(30.7.2018): Politiet arbeidet søndag og mandag med å slukke en skogbrann ved Suorbmu i Kautokeino kommune. Brannen var i et utilgjengelig område, fjernt fra folk, meldte Politiet på Twitter.
Kan Alta bli ny fylkeshovedstad?
Av Vidar Norberg
(30.07.2018): Det går av og til rykter om at Alta ønsker å bli Finnmarks nye fylkeshovedstad. Det kan den nye byen sikkert bli om den gjør ser verdig til det. Men skal Alta klare å aksle en slik oppgave, er det viktig å opptre litt mer i sordin i den opphetede kamp som nå pågår om tvangssammenslutning med påfølgende håp om overføringer av makt og offentlige midler.
En hovedstad skal først og fremst være alles tjener. Et veikryss til fellesskapets beste. Dersom Altas politikere forsøker å utnytte muligheten til å berike seg, vil motstanden bli så stor at kongstankene kun kan realiseres ved kongelig sentralmakt. Det lyder ikke godt.
Den planlagte tvangssammenslåingen av Finnmark og Troms har møtt stor motstand. Man må kanskje helt tilbake til krigsårene, Alta-utbyggingen eller EU-kampen for å finne lignende fronter. Når en stor andel av Finnmarks befolkning kjemper for å bevare landet burde man vise respekt for dette. Da er det ikke klokt av politikere i Alta og føre forhandlinger på egne vegne med sentrale politikere som oppfattes som fiendtlig innstilt til landet. Det kan nok hende at Alta-politikere kan få tilført ekstra gevinst ved høyt spill, men det vil neppe gagne hverken Alta eller Finnmark.
Alta tilhører Finnmark, og vil forhåpentligvis alltid gjøre det, selv om det skulle være politikere som er styrt av tøvind og ønsker å flytte Alta til et annet fylke. Å true med overflytting av Alta til Troms fylke er nesten som å la det stå til med en atombombe. Det er ingen som tjener på det. Skulle Alta gå over til Troms vil det neppe gi noe godt og sikkert fundament for en «hovedstad». Tromsø by er stor og sterk. Viden kjent. Alta har i uoverskuelig fremtid ikke noe å stille opp med. Det er ikke særlig sannsynlig at Tromsø vil dele sin prestisje og makt med Alta, men noen smuler, klinkekuler og litt flere arbeidsplasser kan det vel bli for Alta som et lite avdelingskontor for Troms.
Regionale hovedsteder flytter seg gjerne etter utvikling av fiske, forsvar, tilgang på tomter, klima og folk. En gang blir det kanskje Altas tur. Skal Alta lykkes må hele Finnmark lykkes. Akkurat nå er Finnmark et spenningens land, ikke minst på grunn av den planlagte tvangssammenslåingen. Det er viktig at politikerne i Alta forsøker å kultivere sin politiske oppførsel. Byens politikere bør tenke nøye igjennom hvem de møter, slik at de ikke blir offer for «splitt og hersk» fra sentrale politikere. Den planlagte tvangssammenslåingen handler ikke bare om arbeidsplasser. Den handler om Finnmarks fremtid. Det er none langt mer enn bare Alta. Det handler om fellesskapet Finnmarks land og fremtid. Der hører Alta hjemme.
Det kan i denne situasjon være betimelig å minne om Salomos ordspråk 16, 18: «Forut for undergang går overmot, og forut for fall en hovmodig ånd.»
«Jeg ba til Gud»
Av Axel Remme
«Men til deg, Herre, kommer jeg med min bønn i nådens tid, Gud, for din store miskunnhets skyld, svar meg med din frelsende trofasthet.» Sal. 69, 14.
En gutt som hadde gått seg vill i skogen, ble reddet etter 10 dager. Han fikk dette spørsmål: «Hva gjorde du?» Svaret var kort og tydelig: «Jeg ba til Gud». Og på spørsmålet: «Tenkte du på dine foreldre?» svarte han: «Jeg ba for dem.»
«Til deg, Herre, kommer jeg med min bønn». Slik lyder et vidunderlig gammeltestamentlig vitnesbyrd ved kong David. Det er alltid rett og mulig å komme til Herren med sin bønn, både i og uten nød. Heldig er den som har lært å gå bønnens vei alt som barn, og som kjenner og bruker den rette bønneadressen: Herren Gud.
