Redaksjonen

Av Vidar Norberg

Generalsekretær Bjarne Gustad Norges Samemisjon holdt sin første gudstjeneste i nye Máze Sion kirke søndag 16. oktober. Bjørka sto bar, og menigheten var godt kledd i høstværet. Også hunden søkte ly i kirka, noe som er vanlig i gammel samisk tradisjon.

Det er to måter å komme til fjellkirken. Man kan enten bruke elvebåt eller ta seg frem til fots eller med terrengbil i marka.

–Denne gangen gikk vi fra brua i Nedre Máze. Det er en fin spasertur på en halvtime. Været var overskyet, men det klarnet opp i løpet av gudstjenesten, så det var fint å stå ute etterpå og ta en prat i solskinnet. Det er en god fred på dette stedet, svarer Bjarne Gustad i en e-post til Finnmarkshilsen.

–En eldre mann, Mikkel Persen Sara, kjørte til kirka med sin ATV. Ellers tror jeg alle gikk unntatt en baby på seks måneder. En treåring fikk kanskje litt hjelp av mor, skriver fotograf Are Turi til Finnmarkshilsen.

Det var litt kaldt for presten hadde boblejakke utenpå prestekjolen og lue på hodet under deler av gudstjenesten som samlet 14 mennesker.

– Det var så kaldt inne i kirka at det var røyk av pusten fra presten, skriver Turi i en bildetekst.

–En hund var også i kirka. I litt tidligere tider var det vanlig med hunder i kirka, og de kunne også begynne å slåss inne i kirka, forklarer Turi.

Gjeterhunden sovnet under gudstjenesten.

Gudstjenesten

Nye Máze Sion er bygd av gamle tømmerstokker som ble satt opp i Finland etter den andre verdenskrig og nylig fraktet til kirkebyggingen i Máze. Den nye fjellkirken har derfor et gammelt, litt værbitt utseende. Men den fikk kjærlig omtale av Samemisjonens generalsekretær.

–Det var bra sang, og som kirkebønn brukte vi salme 84 som vekselslesning. «Hvor elskelige dine boliger er, Herre, Allhærs Gud!», skriver Gustad.

–Ett av skriftstedene som ble hørt, var fra Jesaja 56, der det står om gjeldinger som holder sabbatsbudet:  de skal velsignes rikelig, og om fremmede som har sluttet seg til Herren og vil tjene Ham og elske Hans navn; de skal glede seg, og få komme til Guds hus og be; «for mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk» (v.7). Det var dette verset Jesus viste til da Han rensket tempelet. Alle trenger å bli ren i Jesu blod, slik at vi kan be. Våre legemer er tempel for Den Hellige Ånd (1. Kor. 3,16, 6,19). Guds Ånd bor i oss, og vi kan be alltid. Men det er også nødvendig for oss å komme sammen for å be. En liten bønnekirke kan hjelpe oss til det. Her kan vi søke Gud alene i stillhet eller i fellesskap med andre.

–Døra inn til kirka er så lav at fullgrodde mennesker må bøye seg for å komme inn. Dette er en påminnelse om å legge alt av hovmod bort når vi skal be. Vi får trøst av Pauli ord: «Min nåde er deg nok, for kraften fullendes i svakhet!» (2. Kor. 12, 7–10)

–Prekenteksten var hentet fra Lukas 9, 57–62. Jesus sa: «Følg meg!», men mange hadde unnskyldninger. Derfor blir vi i denne teksten minnet på å følge Jesus av et helt og fullt hjerte: «Ingen som har lagt hånden på plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike», sa Gustad i sin preken.

Fjellkirken

Nye Máze Sion kirke ble innviet 18. september 2022. Den er en kopi av fjellkirken som samenes apostel Thomas von Westen fikk reist fra 1720 til 1721.

Kapellet ble revet i 1768. Men Masi Zion ble ikke glemt. Her sto det også et tømmerkapell på stedet som ble vigslet av biskop Eivind Berggrav i 1933. Det ble brent av tyske tropper i 1944. Norges Samemisjon satte opp en plakett på kirkestedet i 1971 hvor det står: «Her bygget samenes apostel Thomas von Westen og misjonæren Morten Lund fjellkirken Masi Sion, 1720–1721.»

Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): «Gresset blir tørt, blomsten visner. Men vår Guds ord står fast til evig tid.» (Jes.40,8)

Vi ser det nå om høsten. Det er ikke til å unngå. Vind og regn setter sine spor, sammen med kjøligere temperatur. Rimfrosten har satt farge på gress og trær.

Sommerens fargeprakt på åker og eng er borte. Ja, gresset som stod frodig og grønt, har visnet. Blomstene har falt av. Naturen har lagt seg til hvile.

Slik har Gud skapt naturen. Den ble ikke til av seg selv, slik evolusjonistene hevder. Alt er skapt av Gud, som oppholder hele skaperverket.

