Redaksjonen

(NYTT): Det blir ikke noe av det tradisjonelle sommerstevnet på Sjånes i Lebesby kommune. Årsaken er koronapandemien. Stevnet var også avlyst i 2020. Stevnene har vanligvis vært langt til juli måned.

Det har i flere tiår vært leirer og stevner for både barn og voksen. Det er særlig folk for Kjøllefjord, Laksefjorden og Porsanger som har søkt seg til Sjånes. Men det har også vært noen deltakere fra andre steder lenger sør i Norge.

Det er De Frie Evangeliske Forsamlinger som eier leirstedet.

Av Olav Berg Lyngmo

(FOTO-MINNER): Det var hyggelig å få besøk av gamle kjenninger da jeg var prest i Finnmark. Fotografiet viser Anton Noreng (1925-2007) fra Bjerkvik som fra Langnes skuer utover mot utløpet av Tanaelva i 1977.

Noreng var på tur til Kiberg hvor han hadde kjenninger og fjerne slektninger. Norengs mor het Leonora og hennes mor var Anne Bergitte Lund, født i Vardø. (Foto: Olav Berg Lyngmo)

Av Vidar Norberg

(KOMMENTAR): Guds løfter til jødefolket står fast. Herren skal føre folket hjem fra alle nasjoner, og landet skal dyrkes og bygges. Jødene skal få et nytt hjerte og Guds ånd, sier profeten Esekiel 36 i gjenreisningskapitlet.

Nå er det kanskje noen som vil si at først må jødefolket omvende seg, bli frelst, få en bedre regjering, lage fredsavtaler eller søke annen støtte i denne verden. Men slik er det ikke. Dette er en sak som Gud selv tar seg av. Ikke fordi, men på tross av. For sitt eget navns skyld.

«Derfor skal du si til Israels hus: Så sier Herren Herren: Ikke for deres skyld gjør jeg det, men for mitt hellige navns skyld, det som dere har vanhelliget blant de folk som dere er kommet til. Jeg vil hellige mitt store navn, som er blitt vanhelliget blant folkene, det som dere har vanhelliget blant dem. Og folkene skal kjenne at jeg er Herren, sier Herren Herren, når jeg åpenbarer min hellighet på dere for deres øyne. Jeg vil hente dere fra folkene og samle dere fra alle landene, og jeg vil la dere komme til deres eget land. Og jeg vil stenke rent vann på dere, så dere skal bli rene. Fra alle deres urenheter og fra alle deres motbydelige avguder vil jeg rense dere. Jeg vil gi dere et nytt hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i dere …» (Esekiel 36, 22-26).

Dette er en prosess som er begynt, men ikke fullendt. Jødene har vært på vandring i nasjonene i minst 2000 år. Jødeland har ligget ganske så tomt og øde, bare med noen få jøder igjen. Men så skjedde det et skifte med sionismen. Jødene begynte å komme hjem. Jødisk nasjonalfond kjøpte opp land. Dette landområdet satte foreløpige grenser for staten Israel. Den ble mirakuløst til på én dag, nøyaktig som profeten sier i Jesaja 66, 8:

«Hvem har hørt slike ting? Hvem har sett slike ting? Kommer et land til verden på én dag …»

Det var denne profeti som ble oppfylt da David Ben-Gurion mot alle odds i Tel Aviv leste opp selvstendighetserklæringen før sabbaten den 14. mai 1948. Det skjedde da jødefolket var lengst nede etter at seks millioner jøder var utryddet av nazistene. Opprettelsen av staten Israel var  mildt sagt utrolig, for det var Gud som sto bak.

Det var vel knapt noen som hadde trodd at den fattige, lille staten Israel  noen gang skulle få tilbake den østlige delen av Jerusalem med de hellige steder, Tempelplassen og Vestmuren. De fleste hadde vel tenkt at israelerne skulle bli jaget på havet da Egypts president Gamal Abdel Nasser Hussein med arabiske allierte og våpenstøtte fra Sovjetunionen gikk til krig for å drive bort jødene i 1967. Men Guds finger var der, og hele Jerusalem ble frigjort. Det var et mirakel. Guds mirakel. For Herren har andre planer med Israel enn verdens nasjoner.

