Grålysning i Mehamn 10.11.2023
KRIGENS GANG I ISRAEL: Medier var til stede ved Hamas-angrep
Av Knut-Einar Norberg
(Karmel.net, 09.11.2022): Journalister og fotografer for Associated Press, New York Times og CNN var angivelig til stede da Hamas lanserte terrorangrepet mot Israel 7. oktober 2023. Det betyr at de visste om det forestående angrepet. Israel har bedt om en forklaring fra internasjonale medier hvordan fotografer visste om angrepet og var til stede, og at de risikerer å bli tiltalt for krigsforbrytelser. Israel mener at saken også reiser spørsmål om tilknytningen mellom journalistene og Hamas. De nevnte mediene benektet at de kjente til angrepet, og CNN har kuttet forbindelsene med en av frilanserne som var til stede. Ingen av mediene har gitt Israel en detaljert forklaring på de israelske anklagene.
Humanitær bistand
Israel har gått med på å åpne for en daglig pause i krigføringen i deler av Gaza. Pausen skal vare i fire timer og gi innbyggerne anledning til å få mat og andre forsyninger, eller å flykte fra krigen mellom Israel og Hamas. Den siste uken har Israel hatt en humanitær korridor fra Gaza City slik at innbyggerne kunne evakuere sørover om de ønsket dette.
Kamper nær sykehus
Det israelske forsvaret (IDF) sa torsdag at det var omfattende kamper mellom israelske soldater og bevæpnede terrorister fra Hamas nær Al Shifa-sykehuset i Gaza City. Det var dette sykehuset Israel ble beskyldt for å ha bombet, men det viste seg at det var en Hamas- rakett som traff sykehuset og drepte flere titalls palestina-arabere. IDF sier at Hamas har et «militært» hovedkvarter under og rundt sykehuset, og det er her kampene foregår, og 50 terrorister ble drept i kampene. Det var også kamper ved Jabaliya- flyktningleir nord av Gaza City, og de varte i 10 timer og flere titalls terrorister ble drept.
Ødelegger tunellnettverk
IDF har siden starten på krigen 7. oktober 2023 ødelagt 130 tunellinnganger i Gaza. Det er antatt at det finnes flere hundre kilometer med underjordiske tuneller i Gaza som Hamas bruker i krigføringen mot Israel. IDF har også ødelagt flere tuneller, inkludert en som gikk ved UNRWAs skole i Beit Hanoun.
Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
E-post: karmelin@netvision.net.il
Søker om å få bygge vindmøller på Nordkynn
Energiselskapet Fortum har i slutten av oktober levert inn en søknad om å etablere et vindkraftanlegg på Nordkinnhalvøya. Planinitiativet dekker et område på om lag 100 kvadratkilometer vest for Mehamn og sør for Kinnarodden, melder Finnmarksposten.
Les mer på Radio Nordkapp
Skjøt 667 elg
Elgjakta på Finnmarkseiendommen ble avsluttet søndag 5. november. Jakta endte til slutt med 667 felte elg, fordelt på 228 voksne okser, 54 voksne kyr, 98 ungokser, 67 kviger og 219 kalver, melder Altaposten.
Morgenlys i Kjøllefjord 09.11.2023
Valgresultatet 2023 og Arbeiderpartiet
Arbeiderpartiets Kristina Hansen, leder Finnmark Arbeiderparti
Vi er en uke ute i november og alle konstitueringer i Finnmark etter kommune- og fylkestingsvalget 2023 er unnagjort. Arbeiderpartiet er fortsatt fylkets største parti, likevel ble resultatet for AP kort sagt nedslående. sju av 18 mulige ordførere og vi fikk ikke fylkesordføreren. Det er langt unna de ambisjonene vi hadde i Finnmark foran valget 2023.
