Været i Honningsvåg 19.05.2023
Fikentreet har fått blad
Nye blad på fikentreet i Jerusalem i april. I Bibelen er fikentreet sammenlignet med Israel.
«Og Han sa en lignelse til dem: Se på fikentreet og på alle trær. Så snart de springer ut og dere ser det, da vet dere avdere selv at sommeren er nær. Slik skal dere også, når dere ser disse ting skje, vite at Guds rike er nær.» (Luk. 21, 29–31)
Utsikt mot Vågakallen
EU tyskerstyrt sammen med muslimer?
Av Jørgen Høgetveit
(KOMMENTAR): En underlig historie. Gjentar historien seg? EU er bygd opp av katolikker. Tyskland er den sterkt ledende nasjon i EU – og flere av deres regjeringer siden Adenauer bestod av gamle nazitopper. (Dok. i Fast Grunn 1948 og i «Jakten på Eichmann»)
Den tyske nasjonal-sosialistiske stat var på mange måter bare en kopi av Mussolinis Italia, altså Roms og pavemaktens hjemsted. (I. Welle`s Kirkehist.) (Foreløpig har man ikke fått noe særlig innsyn i arkivene til senere pave Pius XI som skal ha hatt et visst samarbeid mens han var i Berlin før krigen.) I disse tider meldes det at man i De Forente Arabiske Emirater åpner interreligiøst senter som symbol på toleranse. Det er et flott «kompleks med en katolsk kirke, en jødisk synagoge og en islamsk moské. Dette taler for seg selv!
Enda mer underlig er dagens Tyskland med nylig avgåtte Merkel i ledelsen – som åpnet grensene til staten – med kraftig økende antisemittisme. Nå trekkes Vesten inn i denne gamle allianse. Denne gangen ikke med militærmakt – men med et mangehodet av kulturvandalisme, økonomi og politikk. Også Norge suges inn med EØS, lover og avtaler etter avtaler. Verst er avståelsen av styringen av folkets strøm, samt total svekkelse av nasjonalstaten og bånd av lover, avtaler om naturressurser. Industrikonsesjonsloven av 1917 sa noe helt annet.
Det tyskerne ikke fikk til fra 1940 til 1945 med bl.a. klare planer om ran av norsk strømforsyning – gjennomføres nå. Det ble ordnet med en katastrofal «Energiwende» av Merkel. Noen tyskere sier til Nationen at forbindelsene til Kreml var for nær og de føler seg «forrådt.» Energien – en sentral ressurs i alle moderne stater – spesielt i Norge, med stor skadevirkning. Norsk strøm utgjør under 1 prosent av EU’s energi – men er liv og død for Norge. Feil forvaltet skaper det katastrofer. Det gjennomføres med langvarig dyktig akademisk arbeid i et folk dysset i søvn av propaganda og sensur. Norge mangler kraftige Ordets forkynnere her, for i bunnen av forvaltningen ligger en åndelig kamp. Ikke minst merket vi Tysklands ånd i Sternstriden. Europas største (1,7 mil. da.) kulørte ukepresse skrev selv på lederplass om at det skapte en «Hekseprosess – som Stern lykkes med å dele i to leirer og slippe løs en slags troskrig. – Ikke noe rart med en tidligere SS-offiser som sjefred.
I 1940 hadde Norge et standhaftig forkynnerkorps av legfolk hvor man ikke fant en nazivennlig mann – i motsetning til presteskapet hvor man fant mange som gikk med den invaderende politiske militærmakt som presteskapet på Jesu tid. Nå er det lite å høre til slike bibelsk korrigerende røster for eksempel ut fra Ap.gj. 17,24 som Ø. Andersen skriver om i dag, 17. mai, i «Ved Kilden», og roper ut med Jeremias: «Land, land, land hør Herrens Ord.» Hva vi har i dag – skal vi se på videre.
