Redaksjonen

Av Ingar Gangås

(OPPBYGGELSE): «For ennå er det bare en ganske liten stund igjen, så kommer Han som komme skal, og Han skal ikke dryge. Men den rettferdige av tro, skal leve. Og dersom han unndrar seg, har min sjel ikke behag i ham. Men vi er ikke blant dem som unndrar seg og går fortapt, vi er av dem som tror til sjelens frelse.» Heb 10:37–39

Jesus kom i «tidens fylde» og ble verdens frelser. Det skjedde akkurat slik Gud hadde forutsagt og bestemt, da tiden var inne for det. Jesu komme til jord kan ikke bortforklares eller benektes, både steds- og tidsangivelse er godt bevitnet. Ja, hele tidsregningen er innrettet etter Ham som er himmelens og jordens Herre.

Sant er det også at Han kommer til oss gjennom sitt Ord når vi leser og hører det. Det kan en hel skare av troende bevitne. Og like sikkert er det at Han skal komme igjen slik som Han har sagt. Men det er skremmende hvor lite vi tenker på det og regner med det.

Forventningen om at Jesus skal komme igjen er liten og snart fraværende hos oss. I vekkelsesfattige tider snakkes det lite om himmelen. I vår første tid som misjonærer i Bolivia fikk vi ofte spørsmål om Jesu gjenkomst og om det som skal skje etter dette livet.

Når kommer Jesus igjen, og hva med himmelen? Hvordan kan jeg komme dit? Kan du fortelle meg mer om hvordan det blir? Og hvordan skal jeg få med meg flere dit?

Det er tankevekkende at vi kristne i Norge er så lite opptatt av himmelen. Vi har blitt mer jordvendte og så lite himmelvendte. Det er stor fare på ferde. For Jesus kommer snart. Han kommer brått og uventet.
Ennå er det bare en ganske liten stund, sier Hebreerbrevets forfatter. Hans komme er nært forestående.

Det er sikkert at Jesus kommer igjen. Bibelen sier det. Hva mennesket tror og mener om den sak, betyr mindre. For det Gud har sagt, står ved lag. Mennesket derimot, er lite å stole på, sier Skriften: «Ja, sannelig, folket er gress. Gresset blir tørt, blomsten visner. Men vår Guds ord står fast til evig tid» (Jes 40:7b–8).

Det er to utganger på livet. Bibelen taler sant. Det er en himmel å vinne og en fortapelse å unnfly.

Mange tror og lever som om Jesus ikke kommer. Det har gått så lang tid siden det ble sagt at Han kommer, så det er ingen ting å frykte. Han kommer nok ikke. Men den eneste grunnen til at Jesus venter med å komme, er at Han vil at «huset skal bli fullt», og at så mange som mulig skal ta imot Ham til frelse. Derfor venter Han i langmodighet.

Men Han kommer. Guds barn skal rykkes opp med Ham:
«For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren. Trøst da hverandre med disse ord. Men om tider og tidspunkt, brødre, trenger dere ikke til at noen skriver til dere. Dere vet jo selv godt at Herrens dag kommer som en tyv om natten. Når de sier: Fred og ingen fare! – da kommer en brå undergang over dem. Den kommer som veer over en kvinne som skal føde, og de skal slett ikke slippe unna» (1Tes 4:16–5:3).

Det er mange som unndrar seg og går fortapt. Du må ikke være blant dem, men komme i et rett forhold til Jesus her i tiden, før det blir for sent. Du lærer Jesus å kjenne gjennom Ordet. Troen kommer ved å høre og ta imot ordet om Jesus. «Men den rettferdige av tro skal leve», sier Guds ord.

– Men hva skal jeg tro og hvem skal jeg tro på? sier mange. Det er så mange forskjellige røster i dag.

– Du skal tro på Bibelen. Der møter du Jesus fra Nasaret, Bibelens Jesus. Ham kan du tro på, for Han er Sannheten og den eneste du kan ha tillit til. Han er den mest tillitvekkende person som noen gang har levd. Når du lærer Ham å kjenne, møter du en person som vet alt om deg, og som elsket deg så høyt at Han gav sitt liv for å frelse deg. Å tro på Ham er det samme som å fatte tillit til Ham. Det skjer ved at du kapitulerer og innrømmer sannheten om deg selv – og tar imot Jesus slik at Han får flytte inn hos deg.

Dette er ikke noe mindre enn å gå over fra død til liv, sier Jesus:
«Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som hører mitt ord og tror Ham som har sendt meg, han har evig liv. Han kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet» (Joh 5:24).

Jesus sammenligner det å komme til troen med å gå inn gjennom den trange port. Det er mange, sier Jesus, som ikke finner den. Et annet sted sier Han at det er som å gå gjennom et nåløye. Med det vil Han ha sagt at det er umulig for mennesket å bli frelst dersom det vil ha med noe av sitt eget. Det er redningsløst fortapt i seg selv. Når mange unndrar seg og går fortapt, er det fordi de ikke vil «miste seg selv».

«Jesus sa det slik: «Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det» (Luk 9:23–24).

Lykkelig er den som har mistet troen på seg selv og alt sitt lovstrev og som har funnet livet i Jesus, Guds Sønn. Han får alt uforskyldt av bare nåde, både til frelse og til vandringen med Jesus.

– Men vi er ikke av dem som unndrar oss, fortsetter denne teksten, men av dem som tror til sjelens frelse. Ja, måtte det være sant om deg og meg!
La oss bruke Guds ord flittig i denne tid – og ta vare på vennesamfunnet – så vi ikke blir stående uten olje på lampen når Jesus kommer!

