Hilsen fra Finnmark
Etter planen skulle den samiske bygda Masi vært demmet ned på 1970-tallet for å gi elektrisk kraft. Flere valgte derfor å begrave sine kjære i Kautokeino. De ville ikke risikere å måtte ro over kirkegård og kirkestedet. Men bygda ble reddet. Se mer i nyhetsspalten. (Foto: Olav Berg Lyngmo)
–Da jeg kom til Kautokeino i 1986, fikk jeg informasjon om de kriminelle planer staten hadde. Masi skulle legges under vann. Flere valgte derfor å begrave sine kjære i Kautokeino. De ville ikke risikere å måtte ro over kirkegård og kirkested, for å se ned på gravstedene, skriver tidligere sogneprest Olav Berg Lyngmo.
Sognepresten har i sine album funnet frem gamle bilder fra Masi, bygda som skulle demmes ned med hus og kirke. Det var NVE (Norges vassdrag– og energidirektorat) som sto bak planene.
De første planene om utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget ble lagt frem i 1968. Det ville ikke minst rammet reindriftssamene som hadde beite for sine dyr i Masi.
Folk i Masi reagerte sterkt mot NVSs planer om å demme ned bygda. Den 14. august 1970 så «Aksjonskomiteén mot neddemming av Masi» dagens lys. De protesterte da Stortingets næringskomite besøkte Masi den 28. august 1970. Den gang var slagordene «Vi kom først» og «Vi flytter ikke. Masi ble tatt ut av planene og varig vernet i 1974, skriver Bjarne Store-Jakobsen i en kronikk i Sagat i fjor.
«Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget» ble dannet 12. juli 1978. De fikk rundt 85 til 100 lokallag og 20.000 medlemmer. Etter sultestreik og strid lenket de seg fast i Stilla. Det var rundt tusen demonstranter. Alta vær nærmest beleiret. 600 politifolk kom for å fjerne naturvernerne. Kjettingene ble kuttet og folket fjernet. Det var kraftsosialister som ville sende soldater mot folket, men forsvarsminister Thorvald Stoltenberg sa nei.
Flertallet i kommunestyret i Alta vil vente til høsten med å ta en avgjørelse om de ønsker å være i Troms eller Finnmark ved en reversering av storfylket. Det ble vedtatt på kommunestyremøetet tirsdag 22. juni, melder NRK/Troms og Finnmark.
–Det ser pent ut med multeblomster. Det kan bli en bra sesong. Den begynner litt tidligere i år. Om åtte-ni dager vet vi mer, forteller Anne Gudrun Sivertsen på Tamsøya til NRK Finnmarksendinga. Bildet er fra Lofoten. Der har multeblomstene i sørhelligna alt knytt seg. (Foto: Mette Wright Larsen)
Rundt tusen kristne kom til Riksdagsbygningen i Finlands hovedstad Helsingfors søndag 20. juli 2021. Der løftet de opp Bibelen for retten til å sitere Guds ord. Det var en støtteerklæring til riksdagspolitiker Päivi Räsänen som er anklaget og må møte i retten fordi hun har sitert Bibelens ord mot homofili. Kristne i Finland kjemper nå for ytringsfriheten. Les mer i oppbyggelsesspalten. (Skjermklipp fra Youtube, Arto on the road)
Av Heljä Norberg
Rundt tusen mennesker kom søndag 20. juni foran riksdagshuset i Finlands hovedstad Helsingfors for å markere retten til fritt å tale Guds ord. Rundt tusen deltakere løftet Bibelen høyt foran Riksdagen mens de ba til Gud.
Markeringen fikk navnet «Guds ords frihet». Arrangørene begrunnet arrangementet med at det er en utvikling hvor man forsøker å omdefinere religions- og ytringsfriheten. Bakgrunnen er anklagene mot riksdagsmedlem Päivi Räsänen som snart må møte i retten fordi hun har sitert Bibelens lære mot homofil praksis. Dette blir av enkelte stemplet som hattale. Arrangøren mener at det er et bekymringsfullt eksempel på at det kristne verdigrunnlaget i samfunnet på mange måter smuldres opp.
