Måneskinn over Finnkirka
MGD vil stanse utbygging av vindmøller i Lebesby
Miljøpartiet De Grønne har pekt ut Davvi vindkraftanlegg i Lebesby som ett av flere utbyggingsprosjekt de vil stoppe. Dette skriver Dagsavisen. Konsesjonssøknaden er til behandling hos NVE, melder NRK/Troms og Finnmark.
Folk må få lov til å fiske – ikke bare kvoteadelen
Av Vidar Norberg
(KOMMENTAR): Et av Finnmarks største problem er at fiske og fangst på havet er forbeholdt en liten kvoteadel som får fiske. De andre er jaget på land. Men det er trolig bare fritt fiske for alle som kan føre til at folk flytter og bosetter seg i landsdelen.
Noen politikere, lokalt og sentralt, tror at man kan trekke folk til Finnmark med gratis barnehager, kulturtiltak, billige fergebilletter og vindmøller. Men folk kommer neppe for å få statssubsidierte glansbilder.
Det er særlig fiske og fangst som opp gjennom tidene har trukket mennesker til Finnmark. En liten båt og en jordflekk kunne i gamle dager skape utkomme for en familie.
Man burde nå prøve om flere vil flytte til Finnmark om man kan skaffe seg inntekter av en båt på sjøen uten å tilhøre kvoteadelen. Den muligheten ble vel avskaffet med kvotereguleringene på 1980-tallet. Siden har fiskebruk råtnet, og folket har flyttet fra sted og fiskevær.
Dette er en styrt og ønsket politikk fra Stortinget. Etter at den fiskeripolitiske fiasko er blitt åpenbar, bør lovene nå endres. Bort med kvoteprivelegier slik at alle som har lyst til å prøve seg på havet, kan få lov til å fiske og fange krabber.
Den mengde fisk som «forskerne» på sine kontor mener er tilgjengelig å fiske, bør alle få fiske på til totalkvoten er tatt. Det har tidligere vært en gudgitt allemannsrett. Den må man ta tilbake.
Selvsagt vil det gå utover kvoteadelen som skal drifte båt med alle fasiliteter og bekvemmeligheter. Men privilegieregimet for en kvoteadel tjener neppe fylket.
Eventyret Finnmark har ofte vært det man henter fra hav og jord. La alle få del i det. Alt fra spissbåten til sjarken, bankbåten og tråleren så lenge fangsten leveres i Finnmark.
Ta også olje og gass på land i Finnmark. Alt annet er utbytting av Finnmark. Men utbytting fra nord til sør er det vel stort sett enighet om på Stortinget.
Fokk og rokk i Mehamn
Hurtigruten anløper Kirkenes
JØDISK NYBYGGING I JUDEA OG SAMARIA
Av John Skåland
(KOMMENTAR): Stortingsrepresentant for Høyre, Ingjerd Schou, hadde et innlegg i Dagen 6. januar om dette tema, men med overskriften «Bosetninger til besvær». Hun konkluderer med følgende: «Men bosetningene er kontroversielle, og det er ikke sikkert dette er tiden det gagner Israel å øke byggeaktiviteten.»
Mitt spørsmål blir da: NÅR er rette tiden for Israel å få lov til å bygge ut sitt land slik alle andre folk og land gjør uten innvendinger fra verden omkring?
Jeg har vært så heldig å fått lov å følge den jødiske bosetterbevegelsen på nært hold siden 1978 da jeg besøkte området for første gang. Siden den gang har jeg fått være budbringer fra mange i Norge som har gitt millioner av norske kroner nettopp til disse bosetningene. Nettopp på grunn av denne vår støtte fratok norske myndigheter vår organisasjon, Karmel-Instituttet, retten til å gi våre givere skattefradrag. Så viktig var det og er fortsatt for våre myndigheter å hindre støtte til disse jødene som bygger hus på sine fedres jord.
Men vår støtte vil vi fortsette med fordi vi tror dette er rett ut fra Guds Ord, fra den såkalte folkeretten og ikke minst moralsk.
Disse landområdene er kjernelandet av landet Israel fra gammel tid. Det var dette området som Gud lovet å gi sitt jødiske folk Israel.
Videre bestemte de allierte seierherrene etter første verdenskrig at ikke bare det som er Israel i dag, men også hele landet Jordan skulle være jødisk hjemland. Det var dette Japan, Italia, Storbritannia og Frankrike besluttet i San Remo i 1920.
Moralsk skulle det bare mangle at ikke minst Norge, hvis politifolk hentet ut de norske jødene til sin undergang høsten 1942, støtter jødene nå i 2023 i å innta den lille flekken av land de har fått midt i den store araberverdenen.
