Redaksjonen

(03.05.2023): De nordiske statsministrene møtte onsdag Ukrainas president Volodomyr Zelenskyj i Finlands hovesdtad Helsingfors. Finlands president Sauli Niinistö var vert for toppmøtet. Norge lovet mer humanitær støtte til Ukraina.

Norge vil i år bruke 2, 8 milliarder kroner på livsnødvendig humanitær hjelp til det ukrainske folket. Nå setter Norge av nye 1,7 milliarder kroner i sivil støtte til den ukrainske staten. Midlene går til å reparere og drifte sivil infrastruktur, blant annet for å sikre ukrainerne strøm og vann, skrev regjeringen.no på sin nettside.

Midlene er del av Nansen-programmet. Tidligere i år ble to milliarder satt av til samme type formål. Det fortalte statsminister Jonas Gahr Støre til Ukrainas president Volodomyr Zelenskyj da de to møttes i Helsingfors i Finland onsdag.

– Vi har tett dialog med myndighetene i Ukraina, for å sikre at hjelpen kommer fram der behovene er størst. Russlands angrepskrig fører hver eneste dag til ufattelige lidelser og enorme ødeleggelser. Vår støtte vil lette hverdagen for det hardt prøvde ukrainske folket, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Norge har forpliktet seg til å gi 15 milliarder kroner hvert år i fem år, til sammen 75 milliarder kroner fra 2023 til 2027. Etter at også Rødt undertegnet avtalen i slutten av april, står alle partiene på Stortinget samlet bak Nansen-programmet.

– Den tverrpolitiske enigheten og langsiktigheten i Nansen-programmet gir ukrainerne den forutsigbarheten de trenger. De vet at de kan regne med støtte fra Norge også i det lange løp, sier statsministeren.

I 2023 er planen at halvparten av midlene i Nansen-programmet skal gå til militær støtte, den andre halvparten til humanitær bistand og sivil støtte. Nansen-programmet skal være fleksibelt, og regjeringen vurderer fortløpende hvordan midlene skal fordeles, i tråd med behovene på bakken. Det er allerede kjent at to milliarder kroner er satt av til drift av den ukrainske staten, slik at blant annet skoler og sykehus fortsatt kan være åpne. På et møte med president Zelenskyj onsdag fortalte statsministeren at ytterligere 1, 7 milliarder kroner er satt av til drift av den ukrainske staten og til reparasjoner av ødelagt infrastruktur. 2, 8 milliarder kroner skal brukes på humanitær hjelp .

– Det er store, akutte behov for livsnødvendig humanitær hjelp til den krigsrammede befolkningen i Ukraina. Disse midlene vil blant annet gå til mat, medisiner og tak over hodet til ukrainere som er rammet av krigen – både de som er på flukt og de som på andre måter er rammet av krigen/bor i krigsrammede områder. I tillegg ser vi at Russland målrettet har forsøkt å slå ut kritisk infrastruktur som sikrer strøm og vann til det ukrainske folk. Vi vil bidra for å reparere og sikre videre drift av denne infrastrukturen, sier Støre.

I Finland deltok statsministeren på et nordisk-ukrainsk toppmøte som Finlands president Sauli Niinistö var vertskap for. Også Sveriges statsminister Ulf Kristersson, Danmarks statsminister Mette Frederiksen og Islands statsminister Katrín Jakobsdóttir vil være med på toppmøtet. Etter møtet kom alle landene med en felles erklæring om fortsatt støtte til Ukraina.

– De nordiske landene har fra første stund støttet Ukrainas kamp for selvstendighet og frihet. Så langt har de nordiske landene samlet bidratt med 4, 4 milliarder euro i militær støtte. Det inkluderer både stridsvogner, pansrede kjøretøy, luftvernskyts, artilleri og opptrening av ukrainske soldater, sier Støre.

I erklæringen lover de nordiske landene fortsatt militær, humanitær og sivil støtte til Ukraina. De nordiske landene støtter også Ukrainas initiativ for en rettferdig og varig fred, og vil stille opp i den internasjonale innsatsen for å straffeforfølge krigsforbrytelser.

– Det er mange likheter mellom de nordiske landene, og vi jobber sammen for at vår støtte til Ukraina skal bli best mulig. Dette skjer i tett dialog med ukrainske myndigheter, som vet hvor behovene er størst, sier Støre.

Av Vidar Norberg

(27.04.2023): Rundt 600.000 mennesker fylte torsdag kveld gatene rundt nasjonalforsamlingen Knesset i Jerusalem for å vise at de krever en ny rettsreform nå.

Jerusalem Posts helgeavis som gikk tidlig i trykken torsdag, skrev at politiet anslo antallet til 150.000 demonstranter. Senere ble de anslått til 200.000 demonstranter. Til slutt var arrangørens anslag rundt 600.000 mennesker.

KARMEL har dekket israelske demonstrasjoner på både høyre- og venstresiden helt siden Oslo-avtalen under tidligere statsminister Yitzhak Rabin. Karmel var sent torsdag kveld til stede og gikk fra gate til gate og har aldri opplevd en så stor demonstrasjon i Jerusalem. Samtidig som de første gikk hjem for kvelden, strømmet det hele tiden til nye mennesker. Det var som om gatene rundt Knesset og regjeringskvartalet ikke skulle tømmes. Folk sto flere steder som «sild i tønner».

