Pasasjerene fikk overnatte på flyplassen i Alta da SAS-maskinen SK4543 ikke landet i Alta tidlig onsdag kveld. De skulle fløyet til Gardemoen klokken 19.20. Hotellene i Alta var fulle, skriver Altaposten.
Fikk overnatte på flyplassen i Alta
GAMMELT AVISKLIPP: Indremisjonsmøter i Mehamn
Av Vidar Norberg
Indremisjonsselskapet hadde i «gamle dager» et stort, kristent arbeid i Finnmark. De reiste rundt i både by og bygd for å forkynne Bibelens ord om frelsen i Jesus Kristus. Dette avisutklippet fra fra Finmarksposten i 1981 forteller om en evangelisk møteaksjon i Mehamn. Den ble ledet av Rolf Ruud og Willy Gryting som begge har arbeidet i Mehamn på 1960-tallet. Teamet fra Indremisjonsselskapet var også på besøk i Kjøllefjord hvor Indremisjonsselskapet tidligere hadde eget bedehus.
Hirsaluohkka på Finnmarksvidda
Tiltakssonen og befolkningsgrunnlaget i Finnmark og Nord-Troms
Av Kristina Hansen, leder Finnmark Ap
(28.02.2023): Den økende fraflyttingen fra Nord-Troms og Finnmark må motvirkes gjennom ekstraordinære tiltak. I første rekke må de personretta tiltakene styrkes utover det som allerede er gjennomført av regjeringen.
Befolkningsutviklingen i Finnmark har vært synkende over tid, en trend som er bekymringsfull, spesielt i urolige tider som vi nå har i Europa. Nasjonen Norge er tjent med at det bor folk i Finnmark som skaper et levende samfunn og innehar kompetanse og erfaring med å bo her. Når Finland nå blir medlem av Nato vil grensen mot Nato flyttes langt østover, og grensen i Finnmark mot Russland vil bli en naturlig forlengelse av den nye grensen mot Nato. Om trenden fortsetter vil vi i framtiden ha soldater som pendler opp til et «dødt» fylke for å vokte grensen.
I Finnmark bor ca 1,4 prosent av Norges befolkning og i nasjonalt perspektiv er det billig å innføre tiltak som kan snu utviklingen. Vi er avhengig av at vår unge befolkning blir boende i Finnmark etter utdanning. Ved å øke kuttene i studielån fra 30.000 kr til 50.000 kroner for fastleger, sykepleiere, vernepleiere, barnehagelærere, psykologi og mange andre viktige yrker i helse og skolesektoren vil man sikre tilbakeflytting av unge. Slike tiltak vil sikre et godt tjenestetilbud for befolkningen som skaper bolyst i Finnmark. På statsbudsjettet kan kraftfulle tiltak innføres uten at budsjettet blir særlig påvirket. Om man i framtiden ser at det må gjøres tiltak så er det mye dyrere å få inn ny befolkning enn å beholde de vi har.
Dette betyr at de personrettete tiltakene må styrkes:
– Avskrivingen av studielån må økes med kr 20.000 per år. Flere yrkesgrupper med rekrutteringsutfordringer må gis ytterligere nedskriving, slik lærere har fått.
– Vurdere tiltak om skattemessige fordeler.
– Barnetrygden i tiltakssonen må økes.
Kortbanenettet er en essensiell del av kollektivtilbudet i nord. Myndighetene må inn å regulere billettprisene slik at befolkningen sikres lave billettpriser. Tilsvarende viljestyrke som ble vist for å gi gratis fergebilletter må nå vises når det kommer til FOT-rutene.
Kommuneøkonomien i tiltakssonen må styrkes slik at kommuner får en reell mulighet til å utvikle og skape vekst i lokalsamfunnene. Dette er særskilt viktig for å sikre at unge blir og etablerer seg i distriktene. Det er særlig viktig med tanke på den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa.
Husbrann i Havøysund
(01.03.2023): Et hus brant nesten helt ned til grunnen i Havøysund onsdag ettermiddag. Samtlige personer ble gjort rede for. Flere ble evakuert fra nabohusene under slukningsarbeidet. Det var etterslukningsarbeid tirsdag kveld, meldte Politiet i Finnmark på Twitter.
KRIGEN I NORGE: Drosjeeier Gudmund Stenersen fraktet jøder i sikkerhet
Av John Skåland
Gudmund Stenersen var født i Rendalen. Han var flere år i USA før krigen og fikk siden fraktet hjem sin første bil i kasser – som han egenhendig skrudde sammen i garasjen på Hornset. Da tyskerne kom, ble bilen hans benyttet til å stanse tyskernes fremrykning – og derfor ble den også konfiskert av okkupanten og benyttet av dem under hele krigstiden. Etter krigen fikk Stenersen kompensasjon for tapet av bilen.
Gudmund var 26 år da tyskerne kom til landet. På denne tiden ble drosjer benyttet til det meste: syketransport, bryllup, begravelser, fødsler og utrykning til ulykker i skogen og på veiene. Som drosjesjåfør kom derfor Stenersen borti mye. Han ble raskt med i motstandsarbeidet i området og hadde ledende roller i dette arbeidet. Blant annet deltok han i å frakte de engelske soldatene som kom for å kjempe mot tyskerne våren 1940 – i sikkerhet til Sverige. Et meget risikofylt arbeid med fare for eget liv.
