20.687 liryper og 6.695 fjellryper er rapportert skutt i høstens jakt, melder FeFo på sin nettside.

De fleste jegerne har skutt under ti ryper, og største andelen har fått null. Jegerne har rapportert inn 20.687 liryper så langt denne jaktsesongen. Det er en økning sammenliknet med forrige sesong. Fangsttallene viser et uttak av liryper innenfor faglige anbefalinger. Også fangsten av fjellryper har økt denne sesongen, med 6.695 innmeldte.

Jegerne har aktivert 27.968 jaktdager, det er omkring 5.300 flere enn til samme tid i fjor. 58 av 136 jaktfelt hadde per 12. oktober ingen flere ledige jaktkort for jegere bosatt utenfor Finnmark.

Årets rypetakseringer viste bra med stamfugl og god produksjon, med betydelige lokale variasjoner, og i enkelte områder dårlig produksjon.

80 førstegangsjegere har så langt i høst ordnet seg gratis sesongkort for sin bostedskommune.

FeFo vil vurdere å legge ut noen flere jaktkort i enkelte jaktfelt. I vurderingen tas det hensyn til:

• anbefalinger for en bærekraftig forvaltning
• bestandssituasjon og uttaket av liryper i høst
• vinterbeiteområder for rein samt
• områder som erfaringsmessig er brukt til snarefangst.

Kortene er tilgjengelige på NatureIT fra 15. november kl. 13.

Av Sara Rivai

På Hansen Café i Jerusalem stengte de da krigen begynte. Nå bruker man plassen for å smøre smørbrød til soldater som er på fronten i nord og i sør. Volontører kommer for å hjelpe til med å lage smørbrød.

---

---

KRIGENS GANG I ISRAEL:

Nyhetssammendrag 26. oktober 2023

Av Knut-Einar Norberg

Bakkeinvasjon lar vente på seg
Israel har gått med på en henvendelse fra USA om å utsette bakkeinvasjonen av Gaza inntil videre slik at USA kan plassere ut flere luftforsvarssystem i regionen. Siden terrorangrepet mot Israel 7. oktober har iranskstøttede terrorgrupper i regionen skutt en serie med raketter mot amerikanske styrker i regionen, og derfor vil Pentagon plassere ut minst 12 rakettforsvarssystem i Irak, Syria, Kuwait, Jordan, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater.

Krever fortsatt tostatsløsning
USAs president Joe Biden sa på en pressekonferanse onsdag at Israel ikke kan gå tilbake til «status quo» etter at krigen mot Hamas er over, og bør i stedet arbeide for en tostatsløsning. Amerikanske myndigheter har allerede kontaktet PLO-myndigheten og Mahmoud Abbas (Abu Mazen) for å finne ut hvorvidt de er villig til å styre Gaza, slik de gjorde før Hamas vant valget og tok kontroll over landstripen.

Ny leder i USA vil stå med Israel
Representantenes hus i USA valgte onsdag ny leder. Mike Johnson (51) fra delstaten Louisiana er nå «speaker», og i sin takketale gjorde han det klart at det første han ville gjøre som leder, var å legge frem en resolusjon som viser full solidaritet med Israel.
   –Dette er noe vi burde gjort for lenge siden. Vi vil vise, ikke bare Israel, men hele verden det barbariske Hamas som vi har sett på fjernsyn, og dette er forferdelig og det er galt, og vi vil stå for det gode i denne konflikten, sa han. Republikaneren Johnson er en evangelisk kristen, konservativ familiefar som ble valgt inn i Representantenes hus i 2017.

FN-leder møtt med massiv kritikk
FNs generalsekretær Antonio Guterres hevdet hans uttalelser fra tidligere i uken ble misforstått i medier. Mandag sa han at det var viktig å «erkjenne at Hamas’ angrep ikke fant sted i et vakuum» ettersom palestina-araberne har levd under «56 år med en kveldende okkupasjon». Onsdag klargjorde han at palestina-arabernes klagemål mot Israel ikke rettferdiggjorde Hamas’ angrep mot Israel.
   –Generalsekretæren forvrengte igjen realitetene. Han sa i går klart at massakren og drapsfesten ikke skjedde i et vakuum. Alle forstår meget godt at meningen av hans ord er at Israel er skyld i Hamas’ handlinger, eller i det minste generalsekretærens forståelse og rettferdiggjørelse av massakren. En generalsekretær som ikke forstår at det finnes ingen rettferdigjørelse for å myrde uskyldige, kan ikke være generalsekretær. Jeg ber om at han trekker seg, sa Israels FN-ambassadør Gilad Erdan.

---

Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT

Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året

E-post: karmelin@netvision.net.il

(PRESSEMELDING): Ved Posten Brings terminal på Bjerkvik, skal noen av landets kraftigste ladere for elektriske lastebiler bygges. Ladestasjonen blir en av landets første i det nye nasjonale ladenettverket som Posten Bring nå etablerer for tyngre kjøretøy, skriver Posten Bring.

– Bjerkvik får en sentral rolle i vårt nye nasjonale ladenettverk for tyngre elektriske kjøretøy i Norge. Vi vil bygge et kraftig og unikt ladenettverk for tyngre elektriske kjøretøy i Norge. Ladeinfrastrukturen som vi nå etablerer er svært viktig for å kunne bruke el-lastebiler på flere strekninger rundt i landet. Alle åtte terminalene vil få ladepunkter med mulighet for 360 kW. Det blir de kraftigste ladepunktene i hele landet, sier konsernsjef Tone Wille i Posten Bring.  