Nå vasser DNK med norsk statsmakten inn i de internasjonale sammenhenger mot globalisering og mot Israel og i jødehat sammen med økende antall muslimer. Jo da, historien synes å gjenta seg – med litt variasjoner. Men husk – denne gangen møter de en av Gud sammenkalt jødestat. «Davids falne hytte» er under full gjenreisning helt i samsvar med Guds profetiske Ord som selvsagt både statsledelse og DNK nå fornekter og kjører sitt eget løp på kollisjonskurs med Israel og Guds planer. Det blir litt av en smell når det smeller for fullt!
Den norske stats operasjoner som leder av pengeinnsamling til «palestina-staten», kamp for tostastløsning i Judea og Samaria, samt støtte til en endeløse rekke av FN-resolusjoner mot Israel etc., trenger ikke flere detaljer selv om mye kunne vært tilføyd, men dette er ille nok.
Nå dilter DNK etter staten med preses Fykse Tveit, og Oslo-«biskopen» i spissen i en uhellig allianse. Sistnevnte i demonstrasjon foran Stortinget som erklærer jødestaten for «en katastrofe» og det på den 13. mai – en dag før Israels opprettelse i 1948. Ifølge medier er Oslo-«biskop» blant appellantene. At opprettelsen av jødestaten er «en katastrofe» (nakba), er muslimenes syn på saken, og vi vet hva de vil med Israel. Det er ikke Bibelens syn.
I en tidligere artikkel i Dagen av MIFFs Rødner omtaler han Fykse Tveits advarsler på følgende måte i: For det første støtter han NRKs dekning av nyheter om Israel – som Rødner «reagerer sterkt på». Tidligere har preses ifølge MIFF uttalt følgende til Aftenposten, tatt avstand fra «såkalte evangeliske – (som argumenter for at) – jødene skal få tilbake Det hellige landet.»
Slik uttaler altså kirkens preses seg om titusener av lekfolk som arbeider for jødenes samling ut fra profetiene – og trøster Guds folk etter Europas – nazistatens m.fl.’s -– forferdelige behandling av jødene og traumatisering av den lille rest som nå bygger Israel. Dette helt i tråd med Bibelens Ord – det profetiske som «I gjør vel i å akte på som lys å et mørkt sted». Merkelig nok ytret Putin at han fryktet å få Gud mot seg – men ikke en gang den tanken synes å dukke opp i norske teologers hoder. Erstatningsteologien er tydeligvis ennå ikke utryddet.
Gråvær på 17. mai 2023
Gledelig 17. mai anno 2023
(SPISS): I Norge er det i dag feiring av grunnlovsdagen. Norges grunnlov ble undertegnet den 17. mai 1814 på Eidsvoll. Men Norge er eldre enn som så. Det som kanskje mer enn noe annet har gjort oss til et folk, er innføringen av kristendommen før år 1000. Her finner vi arven fra fedrene.
Skal Norge og det norske folk bestå, må denne judeo-kristne, bibelske arv holdes høyt i hevd. Ellers er det stor fare for at den norske skuta springer lekk og til slutt synker. Av og til ser man foruroligende små lekkasjer i vikingskipet. Man kan tette gamle trebåter med gris, kluter og plankebiter, men til slutt går skuta ned om man ikke drar den på land og hugger den opp til brensel.
Norges langstrakte land er en Guds gave til folket. En vakker og dyrebar gave som man gjør vel i å holde høyt i akt og ære. Det er ikke bare nordmenn som har fått slik en gave. Gud har delt dem ut med rund hånd til folk over hele jorden. Bibelen forteller hvordan:
«Han lot alle folkeslag av et blod bo over hele jorderike, og Han satte faste tider for dem og bestemte grensene mellom deres bosteder. Dette gjorde Han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne finne Ham – enda Han ikke er langt borte fra en eneste av oss.» (Ap.gj.17, 26–27)
Formålet med et land er altså at vi skal søke Gud. Det har det norske folk opp gjennom tidene gjort. Men søker man Gud i dag. Det er et alvorlig spørsmål i denne urolige verden med avkristning, krig og stadig nye spenninger. Et folk som faller fra Gud, står i fare for å miste sitt land. Skal man verge landet, må man vende seg til Gud.