Men det synes ikke som det blåser noen kraftig høyrevind i fylket vårt. Riktignok har borgerlig side markant framgang i kommunene Alta, Sør-Varanger, Hammerfest, Tana og Porsanger, men i fylkestingsvalget har de borgerlig partiene tapt oppslutning sammenlignet med fylkestingsvalget i 2015. Borgerlig side, det vil si Høyre med fire representanter på tinget, fikk likevel fylkesordføreren og SP med to representanter fikk fylkesvaraordføreren. I tillegg har Høyre tre ordførere i Finnmark. Arbeiderpartiet har fortsatt størst oppslutning i 10 kommuner og i fylkeskommunen der vi har åtte representanter. I tre av de øvrige kommunene er det praktisk talt dødt løp mellom største parti og AP på andreplass. Vi kan notere økt oppslutning i åtte kommuner. Det er kun AP som stilte liste i alle kommuner i Finnmark.
Så hva kan det skyldes, at til tross for at både på fylkes- og nasjonalt nivå, under Aps ledelse, har levert utrolig mye bra poltikk for Finnmark – oppdeling av det sammenslåtte fylket, gratis barnehage, økt nedskriving av studielån, økt finnmarksfradrag, tiltakspakker til Øst-Finnmark, fiskerihavner, en rekke satsinger på samisk språk og kultur mm. – ikke fikk høyere oppslutning og ikke fikk flere ordførere ved kommune- og fylkestingsvalget 2023?
Kraftpakken
Mange peker på kraftpakken for Finnmark, som årsaken. Det er ingen tvil om at kraftpakken satte mange andre saker i skyggen, egentlig i hele fylket, men det ser ut som betydningen av saken varierer fra kommune til kommune. I indre Finnmark, der reindriftsinteressene er store, har kraftpakkesaken (særlig sammen med en uløst Fosen-dom) åpenbart vært negativ for AP, både for valgoppslutning og for konstitueringsfasen. Andre kommuneparti rapporterer også at saken ble svært negativ for valgkampen. Samtidig ser vi et annet bilde i kommuner der 1. kandidaten tydelig støttet kraftpakken og fokuserte på helheten og andre tiltak i pakken enn bare elektrifisering av Melkøya (420 kW-linjer). Der har AP økt oppslutning. Så bilde er i alle fall ikke entydig, men saken fikk, uten tvil, stor plass i valgkampen.
Bygdelister og Nordkalottfolket
Den store valgvinneren ved fylkestingsvalget ble Nordkalottfolket (NKF). NKF gjorde et brakvalg og er nå tingets neststørste parti med sju representanter og en valgoppslutning på 19 prosent. I flere av kommunene stilte også lister uten partitilknytning til valg, såkalte bygdelister, som har fått stor valgoppslutning.
Finnmark har nå tre ordførere fra bygdelister og NKF og bygdelister har som vippeparti i realiteten avgjort ordførervalget både i fylkeskommunen og i flere andre kommuner i Finnmark. Og mye tyder på at disse aktivt har søkt samarbeidsallianser med mål om å unngå at AP kom i maktposisjoner.
For Finnmark AP er det nå viktig å spørre seg hva som har gitt dette resultatet. Hva er det som får 30,9 prosent av de som stemmer til fylkestingsvalget i AP-bastionen Hammerfest til å stemme på NKF? Er det fordi de har bedre politikk og bedre løsninger for buss- og båtruter, tannhelse og videregående skole? Det samme kan man spørre om i Porsanger der Nordkalottfolket fikk mer enn hver 3. stemme (34,4 prosent), i Alta der NKF fikk mer enn hver 4. stemme (27,4 prosent) og flere andre Finnmarkskommuner med høy oppslutning til NKF. Hvis ikke det er politikk og politiske løsninger, hva er det da? Er det protest? eller bare det at man vil ha «noe annet, noe nytt»? Er det politikkområder som arealpolitikk eller samepolitikk som avgjør stemmegivingen? Disse spørsmålene og flere andre må Finnmark AP nå stille seg. Trolig er det ikke ett enkelt svar, men en kombinasjon av flere forhold, som har gitt det resultatet vi sitter med.