Men det er mer som skjer. For Gud vil ta seg ut et folk av hedningene for sitt navns skyld. Det har Herren gjort i 2000 år. Folk er blitt frelst på grunn av Jesu Kristi forsoningsverk. Men så står det videre i Apostelgjerningene 15, 14–17 at så skal Herren vende tilbake og igjen oppbygge Davids falne hytte. Det er jo det man ser i dag. Staten Israel bygges. Det er som Salme 122, 3 sier det:   

 «Jerusalem du velbygde! Du er lik en by som er tett sammenføyd.»

Jesus taler i Lukas 21, 29–31 om fikentreet, som er et bilde på Israel. Han sier at når dere ser det springer ut, vet dere av dere selv at sommeren er nær.

Det kan ikke være noen tvil om at det går mot opprykkelse og en slutten for denne tidshusholdning. Da kan man vente seg litt av hvert. Også Antikrist. Det var en rabbiner i Bet Shemesh som for mange år siden gav et intervju til Karmel. Han sa at i de siste tider skal menneskets ansikt være som hunders ansikt. Man vil nok etter hver oppdage over hele verden at frafallet kommer. Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike. Lovløsheten skal tilta (Matt. 24). Det går med andre ord mot mer lovløse tider, mer splid og strid. Det står alt skrevet i Bibelen.

Også Israel kommer til å bli rammet av det som skjer i verden. Men man  kan være forvisset om at det bare er forbigående, inntil Messias står frem i Jerusalem med Riket for Israel. Det kommer til å skje, uansett hvem som styrer.

Mens man venter, skal man fortsatt følge oppfordringen fra Jesaja 62, som i alle år har vært Karmels arbeidsprogram.

«For Sinons skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før dets rettferdighet går frem som en stråleglans, og dets frelse som et brennende bluss. På dine murer, Jerusalem, setter jeg vektere. Aldri skal de tie, ikke hele dagen og ikke hele natten. Dere som minner Herren, unn dere ingen ro! Dra inn! Dra inn gjennom portene, rydd veien for folket! Bygg, bygg veien, rens den for sten, løft et banner for folkene. Se, Herren lar det lyde til jordens ende: Si til Sions datter: Se, din frelse kommer! Se, Hans lønn er med Ham, og Hans gjengjeldelse går foran Ham.»

Det kommer ikke til å skje fordi, men på tross av. Gud skal selv utføre sitt verk. Og vi kan få være med.

Så kan det nok være at det kommer ulike regjeringer og styresmakter i Israel som man er mer eller mindre fornøyd med. Deres handlinger har konsekvenser. Som for eksempel da Ariel Sharon tvangsevakuerte alle jøder fra Gaza. Noen sa at da blir det slutt på de muslimsk-arabiske angrepene. Det var i beste fall en hvit løgn. I den seneste 11 dager lange Gazakrigen kom det rundt 4300 raketter mot israelske byer. Det man gjør, har konsekvenser.

Slik var det også med Oslo-avtalen. Den skulle gi fred dersom Israel ga land til en PLO-stat, men ga istedenfor år etter år med terror og vold. sprengte busser og kafeer. Offer for fred, sa noen.

Israel skal innta landet når Gud frigjør det. Når man gir det bort, får det konsekvenser. Derfor er det så viktig å ha en israelsk regjering som har syn for Bibelen.

Uansett regjering er det viktig å støtte Israel. For det er på Guds agenda.

«Og hvor finnes det på jorden et eneste folk som ditt folk Israel, et folk som Gud kom og fridde ut, så det skulle være Hans eget  folk? Du gjorde det for å vinne deg et navn ved store og forferdelige gjerninger, ved å drive ut de hedningefolk for ditt folk som du fridde ut fra Egypt. Du satte ditt folk Israel til å være ditt folk til evig tid. Og du, Herre, er blitt deres Gud. (1. Krøn 17, 21–22)

Artikkel fra KARMEL ISRAEL-NYTT nr. 6

Abonner og les mer – trykkes hver måned – 500 kroner i året

e-post: Karmelin@netvision.net il.