Redaksjonen

(PRESSEMELDING) –Finnmark har fortsatt utfordringer på veinett, befolkning og økonomiske tiltak for kommuner og innbyggere. Det sier fylkesordfører Hans-Jacob Bønå i en kommentar etter at statsbudsjettet ble lagt fram mandag av regjeringa.

–Jeg er ikke så sikker på at dette er et statsbudsjett som svarer på de store utfordringene vi har i Finnmark. Bevilgninger til vei og transport i Finnmark er for lave, og vil bare bidra ytterligere til flaskehalser og etterslep på fylkesveiene som vi allerede har. At utbygginga av strekninga ved Kløfta kommer, er på sin plass, sier fylkesordføreren.

–I tillegg svarer man ikke på en helhetlig og god måte på krisa på kysten, selv om man starter med de øremerkede 17 millionene til kommuner som sliter med lavere fiskekvoter.

Trenger Finnmarksskatt

Han savner også større tiltak som kan gjøre noe med befolkningsnedgangen i Finnmark. Økt nedskriving av studielån kommer, men Finnmark må nå konkurrere med 200 kommuner som også får en ordning med nedskriving av studielån.

–Finnmark fylkeskommune har pekt på en Finnmarksskatt, som vil gjelde alle som bor i Finnmark. Ulike tiltakspakker her og der er selvfølgelig bedre enn ingenting, men det vil på lang sikt ikke bidra til en vesentlig forskjell. Vi trenger en markant endring i et helhetlig perspektiv, sier han.

Kommuneøkonomi

–Jeg er bekymret for kommunene i Finnmark. Statsbudsjettet løser langt i fra utfordringene kommunene har med rentekostnader og kostnader med vikarbruk. På grunn av befolkningsnedgangen og demografiutfordringene i Finnmark er de fleste kommuner helt avhengig av å bruke vikarbyrå for å løse lovpålagte oppgaver. Dette spiser opp store deler av kommunebudsjettene og setter kommunene i en vanskelig økonomisk situasjon.

Bønå er imidlertid fornøyd med at statsbudsjettet legger opp til en større vekst i økonomien til Finnmark fylkeskommune, fra rundt 4 prosent til 16 prosent.

Anslag på vekst i rammene til Finnmark fylkeskommune fra 2024 er på 16,8 prosent.

Gjennomsnittlig lønns- og prisvekst i fylkeskommunene er på 4,1 prosent – det vil si at Finnmark kommer veldig godt ut av årets rammeendringer.

Noen faktorer som slår positivt ut for Finnmark er:

• Andreårseffekt av nytt inntektssystem utgjør i underkant av 30 millioner kroner.
• Ramme til opprusting og fornying av fylkesveg øker med 25,9 millioner kroner ut over ordinær prisvekst
• Kombibåtruter med stor biltrafikk omklassifiseres til ferge i inntektssystemet

Av partiet Konservativt

Regjeringen legger opp til en økt bruk av oljepenger i årets statsbudsjett, noe som kan få alvorlige konsekvenser for landets økonomi på lang sikt. Regjeringen foreslår å bruke hele 460 milliarder kroner fra oljefondet til drift av Norge. Dette er en økning på 28 milliarder kroner sammenlignet med inneværende år. Å bruke store summer fra oljefondet til varige driftsutgifter skyver de økonomiske utfordringene foran oss, i stedet for å sikre en bærekraftig fremtid.

Pengene fra oljefondet bør heller brukes til sparing og investeringer i varige verdier, som vei- og jernbaneutbygging, og andre samfunnsnyttige prosjekter som kommer fremtidige generasjoner til gode.

Din lommebok:

Regjeringen hevder at skatteletter vil gi mer penger til folk. Her legger regjeringen opp til at du får mellom 400 og 200 kroner i skattelette per år til personer med inntekter mellom 250.000 og 1 million kroner, ifølge VGs opplysninger. De største skattelettelsene gis til de som tjener mellom 100.000 og 200.000 kroner, som får 2.200 kroner mer å rutte med i året. De med inntekter mellom 200.000 og 250.000 kroner får en skattelette på 1.200 kroner årlig. Samtidig økes skatten for de med inntekter over 1 million kroner, med en økning på mellom 600 og 400 kroner per år.

