Tid for mølja
GAMLE BILDER: Han tar ikke glansen av livet
(Gamle bilder): Dette gamle bildet er det indremisjonspredikant Willy Gryting som er tatt. Sted og tid er ukjent, men ytterst til høyre står Helene Sandsmark, opprinnelig fra Mehamn. Hun sang ofte i kristne sammenhenger. På banneret som henger på veggen, står det «Han tar ikke glansen av livet», kanskje en referanse til Trygve Bjerkheims sang «Han tek ikkje glansen av livet»· Helene Sandsmark er nå 86 år og bor på Geilo. Om noen lesere har flere opplysninger om bildet, så send det til Finnmarkshilsen@gmail.com. (Foto: Willy Gryting)
ORDFØREREN I MÅSØY: – Når været står på som verst
Av Bernth R. Sjursen
Været kan være ubarmhjertig, og det har vi virkelig fått kjenne på i det siste. Det har vært tøffe og utfordrende dager, men vi står han av her nord.
Når været står på som verst kan det være tøft for mange. Noen er bekymret og kanskje redd, mens andre er frustrert over strømbrudd og frosne vannrør. Noen ganger kommer man seg ikke frem med hjelp, men vit at man forsøker å løse utfordringene. I kulissene jobber det alltid mennesker som har som oppgave, eller bare ønsker, å hjelpe innbyggerne.
Jeg vil sende en takk til de som med spader, spett og motorsag jobbet for å fjerne is fra flytebrygger i Tufjord og på Ingøya, til montørene fra Repvåg kraftlag som har stått på i uværet slik at de periodevis klarte å holde Rolvsøy og Ingøy med strøm, en takk til mannskapet på RS Odin som alltid er tilgjengelig, og en takk til Jon Josefsen som alltid stiller opp på Rolvsøya.
Uten slike mennesker blir det vanskelig å levere «varene» når stormen herjer.
Ukens bilde viser Repvåg kraftlags montører i arbeid i Burstad, og deler av den nedisete flytebrygga i Tufjord.
Covid-19
I denne ukens møte i beredskapsledelsen gjennomgikk vi råd og anbefalinger fra regjeringen, og føler vel at disse treffer oss i «det grønne» nord ekstra hardt. Vi har for tiden ingen smittetilfeller, og innbyggerne har vært veldig forsiktige og tålmodige – og da må vi følge opp med gode lokale vurderinger.
Formannskapet har tidligere gjort et vedtak om at Måsøy kommune skal følge alle nasjonale råd og retningslinjer, noe som har gjort at beredskapsledelsen ikke kunne gjøre selvstendige beslutninger i vår kommune. Helt enkelt betyr dette at alle tiltak må «godkjennes» av formannskapet, før disse eventuelt kan iverksettes.
Denne uka innkalte jeg derfor formannskapet til et ekstraordinært møte for å diskutere delegering av det å kunne oppheve lokale tiltak som bare er basert på råd fra regjeringen. I møtet fikk vi et enstemmig vedtak som lyder:
«b. Beredskapsledelsen i Måsøy kommune delegeres myndighet til å vurdere og treffe lokale beslutninger i forhold til smittevernrådene fra regjeringen. Formannskapet holdes løpende orientert ved eventuelle lokale endringer.»
Plikttrålerne må bidra til mer foredling
Vest-Finnmark Rådet hadde denne uka et ekstraordinært møte der vi i sak 7/21 fattet en enstemmig uttalelse, der rådet stiller seg bak forslagene til endring i leveringspliktforskriften fra de seks pliktkommunene Lebesby, Berlevåg, Båtsfjord, Skjervøy, Hammerfest og Vestvågøy. Endringsforslagene er utarbeidet på bakgrunn av funnene i Nofima-rapport 1/2021: «Hvordan kan pliktkvoter bidra til mer foredling?» (Iversen, A., et.al.). Hele rådets uttalelse kan leses her.
Vest-Finnmark Rådet mener at plikttrålerne i svært liten grad har oppfylt formålsparagrafen i Leveringspliktforskriften, som sier at kvotene skal skape sysselsetting og verdiskapning i de tilgodesette kystsamfunn. Vi mener at de foreslåtte tiltak vil kunne gi bedre muligheter for etterlevelse av dette formålet.