Men om alt rundt oss forgår, så står Guds ord fast til evig tid. Det Herren har sagt i sitt ord, skal vi alltid regne med holder.

Det er de som mener at de vet bedre. Den liberale teologi sier at vi ikke kan tro at alt som står i Bibelen, er Guds ord. De setter seg over det som står skrevet, for det er jo skrevet av mennesker. De gamle skribentene hadde jo ikke den kunnskap som vi har i dag.

Vi hører ekkoet fra den listige slangen, som er djevelen, som lokket Eva i Edens hage: «Har Gud virkelig sagt?» (1.Mos.3,1) Den gamle slange, Satan, går fram på samme måte i dag. Han sår tvil om Guds ords sannhet til alle tider.  

I Salme 119,89, leser vi: «Til evig tid, Herre, står ditt ord fast i himmelen.» Jesus slår det fast, når Han sier: «For sannelig sier jeg dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel i loven forgå, før det er skjedd alt sammen.» (Matt.5,18)

Dette er viktig å ta med seg og leve i. Til evig tid står Guds ord fast. Ingen kan rokke ved denne sannhet.

Det er en stor trøst og glede du får tro på og leve i. Når du føler deg svak og elendig, når sykdom og lidelser kommer på, da får du høre at Herren er hos deg alle dager. Han sier i sitt ord: «For fjellene kan vel vike, og haugene rokkes, men min miskunnhet skal ikke vike fra deg, og min fredspakt skal ikke rokkes, sier Herren, Han som forbarmer seg over deg.» (Jes.54,10)

Dette ordet står fast også i dag. Regn med det hele tiden.

Vi synger i en sang: «Guds ord og løfter kan aldri svikte, nei, de står faste som urtidsklippen. Når støtter faller og fra meg viker, Guds løfter svikter ei da.»                   

Koret: «Guds løfter holder, hva enn jeg mister. Hva enn som brister, de brister ei. Om himlens stjerner de slokner alle, Guds løfter svikter aldri, nei.»

Av Vidar Norberg

(13.10.2022): Over 2000 kristne fra 70 nasjoner deltok i Jerusalem-marsjen. Det var deltakere fra Karasjok til Syd-Afrika. Dette var den første Jerusalem-marsjen etter to år med koronapandemi.

–Norge har den største delegasjonen fra Europa. Internasjonale Kristne Ambassade Norge (IKAJ) hadde130 påmeldte deltakere. Dessuten var det flere som kom sammen med oss i Jerusalem-marsjen, og jeg tipper vi var rundt 200 personer i marsjen, sier daglig leder Dag  Øyvind Juliussen til KARMEL ISRAEL-NYTT.

–Norges Samemisjon har en gruppe på 25 personer i marsjen. Tidligere landsstyreformann Einar Hagalid i Samemisjonen og kona Torill er med fra Vadsø. I tillegg er Alf Kristian Tellefsen fra Flekkerøy med. Han har arbeidet i mange år i Finnmark og er kjent av mange mennesker, forteller landsstyreformann Jon Teigen til KARMEL ISRAEL-NYTT.

I toget gikk predikant Steinar Harila, opprinnelig fra Vestre Jakobselv, som var på sin 90. tur til Israel. Dette ble markert under reisen. I marsjen gikk han under banneret HARILASTIFTELSEN HÅP. Det er Gla’tur som ordner reisen.

Også Israel-venn Jan Magne Johnsen fra Bergen var å se i marsjen. Han tilhører Brunstad Christian Church (Smiths Venner). Israel-veteranen Øystein Egeland fra Skien var også på plass.

Fra mange land

–Både Danmark, Sverige og Finland var blant de over 2000 deltakerne i marsjen, men jeg så ikke noe til Island og Færøyene, sa visepresident og sjeftalsmann David Parsons ved International Christian Embassy til KARMEL ISRAEL-NYTT.

Finland har ofte hatt mange finner i marsjen. Deltakerne i år kunne ikke fortelle hvorfor det var så få.

–Det var Brasil som hadde den største gruppen på 600 deltakere på IKAJs løvhyttefest. Det var også folk fra Fijiøyene i Stillehavet, Elfenbenskysten, Australia, Thailand, Filippinene. Afrikanerne markerte seg tydelig i bybildet. Videre var det folk fra FNs fredsbevarende styrker på Golan i Syria som kom med sine familier, forteller Parsons.

Dag Øyvind Juliussen i IKAJ Norge tror at krigen i Europa og stigende priser er en årsak til at det er færre folk. Normalt har IKAJ hatt rundt 5000 mennesker i Jerusalem-marsjen.

Deler ut flagg

Det er mange israelske barn som er interessert i Jerusalem-marsjen. De stiller langs deler av den tre kilometer lange marsjruten fra Sacherparken til den gamle jernbanestasjonen «First Station». Israelske barn får alt fra brasilianske jojo-er til flagg. Både Norges flagg og Dannebrog skaper glede blant barna.

