, stortingsrepresentant for Finnmark fra Senterpartiet

Snart får vi på plass nye Finnmark. Med en grunnleggende nasjonal tanke om at vi skal investere der ressursene ligger vil nye Finnmark bli en suksess. Heldigvis har vi en regjering som gjennom gratis barnehage, økt studiefradrag og skattefradrag og gratis ferjer viser denne viljen. Men enda må mer til.

Distriktene i Finnmark sitter på store verdier som hele fylket kan og bør dra nytte av. En del av dette er at vi må utvikle fiskerisamfunnene rundt Alta, Hammerfest, Kirkenes og Vadsø. Dette vil gi utvikling i byene også.

Halvparten av fisken vi har er villfisk. Den står for verdier på mellom 40 og 60 milliarder kroner i førstegangsomsetning per år. I Hasvik, der det nesten ikke er produksjon i øyeblikket, produseres det fisk for en million per innbygger.

Skal vi utvikle fiskerisamfunnene så stiller det krav til logistikken til og fra fylket vår, både for folk og fisk. Derfor må vi oppgradere havner og farleder, og tilstanden på fylkesveiene. Slike prosjekt vil også gi mer arbeid til entreprenørene våre.

Avgiftskutt for aktivitet

Sterke entreprenører er en nøkkel til utbygging av nye Finnmark. Derfor er det bra at regjeringa fjerna grunnavgifta på mineralolje ved inngangen til 2023. Dette gjør at anleggsdieselen er kutta med 50 avgiftsøre, og at avgiftene på anleggsdieselen nå totalt er lavere i Norge enn i Sverige.

Rimeligere å fly fra og til Finnmark

Flya på kortbanenettet i Finnmark er kollektivtrafikken vår. Nå koster det altfor mye for familier og venner å besøke hverandre og for næringsdrivende å møtes. Derfor er en av de sakene jeg jobber hardest med å få ned prisene på kortbanenett-flyplassene våre i Berlevåg, Hammerfest, Honningsvåg, Hasvik, Mehamn, Vadsø og Vardø.

Kraft, ikke elektrifisering

Tilgang på strøm er en forutsetning for bosetning og næringsutvikling i Finnmark. Derfor går Finnmark Sp imot elektrifisering av Melkøya. Samfunnsnytten er for usikker, og kraftbehovet i andre prosjekt stor. Derfor må vi likevel få på plass ny kraftlinje til Hammerfest og til Varangerbotn.

Slutt på koloni-behandlingen

Vi har olje og gass, fisk, oppdrett, reindrift og dyktige gründere. Det er ingen grunn til at behandlingen av Finnmark skal minne om behandlingen av fortidens kolonier. Vi må få tilbake for verdiene som er her. Av samferdselsbudsjettet på 81 milliarder brukes 80 prosent i sentrale østlandsstrøk. En omfordeling er på høy tid.

Investeringer fra storsamfunnet er nødvendige for å utvikle distriktene i Norge, og investeringene bør skje i områdene der produksjonen av verdier skjer. Det taler til Finnmarks fordel.

Heldigvis har vi en regjering som gjennom politisk vilje har kjempet gjennom at nye Finnmark kommer med gratis barnehage, solide fradrag for studiegjeld og gratis ferjer. Fremdeles må mer på plass. Vår politiske kampmoral er på topp – for nye Finnmark skal bygges videre.

Artikkelen er fra Senterpartiets Facebook.

Av Rigmor Aasrud, parlamentarisk leder i Arbeiderpartiet

(16.02.2023): Et bredt flertall på Stortinget har denne uka lagt frem en betydelig støttepakke til Ukraina, døpt Nansen-programmet. Det er en politisk avtale som forplikter partiene utover denne stortingsperioden, og programmet skal gå over fem år. Det er et kraftfullt signal om at vi står sammen med Ukrainerne i sin frihetskamp.

Jonas Gahr Støre har vist tydelig lederskap og politisk retning i denne veldig krevende situasjonen. Statsministeren har gjort klokt i å invitere Stortinget til et bredt forlik. Det er en kvalitet ved det norske samfunnet at vi evner å finne sammen i saker som krever det.

Med Nansen-programmet slår vi fast at norsk støtte til Ukraina skal være forpliktende, langvarig og betydelig. Den totale rammen for programmet er 75 milliarder kroner, og inkluderer militær støtte, kortsiktig sivil støtte og bidrag til gjenoppbygging av det ukrainske samfunnet når det er mulig. Støtten vi allerede har gitt – og skal gi til Ukraina i årene som kommer – skal bidra til å forsvare Ukraina og den europeiske sikkerheten. Det er derfor en styrke at samtlige partier – med unntak av Rødt – har sluttet seg til avtalen.

Den uprovoserte og ulovlige angrepskrigen som Russland har ført mot Ukraina i snart ett år nå, har endret Europa for alltid. Lenge trodde vi at de kalde frontene og vindene mellom øst og vest, skulle forbli historie. I tiår har Europa strebet etter å forme samfunn tuftet på frihet, likeverd og sameksistens. Krigen minner oss om at det er en oppgave som aldri tar slutt, og at den må holdes i hevd.

