Færre samiske salgsboder langs veien i nord
LYNGMOs FOTO-MINNER: Berit Anne Siri på sommerboplassen
Av Olav Berg Lyngmo
(FOTO-MINNER): Berit Anne Siri fra Kautokeino er død. Hun hadde sommerboplass på Spåkenes, like ved kommunegrensa mellom Kåfjord og Nordreisa. Hun passerte 96 år i desember 2020 og døde 6. januar 2021.
Hun fortsatte å være på Spåkenes i mange år til utpå 2000-tallet, lenge etter at de andre hadde sluttet der på 1980-tallet. For mange tiår siden var det mange flyttsamer å se med sine salgsboder langs hovedveien i nord. De er blitt adskillig mindre i antall med årene. Tradisjonen ser ut til sterkt å avta.
Kvinneprestar
Av Jostein Sandsmark
For eit par tiår sidan merka eg meg denne utsegna frå Karsten Isachsen: «Dagbladet er i mot kyrkja, men for kvinnelege prestar». Det eit morosamt ordspel, men uttrykkjer også ei djup sanning. Dagbladet er ikkje stor på teologi, men dei har teft, og i dette stykket – eit profetisk klårsyn. Med sitt ateistiske grunnsyn er dei sjølvsagt ikkje for kyrkja, og dei anar kva som kan skada den. Og han, hvis namn tyder Motstandar, veit nok kva som tener Kristi Kyrkje på jord og kva som vil skada henne – og han kan påverka sine tilhengjarar.
Me ser det tydeleg nå: Kvinneprestane har drege med seg eit liberalt livssyn som gjev seg utslag i feministteologi, sekulær familie- og samlivspraksis, abortsyn, og generelt eit lite truverdig bibelsyn.
På 20 år har kyrkja endra sitt syn på fleire teologiske område som har lege fast i tusen år. Samstundes har bibeltruskapen falma, og sekulære synsmåtar fått innpass. Det spørs ikkje lenger etter kva som står i Skrifta og å bruka det som rettesnor, men det er det som er oppe i tida som blir norma.
Kyrkja er nå styrd av ei rekke trendryttarar. At desse i sitt mangeårige teologiske studium skulle vita kva Skrifta held for sant og beflitta seg på å forkynna det – dei har nå innteke ein kritisk og uengasjert haldning til Bibelens hovudsak: Visa oss vegen til EIT EVIG LIV.
Skrifta sitt klåre ord om at det skal framstå falske profetar ser ikkje ut til å vekkja ettertanke. For når har det blitt observert at det har vore tema å avdekka og ta avstand til dei som forkynner ubibelsk lære?
Lærenemnda er nedlagd, og trendryttarane har sjølv overteke overvakinga av den rette bibelske. Og dei har det travelt med å isolera desse som held fast på Bibelens ord.
Tårnene på Tana bru har falt
Trykk på bildet og se mer.
Se bilder på Finnmarkshilsen.no
Se kommentar på Finnmarshilsen.no
Eksportverdien på sjømat gikk ned i januar
(Norges Sjømatråd): Norge eksporterte sjømat for 8,1 milliarder kroner i januar. Det er en nedgang på 1,6 milliarder kroner, eller 16 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor, melder Norges Sjømatråd.
– Nedgangen i januar skyldes først og fremst et betydelig fall i eksportverdien for laks. Vi ser også nedgang i eksporten av ørret og fersk torsk sammenlignet med den rekordsterke januar-måneden i 2020, sier direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd, Tom-Jørgen Gangsø.
Han peker på strenge koronarestriksjoner og stengte eller delvis stengte restauranter som noen av hovedforklaringene til verdinedgangen i januar.
– I sum betyr dette lavere etterspørsel etter en rekke av de viktigste sjømatproduktene fra Norge. Et lite lyspunkt sammenlignet med forrige nedstengning i 2020 er at det i mange markeder ser ut til at fiskediskene i dagligvarekjedene holdes åpne, sier Tom-Jørgen Gangsø.
Milliardfall for laks
- Det ble eksportert 95 600 tonn laks til en verdi av 5,2 milliarder kroner i januar.