Økte priser på varer og tjenester:

Det reelle økonomiske problemet for privatpersoner i dag er den drastiske økningen i prisen på varer og tjenester, som har skutt i været de siste fire årene. Skatteletter hjelper lite når regjeringen samtidig legger et tungt skattetrykk på private virksomheter. Økende drivstoff- og strømpriser har gjort det dyrere for alle, samtidig som norske eiere må betale ekstra formuesskatt. Dette fører til at kostnadsøkningen i privat næringsliv blir hentet inn igjen gjennom høyere priser på varer og tjenester. Normalt er privat lønnsomhet en forutsetning for verdiskaping og velferd, men den «Dyrtiden» vi nå opplever, er skapt politisk. Vi ser nå en ubalanse i norsk verdiskaping.

Renteutviklingen:

For dem som håper på lavere renter, ser det dessverre ut til at dette må vente. En stadig økende bruk av oljepenger for å dekke et overdrevet offentlig forbruk vil føre til vedvarende høy rente. Den høye renten svekker også kronekursen, noe som igjen fører til dyrere importerte varer.

Statsbudsjettet legger opp til økt offentlig forbruk, som motvirker en mulig reduksjon i renten. Mange norske bedriftseiere har allerede flyttet til utlandet for å sikre arbeidsplasser og bedriftens verdiskaping. Nå planlegger staten å innføre en såkalt «exit-skatt», noe som vil fremskynde utflyttingen av innovative selskaper før de har mulighet til å realisere tilstrekkelige inntekter. Når både innovatører og investorer flytter ut av landet, står vi som nasjon overfor en stor strukturell utfordring. Dette vil bli tydeligere over tid, gjerne etter at dagens regjering har gått av.

Tidligere i år varslet regjeringen gjennom Perspektivmeldingen at statens utgifter må reduseres i årene som kommer. Til tross for dette, vil det oljekorrigerte underskuddet i dette budsjettet øke til 413,6 milliarder kroner, opp fra 290,5 milliarder i 2023. Dette budsjettet setter en alvorlig økonomisk byrde på kommende generasjoner og tar økonomien i feil retning.

Konservativt  oppfordrer regjeringen:

Til å revurdere sin strategi for bruk av oljepenger, og i stedet prioritere tiltak som kan bidra til en mer bærekraftig og ansvarlig økonomisk politikk.

Av Geir Adelsten Iversen, stortingsrepresentant for Finnmark Senterparti –

(07.10.2024): I forrige uke åpnet Stortinget igjen, og etter kongens høytidelige åpning holdt jeg følgende innlegg i trontaledebatten:

De siste 3 årene er det gjort historisk store satsinger i Finnmark. Halverte priser på FOT-rutene, gratis ferger, gratis barnehager, økt finnmarksfradrag og sterk økning av nedskriving av studielån.

Og – kanskje ikke minst President: under forrige trontaledebatt bodde jeg i Troms og Finnmark fylke. I år bor jeg i Finnmark fylke.

At regjeringen har løftet regionen har vært helt nødvendig. Etter åtte år med blå regjering så vi storstilt sentralisering og struping av kommuneøkonomien. Vi så et fergeopprør, vi så et flyopprør og vi så et kystopprør.

Regjeringa har i en krevende tid levert historisk godt for oss i Nord, og mitt løfte til Finnmark er at jeg skal gjøre alt i min makt for at denne satsingen skal fortsette.

Jeg vil jobbe videre for primærnæringene i Finnmark. Fiskeriet, jordbruket og reindriften danner grunnlag for bosetning og helårs arbeidsplasser, og er viktige kulturbærere, både norske og samiske.

Jeg vil jobbe for at Finnmark skal bli et mindre fylke, litt nærmere resten av landet. Billedlig, så klart, men det er på tide å utrede en beboerordning på innenlands flyreiser for innbyggerne i Finnmark, slik at det ikke koster en månedslønn for familier å dra på ferie.

Den fylkeskommunale økonomien må styrkes, slik at fergene våre får bedre kapasitet og regularitet, og jeg skal kjempe for at finansiering til alle de gjenstående veiprosjektene i Finnmark kommer så snart de er klare til oppstart.

Ikke minst vil jeg jobbe for at det fortsatt skal være Finnmark sin tur. Helt siden vi var Vardøhus Len har rikdommene våre beriket makta i sør. Nå er det på tide at denne rikdommen kommer oss til gode i større grad. Tilgang på fisk er en nøkkelfaktor.

Vi trenger utvikling, ikke avvikling. Offentlige tilstedeværelse, ikke salg av infrastrukturen vår, slik FrP foreslår med Kirkenes havn. Gode lokalsamfunn, ikke sentralisering.

Ennå gjenstår det arbeid for å styrke Finnmark, men President, ingen er bedre egna tell å gjør den jobben enn Senterpartiet.

Kommentaren er sakset fra Radio Nordkapp