Skolestruktur og kommunikasjon
Siden sist helg har jeg snakket med forskjellige politikere og forbund om utfordringer og muligheter for skolen på Gunnarnes. Det er forskjellige hensyn som må tas, og hensynet til barna er viktigst. Hvilket tilbud er forsvarlig, hvilke muligheter har man for del-undervisning over nett, hvilke faglige utfordringer står man overfor?
Skoler og krav til undervisning styres av lover og forskrifter, og da kan man gjerne ønske så mye man vil at man skal kunne ha et skoletilbud der folk bor.
Hvis skolereformer, lover, forskrifter og regjeringen bestemmer at dette ikke lar seg gjennomføre – så stanger man hodet i veggen. Jeg kan love alle på Rolvsøy at vi jobber på for å finne gode løsninger.
Brannslukking av akutte behov er nok ikke løsningen for fremtidens Gunnarnes skole. Vi skal ha på plass en «Kommunedel barn og unge», og da må vi diskutere langsiktige strategier for å gjøre noen skikkelige og forutsigbare vedtak. I neste uke skal det være møte i hovedutvalg for oppvekst og kultur, og da skal man også diskutere et prosjekt som har fått arbeidstittel «Samarbeid til alle kystbarnas beste». Her ser man på samarbeid med Loppa kommune, som også har de samme utfordringene som oss når det gjelder skolestruktur og geografi.
I samme møte skal også en sak om barnehagetilbud på Rolvsøy behandles. Der er innstillingen fra kommunedirektøren at «Kommunestyret vedtar at det skal utredes barnehagetilbud med sikte på oppstart høsten 2021 på Rolvsøy.»
Hovedutvalgsmøter
Alle de politiske hovedutvalgene har møter i neste uke, og noen av sakene som skal opp til behandling er:
- Kommuneplan barn og unge
- Barnehagetilbud Rolvsøy
- Prosjektgruppe Hallvika industriområde
- Brøyting kommunale veier
- El-biler i helse og omsorg
- Legetjenesten i Måsøy
I tillegg er det en del informasjonsaker hvor administrasjonen redegjør for fremdrift i prosjekter:
- Status Måsøy lege- og omsorgssenter
- Status rusmiddelpolitisk handlingsplan
- Regodkjenning av scooterløyper
- Dimensjonering og strukturering av organisasjonen
Lokal mat og kunstneriske muligheter
Den siste tiden har det blitt snakket og skrevet mye om nettopp disse mulighetene, og at ressursene finnes i havet, fjæra, marka og fjellene er det ikke tvil om. Hele veien langs nasjonal turistveg, ut til øyene i kommunen finnes mulighetene. Det finnes flere aktører i kommunen som har sine konsepter, både innen mat, reiseliv, kunst og kultur. Det var en klok mann som engang sa:
«Å komme sammen, er begynnelsen. Å holde sammen, er framskritt. Å arbeide sammen, er suksess.»
Tenk å skape noe virkelig stort sammen, som alle disse aktørene kan samarbeide om, i tillegg til Halibut-festivalen og Molta-Festivalen. Kanskje en mat- og kulturfestival, og en merkevare som alle aktørene kan samles om – og gjerne rekruttere nye aktører til? Musikk, kunstutstillinger og «ureist» mat – fra hav til vidde! Hvem tar stafettpinnen?
3 kommuner opp, resten ned i 2020
Befolkningsnedgangen bekymrer meg, og det gjelder ikke bare i Måsøy.
Denne trenden har fått utvikle seg over år, i distriktene i hele landet, og det er vel kanskje på tide at «styresmaktene» setter inn tiltak for å snu dette. Også vi i distriktene har behov for moderne infrastruktur, tilpassede kollektivtilbud og nødvendige offentlige tjenester nært der vi bor.
Vi hadde ved utgangen av fjoråret 1197 innbyggere, noe som er 28 færre enn året før.