- Det er en økning i volum på 11 prosent.
- Verdien falt med 1,5 milliarder kroner, eller 23 prosent, sammenlignet med januar i fjor.
- Polen, Frankrike og USA var største mottakere av laks fra Norge i januar.
- Gjennomsnittsprisen for fersk hel laks i januar var 48,79 kroner per kg mot 75,53 kroner per kilo i januar i fjor.
- EU økte sin andel av lakseeksporten fra 64 prosent i fjor til 67 prosent i år.
– Til tross for et betydelig verdifall sammenlignet med januar i fjor, har lakseprisen holdt seg relativt stabil siden august. Da var gjennomsnittsprisen per kilo 50,70 kroner. Sammenlignet med desember økte prisen i januar med 1,04 kroner per kilo, eller 2 prosent. Økt eksportvolum og redusert salg i restaurantmarkedet er årsaken til den relativt lave prisen, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.
Nedgang for ørret
- I januar ble det eksportert 3 800 tonn ørret til en verdi av 218 millioner kroner.
- Volumet falt med 32 prosent.
- Verdien falt med 134 millioner kroner, eller 38 prosent, sammenlignet med januar i fjor.
- Ukraina, USA, Polen og Hviterussland var våre største marked for ørret i januar.
– Sammenlignet med fersk laks har fersk ørret hatt en positiv prisutvikling de siste månedene, og i januar var prisen åtte prosent høyere for fersk hel ørret. Dette har sammenheng med redusert volum sammenlignet med fjoråret, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.
Vekst for klippfisk
- Det ble eksportert 9 600 tonn klippfisk til en verdi av 438 millioner kroner.
- Volumet økte med 12 prosent.
- Verdien økte med 39 millioner kroner, eller 10 prosent, sammenlignet med januar i fjor.
- Brasil, Portugal og Den dominikanske republikk var våre viktigste markeder i januar.
– Veksten for klippfisk i januar skyldes økte volumer av spesielt klippfisk av torsk til Portugal, sammenlignet med relativt lave volumer i januar i fjor. Prisene har falt fra januar, men er likevel høyere enn i desember 2020, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.
Eksportverdien for klippfisk av sei økte med to prosent sammenlignet med januar i fjor. Dette skyldes en fortsatt positiv utvikling til Den dominikanske republikk.
– Samtidig er det en nedgang i eksporten av både klippfisk av torsk og sei til Brasil i januar, noe som skyldes en svak lokal valuta mot amerikanske dollar og at markedet fortsatt er sterkt preget av koronapandemien, sier Eivind Hestvik Brækkan.
Tørrfiskeksporten øker igjen
- Det ble eksportert 508 tonn tørrfisk, inkludert filet, til en verdi av 92 millioner kroner.
- Volumet økte med 26 prosent.
- Verdien økte med 13 millioner kroner, eller 16 prosent, sammenlignet med januar i fjor.
- Italia, USA og Nigeria var våre viktigste markeder i januar.
– Etter flere måneder med nedgang til Italia økte eksporten av tørrfisk til Italia i januar, men flere måneder med lavere etterspørsel har gitt seg utslag i betydelig lavere priser, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.
– Det Italienske samfunnet begynner gradvis å åpne mer opp, noe som er positivt for tørrfiskkonsumet og eksporten fra Norge. Det er først og fremst lav tilgjengelighet av tørrfisk som følge av nedstengningene som er årsaken til at konsumet har falt, sier Norges sjømatråds sjømatutsending til Italia, Trym Eidem Gundersen.
Ned for saltfiskeksporten
- I januar ble det eksportert 1200 tonn saltfisk til en verdi av 59 millioner kroner.
- Volumet falt med to prosent.
- Verdien falt med trre millioner kroner, eller fem prosent, sammenlignet med januar i fjor.
- Portugal, Italia og Spania var våre viktigste markeder i januar.
Tung start for skreien
- Det ble eksportert 4000 tonn fersk torsk, inkludert skrei, til en verdi av 182 millioner kroner.
- Det er en nedgang i volum på 34 prosent.
