Redaksjonen

Av Vidar Norberg

(Samaria 09.06.2024): –Takk for alle donasjoner fra Norge. Denne skolen betyr så mye for oss, sier Tamar Samber som studerer ved Shilat-Akademiet i Israel.

Hun studerer på en bibelhøyskole for kvinner midt i hjertet av Samaria. Den er betalt av norske givere.

–Neste år kommer det 70 jenter til denne bibelhøyskolen. I tillegg blir det 50–60 jenter i ulike programmer. Dette er en av de store bibelhøyskoler for jenter. Det er ikke vanskelig å fylle opp skolen. Den er blitt rektor Shay Greens livsverk, sier nybyggertalsmann Motti Isaak til KARMEL.

De moderne skolehusene er stort sett betalt av norske pensjonister gjennom Karmel-Instituttet. Gang på gang har Karmel-Instituttets formann John Skåland vært i området for å overrekke seddelbunker til nybyggernes brakker og hus. Det er en strategisk investering for Israels land fra Israels venner i Norge.

–Vi er ikke redd for å bygge, selv om noen skulle si at det ikke er lov, sier Isaak.

Han forklarer at fakta er nå etablert på bakken. Det kan ingen gjøre stort med. Jødene utvider sitt territorium i det som av og til blir betegnet som omstridt område. Israels fiender kaller det oftest for okkupert område. For jøder og kristne sionister er dette Bibelens løftesland til jødefolket.

–Det begynte med brakker, i alt 22 brakker og hus betalt av nordmenn. I tillegg har Norge gitt penger til ni offentlige bygg. I dag bor det 110 familier med over 700 mennesker i Alonei Shilo.

Isaak er ikke i tvil om at Alonei Shilo er en meget strategisk bosetning i fjellene som jødene har fått bibelske landløfter om.

–Uten Norge ville det ikke vært noen bosetning i Alonei Shilo, sier Motti Isaak.

Han tar KARMEL med på en tur for å vise hvordan brakker og hus har etablert et jødisk nærvær på bakken og gitt hevd på landet. Fra en høyde ser man både mot Ariel, Emanuel, Nofim og Yakir. Takket være blant annet norske penger skapes det en forbindelse på bakken som gjør området til jødisk land.

–Vi har bygget veier og infrastruktur. Nå forbereder vi nye hus, ikke brakker, sier Isaak som skuer i retning Sikem, Ebal-fjellet og Garisim-fjellet, kjente fra bibelhistorien.

Alonei Shilo er en del av kommunen Karnei Shomron med rundt 12.500 innbyggere Samfunnet er i vekst og etablerer fakta på bakken i Samaria.

Tidligere ordfører Yigal Lahav i Karnei Shomrom beskriver «den norske landsbyen» Alonei Shilo som en av flere bydeler i kommunen

–Målet er å ekspandere østover. Jeg ønsker å bygge blokker. Når det blir høyhus, er det vanskeligere for terrorister å drepe folk, sier Lahav.

Hans ønske er 70.000 innbyggere.

---

---

---

---

Reportasjen er fra papiravisen KARMEL nr. 9, tirsdag 3. september 2024
Trykkes hver måned
Abonner og les mer – 500 kroner i året
Karmelin@netvision.net.il

(PRESSEMELDING): Hele 1637 garn eller rundt 45 kilometer er tatt opp og fjernet fra havbunnen i løpet Fiskeridirektoratets opprenskingstokt som nå er avsluttet.  Dette er ny rekord. I tillegg er det tatt opp kilometervis med liner, tauverk, trålvaier diverse andre redskapskomponenter.

I 2023 ble det tatt opp 1339 garn. Da ble en 20 år gammel rekord slått. Ett år senere er denne rekorden, ettertrykkelig slått på nytt. Fjerning av tapte og etterlatte redskaper er et svært viktig bidrag for å redusere marin forsøpling og spøkelsesfiske.

– Alle rekorder er på sett og vis et mål for riktig og god innsats, men slike rekorder som dette, gir allikevel litt blandede følelser. Det er positivt at vi faktisk klarer å fjerne mye av det som står igjen på bunnen, men samtidig urovekkende at denne rekorden i første rekke settes med 20 prosent mindre opprenskingsinnsats enn i 2023, og at det aldri før har stått så mye tapte fiskeredskaper igjen i havet, når toktet avsluttes, sier toktleder Gjermund Langedal i Fiskeridirektoratets Miljøseksjon.

Sirkulærøkonomi

Opprenskingen etter tapte fiskeredskaper er i første rekke et miljøtiltak for å redusere marin forsøpling og et tiltak som reduserer skjult og uetisk beskatning av marine ressurser (spøkelsesfiske). 