Nå betaler ukrainerne den høyeste prisen for å kjempe sin frihetskamp. Men vi må ikke glemme at de også kjemper den på vegne av oss. For hvordan vil kartet se ut om fem år; 15 år; eller 50 år om Putin vinner over det liberale demokratiet nå? Det er et ubehagelig spørsmål å stille, men det er også en rettesnor for valgene vi må tørre å ta.

Det er ikke tvil om at Putin ønsker å skape splittelse og ustabilitet i Europa. Hvert land for seg selv vil tjene hans agenda. Og det er når det røyner på at verdiene våre testes for alvor. I møte med et brutalt og radikalisert Russland, har Europa valgt solidaritet med Ukraina. Et bredt flertall av det politiske Norge har forpliktet seg til å stille opp i årene som kommer.

Det koster i krone og øre, og det koster i politisk mot og vilje. Men vi har ikke råd til å la være.

Sametingsråd Maja Kristine Jåma (NSR) – 16.02.2023

Equinor søkte i høst anleggskonsesjon for tilknytting og elektrifisering av Hammerfest LNG på Melkøya i Hammerfest kommune. Både før og etter har debatten i landsdelen rast. Det er spørsmål om strømmen vil bli dyrere for vanlige folk, om det er nok kraft i landsdelen til andre tiltak etter elektrifisering og hvilken klimagevinst tiltaket egentlig vil medføre.

I denne konkrete saken har det vært viktig for oss å belyse hvilke konsekvenser elektrifisering vil medføre for naturgrunnlaget for samisk kultur og næringsutøvelse både lokalt og regionalt. Å se sammenhengene og helheten i sakskomplekset vil være avgjørende for hvordan Sametinget stiller seg til elektrifisering av Melkøya. Sametingsrådet mener det bør utredes alternativer for redusering av utslippene, og som kan å spare samfunnet i Saepmie for naturinngrepene og kraftunderskuddet som elektrifisering vil medføre.

Ifølge søknaden til Equinor vil elektrifiseringen av LNG-anlegget medføre et behov for å bygge og drifte en ny 132 kV-kabel, fra Hyggevatn til Melkøya. I sin helhet vil derimot elektrifiseringen medføre flere større infrastrukturtiltak, slik som nye 420kV-kraftlinjer fra Skaidi til Hammerfest.

Sametingsrådet mener at det er en stor svakhet ved søknad om elektrifisering at det totale bildet er utelatt og dermed heller ikke inkludert i konsekvensutredningene. I tillegg til 420kV-kraftlinjer fra Skaidi til Hammerfest er det også varslet utbyggingsplaner om en tilsvarende megakraftlinje mot øst, fra Skaidi til Lebesby og videre til Varangerbotn.

Vi mener samfunnsnytten ved å bygge en 420 kV kraftledning fra Skaidi til Hammerfest ikke er godt nok begrunnet, gitt de store negative konsekvensene som utbyggingen forventes å medføre for naturgrunnlaget for samisk kultur og næringsutøvelse.

Sametingsrådet er svært bekymret for den totale belastningen for reinbeitedistrikter som blir berørt av planene, særlig reinbeitedistrikt 20 Fálá og 22 Fiettar. Det er tydelig, og kommer også frem i NVE sin innstilling til Olje- og energidepartementet, at tålegrensen i forhold til bestemmelser i konvensjon om sivile og politiske rettigheter, artikkel 27 er nært til å brytes for disse reinbeitedistriktene. Folkerettens beskyttelse innebærer at det ikke kan gis konsesjon til tiltak som innebærer en nektelse eller vesentlige negative konsekvenser for muligheten til reindrift som samisk kulturutøvelse.

I tillegg til strømkabler må tilstrekkelig energi være tilgjengelig for driften av Melkøya. Equinor opplyser at de har søkt og fått tildelt 410 MW nettkapasitet til LNG Hammerfest. Det er kanskje denne biten som opptar diskusjonen i regionen mest: hvor skal kraften tas fra, hvor skal all den kraften produseres og hvilke andre prosjekter blir satt på vent når Melkøya tar all kraften?

Sametingsrådet anser at et slikt kraftbehov utvilsomt vil medføre et økt press for ytterligere produksjon av fornybar kraft i de tradisjonelle samiske bruksområdene. Slike kumulative konsekvenser kan ikke etter vårt syn utelates i vurderingene om tiltakene skal gis konsesjon.

Sametingets plenum har vært tydelig på at Sametinget avviser alle inngrep som følge av vindkraftutbygging i samiske områder hvor samiske næringsinteresser eller rettighetshavere blir berørt uten å ha gitt sitt samtykke. Staten Norge kan ikke begå flere folkerettsbrudd for å nå klimamålene sine. Det er et premiss vi ikke kan akseptere. Vi må sammen tenke på løsninger som står seg i tid og som både gjør at klimaavtrykket fra samfunnet vårt blir mindre og sikrer naturgrunnlaget som livnærer både oss og våre kommende generasjoner.

Regjeringen har et tungt ansvar i å sørge for at urfolksrettigheter blir sikret – også når det jobbes med å nå nasjonale klimamål. Det er paradoksalt at det legges opp til en klimaomstilling som baserer seg på produksjon av fossilt brennstoff og utløser nye letelisenser etter olje og gass.

Jeg spør meg, skal naturen som har gitt livsgrunnlag til mennesket i denne delen av landet i tusenvis av år det bygges ned for ett prosjekt med utsikter som er kortere enn et kvart århundre?