Hilsen fra Finnmark
De falnes minnedag startet mandag kveld den 24. april med sirenene som lød over Israel. Jødefolket minnes 24.213 soldater som har mistet livet siden 1860. I alt 56 soldater falt siden de falnes minnedag i fjor. Det er seremonier på 52 militære gravgårder i Israel. De falnes minnedag avløses av Israels 75-årsdag tirsdag kveld.
På 300 meters dyp på Nordkappbanken ligger slagskipet Sharnhorst. Det ble senket under et slag 2. juledag 1943. Bare 36 av mannskapet på nesten 2000 overlevde. Modellbåtbygger Lars Willhelm Risholm holdt foredrag på Nordkappmuseet om den tyske slagkrysseren. Foredraget kan høres på Radio Nordkapp.
(21.04.2023): Aldri før har frimerker blitt lansert så langt nord i verden. I Longyearbyen på Svalbard er årets første frimerker avduket denne uken, skriver Posten i en pressemelding.
– Posten har en lang historie på Svalbard og vi har verdens nordligste postkontor i Longyearbyen. Da er det både naturlig og med stolthet vi nå lanserer frimerker med motiver fra denne unike øygruppen, sier konsernsjef i Posten, Tone Wille.
Den aller første postgangen som ble opprettet på Svalbard var det hvalfangere som stod for. De benyttet flaskepost i Kobbefjorden på 1600-tallet. Fangstmennene etterlot posten i flasker på det som den dag i dag kalles «Postholmen» og på vei til eller fra fiske hentet eller la fangstmennene igjen post til kollegene.
– I 1896 ble den første «normale» postgangen satt i gang på øygruppen. Fortsatt utgjør postgangen en viktig livsnerve for Svalbardsamfunnet. I tillegg er postkort og nettopp frimerker populært blant turister og folk her på Svalbard, sier Wille.
På de nye frimerkene er det Svalbard-rein og Forlandet nasjonalpark som er avbildet. Sistnevnte har i år 50-årsjubileum som nasjonalpark etter at mer enn halvparten av Svalbard ble vernet i 1973.
FAKTA:
Finnmarksvidda har alt opplevd de første vårdager. Veien fra Alta opp mot Máze var tørr og fin fredag den 21. april 2023. På den ene siden av vei E45 var Roavvejohka-bekken dekket av snø. På vestsiden av veien var bekken åpen, skriver fotograf Are Turi.
Men både april og mai kan være lunefull og fort bringe væromslag. Raskt kan solen formørkes av skyer som blir til snø- og sludd både i april og mai. På 71 grader nord kunne man i gamle dager aldri være helt trygg for snøfall før etter sankthansaften.
Av Willy Morten Nilsen
(OPPBYGGELSE): «Vel overstått påske!» Slik hilser man hverandre når høytiden er over. Så spør man: «Hvordan hadde du det i påsken?» Det gis forskjellige slags svar. Noen nøt påskesolen på påskefjellet. Er det en annen slags sol i påsken? Hvor er «påskefjellet»?
Hva gjorde apostlene etter påsken? Hvor var Jesus? Han døde på korset, langfredag, og ble lagt i en ny grav. Så stod Han opp den tredje dag fra de døde, søndag morgen. Han, Jesus, kom til sine gjennom stengte dører. Påsken var ikke over for dem.
Apostlene hadde ennå ikke forstått det som skjedde. For sine to disipler på veien til Emmaus forklarte Han hvorfor det hadde skjedd denne påsken. Jesus utla alt det som var skrevet om Ham. (Luk.24,25ff)
Senere på kvelden, mens disiplene og apostlene var samlet, kom Jesus til dem. Han stod midt iblant dem. Vi leser: «Så sa Han til dem: Dette er mine ord, som jeg talte til dere mens jeg ennå var hos dere, at alt det måtte oppfylles som er skrevet om meg i Mose lov og profetene og salmene. Da åpnet Han deres forstand, så de kunne forstå Skriftene.» (Luk.24,44–45)
Jesus åpnet Skriftene for sine venner. De satt der bak låste dører i redsel for at Jesu fiender skulle komme og ta dem. Det var mørkt i dobbelt forstand. De forstod ikke det som var skjedd med Jesus. Men, så kom Han til dem. Stengte dører hindret ikke Ham i å komme inn til dem.
I en salme står det: «Vår formørkede forstand kan jo ikke sannhet kjenne, uten din den gode Ånd vil sitt lys i oss opptenne.» Det er sant. Vår forstand ble formørket av Satan på fallets dag. Han forblindet Evas og Adams øyne så de ikke forstod Guds ord. (1. Mos.3,4ff)
Paulus skriver: «For denne verdens gud har forblindet de vantros sinn, så de ikke ser lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, Han som er Guds bilde.» (2.Kor.4,4)
Jesus må åpne vår forstand så vi forstår det vi leser i Bibelen, Guds ord. Apostelen Johannes skriver: «Vi vet at Guds Sønn er kommet, og Han har gitt oss forstand så vi kjenner Den Sanne. Og vi er i Den Sanne, i Hans Sønn, Jesus Kristus. Han er den sanne Gud og det evige liv.» (1.Joh.5,20)
Påskens gode budskap lever videre. Jesus lever, og vi som tror på Ham, har det evige liv. Vi får leve i Jesus som har gitt oss det evige liv. Lev fortsatt i denne salige visshet.