Det merkelige er at flere av bygdelistene er sosialdemokrater, utbrytere fra AP og når det kommer til NKF er det åpenbart mange tidligere AP-velgere som har stemt på dem, jmf. tilfelle Hammerfest der AP går nesten like mye tilbake som NKF går fram. Det burde kunne danne grunnlag for politisk samarbeid med AP. Når det likevel ikke skjer må kanskje vi i AP gå en runde med oss selv og spørre oss om det er noe ved oss og vår partikultur, som må justeres.
Kan noe av årsaken være at det lenge har vært klistret merkelapper på AP som maktarrogant, udemokratiske, avgjørelser tas på bakrommet etc? Det å gjenta noe lenge nok kan framstå som en sannhet. Dersom karakteristikkene har noe for seg, må AP ta et oppgjør med seg selv og drøfte egen partikultur.
Finnmark Arbeiderparti vil bruke valgets dårlige uttelling til å vurdere hva vi selv kan gjøre for å få innflytelse i henhold til vårt valgresultat. Vår sosialdemokratiske visjon er at alle mennesker er like og har like rettigheter. Ulikheter i samfunnet skal bekjempes både globalt, nasjonalt og regionalt.
Finnmark AP skal fortsatt være en tydelig kraft for videreutvikling av fylke vårt og våre tillitsvalgte, både i kommuner og i fylke kommer til å jobbe ufortrødent videre for lokalsamfunn og fylkets beste. Finnmark skal utvikles og bygges videre!
Hamas må ødelegges!
(LEDER I KARMEL): Det var vel knapt noen som hadde trodd at jødefolket skulle få oppleve en pogrom inne i Israel 78 år etter holocaust. Men den palestina-arabiske terrororganisasjonen HAMAS følte seg sterk nok til å gjennomføre en avskyelig pogrom som startet klokken 06.29 lørdag den 7. oktober 2023.
Arabiske terrorister rev ned sikkerhetsgjerdet, skjøt i stykker overvåkingskamera. De kom overraskende med motoriserte hangglidere, båter og gjennom tunneler. Det fortelles at de angivelig benyttet russiske droner fra Libya som slapp bomber. Overraskelsen på den religiøse jødiske høytiden Toraens gledesfest var så stor at det gikk timer før politi og forsvar forsto at trygge jødiske hjem ble forvandlet til islamske slaktehus.
Hamas’ pogrom sto ikke tilbake for tidlige tiders jødeforfølgelser. I et 20-talls fredelige samfunn langs Gaza voldtok de kvinner gjentatte ganger og skjøt dem etterpå. Hoder, armer og ben ble kappet av barna. Mange ble skutt i sitt hjem. Hus ble satt i brann, så det hjalp ikke å sitte i bomberommet. Folk ble brent. Det var et inferno av arabisk jødehat. Så sterkt at mennesker snakket om at slikt har ikke skjedd siden holocaust. 1300 drepte, 3800 skadde på én dag.
Det demoniske jødehatet fra Gaza minnet om Adolf Hitlers jødeutryddelse. Det var så sterkt at man ikke tviler på at Hamas og alle deres likesinnede nok ville bygget både gasskammer og krematorieovner om de hadde hatt mulighet til det.
Flere europeiske land viste sin avsky. USAs president Joe Biden sendte et par hangarskip til Midt-Østen som et signal om at dersom det blir flerfrontskrig mot Israel, vil USA ikke sitte stille. Også Storbritannia sendte skip. Flere land viste i solidaritet med Israel ved å synliggjøre flagget, blant annet på bygninger.
Putin gikk til å begynne med ut med dårlig skjult støtte til terroristene. Han beskyldte Israel for å beleire Gaza på samme måte som Nazi-Tyskland beleiret Leningrad, og sa at en bakkeoffensiv var helt uakseptabelt, meldte Reuters.
Han fikk godt selskap fra Norges utenriksminister Anniken Huitfeldt som understreket at hennes diplomater snakker med terrorister. Nordmenn snakket også med Adolf Hitler og var ivrige etter å sende jødene fra Norge til konsentrasjonsleirenes inferno.