–Hvis det å sitere Bibelen samt å være enig med Bibelen endres til å være kriminelt, er all bekjennende kristelig virksomhet i fare, går der frem av en pressemelding fra «Guds frie ord» som var et felleskristelig arrangement.
Med i arbeidsgruppen for arrangementet var Susanna Kokkonen, Leena Metsämäki, Jani Salokangas og Pasi Turunen.
Resolusjon
I en resolusjon skriver «Guds ords frihet» at de holder markeringen for å forsvare ytrings- og religionsfrihet.
–Retten til å sitere Bibelen er nå gjenstand for en rettslig prosess. Riksdagsmedlem Päivi Räsänen og Juhana Pohjola som er valgt til Missionsstiftets biskop, er utsatt for en klappjakt fordi de har sitert Guds ord. Vi er her for å forsvare friheten til å bruke Guds ord, går det frem av resolusjonen fra møtet.
–Finlands grunnlov garanterer ytrings- og trosfrihet. Det er den viktigste av alle lover. Mot dette står begrepet «hattale» som er ytterst vanskelig å definere. Dersom man begynner å straffe folk for hattale, bør begrepet defineres og veies opp mot ytringsfriheten. Og dersom dette gjelder spesielt religiøse synsmåter, er trosfriheten i fare. Det virker som om ytringsfriheten for en borger, garantert av grunnloven, ikke lenger understrekes. Nå understrekes det eksplisitt begrensninger av friheten.
–Å sitere Bibelen er ikke en forbrytelse. Vårt lands samfunnsorden og kultur bygger på bibelsk grunn. Fornekter vi Bibelen, fornekter vi vår egen kultur, historie og lovgivning. Bibelen har garantert den vestlige likestillingen som beskytter alle. Skaper man en ny norm hvor man nok kan sitere Bibelen, men ikke være enig i den, så fornektes hele kristendommen.
I resolusjonsteksten sto det også at deltakerne ikke bare kom for sin egen del, men også for kommende generasjoner. De oppfordret alle kristne til å holde frem Bibelens sannheter.
–Vi ber alle kristne om å be for vårt land, rettsvesenet og om at friheten for Guds ord må bevares, het det i resolusjonen.
Stormøte
Pasi Turunen fra misjonsorganisasjonen Patmos åpnet arrangementet «Guds ords frihet» med å si at gjennom nesten hele Finlands selvstendige historie har ministrene sverget sin minister-ed med hånden på Bibelen. Turunen påpekte at nå er det i Finland satt i gang kriminaletterforskning fordi man har holdt frem Bibelens hellige ord og Bibelens lære.
–Dette er en sak som følges ut fra et religions- og ytringsfrihetsperspektiv rundt om i verden. Og denne bekymring har ført oss sammen foran Riksdagshuset i Helsingfors på denne sommerlige søndag. Målet for arrangementet er å stå for «Guds ords frihet». Vi vil si fra at vi vil være trofast og elske sannheten i Guds ord som har vært vårt folks grunnlag, sa Turunen.
Juha Ketola avsluttet sin appell, som omfattet alt fra Jesu fødsel etter profetens utsagn til forsoningsdøden på Golgata kors:
–Jesus lever! Derfor har Bibelens kraftige virkning vært så mektig. Halleluja!
Fem mennesker leste Guds Ord fra Joh. 1, 1–4, 2. Tim. 2, 7–10, John 17, 6-8, 15–17, 1. Pet. 1; 22–25, Apgj. 4, 24-31 og Jes. 55, 6–11.
Finsk historie
Flere talere minnet om vinterkrigens alvorlige dager i 1939 da president Kyösti Kallio ba folket om å lese Bibelen.
Pasi Turunen siterte president Kallios tale fra 1939 etter at Sovjetunionen hadde gått til krig mot Finland.