Selv om demonstrasjonen var stor, var den ikke aggressiv med skrål og skrik som den av og til kan være på venstresiden. Aktivistene fra høyresiden var vennlige og gav hele tiden plass for nye i folkehavet. Men det var så trangt om plassen at når enkelte familier skulle gå hjem, måtte de holde hverandre i hendene for ikke å komme bort fra hverandre.

Forsøkt tiet ihjel

–Torsdag kveld hadde Jerusalem den største demonstrasjonen på 15 år. Over en halv million konservative deltok uten støtte fra finansfyrster og George Soros. Med unntak av én konservativ kanal var det ingen medier som dekket dette i mer enn fem minutter. Det skyldes at journalistikken er død for lenge siden. Om du tror at enkle og vanlige folk ikke finnes, må du tenke om igjen. Normale og balanserte mennesker er det fortsatt, men mediene vil ikke la deg få vite det, skrev Amir Tsarfati i Behold Israel på Telegram.

Tidligere forsvarssjef, forsvarsminister og partileder Benny Gantz i partiet Nasjonal Union er mot rettsreformen. Men han advarte mot å undervurdere demonstrasjonen.

–Jeg foreslår ikke at man skal underestimere gårsdagens demonstrasjon, forsøke å redusere eller dvergaktiggjøre antallet deltakere. Demonstrasjonen er en hellig rett i et demokrati, sa Gantz.

Demokrati

For israelere var demonstrasjonen et krav om en rettsreform samt om å ivareta det israelske demokratiet.

–Når du har en riksadvokat som ingen har stemt på, og ingen kan avskjedige, men som bestemmer hva som er passende og rimelig, uten noe ansvar, da er det ikke demokrati, sa Knesset-medlem Simcha Rothman som er en av frontfigurene for rettsreformen i Israel.

Rothman fra partiet Religiøs sionisme leder også Knessets konstitusjons-, lov- og justiskomité.

–Nasjonen lever. Takk for at dere kom. Folket er suverent og krever en juridisk reform, skrev Simcha Rothman på Twitter.

Han siterte også Jesaja 1, 27: «Sion skal bli forløst ved rett …».

Det er justisminister Yariv Levin som har ansvaret for den nye rettsreformen. Han var fornøyd med høyresidens mobilisering for rettsreformen som har møtt stor mostand fra venstresiden i Israel.

–Over to millioner israelere stemte for seks måneder siden i valget. De stemte for en rettsreform. Vi på denne plattform fikk 64 mandater for å rette opp en urettferdighet. Det skal ikke være ulikheter og ikke ensidighet i rettssystemet, ingen rettsinstans der dommerne står over regjeringen, sa Levin.

–Vi blir fortalt at dersom rettsreformen får flertall, vil det føre til diktatur. Det er ingen større løgn enn dette. Vis meg en eneste demokrati hvor juridiske rådgivere bestemmer istedenfor regjeringen, sa Levin i sin tale til demonstrantene.

Revolusjon

Det var ifølge medier tidligere høyesterettsjustitiarius, Aharon Barak, som på 1990-tallet ledet det som i israelske medier er blitt kalt for en konstitusjonell revolusjon. De utpeker selv sine dommere med «allmakt» til å vedta det de mener er «rimelig». Det betyr ifølge analytikere at man kan bli dømt dersom dommere synes noe er urimelig, uten at det finnes noen lov for dommen.

Mange demonstranter mener det er et demokratisk problem når statsminister Benjamin Netanyahu fikk forbud mot å uttale seg om deler av rettsreformen. Alt bråket førte til at Netanyahu brøt riksadvokatens taleforbud uten at det fikk nevneverdige konsekvenser.

Denne striden førte også til en utsettelse av rettsreformen. Israels president Isaac Herzog forsøkte å finne frem til et kompromiss.

Mobiliserte

Demonstrasjonen rundt Knesset torsdag fikk navnet «Millionmarsjen». Rundt tusen busser fraktet folk opp til Jerusalem. Det var folk helt fra Samaria. Mens de ventet på transport, hadde de med seg primus og kokte kaffe på asfalten. Stemningen var god da KARMEL snakket med familien.

Knesset-medlem Avichai Boaron ledet møtet som vistes på flere storskjermer i Jerusalem.

–Formålet med denne demonstrasjonen er å minne våre folkevalgte om folkets krav om en rettsreform. Folket står bak dem, og folket vil gi dem styrke, sa Avichay Boaron, ifølge Israel Hayom.

Statsminister Benjamin Netanyahu kunne av sikkerhetsårsaker ikke delta på demonstrasjonen.

–Jeg takker de hundre tusener israelere som i kveld kom til Jerusalem for å vise sin støtte for regjeringen. Deres innsats og patriotisme rører meg, skrev statsminister Benjamin Netanyahu på Twitter.

Kilder: JNS.org, Israel Hayom, Arutz 7, The Jerusalem Post og sosiale medier.

---

Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT

Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året

E-post: karmelin@netvision.net.il