Redaksjonen

Av Axel Remme

(OPPBYGGELSE): Høytiden gir påminnelse om det som er fundamentet og bærekraften for den kristne tro. Kristendommen hviler på påskens budskap. Ordet om Jesu Kristi forsoning og oppstandelse er både grunnvoll og innhold. Denne basis og tanke representerer et så særskilt budskap, at det ikke finnes maken til det i noen annen religion. Derfor kan det heller ikke forenes med noen annen tro uten å bli usant og vrangt.

Formen for gudserkjennelse og gudsbegrep finnes i all religiøs tro. Felles er dessuten skyldfølelse og tanken om oppgjør og offer. Bønn hører også med i den verdensvide mangfoldige gudsdyrkelse. Men bare påskens enestående evangelium er budskap om den Gud-sendte stedfortreder som tar på seg alle menneskers skyld til oppgjør overfor Gud.

Sentralt i kristentroen er Jesu liv og gjerning. «Han er «utgått fra Gud» (Joh.16,27), «tok en tjenerskikkelse på seg» (Fil.2,7), «ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger» (Jes.53,5), «døde for våre synder» (1.Kor.15,3) «og oppreist til vår rettferdiggjørelse» (Rom. 4,25). Denne hovedsak gjelder Guds åpenbaring til menneskene, gitt ved Bibelen, Den Hellige Skrift, som ikke bare har, men er Guds ord!

Skriften taler strengt om å holde fast på grunnlaget for menneskets frelse. Verken fromme tanker, gode gjerninger eller store opplevelser kan settes i stedet for Kristi evangelium. (Gal.1,8–9) Hans verk, som ble fullbrakt ved korsdøden på Golgata og bekreftet av Gud ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, er den eneste gjerning for vår frelse som har Guds sanksjon.

Religionene forkynner at menneskenes forhold til Gud ordnes ved selvytelsens stadige gjerninger og offer. Kristendommens budskap er at Guds Sønn ble sendt til verden for å gjøre og gi alt det som måtte til for vår frelse. Ved Ham ble grunnlaget lagt for den nåde og fred fra Gud som evangeliet forkynner. Det som kreves, er gjort. Og det som vi trenger, er tilbudt uforskyldt og for intet ved troen på Jesus Kristus.

Påskefeiringen står ikke i forhold til dens veldige budskap og betydning. Det gjelder jo den avgjørende begivenheten om frelsen for menneskeheten. Fullførelsen av Guds eget frelsesverk i verden, som ble kronet med Jesu seier over døden. Dette er grunnlaget for troen på syndenes forlatelse og evig liv i Guds samfunn. La oss derfor med takk og glede holde «påske for Herren»! Han som har fridd oss fra våre synder med sitt blod og gitt oss det evige livs håp!

Kristus er min frelser

Kristus er min Frelser. Jeg er glad og fri,
levende av døde gjort.
Nå er jeg Guds barn og lykkelig fordi,
syndebyrden er tatt bort.

:/: Av nåde er jeg frelst, ved tro. :/:
Ikke av meg selv, Guds gave kun det er.
Av nåde er jeg frelst, ved tro.

Ikke noe strev kan hjelpe deg til fred,
selv om du gjør alt du kan.
Den som frelses vil, må bøye hjertets kne
for sin Gud og frelsermann.

:/: Av nåde blir du frelst, ved tro. :/:
Ikke av deg selv, Guds gave kun det er.
Av nåde blir du frelst, ved tro.

Gud er rik på miskunn, som det skrevet står.
Ingen synder støtes ut.
Om din synd er stor, du større nåde får
når du vender om og tror.

:/: Tro, og du skal nåde få. :/:
Kom i dag til Jesus, kom med all din synd.
Tro, og du skal nåde få.

Axel Remme

Av Vidar Norberg

Jerusalem (26.03.2021): Korona stanset ikke de jødiske påskeforberedelsene til minne om utgangen av Egypt for 3500 år siden.

Moseloven påbyr det jødiske folk å rense sine hjem og sitt land for all mat som er gjæret. Det er en nitidig prosess, men den går med liv og lyst fordi det handler om å oppfylle det gamle bibelske påbud.

