileasjøen, midt gjennom Dekapolislandet.

Artikkelen ble i 2020 trykket i papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer – 500 kroner i året.

E-post: Karmelin@netvision.net.il

(NYTT): Rabbinerkone Miriam Levinger (83), en pioner for gjenopprettelsen av det jødiske samfunnet i Hebron, døde natten etter yom kippur i 2020. Miriam Levinger ledet tilbakekomsten til den historiske bygningen Beit Hadassah i Hebron og reetableringen av det jødiske samfunn i Hebron i 1979.

Miriam Beinhorn ble født i 1937 i New York i USA. Hun ble i sin ungdom del av den sionistiske bevegelse. Da hun ble 18 år, så Miriam at hun må flytte fra Amerika.

–Ellers blir du vant til å være her, sa hun i et intervju med «The Jewish Heritage Project».

Hun immigrerte til Israel i 1956. Etter høyskoleeksamen gikk hun på sykepleierskolen i Shaare Zedek i Jaffa-gaten i Jerusalem. Det var primitive forhold, og hun følte av og til at hun var gått hundre år tilbake i tiden.

I 1959 giftet hun seg med rabbiner Moshe Levinger, en student på Mercaz Harav Yeshiva (bibelhøyskole) og en av de fremtredende studenter av sionistrabbiner Zvi HaCohen Yehuda Kook.

–Du møtte og valgte far, fordi du så at han hadde en sann forbindelse til Toraen (Mosebøkene) og var en mester i gode gjerninger, sa datteren Racheli i sitt minneord i begravelsen.

Rabbiner Levinger var først rabbiner av Kibbutz Lavi og senere i moshav Nahalim nær Petah Tikva.

Krigen i 1967
–Så brøt krigen ut. Alle forberedte seg på tre måneder, seks måneder, men plutselig etter en uke var alt over. Alle var forvirret. Min mann sa at dette er et tegn fra himmelen, sa Miriam.

–Vi har fått det bibelske Israel på et sølvfat, det betyr at vi må gå og bosette Israel, sa Moshe Levinger.

I påsken 1968, ett år etter at Hebron var befridd fra jordanerne i seksdagerskrigen, organiserte rabbiner Levinger en gruppe på 30 jødiske familier og leide rom til dem på det arabiske Park Hotel i Hebron for å feire sedermåltid. De nektet å forlate hotellet. Etter en måneds tid med forhandlinger flyttet forsvarsminister Moshe Dayan dem til en nærliggende militærbase hvor de ble inntil Kiryat Arba var bygget i 1971.

Det jødiske samfunn i Hebron skrev på sin hjemmeside om påskemåltidet i 1968:

–I denne store begivenheten deltok mange mennesker for å feire den første jødiske høytiden i Hebron siden det jødiske samfunnet ble utvist i 1929. Påskemåltidet på Park Hotel ble sett på som det ultimate svaret på den dødelige Hebron-massakren i 1929. Det satte scenen for at jøder kunne vende tilbake til Judea og Samaria som i dag har over en halv million israelske borgere.

Hus ble borg
Miriam Levinger ledet tilbakekomsten til den historiske bygningen Beit Hadassah i Hebron og reetableringen av det jødiske samfunn i Hebron i 1979, skrev Arutz 7.

Beit Hadassah-bygningen dateres tilbake til 1893. Den gang het den Chesed L’Avraham-klinikken. Den ble bygget med midler donert av jødiske samfunn fra Nord-Afrika. Den var en av de første Hadassah-sykehusklinikkene i landet, bemannet og støttet med jødiske donasjoner. Den tjente både jøder og arabere og tilbød gratis medisinske tjenester.

Det var også i bygningen Beit Hadassah at massakren i 1929 fant sted, 67 jøder ble myrdet. De jødiske familiene kom tilbake til området Beit Hadassah i 1931, men ble i 1936 kastet ut.