- Verdien falt med 141 millioner kroner, eller 44 prosent, sammenlignet med januar i fjor.
- Danmark, Sverige og Tyskland var største mottakere av fersk torsk i januar.
Skrei utgjør 409 tonn, noe som er en nedgang på 60 prosent sammenlignet med januar i fjor. Verdien av skreien var på 25 millioner kroner. Det er en nedgang på 37 millioner kroner, eller 60 prosent.
– Et sent innsig av skrei og dårlig vær er hovedforklaringen på den reduserte ferskeksporten i januar. Samtidig har prisene falt sammenlignet med en rekordsterk januar i fjor. Dette skyldes en lavere etterspørsel etter nesten ett år med koronapandemi og mange nedstengte restauranter, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.
Vekst for fryst torsk
- I januar ble det eksportert 6900 tonn fryst torsk til en verdi av 262 millioner kroner.
- Det er økning i volum på 35 prosent.
- Verdien økte med 28 millioner kroner, eller 12 prosent, sammenlignet med januar i fjor.
- Kina, Storbritannia og Litauen er de største mottakerne av fryst torsk i januar.
– Veksten må ses i sammenheng med en økt omsetning av fryst hel torsk på første hånd i desember 2020. Den går først og fremst til videreforedling i Kina og Øst-Europa, sier sjømatanalytiker Eivind Hestvik Brækkan i Norges sjømatråd.
Rekordmåned for makrell
- I januar ble det eksportert 41.800 tonn makrell til en verdi av 626 millioner kroner.
- Volumet økte med 57 prosent.
- Verdien økte med 187 millioner kroner, eller 43 prosent, sammenlignet med januar i fjor.
- Sør-Korea, Japan og Kina var største mottakere av makrell i januar.
2020 ble et rekordår for norsk makrell, og 2021 startet også sterkt med ny januar-rekord for makrelleksporten.
– Vi ser at den sterke etterspørselen fra konsummarkeder som Sør-Korea, Taiwan og Japan fortsetter, sier Jan Eirik Johnsen, ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd.
Januar har vært en spesiell måned, ettersom den norske flåten ikke har hatt tilgang til å fiske makrell i britiske farvann.
– Samtidig ser vi at landingene fra utenlandske båter øker betydelig, noe som blant annet skyldes at vi har hatt en tidligere fangststart enn i fjor. Totalt er landingene av makrell i januar økt med 76 prosent sammenlignet med samme måned i fjor, sier Jan Eirik Johnsen.
Mye små sild
- Det ble eksportert 28 100 tonn sild til en verdi av 310 millioner kroner i januar.
- Volumet falt med 20 prosent.
- Verdien falt med 28 millioner kroner, eller 8 prosent, sammenlignet med januar i fjor.
- Polen, Nigeria og Nederland var de viktigste markedene for sild i januar.
– Sildeeksporten har vært preget at av det har vært fangstet mye små sild og lite stor sild. Stor sild og filetprodukter produsert av MSC-godkjent sild får gode priser i markedet. På den andre siden ser vi at eksporten av hel fryst sild til for eksempel Nigeria øker på lave priser, sier Jan Eirik Johnsen, ansvarlig for pelagiske arter i Norges sjømatråd.
Ned for reker
- Det ble eksportert 881 tonn reker til en verdi av 66 millioner kroner.
- Det er en reduksjon i volum tre prosent.
- Verdien falt med åtte millioner kroner, eller 11 prosent, sammenlignet med januar i fjor.
- Sverige, Nederland og Finland var de største markedene i januar.
Kongekrabbe-løft i Vietnam
- Det ble eksportert 295 tonn kongekrabbe til en verdi av 97 millioner kroner.
- Det er en økning i volum på 27 prosent.
- Verdien økte med 20 millioner kroner, eller 27 prosent, sammenlignet med januar i fjor.
- Sør-Korea, Hongkong SAR og Vietnam var de største mottakerne av kongekrabbe i januar.