Kun Alta, Karasjok og Kautokeino hadde befolkningsvekst i 2020.
Ansvaret for sentraliseringsutviklingen sender jeg direkte til regjeringen, uten å nøle.
De aller fleste reformene har for meg virket mot sin hensikt, og man kan gjennom forskjellige mediaoppslag få en følelse av en gryende avmakt i distriktene.
Hos oss jobber vi med krum rygg i motvind for å passe på offentlige tjenestetilbud, sørge for vegvedlikehold, finne løsninger for bredbånd, mobildekning, båtruter, osv. Det man tar som en selvfølge i mer sentrale strøk, må vi lokalpolitikere i distriktene kjempe for – hver dag.
Jeg er stolt over det vi har fått på plass siden kommunevalget, og vi har mange ting som ligger klar i kommuneplanens samfunnsdel. Jeg har klokketro på at vi sammen kan bygge en enda bedre og mer attraktiv kommune.
Fiskeri og reiseliv er de største mulighetene vi har hos oss, og jeg tenker at vi må sette oss selv i stand til å gripe tak i, og utvikle dette. Vi må snakke høyt om mulighetene, og invitere gründere til å starte opp. Her er Måsøy Næring og Havn KF en viktig medspiller, og kan bistå med både rådgivning og vise vei til samarbeidspartnere og kapital.
For meg som ordfører er det viktig å legge til rette for næringsaktivitet, boligutvikling, gode oppvekstsvilkår – og ikke minst framsnakking av kommunen og innbyggerne.
Vi må tørre og ville ta et ansvar for utviklingen av kommunen, og det tror jeg de fleste politikere, næringsaktører og frivillige lag og foreninger er enige om. Da må vi jobbe i lag, og bidra til at det er i Måsøy kommune vi vil leve og bo, skape bolyst og aktivitet, og ønske alle muligheter velkommen.
«Alt det du står i nå, det går over»
Trygve Skaug
God helg
Ordførerens artikkel hentet fra nettsiden til Måsøy kommune.
OPPBYGGELSE: Kjørereinene kjente sin herres stemme!
(OPPBYGGELSE): Nils Mathisen Sara «parkerte» reinene. Sledene la han opp ned for liksom å fortelle sine firbente venner at her måtte de bli en stund. Etter en lang stund så vi at reinsdyrene ble urolige. De reiste seg opp, en etter en. De hadde lagt merke til at deres herre var innen synets rekkevidde. De kjente hyrderøsten! Lyder hyrderøsten i Den norske kirke, spør Olav Berg Lyngmo i helgens oppbyggelse. Trykk på oppbyggelsesspaltens reinbilde og les mer. (Foto: Olav Berg Lyngmo)
Kjørereinene kjente sin herres stemme!
Av Olav Berg Lyngmo
(OPPBYGGELSE): I gamle dager var det mange hester å se på landsbygda. Så kom «jernhesten», Gråtass og etter hvert mer moderne traktorer. I Sápmi var det lange reinraid på tur til kysten omkring påsketider. Det ble etter hvert nesten slutt med reinraid (flere kjørerein etter hverandre som i en bilkolonne). Snøscooteren overtok etter hvert. Noen har valgt å ta vare på kjørereintradisjonen. Kanskje er det for å kjøre rein-taxi med turister eller for å delta i reinkappkjøring?
En dag for mange år siden fikk vi se en «reinkolonne» på tur på elva i retning kirkestedet Kautokeino. Det var et trivelig syn. Reinraiden svingte av elva og kom rett mot huset der vi bodde. Det var vår gode venn Nils Mathisen Sara (1930–2016). Han «parkerte» reinene. Sledene la han opp ned for liksom å fortelle sine firbente venner at her måtte de bli en stund. Nils gikk deretter til Olaf Olsen Hættas landhandel for å gjøre innkjøp. Det tok sin tid. Etter en lang stund så vi at reinsdyrene ble urolige. De reiste seg opp, en etter en. De hadde lagt merke til at deres herre var innen synets rekkevidde. Reinsdyrene kjente sin herre, både stemmen og utseende. De kjente hyrderøsten! (I åndelig sammenheng er hyrderøsten formaning til omvendelse og tro! Matteus 3,2f., 4,17f., Hebr. 3,12f., Åpb. 2,5f.).
