Sommerfiske
Utfordrende kommuneøkonomi i Troms og Finnmark
Negative driftsresultater, bruk av sparepenger og økt gjeld kjennetegner kommuneøkonomien i Troms og Finnmark i 2023, skriver statsforvalteren i Troms og Finnmark.
En oversikt utarbeidet av Statsforvalteren i Troms og Finnmark viser en forverring i kommuneøkonomien i fylket i 2023.
Kun 10 kommuner i Troms og Finnmark hadde et netto driftsresultat innenfor anbefalte nivåer i 2023, mens hele 23 kommuner har levert regnskapstall med negative netto driftsresultater.
Dette resulterer i redusert sparing og/eller bruk av sparepengene (disposisjonsfondene) til disse kommunene. Troms og Finnmark samlet hadde i 2023 et negativt netto driftsresultat på -1,8 prosent.
Samtidig øker gjelden i kommunene.
Leif Halsos blir ny generalsekretær i Norges Samemisjon
(SPISS): Leif Halsos er ansatt som ny generalsekretær i Norges Samemisjon fra 1. september. Han er en fredsæl prest og oppbyggelig forkynner med en trøstefull tillit til Gud og stor omsorg for mennesker. At han snakker samisk, kommer godt med for en forkynner for det samiske folk.
Halsos har tidligere vært daglig leder i Samemisjonen. 25. oktober 2020 holdt han som leder sin første gudstjeneste i Kvitkirka på kirkestedet Kautokeino. Det vitner om bibeltroskap overfor Guds hellige ord. Høsten 2021 gikk han av og ble takket for innsatsen av Samemisjonens daværende formann Jon Teigen.
Leif Johan Halsos og familien bodde i Máze fra høsten 1983 fram til 1994. Han virket i denne perioden blant annet som barne- og ungdomsarbeider for Frikirken, han var og kateket i Kautokeino menighet i denne tiden. Videre har han vært vikarprest.
Gjennom flere år har Halsos blitt benyttet som forkynner under Samemisjonens vinterstevner i Kautokeino.
Under sitt virke i Indre Finnmark lærte han seg å snakke samisk.
Blant samene har læstadianismen tradisjonelt stått sterkt. Halsos har mange læstadianske venner i Indre Finnmark og i Alta.
I dag bor Halsos på Reipå på Meløy.
Finnmarkshilsen oppfordrer alle i sine bønner til å huske på Leif Halsos og hans familie når han nå går inn i oppgaven som generalsekretær. Be også for Norges Samemisjon som har en meget viktig oppgave blant det samiske folk og kanskje enda lenger utover.
Les mer om Halsos‘ forkynnelse
Mye sommerregn på Finnmarksvidda
En tur langs veien opp mot Duolbavarri på vestsiden av Máze viste at det har regnet mye i sommer. I bekker, myr og hjulspor var det rikelig med vann. Det viser bildene fra Are Turi i Máze.
Politisk venstredrining i Frankrike
Av Knut-Einar Norberg
Siste runde i det franske parlamentsvalget ble holdt søndag 7. juli, og mens høyresiden vant første runde for en uke siden, var det venstresiden som vant til slutt.
President Emmanuel Macron har nå et parlament som er delt i tre, hvor ingen har flertall, og hvor ingen av fraksjonene er sett på som samarbeidsvillige med hverandre. President Macron hadde på forhånd rakt ut handa til venstresiden, inkludert kommunistene som sympatiserer med Hamas, for å få til en koalisjon. Det endte med at over 200 kandidater trakk seg fra siste runden i valget til fordel for de ledende kandidatene på venstresiden, slik at høyresiden ikke fikk det ventede flertallet. Observatører mener at et fragmentert parlament vil svekke Macrons stilling og Frankrikes rolle i EU.
Venstredreining i England
Av Knut-Einar Norberg
Det britiske Arbeiderpartiet – Labour – gikk av med en brakseier etter valget i England den 4. juli. Partiet vant 214 nye plasser i parlamentet og har til sammen 412 plasser, mens de konservative, som har sittet med makten i 14 år, tapte 252 plasser og har nå bare 121.
Det er ventet at England vil ta en politisk venstredreining i tiden som kommer, og landets nye statsminister, Keir Starmer, sa i en telefonsamtale med statsminister Binyamin Netanyahu søndag, at de er forpliktet til å fortsette samarbeidet med Israel for å bekjempe trusler. Starmer har fått æren for å ha rensket opp i antisemittismen i Labour, men flere andre britiske politikere som David Lammy, som er Englands nye utenriksminister, har tatt til orde for en mer nøytral eller balansert holdning overfor Israel og Hamas om krigen i Gaza. Starmer sa i samtalen med sin israelske kollega at han støtter tostatsløsningen mellom Israel og palestina-araberne og behovet for at PLO-myndigheten har økonomiske midler til å drive sitt arbeid.