Av Vidar Norberg
(KOMMENTAR): Norge var velsignet med en prest som het Børre Knudsen. Han stilte seg fremst i kampen for barnet i mors liv, en kamp mot fosterdrap. Knudsen kamp har også vært til inspirasjon mot abort i Finland, til denne dag.
Presten Mika Ebeling i Helsingfors ble nesten valgt inn i Riksdagen for Kristdemokraterna i april 2023. Hans viktigste sak er kampen mot abort. Det har han fått bekreftet fra Gud gjennom Børre Knudsen.
Ebeling fortalte nylig i et intervju med TV7 at han i 1999 var kandidat for Kristdemokraterna i Helsingfors.
–Jeg tenkte i 1999 over hva som er den største feil i samfunnet og den viktigste saken. Jeg forsto at tar man livet av et menneske, kan man ikke ta mer. Jeg må ta abort som mitt valgtema. Jeg var ung mann som ville at folk skulle klappe meg på ryggen, men med dette tema kunne man få en kniv i ryggen. Jeg forsto at abort er rette valgtema.
–Jeg tenkte i 1999 å be Mirko Brummer i pro-life hjem for å høre om han ville bli valgkampsjef. Jeg inviterte familien hjem, men jeg sa ikke at abort er mitt valgtema, heller ikke at det gjelder riksdagsvalget. Brummer spurte om de kunne ta med seg en norsk pastor, Børre Knudsen. Det passet til oss. Jeg visste ikke så mye om Børre. I vår stue begynte Børre Knudsen å fortelle om hvordan Gud underfullt hadde ledet ham til å stå mot abort og forsvare livet. Det var underfulle fortellinger. Det har for meg vært en mektig oppmuntring. Jeg hadde gjort et tungt samvittighetsvalg, og jeg kan ikke forstå det annerledes enn at Gud sendte den tids kanskje mest betydelige abortmotstander i Norden, ikke bare til Finland men til vår stue, for å fortelle disse historier. Derfor har jeg fortsatt opplevd at dette er en oppgave som Gud har gitt til meg, sa Ebeling i intervjuet før vårens valg i Finland.
Ebeling ikke kom inn i Riksdagen. Han er fortsatt pastor i Folkemisjonen i Helsingfors (siden 1995) og medlem i bystyret i Helsingfors (siden 1997).
Det er fint å høre om en prest og politiker som fortsatt har abortsaken som den viktigste saken. Men man undrer seg samtidig over at det knapt er noen politikere eller prester som kjemper for barnet i mors liv i Norge.
Da striden raste fra midten av 1980-tallet, ble Børre Knudsen tvunget ut av presteboligen. Heldigvis hadde han en kummerlig hytte som siden ble bygget ut.
Knudsen fikk mye motstand fra både kirke og politikere som angivelig ikke var enig i hans metoder for å anskueliggjøre at abort er barnedrap. Men barnedrapene brydde de seg mindre om. Det viste ettertiden.
Antiabortprestene Børre Knudsen, Ludvig Nessa og Per Kørner ble avsatt som prester på grunn av deres kamp for barnet i mors liv.
Det kan nok tenkes at det er prester som kjemper mot abort i dag også, men så snart de taler mot fosterdrapet, er de nærmest fratatt retten til å bli både sitert og intervjuet. Slike budbærere ties i hjel i demokratiets navn. Kirken vil ikke, politikerne vil ikke, Norge vil ikke la seg uroe i sin samvittighet over at de slår sine barn i hjel.
(21.04.2023): Dommen fra Utmarksdomstolen falt fredag. Med knappest mulig flertall – tre mot to dommere – kom den frem til at lokalbefolkningen i Karasjok er den rettmessige eieren av grunnen i nesten hele kommunen, skriver NRK/Troms og Finnmark
Dermed blir innbyggerne Norges tredje største grunneier, med 5361 kvadratkilometer. Det omstridte området er i dag eid av finnmarkingenes felles grunneierorgan Finnmarkseiendommen (FeFo).
Dommen bygger på urfolksrettighetene, som gir Norge plikt til å peke ut de områdene som tradisjonelt har blitt brukt av samer.
Fjæreplytten er en liten, kortbeint vadefugl med et forholdsvis langt, nedoverbøyd nebb. Den hekker i de nordøstlige delene av det arktiske Canada, på Grønland, Island, Færøyene, Svalbard, i den nordlige delen av Skandinavia og i den vestlige delen av russisk Arktis. Fjæreplytten er den vanligste vaderen på Svalbard, skriver NORSK POLARINSTITUTT.
Voksne fugler i sommerdrakt er svartflekkete på brystet og på sidene. Framryggen og skuldrene er mørke med rustgule og hvitmønstrete tegninger. Undersiden er lys med mørke flekker. Nebbet er mørkt og beina er gulgrå. I flukt virker fjæreplytten mørk med et smalt og utydelig vingebånd, samt hvitt på sidene av overgumpen.
Fjæreplytten har en karakteristisk låt «plytt» som gjentas i korte serier. I spillflukt har den en serie rullende og surrende låter.