Lyder hyrderøsten i Den norske kirke? Der er det 12 ledere som bærer navnet av å være biskoper, men de er ikke det ifølge Guds Ord! (1Tim3,1f). De sier ikke: «Så sier Herren!» Men de sørger for å være politisk korrekte. De mistenkes for å stille følgende spørsmål: «Har Gud virkelig sagt!?» (1Mos 3,1). Og mange spør: Kan de være leiesvenner?
Jeg kom til å tenke på noen Ord av Jesus, der han taler om fårene (sauene): «Når han har fått alle sine får ut, går han foran dem, og fårene følger ham, fordi de kjenner hans (hyrde)røst; men en fremmed følger de ikke, de flyr fra ham, fordi de ikke kjenner de fremmedes røst. Denne lignelse sa Jesus til dem; men de skjønte ikke hva det var han talte til dem.» … «Men den som er leiesvenn og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, han ser ulven komme, og forlater fårene og flyr, og ulven røver dem og jager dem fra hverandre; for han er en leiesvenn, og fårene ligger ham ikke på hjerte. Jeg er den gode hyrde, og jeg kjenner mine og kjennes av mine», sier Jesus. (Johs evg., 10,4f).
Da hyrderøsten etter hvert ble borte i Dnk, ble Nils å finne i Kvitkirka i Kautokeino. Der var han med i styret som kalte til gudstjenester i et lokale som ikke var under Den norske kirkes kontroll. Der i Kvitkirka hadde Nils og hans hustru sin faste plass! – Nils ville bli i det han hadde lært! Daværende ekspedisjonssjef i kirkedepartementet, Ole Herman Fisknes, erklærte i konventikkelplakatens ånd at slike gudstjenester var ulovlige. (Konventikkelplakaten i Danmark-Norge, innført i 1741 og opphevet i 1842).
I brevene til Timoteus begynner apostelen Paulus sin hilsen til «sin ekte sønn i troen!» Paulus har tydeligvis vært redskap til Timoteus` omvendelse. Som menighetsleder har Timoteus et særlig ansvar i kampen mot vranglæren. Apostelens formaninger gjelder også i dag: «Men bli du i det som du har lært, og som du er blitt overbevist om, da du vet hvem du har lært det av, og da du fra barndommen av kjenner de hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus. Den hele Skrift er innblæst av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet, for at det Guds menneske kan være fullkommen, dugelig til all god gjerning». (2Tim 3,14–17). «For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men efter sine egne lyster ta seg selv lærere i hopetall, fordi det klør dem i øret, og de skal vende øret bort fra sannheten og vende seg til eventyr. Men vær du edru i alle ting, lid ondt, gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste!» (2Tim 4,3–5).
«For det skal komme en tid» – Denne vonde tid ble forsterket på bispemøtet 6. april 1995. Et mindretall på tre i Bispemøtet (Steinholt, Köhn og Osberg) åpnet for ansettelse av homofilt samboende i stillinger som krevde vigsling, og åpnet for forbønn for homofile som valgte å leve sammen i partnerskap. Etter hvert ble dette mindretallet på tre utvidet til å gjelde samtlige 12. Samtlige i dagens Bispemøte står på samme kurs som de tre profilerte i april 1995. Det spørres aldri mer om bibeltroskap!
I 1981 ble Olav Øygard ordinert til prest i Karasjok kirke av den siste bibeltro biskopen i Nord-Hålogaland, Arvid H. Nergård. Da følte Øygard det riktig å ha god kontakt med sin biskop. Men på lik linje med Gunnar Stålsett, så Øygard omsider at det var nødvendig med en teologisk kursendring. Selv hørte jeg på NRK Troms/Finnmark støtten Øygard ga Ola Steinholt for å få avsatt to prester i Finnmark som ønsket å følge Skrift og bekjennelse, i stedet for å følge nevnte bispemøtevedtak. Dermed fikk Øygard markert sin teologisk politiske kursendring og ble omsider vurdert kompatibel til bispestolen i nord! Mange i Kautokeino, Bugøynes og Alta, der Øygard har vært prest, er blitt dypt skuffet over Øygards kursendring! Men jeg forstår én ting! Dersom han skulle nå opp til å bli bispekandidat i nord, måtte han endre kurs! (Se: 1Mos.25,31f.).