Den store nordlandsdikteren Elias Blix forklarer dette i fedrelandssalmen:
«Vil Gud ikkje vera Bygningsmann, Me faafengt paa Huset byggja. Vil Gud ikkje verja By og Land, Kan Vaktmann oss ikkje tryggja. So vakta oss, Gud, so me kann bu I Heimen med Fred og Hyggja!»
Israels kong David var en stor konge. Han var mannen som gjorde Jerusalem til Israels hovedstad, noe den er den dag i dag 3000 år senere. David sønn Salomo sier:
«Dersom Herren ikke bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves. Dersom Herren ikke vokter byen, våker vekteren forgjeves.» (Salme 127, 1)
Det beste forsvar for folk og land er ikke våpenmakt og allianser med folk som er sterkere eller svakere enn oss. Det viktigste er kristentro og kristenarven fra fedrene. Den judeo-kristne tro.
Det ser ikke helt lyst ut når Norge har vendt tilbake til førkristne skikker som å drepe små barn. Fosterdrap er en himmelropende synd enten barnet settes ut til ville dyr i skogen eller drepes med moderne tang og abortpille. Blodet roper alt til Gud. Da Kain slo sin bror Abel i hjel, sa Gud til Kain: «Røsten av din brors blod roper til meg fra jorden.» (1. Mos. 4, 10).
Stortinget svekket kristendommen i Norges grunnlov. Det er et tegn på åpning for flerguderi og avgudsdyrkelse i kongeriket. Islam får stadig mer innflytelse, deres høytider dekkes nesten bedre i mediene enn kristentroen. Den kristne oppdragelse er svekket.
Selv i kirken ser man nå et alvorlig frafall. Arvid H. Nergård var den siste bibeltroende biskop som var mot kvinnelige prester. Han mente at det var et brudd med Skriften og kirkens 2000-årige tradisjon. Feminisme og sekulær modernitet sitter nå på høysetet selv i den gamle kristne bastionen Bjørgvin. Det er et frafallstegn.
Man hører til og med at folkevalgte på Stortinget skaffer seg urettmessige utbetalinger. Utvikler ellers lovlydige borgere seg til «svindlere» der? Hvor er da Norge på vei?
Slik går det når kristentroen forsvinner. Og til slutt vil ikke Gud verge by og land.
Men det er et håp også når ting går galt. Den kjente dikteren, redaktøren og forkynneren Trygve Bjerkreim har skrevet sangen «Det er makt i de foldede hender». Vi må igjen vende oss i daglig bønn til Gud, Den Allmektige, for land og folk. Her er hvert bedehus med møter, bønn og lys i vinduene et fyrtårn for folket, om Ordet forkynnes rent og klart.
I Det Vestlandske Indremisjonsforbund var det en bibelskolerektor som het Mikael Landro. Hans formaninger på prekestolen i Bergen sitter ennå i minnet. Han siterte Matias Orheims sang «Kvardagskristen vil eg vera!» Landro la nok også til i «heim» og «skule» og «arbeid». Der man «ferdast».
Så skal man også denne 17. mai glede seg over at man ennå kan heise det korsmerkede flagg. Eller som det sies i en ungdomssang som ble sunget hos De frie venners leirstedet Sjånes i gamle dager:
«Fold det gamle merke ut: Under dette merke stod de gamle før, under dette merke enn Guds helter dør. Skulle vi da svikte der hvor de stod fast? Fold det korsets merke ut!»
Og om folk ikke vil tro – så er det et tegn som er mer synlig enn de fleste. Det er at det gamle jødiske folk etter 2000 år har vendt tilbake til sitt gamle hjemland Israel. Jesaja 66, 8 sier:
«Hvem har hørt slikt? Hvem har sett slike ting? Kommer et land til verden på én dag …» Ja, det skjedde for 75 år siden. Staten Israel kom til verden.
Siste vers i Per Faye-Hansens Karmel-sang lyder:
«For Herren gjenreiser riket nu, For Israel etter lang tids gru. Messias-resten og Kongepresten, ser du dem, du?»
Dette skulle vi også feire.