Ved Storsjøen i Rendalen ved Åkrestraumen ligger ennå en eldre bygning. Dette var Aasheim hotell under krigen. Innehaverne hadde nazisympatier, men det hindret ikke kong Haakon og kronprins Olav fra å overnatte her i nødens stund. I boka «Kongens flukt» kan man lese:
«Klokka tre på natta rullet de to bilene inn foran Aasheim hotell ved den dype Storsjøen i Ytre Rendal. Det hadde vært en lang natt i de kalde bilene. Mottakelsen var skeptisk. Alle visste hva som hadde skjedd med kongens forrige kjente tilholdssteder, Elverum og Nybergsund.
En annen grunn til nervøsitet og usikkerhet hos betjeningen var at far i huset var aktiv NS-medlem.»
Det var her i dette området i Ytre Rendal at Gudmund Stenersen var på hjemmebane og aktiv i motstandsarbeidet. I drosjen sin hadde han alltid med en hjemmelaget, liten pistol. Han beholdt denne i drosjen til utpå 50-tallet – for sikkerhets skyld!
JØDER PÅ FLUKT
Etter hvert som presset mot jødene i Norge økte, forsøkte stadig flere jøder å komme seg i sikkerhet i Sverige. Det var flere fluktruter, og en av disse gikk via Rendalen. Og det var her at drosjeeier Stenersen gjorde en stor innsats. Med fare for eget liv fraktet han jøder som var på flukt, langs veiene her oppover Rendalen slik at de kunne krysse elva Rena et sted og komme seg i sikkerhet i Sverige.
Transporten foregikk ofte slik at han på veien nedover hadde med «lovlig last» som syke mennesker som skulle til sykehus. På returen tilbake kunne han ha med jøder som ble kamuflert som «dødssyke» mennesker med farlig smitte. Tyskerne hadde stor respekt for smittsomme sykdommer, og det ble derfor liten kontroll av bilen under slike omstendigheter.
På veien oppover dalen var det likevel viktig å unngå de store kontrollplassene. En av disse var broa over elva ved Åkrestraumen. Her hadde tyskerne alltid kontrollpost, og av den grunn kjørte Stenersen alltid utenom dette stedet og fortsatte oppover dalen. Slik måtte jødene på flukt krysse elva lenger oppe for så å komme seg over til Sverige.
Gudmund Stenersen hadde mange slike turer. I krigens avslutning var både han og broren med på å arrestere landssvikere i området. Flere av disse hadde alvorlige anklager mot seg og fikk strenge dommer i oppgjøret som fulgte. Det er en kjent sak at det var mange NS-folk i dette området under krigen. Det er blitt spekulert i om Gudmund Stenersens forsvinning i 1972 kan ha hatt noe å gjøre med hans aktive rolle i motstandsarbeidet under krigen.
Det uoppklarte drapet på Gudmund Stenersen
Av John Skåland
(KOMMENTAR): De som har levd noen år, husker den såkalte «Stenersen-saken». I 1972 var det en hovedsak i medier at en drosjeeier i Rendalen var sporløst forsvunnet.
Det var den 13. juli det året, at drosjeeier Gudmund Stenersen fikk en telefon til sitt hjem på Hornset i Ytre Rendal. Han ble forespurt om å kjøre noen fra Rendalen til Vestlandet. Siden både kona og de to voksne barna ikke var hjemme på det tidspunktet, skrev han en lapp med følgende tekst:
«Jeg kjører noen turister, som har kjørt sundt bilen sin. Turen er til Storfjord, Møre. Kommer antageligvis hjem lørdag eller søndag. Gudm.»
Dette skulle bli siste livstegn fra drosjeeier Stenersen. Etter noen dager ble bilen hans funnet pent parkert på torget i Åndalsnes – med hans brune sjåførlue plassert i passasjersetet. Ingen har inntil i dag hverken hørt eller sett noe mer til Stenersen selv.
Politiet fikk inn mange tips. Saken ble grundig etterforsket, men da foreldelsesfristen utgikk 13. juli 1997, var forsvinningen fortsatt uløst og et mysterium. Saken er tatt opp igjen flere ganger, og både NRK og TV2 v/Åsted Norge har forsøkt å finne en løsning, men hittil uten resultat.
De seneste fem årene har Stenersens sønn Sæmund Stenersen nedlagt et enormt arbeid med privat etterforsking i saken. Sammen med familie og andre kontakter, og med fullt innsyn i alle politiets dokumenter, har han dannet seg et klart bilde av hva som skjedde denne skjebnesvangre dagen. Dette er i seg selv en utrolig historie, men ikke tema i denne artikkel.
Det er å håpe at vi en dag får det endelige svaret på hva som skjedde med hedersmannen Gudmund Stenersen. For hans nærmeste har det selvsagt vært en stor belastning å ikke få visshet om hva som virkelig skjedde denne varme julidagen i 1972.
Artikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT desember 2022
Abonner og les mer – Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
E-post: joskaala@online.no
Gi en gave til KARMEL – VIPPS 508 550
LYNGMOs FOTO-MINNER: Vinterstevne i Máze 1994
De fleste veier er stengt på grunn av fokk og rokk
Gamle mehamnværinger
Ruskevær i Finnmark
Det er ruskevær med sterk vind og snefokk i Finnmark. Mange veier er stengt. Det gjelder både Kvænangsfjellet, Sennalandet, Hatter og Ifjordfjellet. Også kystveiene til Havøysund, Magerøya og Nordkynhalvøya er ifølge 175.no stengt. På Kvænangsfjellet ble et vogntog blåst av veien. Skipsavganger innstilt. Det er fare for både sneras og jordras. Uværet er verst i Vest-Finnmark. (Foto: Mehamn.net, webkamera)