–Jeg oppfordrer alle, som i denne alvorlige tid tjener fedrelandet, til å lese Bibelen. Våre forfedre har i løpet av århundrene, både i trengsler og forfølgelser samt i fredens dager øst liv, kraft og trøst fra den. I nåværende stund trenger vårt folk Guds Ords nyskapende kraft. La oss med ydmyke hjerters tro tilegne oss dens velsignelser. «Rettferdighet opphøyer et folk, men synden er folkenes vanære». Ord. 14, 34.
Pasi Turunen ba til slutt folk løfte Bibelen med Guds hellige Ord, med et ydmykt hjerte mot Guds himmel og være med i følgende bønn:
–Den Allmektige, vår Himmelske Far, vi takker Deg for Ditt hellige ord, som er gitt oss fra Himmelen for å skape liv, håp, tro, kjærlighet, og fremfor alt gjennom hvilket vi har fått bli kjent med Frelseren, Herren Jesus Kristus. Herre, her under Ditt ansikt vil vi forplikte oss til å være trofast mot Ditt ord, for å tale sannhet i kjærlighet, av kjærlighet til sannhet. Gi at Ditt ords sannhet fortsatt skal bære oss og dette folket. Vi takker Deg, Den Allmektige, i Herren Jesu Kristi navn, om de hellige ord i Bibelen. Amen.
President Kallios bønn fra den 6. desember 1939 ble lest helt til slutt:
–Himmelske Fader, se i nåde til vårt folk. Du har skapt oss og elsker oss. Du ser, at vi er i største fare. Derfor ber vi Deg; Herre, hjelp oss i vår nød slik at vi ikke gå under. Gi oss den nåde å omvende oss fra syndens og lovløshetens veier, som leder vårt land til undergang.
Herre Jesus Kristus, uten Deg er vi maktesløse overfor de forstyrrende kreftene, som svømmer over vårt folk og forgifter det. Derfor berømmer vi oss av Din seier over ondskapens åndsmakter, hvis påvirkning man hver dag ser i offentligheten i ord og bilder. Herre, Du har på Golgata kors overvunnet mørkets makter. De må vike enn i dag, ettersom vi opphøyer Ditt navn over dem. Dette tror vi på, for Du kan enn i vår tid beskytte mennesker for satanisk villfarelse. Herre, forbarm Deg over oss!
Hjelp oss gjennom Den Hellige Ånd og i vårt eget liv å stride mot synden og være vedholdende helt til slutten. Gjør oss til et tegn på Din frigjørende nåde. Fyll oss med Din kjærlighet så at vi holder Dine bud. Må Din kjærlighet være den kraft i oss, som overvinner mørkets makter over vårt folk.
Herre Jesus Kristus, alt formår vi i Deg, det tror vi på. Forbarm Deg over oss. Amen.
Arrangementet var felleskristelig, hvor man i felles front deltok for friheten til å bruke Bibelen, sto det i brosjyren.
Finlandia-hymnen ble sunget i begynnelsen. Til slutt sang folket «Suvivirsi», den tradisjonelle sommersalmen som i alle år er blitt sunget på skolenes avslutningsfester om våren. Denne sommersalmen møter i dag motstand.
Politiet takket på Twitter deltakerne for arrangementet som gikk fredelig for seg. Til sammenligning måtte politiet bære bort over hundre demonstranter fra miljøbevegelsen «Elokapina» på hovedgaten «Mannerheimvägen» i Helsingfors.
Finlands to fjernsynskanalene Yle og MTV fortalte om arrangementet «Guds ords frihet».
Like før arrangementet ble koronabegrensningen for sammenkomster i Helsingfors fjernet. Det var hetebølge under arrangementet.
Av Geir Adelsten Iversen
I uke 24 la Senterpartiet frem en Nord-Norgesplan med sterk satsing på Nord-Norge for å skap vekst og utvikling i landsdelen. Befolkningsreduksjonen i Nord-Norge krever en offensiv satsing for å snu den negative utviklingen.
Senterpartiet vil få fart på næringslivet ved å gi økte midler til næringsutvikling og verdiskaping basert på lokale ressurser. Fisken må landes og bearbeides i nord for å skape flere arbeidsplasser. Vi vil sikre arbeidsplasser i fiskeriindustrien ved å omfordele pliktkvotene for trålerne dersom disse ikke leverer i tråd med forpliktelsene. Fiskerihavnene og farledene må utbedres.