– Vietnam har faktisk sin beste måned noensinne for kongekrabbe. Selv om dette fremdeles er et relativt sett lite marked, har trenden med økende volum og verdi som vi så i 2020 fortsatt inn i 2021, sier landansvarlig for nye markeder i Norges sjømatråd, Ørjan Kjærvik Olsen.
KVAD: Vil du Jesus rett erkjenne
(KVAD):
Vil du Jesus rett erkjenne,
at Han er Guds egen Sønn?
Og i tro deg til Ham vende
ved personlig, ydmyk bønn?
Vil du åpne sinn og tanker
for det himmel sendte lys
og lukk opp når Jesus banker,
innbyr, og sin fred tilbys?
Vil du akte vel på tiden,
høre, følge kallets røst?
Nå er nådetid, men siden
kan din sjanse være sløst!
Vil du si Ham: Gi meg nåde!
Jeg har stått så hårdt imot?
Nå vil jeg at du skal råde!
Vær min grunn, mitt håp, min rot.
Axel Remme
Sjøbåra i Vevika. (Foto: Jostein Sandsmark)
Storskog
Vintervær på Storskog i Sør-Varanger. (Foto: Statens vegvesen, webkamera)
Rask oppdeling av Troms og Finnmark er skånsom oppdeling
Jan Olsen – ordfører i Nordkapp, Alf N. Hansen – ordfører i Gamvik, Pål Kasper Gabrielsen – fung. ordfører i Sør-Varanger og Sylvi Johansen – fung ordfører i Porsanger
Høyres gruppeleder Benjamin Furuly er igjen ute i media med sine bekymringer for oppheving av tvangssammenslåingen av Troms og Finnmark. I et intervju publisert blant annet i Nordlys fra forrige uke, er hans store bekymring at fylket skal bli delt opp for raskt.
Vi verken kan eller vil bestemme hvor lenge Furuly har tenkt å sparke den døde hesten kalt regionreformen. Denne reformen er et av de mange makkverkene Furuly sine partifeller i regjeringen har presset på folk. Både i nord og andre deler av landet.
Det vi imidlertid spør oss om er hvor Furulys bekymringer var da Finnmark stemte nei til tvangssammenslåingen i en folkeavstemning? Eller hvor Furuly har vært samtidig som fylkeskommunens utviklingsmidler for folk og bedrifter i nord har blitt strupet år for år, av regjeringen hans eget parti leder?
Kommer først nå
Var han i det hele tatt bekymret da regjeringen tvang igjennom en reform som ettertiden har vist at de verken vil finansiere eller ta eierskap til?
Bekymringene kommer først nå. Det sier en hel del.
Kritikken fra Furuly faller på sin egen urimelighet når han beskylder SV, et av samarbeidspartiene i fylkesrådet, for valgkamputspill i denne saken.
Dette er et utspill for å forsikre folk i Troms og Finnmark om at hjelpen er på vei. Skroting av en underfinansiert, historisk upopulær reform kommer hvis vi får ny regjering. SV står 100 prosennt fast på sitt løfte og vi vil gjøre det raskt og skånsomt. Vi vil ta av plasterlappen raskt. Det tror vi er det mest skånsomme og effektive for Troms og Finnmark.
Vi gikk til valg på å dele opp Troms og Finnmark til to fylker igjen. Det var en hovedsak i valgkampen. Våre partier fikk overveldende flertall i fylkestingsvalget. Det signalet er kraftig og vi skal innfri.
I fylkestinget danner SV et flertall sammen med våre rødgrønne venner i Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Vi utgjør sammen fylkesrådet i Troms og Finnmark. I vår felles politiske plattform er vi krystallklare: Troms og Finnmark skal igjen bli to fylker, gjenopprettet med to folkevalgte fylkesting.
Ikke tenkt å drøye
Vi i SV har nå gjort vårt syn på tidspunkt for oppdeling kjent. Det er tydeligvis dette som setter følelsene i sving hos Furuly.
SV sin fylkesråd drøfter nå SV sin plan med resten av fylkesrådet. Det fylkesrådet er helt enige om er at vi ikke skal drøye tiden. Når klarsignalet kommer skal vi være klare til å sette i gang prosessen. Om det er det ingen uenighet i fylkesrådet. Vi er sikre på at gode løsninger for oppdeling kommer ut av denne prosessen.
