Redaksjonen

Av Knut Einar Norberg

(NYTT): Likud er fremdeles Israels største parti etter valget i 2021, det fjerde på under to år. Men det er usikkert hvorvidt statsminister Benjamin Netanyahus parti kan klare å danne en flertallskoalisjon med 61 plasser i Knesset.

Det endelige valgresultatet vil la vente på seg fordi det er mange forhåndsstemmer som ennå ikke er talt opp.

Valgdeltakelsen i Israel var på 67,2 prosent, og det var en nedgang på 4,3 prosent siden mars i fjor da deltakelsen var på 71,5 prosent. Gårsdagens valg hadde den laveste deltakelsen av de fire valgene de siste to årene.

Statsminister Binyamin Netanyahu kastet ikke bort tiden valgkvelden selv om resultatet ikke var som ønsket. Koalisjonsblokken hans som består av Likud, Shas, United Torah Judaism og Det religiøse sionistpartiet kan potensielt få nok til å kunne danne koalisjon dersom de får med seg Yamina og Naftali Bennett. Jerusalem Post melder at statsminister Netanyahu allerede har begynt å snakke sammen med koalisjonspartnere for hvordan de kan sy sammen en koalisjon.

Av Sara Rivai

(BLOGG): Normalt skulle det være valg i Israel hvert fjerde år. Men de seneste gangene har det vært vanskelig å danne regjering, og vi må ikke bli forundret om det blir valg nummer fem.

Denne gang er valget under koronatider og bare noen dager før pesach, den jødiske påsken. På grunn av korona og for å unnvike at mye folk er sammen er det denne gang flere skoler og klasserom som er åpnet for å avgi stemmer.

Jeg gikk og stemte på «bet chinuch» utdanningsinstitusjonen «Adam skole» i Katamon i 29. november-gaten, hvor også statsminister Benjamin Netanyahu bruker å stemme. Var der i 14-tiden. Det var ikke mye folk inne, så det gikk fort å stemme.

Det bruker å være flere aktivister fra ulike partier utenfor skolen, men denne gang var det ikke så mange som det bruker.

Ellers er stemningen på valgdagen ganske festlig. Israelerne er blitt vant til at det ofte er valg. En del synes det er ok, mens en del er trøtte av det.

De fleste som jeg snakket med, sier at det er på tide at Messias kommer. Jeg stemte på Likud og Benjamin Netanyahu. Tror og synes fremdeles at han er den beste og blir til Messias kommer.

Jeg liker også Betzalel Smotrich som er leder for Det nasjonalreligiøse partiet og bor i Samaria. Jeg håper virkelig at hans parti klarer å komme inn i Knesset.

Jeg bruker å reise på valgvaken til Likud i Tel Aviv, men i år blir det ikke.

Ja, hva skal man si. Det er ikke lett å få regjering i den situasjon vi nå befinner oss i.  Med Herrens hjelp blir det bra, som man sier på slutten av hagada (påskefortellingen).

«Beshana haba beyerushalim habnuja» – Neste år i det oppbygde Jerusalem. Med Messias som konge.

Av Vidar Norberg

«Brev fra Jerusalem – 23.03.2021): Rak Netanyahu er et hebraisk uttrykk som benyttes av israelere som stemmer på statsministeren. Rak Netanyahu betyr «bare Netanyahu». Når valgkampen er på sitt heteste, er det bare et argument som gjelder for Netanyahus tilhengere. Bare Netanyahu. Da er det ikke mer å si. Alt er sagt.

Like sikkert som det er valg i Israel, like sikkert er det at professor Abraham Diskin ved Det hebraiske universitet i Jerusalem blir intervjuet om valget. Nå rett før valgdagen mente han at det mest sannsynlige er at Netanyahu får flest stemmer og er i stand til å danne regjering igjen.

Den venstrevridde avisen Haaretz har i flere år gjort det de kan for å felle Netanyahu som har vært statsminister i 11 sammenhengende år. På valgdagen var avisen full av kritiske kommentarer. Men deres første scenario var at Netanyahu-blokken vinner.

I ni måneder har anarkister, homofile og sinte og misfornøyde mennesker på venstresiden demonstrert etter sabbaten på lørdagskvelder utenfor statsministerens residens i Jerusalem, mange med svarte flagg, homofiles og andre flagg. Gater har vært sperret av politiet med vannkanon på lur. Det toppet seg søndag før valget med en marsj fra Knesset til Paris square. Arrangøren påsto at det var 50.000 som deltok. Jerusalem Post skrev at offisielle kilder sa halvparten. Selv om protestteltleiren nær statsministerens residens nå er fjernet, sier leder Amir Haskel til Haaretz at han vil gå tilbake og teltleiren vil bli gjenoppbygget dersom Netanyhu fortsetter som statsminister. De har ikke gitt opp håpet om en arabisk vår i Israel, uansett hva folkeflertallet stemmer for.

–Dersom de ikke fjerner sine telt og stopper protestene etter valget, så vil de vise at de forakter demokrati og alt det står for i Den jødiske stat, skrev dr. Colin L Leci fra Jerusalem i Jerusalem Post den 22. mars.

En ung religiøs mor gikk med sine to døtre forbi teltleiren mot Netanyahu. Hun fikk tilbud om en ansiktsmaske mot Netanyahu. Hun sa ikke noe, bare hastet høflig forbi. Like bak henne fikk en mann tilbud om munnbind.