Det er mange 17. mai-tog, men snart går toget til himmelen. Bortrykkelsestoget av frelste sjeler.
UTENRIKS: En ny æra for Sverige–Israel
Av Vidar Norberg
–En ny æra for vårt forhold til Sverige, twitret Israels utenriksminister Eli Cohen etter sitt besøk og møte med Sveriges utenriksminister Tobias Billström den 15. mai.
Det er 22 år siden sist en israelsk utenriksminister besøkte Sverige. Billström sa at besøket burde vært for lenge siden, og at Sverige og Israel åpner et nytt kapittel i sitt forhold.
–Billström fortalte også om sin spesielle forbindelse til Israel og det jødiske folk. Hans kone var volontør på Kibbutz Misgav Am i 1990-årene, og hans besteforeldre tok imot holocaust- overlevende i sitt hjem etter den andre verdenskrig.
–Jeg takket Billström for det positive holdningskiftet overfor Israel på den internasjonale arena. Vi drøftet økonomisk og sikkerhetssamarbeid mellom landene, kamp mot et kjernefysisk Iran og utvidelse av Abraham-avtalen, skrev Cohen på Twitter.
Samarbeid
Eli Cohen møtte også Ebba Busch fra Kristdemokraterna som er energi-, nærings-, klima- og visestatsminister i Ulf Kristerssons regjering.
–Sveriges visestatsminister er en stor tilhenger av Israel. Hun avsluttet et innlegg med ordene «Am Yisrael Chai» (Israels folk lever), skrev Cohen.
–I går hadde vi æren av å være vert for utenriksministeren. Besøket ble en milepæl for de svensk-israelske relasjoner og baner veien for videre samarbeid. Ministeren traff Tobias Billström, energiminister Ebba Bush, Markus Wallenberg og andre fremstående næringsledere, samt lederne for Den jødiske forsamling. Takk Cohen for at du tok deg tid til å besøke Sverige. Forhåpentligvis drøyer det ikke 22 år til neste gang, twitret Sveriges ambassadør Erik Ullenhag.
Eli Cohen påpekte at Marcus Wallenberg er en slektning av Raoul Wallenberg som er «rettferdig blant nasjonene» fordi han reddet titusenvis av jøder under holocaust.
–Jeg møtte også representanter for de skandinaviske landene som investerer store summer i israelske innovasjonsselskaper. De vet at Israels økonomi er sterk og i vekst, og de ønsker å investere i Israel, skrev Eli Cohen.
SVERIGE–ISRAEL
Av Ebba Busch, visestatsminister i Sverige
Jag har idag haft den stora äran att välkomna Israels utrikesminister Eli Cohen till Stockholm. Det är första gången på 20 år som en israelisk utrikesminister avlägger ett statsbesök till Sverige. Nu skrivs ett nytt kapitel i berättelsen om relationen mellan våra länder.
Så länge som en judisk själ fortfarande längtar i hjärtat och bortåt öster ett öga än blickar mot Sion är vårt hopp ännu inte förlorat, det tvåtusen år gamla hoppet, att vara en fri nation i vårt eget hemland, Sions och Jerusalems land.
”L’Shana Haba’a Biyerushalayim” – nästa år i Jerusalem. Ännu efter 2000 år i exil hade det judiska folket inte gett upp hoppet om att en vacker dag återvända till sitt hemland. Texten du precis läste – Hatikvah – skrevs 1877, när pogromer härjade i Europa och förföljelsen av judar blev allt värre. Men hoppet fanns alltid där, även när det var som mörkast.
Hoppet är det sista som lämnar människan. För 75 år sedan blev drömmen verklighet. Den 14. maj 1948 utropade Staten Israel sin självständighet. Hatikvah blev nationalsång för ett ungt land, men en fri, uråldrig nation
Sedan den första dagen har Israel haft ett existentiellt hot över sig. Än idag finns det skurkstater som önskar radera landet från kartan och kasta dess invånare i havet.
Trots alla försök att delegitimera den judiska staten har den alltid varit en demokrati. Trots alla utmaningar är och förblir Israel en strimma av hopp i en mörk omvärld – ett land som respekterar människors olikheter och garanterar grundläggande mänskliga fri- och rättigheter åt alla.
