LYNGMOs FOTO-MINNER: Lager nye meier til sleden
USAs utenriksminister møtte Netanyahu i Israel
Av Knut-Einar Norberg
(30.01.2023): USAs utenriksminister Antony Blinken er på offisielt besøk i Israel. Under et møte med statsminister Binyamin Netanyahu gav han uttrykk for bekymring for jusreformen som er under oppseiling i Israel, og som vil trekke klare linjer for hva domstolene, spesielt høyesterett, kan gjøre når det gjelder innblanding i politikk. USA har tatt parti med venstresiden i Israel når det gjelder denne saken.
Statsminister Netanyahu la mer vekt på Iran og understreket at verden er i ferd med å våkne opp til realitetene av det brutale regimet i landet. Utenriksminister Blinken nevnte prioriteten med å hindre Iran fra å skaffe atomvåpen, men fokuserte mer på Irans leveranse av droner til Moskva. Israel ba også om hjelp til å utvide Abraham-avtalen til å omfatte flere araberland.
Vårens anemoner i Jerusalem
(30. januar 2023): Våren er kommet til Jerusalem med de første anemoner. Disse bilder er fra Korsets dal. (Foto: Heljä Norberg)
Nordkapplatået som statlig sikret friluftsområde
Av årsmøtet i Nordkapp SV
Nordkapp SV ønsker Nordkapplatået som et av Norges statlig sikrede friluftslivsområder.
Det er nå fastslått ved rettskraftig dom at grunnen på Nordkapplatået er utmark og skal være tilgjengelig for allmennheten.
Nordkapplatået er et svært viktig friluftsområde av internasjonal verdi. Som Norges mest kjente naturbaserte reisemål, et legendarisk landemerke naturfredet allerede i 1929, fortjener Nordkapp best mulig vern mot nedbygging og annen svekking av kvalitetene som allment tilgjengelig utmarksområde. Den ikoniske Nordkappklippen har i århundrer trukket til seg reisende fra fjern og nær. Reisende fra alle kanter av kloden besøker platået for å oppleve Europas nordlige endepunkt og ta innover seg den mektige, men også sårbare arktiske naturen. Også adgangen til å oppleve Nordkapps unike kvaliteter er sårbar. De siste års hendelser har vist at det som kanskje har vært tatt for gitt, adgangen til å vandre på Europas nordligste klippe, ble utfordret og satt under sterkt press. Nordkapp SV ønsker Nordkapplatået som allment tilgjengelig friluftsområde både for dagens, og kommende generasjoner.
Hvert år bidrar staten økonomisk slik at verdifulle friluftsområder i Norge kan gis særskilt statlig vern. Dette skjer primært innenfor ordningen «Statlig sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder» som administreres av Miljødirektoratet. Nordkapp kommune bør nå ta initiativ overfor grunneier FeFo og Miljødirektoratet med sikte på erverv av utmarka på Nordkapp. Med formål om vern av friluftsområdets særlige kvaliteter for besøkende fra inn og utland. Dette skjer best gjennom kommunal besøksforvaltning og eierskap, samt statlig sikring.
Artikkelen er sakset fra Radio Nordkapp
Flere laks fisket
I Troms og Finnmark ble det landet 21.700 laks i 2022, en økning på 20 prosent sammenlignet med 2021. 31 prosent av laksen ble satt ut igjen. I Altavassdraget ble det fisket 2.130 laks, men 846 ble sluppet ut igjen, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå, skriver Radio Nordkapp.
Fine dønninger
Fra Ukraina til Neiden?
Av Vidar Norberg
(15. januar 2023): Vestens demokratier står nå overfor et viktig valg. Skal de forsyne Ukraina med våpen og humanitær hjelp, eller skal de la den første dominobrikken i Europa falle for russisk krigføring. Hvem blir da den neste som faller?
–De gjør oss en tjeneste, de kjemper for oss, sa den pensjonerte amerikanske generalen og tidligere lederen for NATO-styrkene i Europa, Wesley Clark.
Han stilte spørsmål om en russisk seier vil gi inntrengeren mot og til slutt koste amerikanske liv.
Den russiske krig mot Ukraina startet med mobilisering langs grensene til Ukraina. Så fulgte en spesialoperasjon som skulle vare noen dager. Men de russiske styrkene lyktes ikke i å ta Kiev med regjering og president og innsette sine marionetter. Dermed var en regulær russisk krig i gang mot Ukraina. Til å begynne med gikk det ganske bra for Russland. Men med massiv militær hjelp fra USA og litt fra Storbritannia snudde Russlands krigslykke. Ukraina fikk etterretningsinformasjon om hvor de russiske styrkene oppholdt seg, og våpen som kunne ta dem ut. I Kherson måtte russerne nylig trekke seg tilbake om de da ikke flyktet etter store tap. Den gamle taktikken med mer eller mindre treffsikkert artilleri som ødelegger det meste av liv og eiendom, var gått ut på dato i møte med ny teknologi. En delvis oppkalling og mobilisering av friske soldater var heller ikke nok, også fordi den russiske kampmoralen var dårlig.