– Et opprenskingstokt som dette bidrar til indirekte verdiskaping gjennom redusert spøkelsesfiske av betydelige mengder av fisk og skalldyr. I tillegg bidrar også toktet til økt sirkulær økonomi gjennom gjenbruk av fiskeredskaper som er tatt opp og levert tilbake til eier. I år det det tilbakelevert redskaper til verdi av over en million kroner, sier Langedal

Omfattende tokt

Toktet har pågått i perioden 7. august til 11. september og dekket kysten og eggakanten fra Ålesund til Honningsvåg. Toktet har pågått døgnkontinuerlig med det innleide fartøyet M/S «Vikingbank». Arbeidet har dekket kysten og havområdene utenfor, på dyp mellom 50 – 1400 meter, fordelt på nærmere 200 stasjoner.

Totalt er det tatt opp og fjernet 1637 garn av ulike typer, 25250 meter line, diverse juksasnører 16500 meter tauverk, 78 teiner samt mengder av vak og anker samt 8400 meter med snurrevadtau som er forlatt eller dumpet. I tillegg er det tatt opp diverse komponenter fra trålfiske som 5250 vaier, 2 bobins og ca. 300 kvadratmeter med notlin.

I tillegg er det gjennom fasthekting i garn tatt opp en telefon, lysarmatur, kabel, rør, slange, plastduk, hansker, og oljeklær.  Resultat fra hver enkelt stasjon finnes i kartløsningen vår.

Spøkelsesredskap prioritert fjernet

Etterlatte og tapte redskaper vil fortsette å fiske og representerer et uønsket uttak av levende marine ressurser.

Fangsten i garna varierer fra betydelig på dypere områder og lite på grunnere områder. Blåkveite er overrepresentert som art, men omfatter også isgalt, skate, sei, uer, torsk, steinbit og breiflabb. Av skalldyr er det registrert taskekrabbe, trollkrabbe og kongekrabbe.  Det ble registrert en død nise, en død håbrann, men ingen sjøfugl.  

– Fangsten i garna er et øyeblikksbilde og gir ingen faktisk beskrivelse av den skjulte beskatningen over tid, men det er uansett viktig å få garn fjernet så raskt som mulig. Fiskerne har ikke bare en plikt til å melde tap, men også til å gjøre egne gjenfinningsforsøk.  Også i år, er vi særlig fornøyd med å se hvor godt løsningen med rømmingshull i kongekrabbeteiner fungerer, sier Langedal.

«Årets syndebukk»

Opprenskingstokt blir i hovedsak planlagt og prioritert på bakgrunn av fiskernes tapsrapporteringer gjennom året. Dette er en elektronisk løsning og alle får ikke dette til å fungere like godt og noen melder ikke tap av andre grunner, slik at arbeidslisten for toktet endres stadig underveis i toktet.

– Dersom noen skulle være i tvil så er det ulovlig for yrkesfiskere å ikke melde fra om et redskapstap, men selve tapet kan skje selv den beste.

– Mengden fiskeredskaper som er meldt tapt siden forrige opprenskingstokt er i all hovedsak noenlunde lik som foregående år, bortsett fra i fiske etter blåkveite. Her ble det to korte og hektisk åpningsperioder, med mange deltakere og trangt om plassen. Dette har avstedkommet relativt betydelig redskapstap og det er i tillegg svært utfordrende for mindre fartøy med egensokning på dyp mellom 600 – 900 meter. En ny slik sesong bør unngås og i den sammenheng er det naturlig at næring og forvaltning vurderer forbedringsmuligheter for fiske etter blåkveite, sier Langedal.

Handlingsplan

Fiskeridirektoratets handlingsplan mot marin forsøpling har visjon om å redusere opprenskingsinnsatsen, av hensyn til at behovet skal bli mindre. Dette skal blant annet gjøres gjennom utvikling av tekniske løsninger som setter fiskeren bedre i stand til egengjenfinning av tapt redskap og økt bruk av nedbrytbare løsninger i fiskeredskaper.

– Vi ser imidlertid at resultat fra dette arbeidet går tregere enn hva vi kunne ønske oss. Vi håper imidlertid at dette vil kunne komme gradvis slik at opprenskingsbehovet blir redusert over tid. Slik det ser ut nå så fremstår imidlertid behovet som økende og dette er svært kostbart arbeid, avslutter Langedal.

Tirsdag var Øst-Finnmark varmest i landet. Makkur fyr i Båtsfjord kommune var varmest i Norge med 22,5 grader. På andre plass Slettnes fyr i Gamvik kommune med 22,4 grader.  10. september var den 53. sommerdagen i år ved stasjonen i Lakselv. Les mer på Radio Nordkapp.