– Utslippene fra tungtransporten må kuttes kraftig for at vi skal nå våre klimaforpliktelser og klimamål. Jeg har stor tro på at elektriske lastebiler og busser raskt kan bli en like viktig brikke i kampen for utslippskutt som elektriske personbiler er allerede. Men det forutsetter lademuligheter. Jeg er derfor glad for at Posten nå satser og bygger ut ladepunkter ved flere av sine terminaler, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård.

Posten Bring styrer i dag landets største flåte av elektriske kjøretøy. Den storstilte utskiftningen av fossile varebiler startet i 2012 og halvparten av landets innbyggere får i dag post og pakker levert med el-kjøretøy. I 2021 tok Posten i bruk den første elektriske lastebilen og i dag har Posten Bring over 70 slike i tjeneste.

– Vi har kommet veldig langt i bruken av el-varebiler. Tiden er nå inne for å satse enda sterkere på el-lastebiler, fortsetter Wille.

I Narvik kommune leverer Posten allerede brev og pakker med elbiler til over 17.000 innbyggere. Med egne dedikerte ladestasjoner for tyngre kjøretøy blir terminalene nå klargjort for fremtidens kjøretøypark, slik at flere og tyngre leveranser kan utføres med elektriske kjøretøy.

– I første omgang vil el-lastebilene bli brukt til distribusjonskjøring lokalt, men slik vi nå etablerer infrastrukturen vil vi på sikt kunne koble på linjetrafikken slik at vi også kan kjøre elektrisk over lange strekninger på tvers av regioner. Det betyr mindre klimautslipp og redusert støy langs en rekke trafikkerte korridorer, avslutter Wille.

Posten Bring har nå signert avtaler med leverandører til ladenettverket og forberedelsene er i full gang. De rundt 100 nye ladepunktene skal være oppe i løpet av vinteren.

FAKTA:

• Posten Bring vil i løpet av året bygge ut en unik infrastruktur med totalt 96 nye ladepunkter ved sju terminaler i Norge.
• Ladepunktene vil i første omgang bli etablert på åtte av Posten Brings terminaler fra Kristiansand i sør til Stavanger i vest og Bjerkvik i nord.
• Posten Bring har fått støtte av Enova til å bygge ut ladepunktene.
• Posten Bring drifter i dag over 70 el-lastebiler over hele landet.

Her kommer ladepunktene:

• Bjerkvik terminalen, Nordland – 10 ladepunkt
• Hamar terminalen, Innlandet – 17 ladepunkt
• Østlandsterminalen, Viken – 28 ladepunkt
• Stokke terminalen, Vestfold – 11 ladepunkt
• Kristiansand terminalen, Agder – 11 ladepunkt
• Stavanger terminalen, Rogaland – 15 ladepunkt
• Molde terminalen, Møre og Romsdal – 3 ladepunkt

Trondheim terminalen, Trøndelag – 1 ladepunkt 

Det nye turistanlegget til Johan Persen Eira i Máze er nå klart til bruk. Han er reineier som også driver med turistvirksomhet både sommer og vinter. Sammen med sine sønner har han turer med reinraid både på land og på elveisen. Om sommeren er det turer i elvebåter. Turistene kan også bestille servering. (Foto: Are Turi)

Se reinraid på elveisen

Reinraid

Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Marius A Nilsen tar til orde for fortsatt gruvedrift på Svalbard. –Verden er mer urolig enn på lenge. Vi har ikke råd til en naiv politikk på et så viktig sted som Svalbard, skriver Marius Arion Nilsen på Facebook.

Fremskrittspartiets energipolitiske talsmann mener bergverksdrift er viktig for å ivareta norsk suverenitet på Svalbard. Det er frykt for at Norges posisjon sover de norske ishavsøyene skal svekkes dersom man avslutter den norske gruvedriften. Også Russland viser stor interesse og har aktivitet på Svalbard.

Norge ble i 1921 tilkjent overhøyhet over Svalbard. Svalbardtraktaten trådte i kraft i  1925, ifølge Store noske leksikon.

–Norge og Europa vil fortsatt trenge kull til metallurgisk industri lenge. Norge bør levere dette kullet. Det har høy kvalitet, utvinnes trygt og uten barnearbeid. Samtidig sikrer det Vesten mer kontroll over verdikjeden. Ikke minst sørger gruvedriften for sterk norsk tilstedeværelse på Svalbard, skriver Marius Arion Nilsen på Facebook.

Til NRK sier påtroppende lokalstyreleder Terje Aunevik (V) at at Gruve 7 er snart tom for kull. Han påpeker at Næringsdepartementet må betale én milliard kroner for å åpne en ny gruve.

– Vi skal jo ha vindmøller, og da trenger vi stål. Norge bruker mellom ett og to millioner tonn med kull i året i industrien. Det kullet hentes fra blant annet Colombia, sier leder Svein Jonny Albrigtsen i Svalbard Arbeiderparti, til NRK.

Han håper på fortsatt gruvedrift på Svalbard.

Spørsmålet om videre gruvedrift på Svalbard skal opp i Stortinget i begynnelsen av november, melder Svalbardposten.