Mens vinterkulden knuger Ukraina, har Russland tatt i bruk en ny strategi. De sender sine krysserraketter og enkle iranske terrordroner mot Ukrainas infrastruktur. Russland håper på å ødelegge elektrisitetsforsyningen slik at kampmoralen fryses ut av folket. Flere steder er folk uten vann og kloakk. Ifølge vitneskildringer har russerne også ødelagt kornlagre, slik at det blir lite såkorn når jorda tiner opp igjen. Det er den samme taktikk som Sovjetunionens diktator Josef Stalin sto bak da han kollektiviserte landbruket og sultet folket i Ukraina på 1930-tallet. Det sies at 3,9 millioner mennesker døde. Målet var og er at folket i Ukraina skal undertvinges Moskva.
Russland har nok også et ønske om å endre europeernes støtte til Ukraina. Håpet er at mangel på gass og energi skal føre til så høye strømpriser og så alvorlige plager for velstand og industri, at europeerne går lei av krigen og vender ryggen til Ukraina så sperrene for russisk okkupasjon åpnes opp.
Vladimir Putin har også truet med bruk av kjernefysiske våpen. Dette er trolig et forsøk på å avskrekke vestlige land fra å overføre avanserte våpen til Ukraina. Så langt har ikke USAs president Joe Biden latt seg skremme, men sendt både penger og store mengder moderne militært utstyr til Ukraina.
Man kan kanskje si at den russiske spesialoperasjonen er gått over til en konvensjonell krig. Nå vinterstid er det blitt en utmattelseskrig. Det ble nylig påpekt at skal Ukraina holde stand, er de avhengige av konstant hjelp, påfyll av våpen.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj trygler om mer våpen og penger. Han ønsker avanserte Patriot-raketter fra USA, og han har bedt om israelske luftvernraketter fra Israel som er langt billigere og kanskje bedre for å ta ned russiske raketter og spesielt iranske terrordroner. Israel har en delikat balanse i Syria, hvor det er Russland som har siste ordet. Israel gjennomfører stadige angrep mot iranske mål i Syria. Russland vender seg bort fordi de ikke helt liker konkurranse med Iran om makten der. Om Israel skulle selge raketter til Ukraina, er det frykt for at Russland kan aktivisere S-300 eller S-400 mot israelske jagerfly. Så Israel er forsiktig og har til nå bare sendt humanitær hjelp til Ukraina.
Både i Israel og USA er det trolig en viss frykt for at militære hemmeligheter skal bli avslørt om Russland får tak i moderne avanserte våpen fra Vesten. Man vet jo at Russland ikke fant opp kruttet, men fikk oppskriften på atomvåpen via spioner og forrædere.
Om hele Ukraina skulle bli en ødelagt slagmark med folk som har rømt eller flyktet, vil Russland vinne krigen og ta tilbake den tidligere sovjetiske republikken som fikk sin selvstendighet i 1991. Russland er stort, og de kan bombe hensynsløst utmattende og lenge.
Spørsmålet er om Ukraina blir dominobrikken som veltes og slik at flere land følger etter. Kanskje også Øst-Finnmark om enkelte i det russiske presteskapet får sin vilje, helt frem til kirka i Neiden og videre til Tana.
–Måsøy er norgesmestere i landing av fersk torsk
–Måsøy kommune troner på toppen i kjøp av fersk torsk i 2022, og på andre plass etter Nordkapp i konkurransen om sei, skriver ordfører Bernth R. Sjursen i Måsøy kommune i sin spalte Ordførerens hjørne.
–Tenk, det ble kjøpt mer sei hos oss enn de store fiskerikommunene Øksnes og Senja kjøpte torsk i fjor. Tallene for landinger er torsk 18.739 tonn, sei 18.213 tonn som er 230 tonn bak Nordkapp.
–Vi er og blir en stor fiskerikommune, og jeg er så stolt av alle aktørene som holder oppe aktiviteten i fiskerinæringen hos oss. Samhandling mellom industri og fiskere virker å fungere veldig bra, og vi politikere må fortsette å fremme god sjømatpolitikk og jobbe for gode transportløsninger fra kyst til marked, skriver Bernth R. Sjursen.
Netanyahu og Ben Gvir kom til synagogen etter arabisk massakre på sabbaten
Israels statsminister Benjamin Netanyahu og sikkerhetsminister Itamar Ben Gvir kom til synagoen Ateret Avraham i Neve Yaakov i Jerusalem etter at den palestina-arabisk terroristen Kheiry Alkam (21) skjøt og drepe sju jøder fredag kveld den 27. januar 2023. Dette var det dødeligste terrorangrepet siden 2011. Fem menn og to kvinner døde. Se nyhetsspalte i KARMEL.
–Dette er en av de alvorligste terrorangrep på flere år. Vårt hjerte er med familiene. Jeg roser politiet som reagerte så tidlig. Vi må handle fast og bestemt. Jeg ber om at folk ikke tar loven i sine egne hender, sa Benjamin Netanyahu.