Olav Øygard har forsterket sin politiske korrekthet! Han har fratatt sokneprest Bjarne Gustad konfirmantundervisningen i Kautokeino. Ifølge medier er det prost Egil Lønmo i Karasjok som har fått ansvaret for undervisningen. Lønmo sto frem i Ságat den 1. juni 2016 der han erklærte sin villighet til å foreta likekjønnede vigsler i Kautokeino. I Dnk spørres det ikke om synet på Skrift og bekjennelse, men om du har det korrekte politiske gangsynet, blant annet på likekjønnet «ekteskap!».
«Å våk og be, så fast I står
Mot ulven som så listig går
Og søker hvem han finne kan
Som på sin vakt ei holder stand;
Får han først hyrden i sin makt,
Er mange lam og ødelagt».
(L.rev., 209,3).
Havøysund
Hurtigruten seiler inn til Havøysund. (Foto: MS Kong Harald)
Israel feirer den bibelske purim-festen
Av Vidar Norberg
(BIBELSKE FESTER): I Jerusalem startet feiring av den bibelske festen purim torsdag kveld. Den feires til minne om at Gud reddet det jødiske folk fra total utslettelse i det persiske (iranske) riket for rundt 2500 år siden.
Det mest sentrale i purim-festen er å lese «megillat Ester» eller Esters bok. Til tross for koronapandemien forsøkte folk å samles i små grupper for å lese den bibelske fortellingen sammen.
Ved en skole i Hapalmach-gaten i Jerusalem var foreldre møtt opp med sine barn for å lese Esters bok. De var kledd ut som Ester-bokens hovedpersoner. Småpikene var som dronning Ester, mens guttene forsøker å ligne jøden Mordekai. I dag er de også utkledd som politimenn og andre yrker. I tillegg er det noen som har «stygge» kostymer og ligner den onde Haman som kom til den persiske kongen Ahasverus (483 til 465 f.Kr.) og ba om lov til å utrydde alle jødene i det persiske riket som strakte seg over 127 landskaper fra Etiopia til India.
Haman var kong Ahasverus’ fremste tjenestemann, kanskje en slags statsminister. En dag oppdaget han at jøden Mordekai nektet å bøye kne når Haman skred frem, for Mordekai ville ikke bøye kne for andre enn Israels Gud.
Dronning Vasti hadde falt i kongens unåde på grunn av at hun ikke ville vise seg for stormennene som festet. Hun ble bortvist. Rikets fagreste kvinner ble plukket ut for å finne en ny dronning. Den som vant kongens hjerte, var den jødiske piken dronning Ester.
Ester hadde holdt det hemmelig at hun var jødinne. Nå ba hennes fosterfar Morderkai om at hun måtte gå til kong Ahasverus og be om nåde for sitt folk. Det var farlig, for dersom kongen ikke hevet sitt septer når noen trådte inn, var de dødsens. Jødene ba og fastet. Dronning Ester ble vel tatt imot av kongen.
Under det andre gjestebudet for kongen og Haman ba hun om nåde, om at det jødiske folk ikke måtte bli drept av den onde Haman. Kongen ble rasende og befalte at Haman selv skulle henges i galgen som Haman hadde laget for Mordekai.
Dronning Ester ba for sitt folk. Nå fikk de lov til å forsvare seg. Frykt for jødene kom over alle folk, og mange hjalp dem på den dag de skulle utslettes. Fiendene ble drept, men jødene tok ikke bytte.
I Esters bok står det at denne festen skal feires hvert år den 14. og den 15. i den jødiske måneden adar. Denne festen skal aldri opphøre. Jødene fikk påbud om å sende gjestebudskost til hverandre og gaver til de fattige. Mange sender den dag i dag kurver med søtsaker og drikke. Man finner ferdige kurver i butikkene i alle mulige slags priser.