–Etter 17. mai i fjor kom de norske flaggene på billigsalg. En krone per stykk. Jeg kjøpte dem og hadde med meg 260 flagg som jeg delte ut. Jeg kunne hatt mange flere. Det var ikke nok, fortalte Brynjar Wetteland fra Egersund til KARMEL ISRAEL-NYTT.

Det hender at man i lange tider etter en løvhyttefest kan se at både den ene og den andre butikken i Jerusalem har norske flagg, kanskje i håp om å lokke til seg en eller annen turist.

Urfolk

–Under denne løvhyttefesten har Internasjonale Kristne Ambassade Jerusalem løftet frem ulike etniske grupper. Her er urfolk som aldri tidligere har vært utenlands eller i en by. De er kommet fra 85 nasjoner, stammer og folk til Jerusalem for å prise Jesus, sier Juliussen.

Det er ikke første gang at samer fra Nordkalotten har deltatt i Jerusalem-marsjen, men det var ikke noe sameflagg å se i marsjen.

Marie Kemi fra Karasjok har også tidligere besøkt Jerusalem.

–Jeg liker å vandre i Jerusalem. Jeg synes det er fint å se mange fine jødiske familier med barn. Jeg får lyst til å velsigne dem, sier Kemi som er glad i Israel.

Planter trær

Internasjonal Kristne Ambassade Jerusalem startet sin markering med to dager i Galilea. 1700 mennesker var påmeldt til arrangementet i Kapernaum nasjonalpark. Parsons sier at de neste år trenger et større sted.

–Tidligere har IKAJ finansiert flere bomberom langs den israelske grensen til Gaza som ofte har vært beskutt av Hamas og Islamsk Jihad. Nytt av året er at vi skal plante trær langs deler av en 40 kilometer lang vei. Trærne skal skjule biltrafikken slik at den ikke israelske biler og folk blir synlige og beskutt fra Gaza. Vi skal også plante trær i ANZACs minnepark for å skjule den for rakettangrep mot folk og biler. Dette er et attraktivt område for folk som vil se anemonene blomstre om våren. En del av parken vil få navn etter IKAJ. Alt dette skjer i samarbeid med Jødisk Nasjonalfond KKL, forteller David Parsons.

Norge og Israel

–Hvordan er interessen for Israel i Norge?

–Det er mer åpenhet for Israel enn tidligere blant menighetsledere. Jeg tror denne åpenheten har noe å gjøre med at Gud virker. Vi ser også slik åpenhet blant ledere i sydligere områder. Det gjelder både Afrika og Sør-Amerika, forteller Dag Øyvind Juliussen.

–Leser folk i Norge Bibelen?

–Det er et problem at folk ikke leser Bibelen. Det er et mer utfordrende problem enn erstatningsteologi og antisemittisme. Norge har også en kirke som ikke bygger på Guds Ord. Vår største oppgave er å få engasjert  forstandere og ledere lokalt for Israel. Ellers er jo folk opptatt av strømpriser, Russland og Ukraina. Det viktige er ikke hva som står i VG eller Aftenposten, forteller en optimistisk Dag Øyvind Juliussen.

Roar Sørensen fra Mandal arbeider for Israel Next med folk både i Norge og England. Han var i Jerusalem under løvhyttefesten.

–Vårt mål er å skape interesse for Israel blant både menighetsledere og ungdomsledere. Slik håper vi å få et større engasjement for Israel blant folk i menighetene og i neste generasjon.

Sørensen sier at et av de store problemene er at mange ikke leser Bibelen. Det er ikke lenger nok å referere til en bibelhistorie eller en bibelsk person. Nå må man ta hele historien fra begynnelsen.

–Vi tar folk med til Israel og viser dem landet. Det gjør ofte noe med folk. Vi er optimistiske, sier Sørensen.

KARMEL ISRAEL-NYTT spurte også Jon Teigen hvordan det går med Norges Samemisjon.

–Det går veldig bra. Vi ligger foran budsjettet. Det er mye aktivitet og flere møter. Vi hører at Guds Ord vender ikke tomt tilbake.

Teigen, som er tidligere leder for SI-Reiser, fortalte at han var på sin 98. tur til Israel og venter nå på reise nummer hundre. Samtidig håper han å slå Harry Wiig Andersen som trolig har uoffisiell norgesrekord for reiser til Israel, ikke minst med elevene fra Nordhordland folkehøgskole. Ifølge Norge IDAG hadde han frem til 2021 vært 119 ganger i Israel med over 5500 skoleelver.

–Karmel-Instituttets hus Bet Norvegia er fullbooket under løvhyttefesten, opplyste volontøransvarlig Solfrid Elise Valnes Pedersen til KARMEL ISRAEL-NYTT.