En av mine jødiske venner i nybyggerbevegelsen fortalte følgende:
«Vi var noen ungdommer rundt 20 år. Vi tror på Bibelens profetier bl.a. om landløftene. Rundt 1978 inntok vi en høyde i sentrale Samaria. Vi bodde kummerlig i telt, og det var temmelig trasig med små barn. En dag fikk vi overlevert et brev fra USAs president Jimmy Carter. Han skrev høflig og ba oss være vennlige å fjerne oss fra denne høyden fordi det var en fare for verdensfreden.»
Hele gruppen av ungdommer satte seg ned for å drøfte hvilket svar de skulle gi den amerikanske presidenten. De skrev følgende brev:
«Kjære president Carter. Når du som verdens mektigste mann bryr deg om noen ungdommer i telt i et lite land som nesten ikke er synlig på kartet, og på den andre siden av jordkloden, da må du forstå at vi jødiske ungdommer som har våre telt midt i hjertet av landet som Gud lovet oss, og hvor våre fedre bodde og ligger begravet – da blir det enda mer viktig for oss å bli værende her. Derfor flytter vi ikke herfra.»
Denne min venn ble værende, og hvor teltene den gang var, er det nå en by.
Fordi dette er en åndskamp vil verden alltid kjempe imot Guds planer med det jødiske folket og staten Israel.
Selv er jeg evig takknemlig for at jeg har fått vie mye av mitt liv og min tid nettopp til å hjelpe jødene å bygge Israels land – og da spesielt i Samaria.
Hyrdene og Overhyrden
Av Willy Morten Nilsen
(OPPBYGGELSE): I profeten Esekiels bok er det et kapittel som kalles hyrdekapitlet. Det er kapittel 34. Der tar Herren oppgjør med dem som skulle være Israels hyrder. Det gjaldt i hovedsak prestene i templet og landets ledere.
Det begynner med et ve-rop. Et sterkere ord for Herrens anklage mot mennesker finnes ikke. Gud holder rettssak der Israels hyrder sitter på tiltalebenken.
«Herrens ord kom til meg, og det lød så: Menneskesønn! Profetér mot Israels hyrder. Profetér og si til dem, til hyrdene: Så sier Herren Herren: Ve Israels hyrder, som røkter seg selv! Er det ikke hjorden hyrdene skal røkte?» (Esek.34,1–2)
Herren holder oppgjør med dem som var satt til å være hyrder for Hans folk. Deres oppdrag var å passe på menigheten og gi dem av Herrens ord. De skulle holde folket sammen og gi dem mat i rett tid. De skulle være menighetens tjenere, ikke herskere.
Hovedanklagen mot hyrdene var at de «røktet seg selv.» De var mest opptatt av sitt eget ve og vel, og brydde seg lite om hvordan folket hadde det. De drev bare på med å «mele sin egen kake».
Vi leser videre: «Dere eter fettet, og dere kler dere med ullen. Det fete slakter dere, hjorden røkter dere ikke. Det svake har dere ikke styrket, det syke har dere ikke legt. Det som er sønderbrutt har dere ikke forbundet, det bortdrevne har dere ikke ført tilbake, og det fortapte har dere ikke oppsøkt. Men med vold og med hårdhet har dere hersket over dem.» (v.3–4)
Her er det mange anklagepunkter mot hyrdene. Vi kan ikke gå inn i alt, men i korthet ta noen punkt. For det første: Hyrdene gjorde ikke det de var satt til å gjøre. De levde bare for seg selv. Det var også Jesu klage mot fariseerne og de skriftlærde. For det andre: De styrket ikke de svake. Det tredje: Det som var sønderbrutt, forbandt de ikke. Det fjerde: De førte ikke de bortdrevne tilbake, og søkte ikke etter de fortapte.
I syv ve-rop retter han lyset mot deres hykleri og vanskjøtsel av hjorden. De forhindret folk i å søke Guds rike, og forførte folk bort fra Gud. (Se Matt.23,13ff)
Overhyrden kommer til sin hjord
«Jeg vil selv være hyrde for min hjord og selv la den hvile, sier Herren Herren». (Esek.34,15)
Apostelen Peter skriver om dette temaet i sitt første brev. Han ble selv kalt av Jesus til å være hyrde for menigheten. (Se Joh.21,15–17)
Til menighetene skriver han: «Vokt den Guds hjord som er hos dere, idet dere har tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig…» På slutten av dette sier han: «Når så overhyrden åpenbarer seg, skal dere få ærens uvisnelige krans.» (1.Pet.5,2og4)
Det er Jesus som blir titulert som «overhyrde». Han ser til sin menighet i dag. Han vil at vi som er Hans hjord, har det beste stell og får rikelig av Guds ord.
Dette sangverset uttrykker det så fint:
Jesus, du min hyrde god, bær meg på din skulder
hen til livets friske flod, bort fra verdens bulder!
La min sjel, o Frelsermann, drikke få av livets vann!
Jesus, du min hyrde god, bær meg på din skulder!
MÅSØY-ORDFØRERENS HJØRNE: Nord i Sør og snøfokk i Oslo
Vi er kommet ei lita uke inn i det nye året – 2023. For min del startet året med møter og konferanser i en snøfylt hovedstad.