Bibelen taler om at man skal utslette minnet om Haman. I synagoger og offentlige tilstelninger leses hele Esters bok. Hver gang navnet Haman nevnes, roper man, skrangler eller lager bråk for at ikke Hamans navn skal høres og minnes. Slik er det i synagogene. Slik var det på tilstelningen i Hapalmach-gaten, og slik er det under små samlinger i hjemmene.
På purim spiser jødene hamansører, «åznai Haman». Det er en søt småkake med fyll, for eksempel daddelfyll. Den er formet som et trekantet øre. I gamle dager fikk forbrytere skåret av ørene. Dette er Hamans ører. Andre mener at denne kaken minner om Hamans lommer (Haman-taschen) for her skulle pengene legges som han hadde tatt fra drepte jøder.
Haman regnes som en av de store antisemittene i historien. Agagitten Haman stammet fra Agag, det amalekittiske folkeslag. Det var de som forsøkte å knekke det jødiske folk under ørkenvandringen. Under slaget holdt Moses sine armer oppløftet og israelfolket seiret (2. Mos. 17, 8–16). I Bibelen blir Amalek regnet som det første blant hedningefolk for de fryktet ikke Herren (5. Mos. 25, 17–19). Bibelen forteller også at Herren vil hjemsøke Amalek, og kong Saul fikk ordre om å tilintetgjøre amalekittene (1. Samuel 15, 1–3). Han gjorde det ikke, og Saul ble forkastet av Gud og tapte sitt kongerike. Det var Simons stamme som utryddet amalekittene.
Ved hver eneste purim spør jødene hvem er Haman i dag. Det kan gis mange svar. Men for mange står Iran som en av de største trusler. De har truet med å utslette den sionistiske enheten. Iran har også forsøkt å etablere militære baser i Syria. De er blitt bombet av Israel. Nå prøver Iran også å få atomvåpen og raketter.
UTENRIKS: USA bombet mål i Syria
Av Knut-Einar Norberg i USA
Amerikanske fly bombet torsdag kveld mål i den østlige delen av Syria hvor iranskstøttede terrorister holdt til.
Aksjonen var et tilmålt svar på rakettangrep mot amerikanske mål i Irak, utført av de iranskstøttede gruppene i midten av denne måneden. Israelske aviser siterte amerikanske kilder som sa at aksjonen var ment å sende et budskap til terrorgruppene om at USA vil straffe dem, men at de ikke ønsker at dette skal utløse en større konflikt.
Israel inngår ingen kompromiss om Iran
Israelske sikkerhetsledere har informert sin amerikanske motpart om at de ikke er villig til å inngå kompromiss rundt Irans atomprogram i bytte for at regimet trekker sine styrker ut av Syria og Libanon.
Israel insisterer på at Irans atomkapasitet blir eliminert, og at det ikke er noen sammenheng mellom dette og Irans kriminelle oppførsel i regionen.
Iran støtter terrorgrupper i Syria og Libanon som aksjonerer mot Israel i det jødestaten beskriver som «krigen mellom krigene». Israel har også gjort det klart overfor USA at de mener det er et stort feilgrep for USA å gå inn i atomavtalen fra 2015 igjen.
Stort tap for Hurtigruten
Hurtigruten tapte 163 millioner euro, tilsvarende 1,68 milliarder kroner, i 2020, skriver E24.
– Resultatene er som forventet. Vi driver med reiseliv når ingen kan reise. Da blir 2020 et dårlig år for oss, sier konsernsjef Daniel Skjeldam ifølge NRK/Troms og Finnmark.
Strømmen tilbake på Nordkyn
–Alle kundene på Nordkyn skal nå ha fått strømmen tilbake. Dersom noen fortsatt er uten strøm så må dere ta kontakt med oss på telefon 78499700 så snart som mulig, skriver Nordkyn Kraftlag SA/Nordkyn Nett AS.
–Vi beklager den oppståtte situasjonen på det sterkeste, og vil rette en stor takk til alle kunder for tålmodigheten dere har vist de siste dagen.