–Rak Bibi, svarte han.

–Fint, sa den politiske motstanderen i forfjamselsen over uttalelsen ved protestleiren.

Den religiøse mor og hennes to døtre syntes det var god underholdning og måtte litt diskret snu seg for å se hvem som våget å si det de kanskje ikke selv turte si.

Det er 6.578.084 stemmeberettigede israelere som kan legge sin stemme i 13.685 stemmelokaler på denne fridagen. 750 av stemmestedene er for folk som er syke eller i karantene på grunn av koronasmitte, skrev Jerusalem Post.

Haaretz fortalte at det er 14 partier som har mer enn én prosents støtte fra folk. Avisen mener at bare åtte av dem kommer inn i nasjonalforsamlingen Knesset hvor det kreves 3,25 prosent av stemmene for å komme inn. Stemmene til de andre småpartiene blir omtalt som bortkastede og er ofte et tap for høyresiden og Netanyahus mulige eller ofte umulige koalisjonspartnere. Derfor har han angivelig selv hjulpet til for å smi sammen små grupperinger til litt større enheter som for eksempel partiet til den unge rabbiner Bezalel Smotrich i Det religiøse sionistpartiet.

Nesten ved alle de seneste valgene har det dukket opp nye småkonger som vil ha makten. Den best kjente av dem er kanskje den en gang så høyt respekterte generalen Benny Gantz som nesten vant og siden brøt sitt løfte og gikk med Netanyahu for å bekjempe korona. Ifølge analytikerne vil han få sin harde straff når stemmene er talte.

En som har fremstått som et stigende kongsemne, er Gideon Sa’ar. Han gikk mot Netanyahu og så takk seg fra Likud. Nå har han både ny kone og nytt parti som han kaller «Nytt håp», men ifølge meningsmålingene er håpet dalende.

Yair Lapid i partiet Yesh Atid har lenge stått frem som et kongsemne. Han er sekulær, men det har ofte vist seg vanskelig å styre uten de religiøse partiene Shas og Det forente partiet for Tora og jødedom.

På et av Jerusalems store posters har Likud-partiet hengt opp et bilde av Netanyahu og Lapid som er gjort til hovedmotstander. Budskapet fra Netanyahu er at han er en erfaren statsmann. Han snakker med verdens statsledere og ordner opp. Under ham er det blitt fred med arabiske land og kampen mot koronapandemien går frem. 70 år er heller ingen alder for en israelsk politiker. Moses var rundt 80 år da han med Guds hjelp ledet jødefolket ut av Egypt.

Etter 2000 år med mange forfølgelser og ydmykelser i diasporaen kom det jødiske folk hjem til Israel. Det er et land hvor jødefolket kan forsvare seg selv. Og er det krig, så står folket sammen som én, men er det fred er diskusjonen høylytt og meningene mange. Jødene ønsker stabilitet, flere billigere boliger, bedre offentlige tjenester og rimelig mat. Shekelen er sterk, og Netanyahu har fått mye av æren. Ikke minst fra vanlige folk som stemmer på ham.

Det var ved forrige valg en snutt på sosiale medier fra Yair Lapids valgkamp. Han bøyde seg ned og spurte en smilende småpike.

–Hvem vil du stemme på da, Amalia?

–For Bibi, sa piken.

Oy for Bibi…, sa Lapid smilende.

Lapid tok det kongelig. Fjernsynskjendisen er en folkelig mann.

Israels president Reuven Rivlin skrev et brev som ble stort slått opp på førstesiden i Jerusalem på valgdagen.

–I dag går det israelske folk til valgurnene for femte gang siden jeg ble tatt i ed som president. Og etter valget vil jeg for sjette gang – og muligens for sjuende gang avgjøre hvem som får oppdraget med å danne regjering.

–I sin 73-årige selvstendighet har ikke staten Israel hatt slik en politisk krise som det vi nå har. Jeg har ennå ikke fullført mine sju år som president i staten Israel, og jeg er alt på samme nivå som president Chaim Herzog som tjente i over ti år. I løpet av de årene gikk staten Israel til valg tre ganger og president Herzog ble fire ganger bedt om å utpeke hvem som skulle utforme regjeringen, skrev Rivlin .

Han fortalte at han igjen vil samle Knessets representanter for å høre hvem som skal få oppdraget med å danne ny regjering.

–Med alle vansker i den pågående situasjon, så er Knesset-valget spiret i vårt demokrati. Fire valg på to år tærer på tilliten til den demokratiske prosess, men bare dere kan influere. Det er ingen annen vei, sa Rivlin da han kom for å stemme.

Den politiske striden minner kanskje litt Moses’ ørkenvandring da Kora gjorde opprør mot sin fetter (2. Mos. 6, 21) for å ta over lederskapet. Straffen var at marken revnet og slukte Koras barn (4. Mos. 16). Det har i bibelhistorien vært opprør mot David. Etter kong Salamo ble Israel og Juda delt. Striden gjaldt hardere skatter og avgifter. Det hører med til saken at det var Guds vilje at det skulle gå slik.

«I kappens fold rystes loddet, men avgjørelsen kommer alltid fra Herren» (Salomos ordspråk 16, 33).

Det er som Predikeren 1, 9 sier: Det er intet nytt under solen.

Men folk venter i spenning på om det blir en ny statsminister etter valget.