Det er vanskelig å fjerne absolutt alt av melprodukter som er gjæret. Derfor selger staten Israel alle slike produkter til en araber eller ikke-jøde. Til og med Israels president signerte et papir som gav den sefardiske sjefrabbineren Shlomo Moshe Amer ansvaret for at alle gjærprodukter blir solgt. Etter påske kjøper jødene gjærproduktene tilbake.

I israelske butikker har man en litt annen løsning for å oppfylle påbudet om å rense landet for det som er syret. Der dekkes alle hyller til over varer som har mel. De selges ikke under påskehøytiden.

Det største praktiske arbeid for å kvitte seg med gjærproduktene skjer nok i tusenvis av religiøse hjem over hele Israel. Akkurat som folk i Norge før i tiden hadde julevask og påskevask, tar jødene sin rundvask før påske. Det som ikke er spist av gjærprodukter, kastes. For at barna skal forstå nødvendigheten av dette går foreldre og barn i religiøse hjem gjennom huset før påsken starter. Kanskje har foreldre gjemt en liten brødbit. Brødbitene, pastaen og det som har gjær, tar folk med seg og går til offentlige steder hvor det brennes. Det er et skue i seg selv. Jerusalem kommune har satt opp konteinere rundt omkring. Ilden brenner. Røyken fra gammelt brød, havregryn og alt melete stiger til værs. Det gjør også bønner fra ortodokse jøder som følger påbudet om å rense sine hjem. I år sørget Jerusalems borgermester Moshe Lion for at det gikk ekstra søppelbiler forbi frem til torsdag slik at folk fikk kaste alt de ville. Gratis. For landet skal være renset og rent på de usyrede brøds høytid.

Rundt omkring i Jerusalem var det mange unge menn som hadde stilt seg opp med store tanker på størrelse med et oljefat for å rense kopper, kar og bestikk til påske. Kjøkkenutstyret senkes ned i kokende vann som varmes opp med gass. Når det kommer opp av vannet, er det kosher for påske. Dette er også en hyggelig sak som mange religiøse jøder benytter seg av. Til tross for koronapandemien så var folk ute med munnbind og holdt litt avstand og ventet på at påskevasken skulle bli avsluttet.

Matza-brød

Da jødene gikk ut av Egyptens land, måtte de ta sine deigtrau med seg i all hast. Brødet var ikke ferdig gjæret. Og når folket markerer dette skal Israel være renset for slikt.

Noe må jødene spise istedenfor det daglige brød, pizza og spagetti.  Løsningen er usyret brød, som ved utgangen fra Egypt. Det er strenge regler for slik brød. Selve prosessen fra melet tilsettes vann til det er stekt må ikke ta mer enn 18 minutter. Etter denne tid starter gjæringsprosessen og brødet blir syret.

De aller fleste jøder kjøper usyret brød i butikkene. Det kalles for matza-børd. Brødet er produsert i store bakerifabrikker. Det er store tynne flagg som er tørre som en kapteinkjeks. Det selges i pakker og esker alt etter hvor meget man trenger til familien. Selv om brødet er knusktørt, er det mange som setter pris på avvekslingen i påsken.

I hjemmebakeriet Chaba i Ussishkin-gaten 60 i Jerusalem bakes brødet nesten på gammelmåten. For å kunne bake slikt brød må man tidlig i kornhøsten ta av mel som lagres spesielt slik at gjæringsprosessen ikke kommer i gang. I Israel er denne brødtypen kjent som matza shmura. Det er mange sterke menn som lager deigen, knar den og gjennomhuller den slik at klappkaka er klart til å stekes fort på ovnsplaten. Det pakkes tre brød i plastpose og papirpose som selges for rundt 110 shekel. Det er vel Israels dyreste brød, men det er kanskje det brødet som minner mest om brødet jødefolket spiste da de gikk ut av Egypten. Dette er høytidsbrød til sedermåltidet.

Uansett hvordan matza-børdet er bakt, så brukes det under det såkalte ordensmåltidet eller sedermåltidet. Der gjennomgår jødene Bibelens påskefortelling. Den skal være så levende at når måltidet er over har alle fått følelsen av å ha gått ut av Egypten under Mose og Guds ledelse.