KRIGENS GANG I ISRAEL: Setter grenser for Hamas
Av Knut-Einar Norberg
(08.07.2024): Statsminister Binyamin Netanyahu trakk klare grenser for hvor Israel ikke kan inngå kompromiss overfor Hamas, samtidig som en ny israelsk delegasjon gjorde seg klare til å forhandle med Hamas om løslatelse av gisler i Kairo.
Statsministeren satte ned fem punkter: Israel kan gjenoppta kampene inntil samtlige av krigens mål er oppnådd; ingen smugling av våpen til Hamas fra Egypt eller Gazas grenser; bevæpnede terrorister får ikke lov til å returnere til det nordlige Gaza; Israel vil ha flest mulig levende gisler løslatt fra Hamas; og en løslatelse av gisler vil ikke påvirke de andre målene med krigen.
Budsjettkutt
Regjeringskabinettet godkjente søndag planen for et budsjettkutt på 1 prosent for 2024 i samtlige departement, med unntak av forsvaret. Kuttet skal betale for evakueri
–––
Ny Hizballah-leder drept
Israel drepte Hizballah-leder Muhammad Nimah Nasser utenfor Tyr onsdag den 3 juli 2024. Han ble drept sammen med en annen Hizballah-terrorist og en sivil person da bilen deres ble beslutt av en drone. Nasser, som også gikk under navnet Abu Nimah, var en av de høyest rangerte kommandørene Israel har likvidert siden krigen startet i oktober i fjor. Han hadde ansvaret for Hizballahs Aziz-avdeling som har utført flere hundre angrep mot Israel siden oktober i fjor. Hizballah svarte med å skyte over 100 raketter mot Israel, og Det israelske forsvaret (IDF) er forberedt på nye angrep etter dette.
Nytt «tilbud» fra Hamas
(04.07.2024): Israel har mottatt et nytt «tilbud» om våpenhvile fra Hamas i Gaza. Det meste av detaljene er ikke kjent, men Israel sa at «dette var det beste tilbudet til nå, og er grunnlag for fremgang». Israelske myndigheter vil gå igjennom detaljene og gi et svar i nær fremtid, melder Ynet. Blant punktene det er uenighet om, er Israels militære tilstedeværelse i Philadelphi-korridoren mellom Gaza og Egypt, en permanent slutt på krigen og veto over fanger som skal løslates fra Israels side i bytte for gislene.
Setter av nytt landområde for utvikling
Siviladministrasjonen, som håndterer sivile saker i Judea og Samaria, har designert nesten 12.000 mål med land i Jordandalen som statseid, og dette vil trolig bli utviklet for boområder i fremtiden. Dette er det største landarealet Israel har satt av siden Oslo-avtalen ble inngått i 1993. Landområdet ligger 50 kilometer nord av Jeriko. Disse landområdene kan ikke brukes til å ekspropriere privateid land fra palestina-arabere.
Eksplosjon i Tyr var terror
En ny kommisjon har gransket bombingen av IDFs hovedkvarter i Tyr i Libanon 11. november 1982 under den første Libanon-krigen. De har kommet frem til at den dødelige eksplosjonen var forårsaket av en selvmordsterrorist. I alt 91 mennesker ble drept, deriblant 75 IDF-medlemmer, foruten mange libanesiske og palestina-arabiske pågrepne. Frem til nå har den offisielle forklaringen på eksplosjonen vært en mulig gasslekkasje, til tross for at ryktene den gang pekte i retning av Hizballah.
Brann på fiskebruk i Bugøynes
(05.07.2024): Det gamle Abrahamsen-bruket i Pipola i Bugøynes ble ble ødelagt i en brann fredag. Brannvesenet fra Kirkenes kjørte ti mil for å slukke. Vinden førte røyk mot bebyggelsen. Folk ble bedt om å lukke vinduene. Det er Ke-Ro Fish AS som eier anlegget i dag. I et par års tid har Lyder Fisk AS drevet mottak, skrev pressen.
Sett Guds rike først!
Av Willy Morten Nilsen
(OPPBYGGELSE): «Søk da først Guds rike og Hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg! (Matt.6,33)
Det er Jesus som sier dette i sin preken til disiplene. I sin store tale, som kalles «Jesu bergpreken», taler Han om ikke å være bekymret. Folk er stadig bekymret for alt mulig, slik som mat og klær, vær og vind, og en hel rekke ting som er uvesentlig.
Husker du Donald Trumps tale da han ble innsatt som president i Amerika? Hans motto var: «Amerika først». Det var om alt han skulle komme til å gjøre for sitt folk.
Spørsmålet er om han klarte å leve opp til sitt motto. Det får andre dømme om. Men det som er viktigere å tenke over, er hva vi setter først i livet.
Vi har alle våre ting som settes i første rekke. Hva setter du øverst på prioritetslisten? Utdannelse er viktigst for den unge generasjon. Her er det å få best mulige karakterer. Det gjelder å oppnå beste resultat for å komme inn på høyere utdanning.