Svensk politik har ofta präglats av en onyanserad och närmast fientlig inställning till Israel. Som Sveriges vice statsminister säger jag det klart och tydligt – den tiden är förbi. Hoppet om ett utökat samarbete lever i högsta grad. Inom min ministerportfölj gäller det inte minst frågor som rör forskning, utveckling och life science.
Sverige är Israels vän. Den här regeringen kommer alltid värna en varm, öppen och förtrolig dialog mellan våra länder. Vi riktar blicken österut, dit vårt hjärta längtar.
Yom Ha’Atzmaut Sameach! (Gledelig selvstendighetsdag)
Am Yisrael Chai!
Artikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
E-post: karmelin@netvision.net.il
Vår i Máze
Når snøen tiner, kommer den frem den gamle prammen til Per Anders Turi i Máze. Det er et vårtegn og et minne om tider som var.
–Jeg og min salige onkel brukte prammen for å fiske i elva, før han ble forfremmet til herligheten i 2011. Da var han 83 år gammel, skriver fotograf Are Turi i Máze i en e-post.
–Min onkel var mest interessert i sik og harr som han fisket med garn. Vi som bor her, er mer begeistret for sik og røye enn for ørret.
Nå når snøen tiner, er markene våte på Finnmarsvidda. Bekkene skyller ned mot havet det forteste de kan. Isen på Kautokeino–Altavassdraget er gått opp. Bare et og annet isflak seiler nå forbi Máze.
Selv om naturen kan være solløs og vårgrå, er det som den nordnorske salmedikter Elias Blix skriver: «No livnar det i lundar». Trærne står ennå bare, men snart «lauvast det i li». Også på Finnmarksvidda.
KRIGSHISTORIE: Ved Guds hjelp gikk ISRAEL seirende ut av krigen i 1973
Av John Skåland
På Golanhøydene ser man ennå skiltene med minefelt og ruiner fra krigene i 1967 og 1973. Nær den syriske grensen er det et helt nytt minnesmerke. En stor tanks ble nylig satt opp, og et Israel-flagg vaier på toppen. Yosef Sabbach var teknikker på denne tanken i 1973.
Hans kone oversetter til engelsk når han forteller om opplevelsen under yom kippur-krigen.
–Kapteinen hans hadde kallenavnet «Tiger», og det spesielle med denne avdelingen var at de under et avgjørende slag skjøt i stykker 60 syriske tanks uten å miste en eneste mann eller egne tanks, forteller Sabbach.
Han er marokkansk jøde og bor i Jerusalem.
Det finnes mange minnesmerker etter krigene på Golan. Men det er over falne soldater. Siden hans avdeling ikke mistet noen, måtte de selv lage dette minnesmerket for ett år siden.
Stridsvognen er sammensatt av to forskjellige typer: Centurion og Penton. Derfor kaller de denne typen for Penturion. Yosef forklarer inngående om mange av vognens funksjoner, og også hvordan det var å leve over tid i en slik stridsvogn med fire personer inne.
Yom kippur-krigen var en meget vanskelig krig for Israel siden de omkringliggende araberland angrep dem på den store forsoningsdagen da beredskapen var dårlig og alle menn i synagogene. Bare noen få var på vakt. Men ved Guds hjelp gikk ISRAEL seirende ut av krigen.
Artikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
Abonner og les mer – Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
E-post: joskaala@online.no
Sørpeskred førte to biler på elva ved Leirbotnvann i Alta
Et sørpeskred førte to parkerte biler på elva og ut på Leirbotnvann ved E6 i Alta lørdag ettermiddag. Politiet opplyste på twitter at det ikke skal ha vært folk i bilene. Flere andre biler som ble sittende fast i sørpa, ble skadet.
Elva går like ved veien. Vannstanden var høyere enn normalt. Is stanset vannet ved en bro og da «demningen» brast, ble det et sørpeskred.
Veien ble åpnet ved 19.30-tiden lørdag kveld. Det var køer på begge sider.