Det er mulig Furuly ikke blir mindre bekymret av dette, men folk i Troms og Finnmark skal vite at gjenoppretting av to demokratisk valgte fylkesting i et fylke som i dag er større enn Irland kommer. Om vi får ny regjering til høsten.
De skal også vite at vi ikke har tenkt å drøye tiden ved et regjeringsskifte. Det blir ikke lett jogg, men spurt for å rette opp i skadene åtte år med blåblått styre har ført til. Det gjelder også feilslåtte reformer.
Vi tror og håper at folk i nord bidrar med sin stemmeseddel ved høstens stortingsvalg. Uten høyreregjeringen som en klamp om foten, skal vi legge til rette for godt, frivillig samarbeid i nord. På folk i nord sine premisser. Uten diktat fra en sentraliseringskåt regjering utgått fra høyresiden.
Artikkelen er sakset fra Sør-Varanger Avis uten forespørsel.
Håper å finne diamanter i Neiden
Diamantjegere er optimistiske etter å ha funnet forekomster i Neiden. De kan muligens ha fått gjennombruddet de har ventet på i ti år, skriver Sør-Varanger Avis.
–Det er en milepæl, sier styreleder Leif Rune Rinnan i Kimberlitt AS til sva.no.
Det var mikrodiamanter som ble påvist nær Neiden, skriver GEO365.
– Nå har vi det endelige beviset, sier Jørn Christiansen, geofysiker med lang erfaring fra oljeindustrien og ivrig pådriver i letingen etter en kommersiell diamantforekomst i Øst-Finnmark.
Christiansen viser til en analyse av 200 kg med steinprøver tatt ut nær tettstedet Neiden vest for Kirkenes. For selv om det dreier seg om små diamanter – mellom 50 og 150 mikrometer – er dette første gangen Kimberlitt AS selv har påvist det verdifulle mineralet.
–Det er en spennende mulighet for Sør-Varanger og Neiden-samfunnet, sier fungerende ordfører Pål Gabrielsen til Sør-Varanger Avis.
UTENRIKS: Israel på topp med vaksine mot covid-19
Av Knut-Einar Norberg
Israel ligger på topp i verden når det gjelder covid-19-vaksine per innbygger. Denne uken har totalt 3,1 millioner innbyggere fått den første dosen, mens 1,8 millioner har fått begge dosene.
Den mest utbredte bivirkningen av vaksinen er «slapphet», og det rammet 458 personer per 1 million. Andre bivirkninger var hodeverk, høy feber, muskel- og leddgikt.
Arbeidet med å vaksinere hele Israels befolkning har saknet opp, og flere formidlere av vaksinen sliter med å få folk til å komme inn for den første av to doser, og en formidler har måttet kaste doser som var utgått. Helsesenteret Clalit kastet denne uken 1.000 doser fordi de ikke klarte å bringe inn folk som ville ha den, meldte Channel 12. Pfizers vaksine er ubrukelig kort tid etter at den tas ut av fryseren. Helsedepartementet melder at mandag fikk 87.000 israelere vaksinen, men det er en kraftig nedgang fra midten av januar da 150.000 ble vaksinert hver dag.
Januar måned var den verste med hensyn til dødsfall tilknyttet covid-19. 30 prosent av alle som er døde av viruset, døde i januar, ifølge tall fra helsemyndighetene. I alt 4.796 er døde siden i fjor, og 1.433 av dem i januar i år. Israel har hatt 646.277 tilfeller med covid-19, og 68.331 er for tiden smittet og syk. Tilstanden er alvorlig til 390 av dem og 315 er i respirator.
Regjeringskabinettet besluttet søndag forlenge nedstengingen av Israel på grunn av coronapandemien til fredag morgen. Ben-Gurion flyplass skal være stengt til neste søndag. Den siste nedstengingen er nå inne i den fjerde uken. Kabinettet skal ha møte onsdag for å diskutere hvorvidt nedstengingen skal avsluttes fredag eller forlenges ytterligere.