Israel har ganske god kontroll over koronapandemien. I år kan i alt 20 personer samles til påskemåltid i hjemmene. Og det blir nok for mange ett av årets høydepunkter. Forberedelsene er gjort. Påskemåltidet er lørdag kveld den 27. mars 2021.

Påsken i Bibelen

Påbudet om å holde de usyrede brøds høytid står skrevet i 2. Mosebok 12, 15–20:

«I sju dager skal dere ete usyret brød. Straks på den første dagen skal dere ha all surdeig bort fra deres hus. Hver den som eter syret brød fra den første til den sjuende dagen, han skal utryddes av Israel. På den første dagen skal dere holde en hellig samling, og likeså på den sjuende dagen en hellig samling. Disse dagene skal dere ikke gjøre noe arbeid, bare den mat som hver av dere trenger, skal dere lage til. Dere skal holde de usyrede brøds høytid, for nettopp på denne dagen førte jeg deres hærer ut av landet Egypt. Derfor skal det være en evig forskrift for dere å holde denne dagen, slekt etter slekt. I den første måned, om kvelden på den fjortende dagen i måneden, skal dere ete usyret brød. Det skal dere gjøre helt til om kvelden på den tjueførste dagen i samme måned. I sju dager skal det ikke finnes surdeig i deres hus. Hver den som eter syret brød, han skal utryddes av Israels menighet, enten han er en fremmed eller innfødt i landet. Dere må ikke ete noe som er syret, i alle deres bosteder skal dere ete usyret brød.»

Påbudet er gjentatt bade I 2. Mosebok 13, 6–8:

«I sju dager skal du ete usyret brød, og på den sjuende dagen skald et være høytid for Herren. Usyret brød skal du ete alle disse sju dager. Det skal ikke finnes syret brød hos deg, og ikke surdeig innenfor dine grenser. Denne samme dagen skal du si til din sønn: Dette er til minne om det Herren gjorde for meg da jeg drog ut av Egypt.»

5. Mosebok 16, 3 sier:

«Du skal ikke ete syret brød til det. I sju dager skal du ete usyret brød til det, trengselsbrød – for i hast drog du ut av landet Egypt – for at du alle ditt livs dager skal komme i hu den dagen du gikk ut av landet Egypt.»

I Det nye testamentet er surdeig et bilde på synd (1. Kor. 5, 6–7)

Av Vidar Norberg

(NYTT): To ganger i året kommer ekspertene for å se til at den 2000 år gamle Vestmuren er i god stand.

I et normalår uten korona er det 12 millioner mennesker som besøker stedet. Koronapandemien fører til at det ikke er mange som kommer til Vestmuren. Det er også en mulighet til å arbeide med Vestmuren.

Det er eksperter fra Vestmurens stiftelse og Israels antikkmyndighet (IAA) som står for vedlikehold under oppsyn av blant annet Vestmurens sjefrabbiner Shmuel Rabinowitz.

–Det er en naturlig forvitring i de 2000 år gamle steinene. Vi forsøker å styrke dem. Vi har identitetskort over hver eneste stein og følger nøye med. Våre seneste undersøkelser viste at det ytre lag på flere steiner trengte behandling. Vi borer ikke i steinene. Vi lager en fugemasse av kalkstein som sprøytes inn i sprekkene. Når det er tørt, er sprekken reparert. Dette er den beste metoden for å redde steinen og det beste forsvar mot forvitring av verdens viktigste steiner, sa konservator Yossi Vaknin i Israels antikkmyndighet i en pressemelding.

Det er ikke bare mennesker som kommer til Vestmuren.

–Vestmuren er en økologisk del av landskapet med sitt unike miljø. Mange planter har slått rot i Vestmurens steiner, blant annet kapers og bulmeurt. I tillegg er det mange fugler som hekker i muren, blant annet tårnsvaler og duer. I vårt arbeid legger vi vekt på at området har en unik flora og fauna. Vi tar også vare på økosystemet samtidig som vi ivaretar steinene. Vi vil forsikre oss om at Vestmuren vil forbli sterk i minst ytterligere 2000 år, sa Vaknin.