Etter frigjøringen av Hebron under seksdagerskrigen i juni 1967 brukte Israels forsvarsstyrke den gamle sykehusbygningen som et midlertidig hovedkvarter. Da hæren flyttet ut, ble bygningen herjet av vandaler, og alt ble fjernet, inkludert dører og vinduer.
  
Flyttet inn
Miriam Levinger spilte en avgjørende rolle i å gjenopprette bosetningen i byen Hebron for jøder. Hun var med en gruppe av tolv kvinner som i 1979 slo leir i den forlatte Beit Hadassah-bygningen med rundt 40 barn.
Levinger skrev om sine opplevelser i en artikkel opprinnelig trykket i Torah Tidbits i juli 2020:

–En lastebil kom til Kiryat Arba klokken tre om morgenen for å frakte oss til Beit Hadassah. Yeshiva-studenter fra Mir Yeshiva ble med for å hjelpe. Vi parkerte i gaten bak Beit Hadassah, vi klatret alle på en stige opp til gårdsplassen og gikk inn i bygningen. Vi gav kaker og appelsiner til barna og la dem til å sove på madrasser på gulvet. Det var begynnelsen. Forholdene våre var forferdelige. Ikke rennende vann eller strøm. Vi hadde bare kjemiske toaletter og mye skitt, støv og mugg.

Fikk hjelp
–Jeg minnet meg selv om de opprinnelige chalutzim (sionistiske pionerer) på 1900-tallet og innså at vi hadde det mye bedre enn dem. Vi sov på madrasser på gulvet, og kvinnene fra Kiryat Arba hjalp til med grunnleggende behov, inkludert mat og klesvask. Hæren innså etter mange dager at vi ikke planla å dra, uavhengig av forholdene våre. Den militære lederen Benjamin Ben Eliezer i Judea og Samaria kom og omringet Beit Hadassah med piggtråd. Han advarte oss om at hvis noen dro, ville de ikke få komme inn igjen. Forsyninger ble levert to ganger i uken. Soldater ble plassert i andre etasje for å beskytte oss. De hadde bad, strøm og rennende vann. Vi tok strøm fra dem til et lite kjøleskap. Vi hadde parafinlamper, vann i dunk og babybadekar for oppvask. Våre dager ble brukt på å tilberede måltider og med barna.

Politisk kamp
–Det var elementer i hæren, politiet og knessetmedlemmer som kjempet mot oss. Moshe Dayan var veldig klar på at han ville gi Patriarkenes grav til araberne.

–Jeg var trygg i kunnskapen om at jødene bosatte Israel for 4000 år siden i lydighet mot Guds befaling. Hvem har hørt om en nasjon som var villig til å gi sine forfedres graver til et annet folk? Araberne hevder at Isak og Jakob er arabiske profeter og ikke forfedre til det jødiske folket. Vi jøder kan ikke bestride det som er skrevet veldig tydelig i Toraen. Mannen min ledet an med å forklare rabbiner Kook, Vilna Gaon og alle de rabbinske lærde som snakket utførlig om Eretz Yisrael som den jødiske arven fra Gud. Det hele er skrevet i svart-hvitt. Jerusalem er nummer én, og Hebron er en inngangsport og nøkkel til hele Eretz Yisrael, fortalte Miriam Levinger.
  
En seier
Det jødiske samfunn i Hebron skrev at siden den gang har andre bydeler i Hebron blitt etablert i rabbiner og rabbinerkone Levingers ånd. De viet livet til å utvide bosetningen i Hebron og hele Israel. I dag er Beit Hadassah et blomstrende boligkompleks med lekeplass, synagoge og museum og besøkssenter i første etasje.

Regjeringen samtykte i 1980 å autorisere det jødisk bosetning i Hebron.

Miriam Levinger og hennes mann, som døde i 2015, har 11 barn og 50 barnebarn hvorav de fleste bor i Judea og Samaria.

Artikkelen ble i 2020 trykket i papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer – 500 kroner i året.

E-post: Karmelin@netvision.net.il