Jesus stiller et spørsmål til sine tilhørere: «Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde?» (Matt.6,27)
Det er ikke mulig å forlenge livet med alle våre anstrengelser og bekymringer. I en gammel salme står det: «Sørg, o kjære Fader, du, jeg vil ikke sørge, ikke med bekymret hu om min fremtid spørge. Sørg du for meg all min tid, sørg for meg og mine. Gud, allmektig, nådig, blid, sørg for alle dine.»
De fleste er bekymret for hva framtiden vil bringe. Noen går til spåkoner for å få vite hva som kan skje med dem. Det er okkult, noe som er farlig å komme i kontakt med. Hold deg langt unna det!
I Luk.10 leser vi om da Jesus var hjemme hos Marta og Maria. Marta var travelt opptatt med å gjøre i stand mat til gjestene. Maria hadde satt seg ned ved Jesu føtter for å høre Hans ord. Marta ble irritert og sa ifra til Jesus at hun måtte hjelpe henne. Jesus svarte: «Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal bli tatt fra henne.» (Luk.10,41–42)
Maria hadde rett fokus. Hun satte Jesu ord først. Nettopp slik er det å sette Guds rike først, så kommer alt det andre på plass.
I salmen som er sitert ovenfor, står det i vers 2: «Sørg for legem og for sjel, medens her jeg bliver, jeg dem trygt i ve og vel til deg overgiver! Sørg, o kjære Gud, især for mitt hjertes tanker, at de, hvor som helst jeg er, aldri fra deg vanker!»
Det ber vi om, og da har vi Guds rike først.
Kan Støres Melkøya-løfte innfris?
Av Bård Ludvig Thorheim, stortingsrepresentant for Nordland Høyre
For snart et år siden stod de oppstilt med nyvasket kjeledress, hjelm og vernebriller på Melkøya. Statsminister Støre, finansminister Vedum og energiminister Aasland. Anledningen var bestemmelsen om at gassanlegget ved Hammerfest skulle elektrifiseres. Samtidig ble det lovet at kraften til Melkøya skulle erstattes av tilsvarende ny kraftproduksjon og vel så det innen 2030. I dag er det vanskelig å tro på realismen i «kraftløftet» som Støre ga.
Regjeringen pekte på at det er omsøkt 3000 MW ny kraftproduksjon fra vindkraft i Finnmark. Et hurtigspor i NVE skulle sikre at kraften kunne komme i produksjon innen tidsfristen 2030.
Regjeringens oppfølging av NVE har imidlertid denne uken fått det resultat at det vindkraftprosjektet som står for 800 MW av potensialet for ny kraftproduksjon, har blitt parkert. Prosjektet Davvi i Lebesby kommune var i tillegg det mest modne prosjektet av alle og det eneste som realistisk sett kunne gjort opp for Melkøyas kraftbehov fra 2030 og utover.
Som politikere bør vi ikke ha meninger om faglige vurderinger knyttet til enkeltprosjekter. Men vi registrerer at det i NVEs begrunnelse for å utelukke det største og mest fremskredne vindkraftprosjektet ikke fremkommer nye momenter sammenlignet med det vi alle visste for et år siden, inkludert utfordringene overfor reindriften som gjelder alle prosjektene. Den gang regnet Støre med Davvi i potensialet for ny vindkraft, som grunnlaget for sin garanti til Nord-Norge.
Den garantien er nemlig viktig. Finnmark kan tidvis oppleve ekstrempriser på strøm uten erstatningskraft til Melkøya. Mangelen på ny kraftproduksjon i Finnmark vil ramme industriens utvikling negativt i hele prisområdet, som er identisk med Nord-Norge som landsdel.
Rent forvaltningsmessig fremstår det også merkelig at NVE lar et prosjekt få utvikle seg fra melding til høring til fastsatt konsekvensutredningsprogram til gjennomføring av konsekvensutredninger til ferdig konsesjonssøknad til oppstartsmøter, for så å parkere prosjektet uten å sende konsesjonssøknaden på høring og uten klagemulighet.
I Stortinget har den politiske interessen for Melkøya-prosessen vært betydelig. Det har ikke manglet på henstillinger til regjeringen om å vurdere alle muligheter for erstatsningskraft, eksempelvis fra havvind. Fra Høyres side støttet vi elektrifiseringen av Melkøya, men understreket at et slikt konsesjonsvedtak måtte følges opp med en realistisk og konkret plan for erstatningskraft.
Det er tydelig at Høyre har truffet et ømt punkt hos regjeringen. Da vi i E24 ba om en forklaring på om Kraftløftet står seg etter parkeringen av Davvi-prosjektet, karakteriserte energiminister Aasland utfordringen som «fantasi». Men svarene som han må gi har mye å si for både folk og næringsliv i nord. Regjeringen må tåle å bli gått etter i sømmene av opposisjonen i Stortinget på løfter som de selv har gitt. Og de bør bruke energien sin på å gi bedre svar enn de vi har fått hittil.
Pressemeldingen er sakset fra Radio Nordkapp.