Helt siden Oslo-avtalen har Karmel advart mot den. Avtalen sett fra Yasser Arafats side er en flerfaseplan hvor de skal ta hele Israel. Det er såkalt salamipolitikk. Først skjærer de en liten bit av salamipølsa, så en bit til helt til Israel er ødelagt. Det var snakk om litt selvstyre i Judea, Samaria og Gaza. Så en terrorstat. Og nå er det to «terrorstater». En i Judea og Samaria , en i Gaza. Begge angriper Israel med vold og terror. For hver israelske innrømmelse blir det enda mer vold. Israel har hele tiden trukket seg tibake. Og når palestina-araberne føler seg sterke, vil de drive ut jødene. Dette har Oslo-prosessen vist.
Et av kravene fra Oslo prosessen er at Israel ikke må forsvare seg. De skal frivillig blø og gi etter for terror. Det kreves til og med at Israel skal brøfø terroristene, gi dem vann og strøm. Ingen krever at terroristene skal gi slipp på de cirka 300 gislene. Men så er de jo «bare» jøder.
Statsminister Jonas Gahr Støre sa at de fordømmer blokaden og tiltakene som rettes mot sivile. Han understreker overfor NTB at Norge tar avstand fra Israels evakueringsordre.
–Jeg synes det er rart at fordømmelsen fra Norge er rettet mot Israel og ikke Hamas, fordi det er Hamas som styrer Gaza. De er ansvarlige for denne situasjonen, sa IDFs talsmann Jonathan Conricus til NTB.
Fra Norge kommer budskapet om at Israel ikke må straffe vanlig folk i Gaza for det Hamas gjør. Men nordmennene glemmer at Hamas ble valgt av folket. De ville ha et enda mer djevelsk styre som kan drepe jøder, og Hamas ble valgt av folket i Gaza. Hamas kastet ut «PA» (Den palestinske autoritet) fordi den var for moderat. Hamas er jødehat. I praksis er det mange nordmenn som nå forsvarer islamistisk jihad mot jøder.
KARMEL ISRAEL-NYTT støtter Israels forsvar om de går inn i Gaza for å rydde opp i den bestialske antisemittismen. Slike pogromer som man så den 7. oktober i Israel, bør bekjempes med alle midler. Her ser det ut til at intet annet enn kuler, granater og raketter hjelper for at jødefolket skal få overleve i sin egen stat.
Den norske regjeringens politikk er en stor skam. Men det er lite skamvett på Stortinget.
Lederartikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT nr. 10
Abonner og les mer – Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
E-post: karmelin@netvision.net.il
Russland ønsker å komme tilbake til Arktisk råd
– Arktisk råds arbeidsgrupper vil snart gjenoppta arbeidet, sier den russiske ambassadøren til Arktis, Nikolay Korchunov til TASS. All aktivitet i Arktisk råd ble satt på pause etter Russlands invasjon i Ukraina 24. februar i 2022, skriver NRK/Troms og Finnmark.
– Det norske formannskapet har, med vår støtte, tatt nødvendige skritt for at arbeidsgruppene skal fungere, sier han til det russiske statlige nyhetsbyrået.
KRIGENS GANG I ISRAEL: En måned siden terrorangrepet fra Gaza mot Israel
Av Knut-Einar Norberg
(Karmel.net. 08.11.2023): Israels ambassadør til USA, Michael Herzog, markerte at det var en måned siden Hamas angrep Israel ved å vise video fra Hamas-massakren 7. oktober til over 30 andre diplomater som var samlet i Israels ambassade i Washington.
–Dette var ett av de verste terrorangrepene i moderne historie og det dødeligste for jødene siden holocaust, sa Herzog. I flere byer i Israel ble det også markert at det er en måned siden terrorangrepet. Det ble holdt minnestunder, bønn og protester om en annen. Av de 1400 som ble drept, er bare 736 sivile og 348 soldater identifisert.
USA vil ha våpenhvile
USAs president Joe Biden bekreftet overfor journalister tirsdag at han under en telefonsamtale med statsminister Binyamin Netanyahu ba Israel om en «pause» i krigen med Hamas i Gaza. Israel har avvist en slik pause eller våpenhvile med mindre Hamas løslater alle gislene de holder.