Virkemiddelsonen må styrkes med billigere barnehageplasser, nedskriving av studielån og økt pendlerfradrag. Vi må ha en offensiv satsing på samferdsel med utbedring av riks- og fylkesveier. Billigere billetter på båt og ferger og gratis ferge og hurtigbåt på steder uten fastlandsforbindelse og på strekninger med lavt passasjertall. Senterpartiet vil kompensere for nedlagte statlige arbeidsplasser med å flytte direktorat og statlige arbeidsplasser ut av Oslo og sikre at en del av disse etableres i Nord-Norge. Senterpartiet vil satse på distriktene fremfor å bygge regjeringskvartalet i Oslo til 40 milliarder kroner.
Senterpartiet har hatt en enorm vekst i nord. I Finnmark har fremgangen og økt tilslutning vært en revolusjon. Ved valget i 2013 hadde Sp 3, 4 prosent, i 2017 14, 9 prosent og på siste meningsmåling fikk vi 26, 7 prosent, nesten en dobling fra forrige valg. Det er andre meningsmåling på rad hvor Sp er det største partiet i Finnmark og er inne med to mandater på Stortinget. Når NRK og deres utnevnte valgkommentator klarer å vri det om til en nedgang for SP, kan en begynne å lure på hva motivet er og hvor vedkommende kommentator har sitt politiske ståsted. Der er uansett lite seriøst av en rikskanal og klare å lage en så forvridd fremstilling av en sak. Altaposten prøver også å gi en negativ vinkling på meningsmålingen. De heier frem FrP som har sittet i regjering og vært støtteparti til høyreregjeringen i åtte år. Hvilke resultat har FRP å vise til i forhold til fødeavdeling, akuttmottak, utbedring av vei gjennom Kløfta og forlengelse av rullebanene til flyplassen i Alta. Dette er saker FrP for lengst burde ha gjennomført som regjeringsparti.
Senterpartiets fremgang i Nord-Norge forplikter. Det har Sp tatt på alvor og laget en unik plan for utvikling av landsdelen. Ønsker du å lese hele planen kan du gå inn på www.senterpartiet.no. God lesning
Pressemeldingen er sakset fra Radio Nordkapp
(21.06.2021): En sommerflue spasserer på webkamerat på Lyngberget i Kirkenes mandag morgen. Det ventes 17 grader i dag, tilskyende og regn på ettermiddagen. Lett bris fra sørøst, medler yr.no. (Foto: Sør-Varanger kommune, webkamera)
Kyst og Fjord i Kjøllefjord ble kåret til årets lokalavis 2021. Det ble klart etter prisutdeling på Hotel Christiania Teater i Oslo fredag 19. juni, skriver Kyst og Fjord.
Det er Landslaget for lokalaviser (LLA) som deler ut prisen. I sin begrunnelse skreiver LLA:
– Kyst og Fjord er en avis det smaker salt og lukter fisk av. Avisa traff årets jury som en ekte nordnorsk vinterstorm, for dette er en avis som skiller seg ut. Ved første øyekast er Kyst og Fjord en smal næringslivsavis, men avisa er så sterkt til stede på kaia at den virkelig blir en «kystens lokalavis». Her er det ekte historier om fisk, mennesker og verdiskaping, nasjonale saker som for lengst burde ha vært plukket opp av riksmedia, skrev juryen.
Også lokalavisa Dølen i Gudbrandsdalen fikk prisen Årets lokalavis. Det ble to priser i år, ettersom den ikke ble utdelt i fjor på grunn av koronapandemien.
Olje- og energidepartementet har utlyst årets konsesjonsrunde for de geologisk best kjente delene av norsk kontinentalsokkel – TFO 2021, melder Radio Nordkapp.
I tildelinger i forhåndsdefinerte områder 2021 er det i henhold til etablert praksis foretatt en utvidelse av det forhåndsdefinerte området med 84 blokker, hvorav 70 i Barentshavet.