Det er vel første gang at jeg har opplevd snøfokk i Oslo sentrum, og da passet det godt at tittelen på den ene konferansen jeg deltok på het «Nord i Sør». Det var nesten som en vinterdag hjemme.
Vi har over flere år brukt mye tid på teams, men å samles i hovedstaden, nært sentrale politikere og organisasjoner, er gull verdt for oss som jobber med lokalpolitikk. Det å kunne håndhilse, sitte ned med en kaffekopp og ha tid til å bli bedre kjent med folk, er noe helt annet enn å se og høre folk gjennom en dataskjerm.
Møte med Finnmarksbenken
Tirsdag møtte flere av ordførerne i Vest-Finnmark stortingsrepresentantene Marianne Sivertsen Næss og Runar Sjåstad til samtaler rundt mange tema som berører oss i nord, blant annet; befolkningsutviklingen og tiltakssonen, boligsatsing, fisker- og havbruksnæringen og reiseliv.
Fremtidens transportløsninger
Etter lunsj arrangerte Vest-Finnmark Rådet, i samarbeid med flere regionråd og aktører, seminaret «Fremtidens transportløsninger i Nord-Norge». Seminaret hadde rundt 100 deltakere, trygt ledet av Arne Hjeltnes som møteleder. I løpet av seminaret ble det presentert ulike utredninger og prosjekter som det må tas hensyn til ved valg av fremtidens transportløsninger. Statssekretær Johan Vasara i Samferdselsdepartementet redegjorde for regjeringens prioriteringer innen samferdsel, og statssekretær Kristina Hansen fra Nærings- og fiskeridepartementet fortalte om regjeringens arbeid for fiskerihavnene. De nordnorske regionrådene presenterte sine utfordringer og behov, og fylkeskommunene i nord fortalte om transportutfordringene.
Nord i Sør
Onsdag var det klart for konferansen «Nord i Sør», der over 300 deltakere fikk presentert ulike tanker og utfordringer med utgangspunkt i dagens urolige situasjon i Europa. Her fikk vi høre Næringsministeren og næringsaktører om utfordringer og muligheter i Norge. Vi fikk høre forsvaret snakke om cybersikkerhet, og vi fikk et økonomisk overblikk med bakgrunn i en finansiell uro. Så fikk vi høre om behov og utfordringer under temaet infrastruktur. Dagen ble avsluttet med middag og underholdning, hvor jeg ble spurt om å holde «Takk for maten-talen». Med litt humor satte jeg fokus på forskjellen på transportløsninger i nord i forhold til i sør, og om sameksistens mellom ulike næringer i vår kommune.
«Kommunedirektørvikaren» på plass
Fredag fikk jeg endelig startet dagen med en prat på kontoret med Leif Vidar Olsen, som er på plass som kommunedirektør hos oss. Leif Vidar har tidligere væt Rådmann hos oss, og kjenner godt til kommunen. I løpet av uka har nok mange ansatte allerede fått hilst på han, da han har brukt mye tid på å besøke arbeidsplasser og snakke med folk på rådhuset i ledermøter.
Jeg ønsker Leif Vidar velkommen til oss.
Neste uke
Mandagsmøte med kommunedirektør og varaordfører.
«Lån en ordfører» på biblioteket
«Det er et hav av forskjell mellom to øyne i et ansikt og en kameralinse»
Nini Stoltenberg
God helg.
Bernth R. Sjursen
Sola er tilbake i Lofoten
Folk som bor nord for polarsirkelen, går lysere tider i møte, for nå er sola på vei tilbake. Etter en måneds mørketid var sola tilbake i Mortsund i Lofoten den 5. januar. Sola kommer frem den 10. januar i Harstad, 15. januar i Tromsø, 17. januar i Alta, 19. januar i Vardø og 22. januar i Honningsvåg.
Gammelt bilde fra Kvitkirka i Kautokeino
Minner fra Bedehuskirken/Kvitkirka i Kautokeino.
Tidligere kateket og vikarprest i Dnk i Kautokeino, Leif Johan Halsos. Forhenværende predikant i Norges Samemisjon, Arthur Olsen, f. 1932. Forsamlingsholder, tolk og predikant Johan Anders Olavsen Eira, f. 1934. Fhv. sokneprest i Dnk, Olav Berg Lyngmo.
Foran fra venstre: Anne Margrethe Turi Gaup, kirketjener med flere oppgaver. Forsanger på samisk, Sara Bæhr Buljo. Kirketolk og klokker, først i Dnk og deretter i LKN-Kautokeino, Berit Turi Mortensen, 1931-2012. Tidligere ordfører og i ettertid leder av LKNs kirkestyre, Mathis Mathisen Sara, f. 1939. Organist og «nøkkelperson» i Kautokeino kirkeforening da den eksisterte, Inga Turi Hætta, 1925-2022.