Dypt inne i Gaza
Statsminister Binyamin Netanyahu sa tirsdag at Det israelske forsvaret (IDF) har nådd lenger og dypere inn i Gaza enn det Hamas kunne forestilt seg. Han advarte samtidig Hizballah i Libanon om at de vil gjøre sitt livs største tabbe dersom de åpner en ny front mot Israel. Forsvarsminister Yoav Gallant sa at IDF nå er i hjertet av Gaza City, og at repet er i ferd med å snøre seg for Hamas.
Nye angrep fra Libanon
Terrorister i Libanon skjøt 20 raketter mot den nordlige delen av Israel tirsdag, og det førte til at Israel bombarderte posisjonene rakettene ble skutt ut fra. Tidligere på dagen stanset IDF en terrorcelle på grensen og skjøt ned et ubemannet fly på vei inn i Israel fra Libanon.
Cowboyer fra USA til unnsetning
En gruppe cowboyer fra delstatene Arkansas og Montana i USA ankom denne uken Israel for å jobbe som volontører ved israelske gårsbruk som mangler arbeidskraft på grunn av krigen. Ingen av cowboyene er jøder, og de har betalt for reisen selv. De ti cowboyene er kristne og støtter Israel.
Bombardert i nord
Av Knut-Einar Norberg
(Karmel.net, 07.11.2023): Terrorister i Libanon bombarderte israelske bygder i nord med raketter mandag. I løpet av en time ble det skutt over 30 raketter, ifølge Det israelske forsvaret (IDF). Iron Dome skjøt ned flere av dem, og IDF besvarte bombarderingen med artilleri og raketter fra fly.
Tok kontroll over Hamas-base
IDF tok mandag kontroll over en av Hamas’ viktigste baser i Gaza. Den inneholdt observasjonsposter, treningskompleks for terrorister og terrortunneler. Samtidig opplyste IDF at de hadde bombet 450 mål i de 24 timene frem til mandag.
Drepte jøde i demonstrasjon
En amerikansk jøde ble drept i Los Angeles av en palestina-arabisk sympatisør under en demonstrasjon mot krigen i Gaza mandag. Paul Kessler (65) holdt en motdemonstrasjon og vaiet et israelsk flagg da en sympatisør med palestina-araberne slo ham i hodet med en megafon. Det har vært svært mange store demonstrasjoner mot Israel de siste ukene.
Sender atomubåt til regionen
USA kunngjorde søndag at de har sendt en atomubåt i Ohio-klassen til US Central Command som omfatter Midt-Østen. USA har 18 slike ubåter og 14 av disse har Trident ballistiske atomraketter om bord og utgjør ryggraden i USAs forsvar. Det er sjelden at USA kunngjør ankomst av slike farkoster, og at de nå har gjort det, henger trolig sammen med at de ønsker å understreke overfor land som er fiendtlige til Israel, om å ikke la seg involvere i krigen i Gaza. USA har allerede to hangarskipgrupper i Middelhavet.
Fremskynder konverteringer
Det israelske forsvaret har fremskyndet konverteringer av soldater som nå kjemper i fronten, og som vil bli jøder. Mange soldater som rykket ut 7. oktober og senere ble sendt til grensen mot Libanon, har bedt rabbinere i IDF om å få konvertere umiddelbart på grunn av krigen. –Jeg vet at jeg kan komme til å dø i kamp, Gud forby det, men jeg vil dø som en jøde, sa en soldat som ble konverter på dagen, skriver Ynet.
Kostbar krig
Finansdepartementet regner med at krigen i Gaza ikke vil vare over ett år, men uansett vil den bli kostbar i shekel. Departementet anslår at prislappen kan komme på rundt 200 milliarder shekel, og dette tilsvarer 10 prosent av landets bruttonasjonalprodukt. Dette er basert på at krigen ikke sprer seg forbi Gaza. Israels respons på COVID-pandemien kostet til sammenligning 160 milliarder shekel.
Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
E-post: karmelin@netvision.net.il
Været på veien til Nordkapp 08.11.2023