Polititjenestenmannen som skjøt terroristen, møtte senere Benjamin Netanyahu og fortalte om hvordan terroristen ble tatt.
–Bilen stanset. Terroristen trakk våpnet. Jeg beveget meg raskt i hans retning og nærmet meg ham mens han skjøt mot oss. Vi stanset patruljebilen, tok frem våpnene. Terroristen gikk til den andre siden, og vi skjøt og han falt. Vi nærmet oss terroristen og så at han fremdeles beveget seg og forsøkte å vende våpnet. Vi nøytraliserte ham, sa politimannen.
Terror mot Israel
Situasjonen er spent både i Jerusalem og Gaza etter nattens rakettangrep fra palestina-arabiske terrorister i Gaza fredag morgen den 27. januar. Rakettene kom etter at israelske styrker forsøkte å pågripe medlemmer av en terrorcelle i Jenin torsdag, men ble møtt med massiv ild som ble returnert, og ni terrorister døde. Store politistyrker holdt vakt i Jerusalem, mens forsvaret stod parat til å aksjonere mot nye rakettangrep fra Gaza.
PLO-myndigheten stanset alt sikkerhetssamarbeid med Israel etter torsdagens aksjon i Jenin, hvor terrorister, inkludert en PLO-politimann åpnet ild mot israelske soldater. Det er ikke første gang at de stanser slikt samarbeide, men hittil har boikotten bare vart kort tid, før de har gjenopptatt samarbeidet igjen. Den amerikanske Biden-administrasjonen «anbefalte» PLO-myndigheten om å ikke gjøre dette og understreket at de så dette som et feil skritt å ta av dem.
Livet i Jesus Kristus
Willy Morten Nilsen
(OPPBYGGELSE): Hva er det å være en kristen? Hvordan er det å være en kristen? Disse spørsmålene er det viktig å finne svar på.
Jesus har gitt oss et svar som gjelder livet som kristne. Det handler ikke om å leve etter en hel rekke regler. Vi har berørt noe av dette temaet før. Vi så på det i forbindelse med å være rettferdiggjort ved troen på Jesus.
I avskjedstalen til sine disipler underviste Jesus dem om livet de har i Ham. Vi skal lese i Joh.15, hvor Han sier: «Jeg er vintreet og dere er grenene.»
Jesus ER, Han er den sanne Gud. Det var dette navnet Moses fikk å gå med til israelsfolket. «Da sa Gud til Moses: Jeg er den jeg er. Og Han sa: Så skal du si til Israels barn: JEG ER har sendt meg til dere.» (2.Mos.3,14)
Jesus er selve vintreet, og disiplene er grenene. Det betyr at Hans disipler er i Ham. De er ett i Ham. Som grenene er organisk i treet, er de som hører Jesus til, en enhet i Ham. Det er dette Jesus sier til sine venner.
Det handler om å bli i Ham, det taler Han klart om. Les gjerne hele dette avsnittet, fra vers 1 til 11. Flere ganger sier Jesus: «Bli i meg.» (v.4,5,7)
Den som tror på Jesus som sin frelser og herre, er ett med Ham. Vi er en enhet i Jesus og lever i Ham.
Videre sier Jesus om det å bli i Ham: «Dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det.» (v.7)
Se på dette ordet og ta imot det. Her gir Jesus oss et stort løfte om bønn. Du som blir værende i Jesus, får be til Ham om hva du vil. Han stiller ingen krav om ditt liv. Du har ditt liv i Ham, og det gjelder hver dag.
De som blir i Jesus, bærer frukt. Denne frukten er ikke selvprodusert. Den er virket ved livet vi har i Jesus. Det er å leve i helliggjørelsen. Vi skal være det vi er i Kristus. Frukten av vårt liv i Ham har Paulus skrevet om. Han skriver: «Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet. (Gal.5,22)
Du ser på deg selv om det er slike frukter i ditt liv. Slik som kjærlighet, – har jeg det? Ja, jeg elsker kona mi og barna mine. Men de andre fruktene, det er mer usikkert. Jeg er langt fra langmodig, heller snarsint.
Men ser treet på seg selv om der er frukt? Nei, det er ikke slik det foregår. Det er gartneren og den som eier fruktgården, som ser etter det.
Jesus sier i denne lignelsen om vingården: «Jeg er det sanne vintre, og min Far er vingårdsmannen.» (Joh.15,1)
Det er Jesus som er vintreet, og Faderen er vingårdsmannen. Det er Han som eier gården og som ser til den. Da skjønner vi at de som lever i troen på Jesus, har sitt liv i Ham. Vi som er i Jesus Kristus, trenger ikke å bekymre oss for fruktene. De er virket av Den Hellige Ånd, som er i oss som tror.
I en sang av Lina Sandell lyder det slik: Bliv i Jesus, vil du bära frukt: Grenen kan ej leva skild från stammen.»