Artikkelen er hentet fra bladet Lov og Evangelium

Bladet utgis av Norsk Luthersk Lekmannsmisjon. www.nll.no

(FOTO-MINNER): Dette søndagsskolebildet er fra arkivet til tidligere sogneprest i Nordkapp, Olav Berg Lyngmo. Bildet viser barna som synger «Hvem har skapt alle blomster». Bildet er tatt i Honningsvåg kirke i 1986. (Ukjent fotograf)

(KOMMENTAR): USA skal være urolig over at kineserne bygger en ny havn for Israel i Haifa. USA tilbød seg å sende kystvakten for å sjekke om kineserne plasserer elektronisk utstyr som kan registrere hvor USAs flåte befinner seg. Israelerne avslo. USA har på sin side truet med at landets sjette flåte kan slutte med å benytte havna i Haifa. Det ser ifølge presesen ut som USA kan få et enda mer tilspisset forhold til Kina og president Xi Jinping under president Joe Biden. Kinesiske fly har vist sine militære muskler i forhold til Taiwan, og USA har svart med å sende til to hangarskip i området. Nå vil USA sørge for at Israel ikke hjelper Kina med kunnskap og teknologi som de kan bruke i sin våpenindustri og kappløpet om makten. Man vet aldri hvor lenge USA er supermakten eller om de forsvinner fra verdensarenaen. Men de må kanskje bort før Gog-krigen kan komme? Det er en spenning i luften.

Russland har også kommet med råd til Israel. Utenriksminister Sergej Lavrov vil at Israel skal kontakte Kreml når de ser eksistensielle farer fra Iran. Men det er ingen grunn til å tro at Russland har vilje eller er i stand til å orde opp med ayatollaene i Iran som forsøker å forskanse seg i Syria i håp om å utslette staten Israel. Man skal huske at dette blir Magog fra Esekiel 38 som en gang skal ha Persia (Iran), Togarma og Gomer (Tyrkia), Kush (Sudan) og Put (Libya) med seg i felttoget mot Israel. Nå står Russland og Iran ved Israels grense. Når Israel så langt tilsynelatende har frie tøyler til å bombe iranske baser i Syria, skyldes det trolig president Vladimir Putins forhold til Israel. Men det ser ikke alltid ut til å være de samme som generalenes. 

Forholdet mellom Den europeiske union og Israel har ofte vært bestemt av fremgang og tilbakegang i kravet om en tostatsløsning. Å dele Løfteslandet er EUs erklærte mål. Det gamle Romerriket ødela Jødeland, og dette Romerriket skal en gang komme tilbake. EU kan være en forløper for Dyret.

Samtidig ser man at gamle antisemittiske fordommer stadig viser sitt heslige ansikt i Europa. Det gjelder ikke minst forbudet mot kosher-slakting i Belgia. Det vil jo på sikt føre til at jødene må reise, blant annet fordi jødene ikke får kosherslaktet kjøtt. Norge har hatt forbud mot kosher-slakting siden 1929, og det er heller ikke mange jøder i kongeriket. Ifølge enkelte profetigranskere blir Norge med i Gog-hopen mot Israel.

Israel har en sterk posisjon i verdenssamfunnet. De er langt fremme på mange områder. Som våpenleverandør til Aserbajdsjan fikk de vist sin effektivitet da aserbajdsjanerne i løpet av kort tid slo ut armenere i Nagorno Karabakh. Amerikanerne har også skaffet seg Iron Dome (jernkuppelen) for å skyte ned fiendtlige raketter. Det sier ikke så rent lite om israelsk forsvarsteknologi.

Israel er en stormakt på jordbruksteknologi. Afrika er særlig interessert, men også arabiske land har ørken som Israel kanskje kan få til å gro. Når Gog kommer, blir Sjeba og Dedan (Saudi-Arabia) ikke med i Gog-hopen. De vil heller spørre kommer dere for å ta hærfang (Es. 38, 12).

Den israelske shekelen er ganske sterk, selv under koronapandemien. Det skyldes at mange vil investere i Israel, og pengeflyten inn til landet med de mange oppfinnelser har vært meget stor under ti år med statsminister Benjamin Netanyahu. Det er få land med bare ni millioner mennesker forunt å stadig snakke med lederne i Kreml,  Washington, Kina og India for å nevne noen land. Det er nettopp Israels tilsynelatende fred og rikdom som en gang vil føre til at Gog-hopens hær kommer for å ta hærfang. Man kan ikke si når dette skjer, men bare minne om noen tegn i tiden.

Den uro som man nå ser i folkehavet, er det neppe noen løsning på. Det handler om at man går mot en avslutning av en tidshusholdning. Det er nå en etterkristen tid som følges med opprør mot Gud. Da mister man limet i en nasjon. Det blir ikke grunnlag for demokratier som ble skapt i kjølvannet av kristne vekkelser med rot i den judeokristne bibel.

Det er et tegn som er viktigere enn alle andre. Jødefolket har fått tilbake staten Israel. Et forløsningens kjennetegn. Det går mot opprykkelse. Bibelen forklarer at folk bare vil le og spotte av slik tale. Men vent og se. Det kommer også en Gog-krig, det kommer en Antikrist. 

Dette er ingen profeti. Men det som skjer i verden, må man forsøke å se i lys av profetiene.  Jesu profetiske prinsipp er: «Og nå har jeg sagt dere dette før det skjer, for at dere skal tro når det skjer.» Det er all grunn til å granske Skriftens profetier og verdensbegivenheter.

Lederartikkel i papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT nr. 2

Abonner på KARMEL og les mer – e-post: karmelin@netvision.net.il