Bibelverset viser retning og mål for vår bønn. Hvem vi skal vende oss til når vi ber. Veien enhver som ber må gå, er: «Til deg, Herre, kommer jeg med min bønn.» Dette er akkurat det Jesus har bedt oss om å gjøre: «Kom til meg alle…» Og vi ser i evangelieberetningene hvor vennlig Han hørte alle som ba Ham og svarte dem. Å komme med sin bønn kan vi gjøre sammen med mange, i enerom (lønnkammeret) eller som gutten, ensom i skogen.
Salmisten gir en viktig påminnelse om den rette tid for å komme med sin bønn til Herren: «I nådens tid». Nådetid og levetid er ikke alltid den samme. Over begge deler rår Gud, både hvor lenge livstiden skal vare og når nådetiden tar slutt. Men Han har sagt dette, som vi er gitt å forkynne: «Se, nå er nådens tid, se, nå er frelsens dag!» (2. Kor. 6, 22)
Det er i tillit til Guds miskunnhet og trofasthet vi skal be, viser bibelordet. Altså ikke tro på ens egen innsats, offer eller anseelse. Men for Guds «store miskunnhets skyld» og Hans «frelsende trofasthet». Både adgangen til å be og bønnesvar har sin årsak i Gud selv, Hans nåde og usvikelige trofaste kjærlighet. Den gjelder også under kampen mot ytre fienders forakt, spott og forfølgelse, slik David ofte opplevde det. Det er i tillit til Gud vi kan be frimodig om beskyttelse i alle slags farer og lidelser. Denne muligheten er gitt oss i frelsesgaven ved Jesus Kristus.
Hvordan er det med deg, kjære medmenneske, som leser dette? Kan du si som gutten: «Jeg ba til Gud»? Eller som David i denne salmen: «Til deg, Herre, kommer jeg». Det er det samme, det riktige i alle livets situasjoner og det nødvendige for å bli frelst! Men gjør det i tide, «i nådens tid»!
Sommerstevner med 1920-liturgi i Samemisjonen
Samemisjonen er 130 år og har mange arrangementer i Finnmark. Selv om man snart går inn i august er der det fortsatt stevner.
–Vi trenger å høre Guds Ord også om sommeren! Møtene foregår på samisk og norsk. Velkommen til dere som er i områdene og skjøtter reinflokkene! Velkommen til dere som bor i områdene, skriver Norges Samemisjon på nettstedet Samemisjon.no.
Nils Borge Teigen i Lebesby holder i slutten av juli og første halvdelen av august tre sommerstevner med liturgien fra 1920.
Søndag 29. juli: Sennalandet (Aisaroaivi) kapell
Kl. 11.00: Norsk-samisk gudstjeneste v/Nils Borge Teigen. 1920-liturgi.
Skriftemål og nattverd. Kl. 14.00: Møte.
Søndag 5. august: Ifjordfjellet kapell. 50-årsjublieum
Kl. 11.00: Norsk-samisk gudstjeneste v/Nils Borge Teigen. 1920-liturgi.
Skriftemål og nattverd. Kl. 14.00: Møte.
Søndag 12. august: Smørfjordskaidi kapell
Kl. 11.00: Norsk-samisk gudstjeneste v/Nils Borge Teigen. 1920-liturgi.
Skriftemål og nattverd. Kl. 14.00: Møte.
Kystvakten får ansvar for slepeberedskap fra 2020
Kystvakten får operativt ansvar for statlig slepeberedskap fra 2020. Ordningen skal fortsatt ledes fra Vardø Sjøtrafikksentral, melder Kystverket.
–Kystverket er svært positiv til at Kystvakten nå overtar den operative ivaretakelsen av statlig slepeberedskap, sier Kystdirektør Per Jan Osdal på nettstedet til Kystverket.
I pressemeldingen heter det Kystverket har tatt initiativ til og vært en pådriver for å komme i mål med denne løsningen. Etaten vil fortsatt være ansvarlig myndighet for ordningen og den skal fortsatt ledes fra Vardø Sjøtrafikksentral. Det er det operative ansvaret som skal ivaretas av Kystvakten.
–Noe av det viktigste for Kystverket er at den nye ordningen sikrer en langsiktig modell for ivaretakelse av statlig slepeberedskap, sier Osdal.
Løsningen krever innleie av to ekstra fartøy som fra 2020 bemannes med kystvaktpersonell. Fartøyene vil inngå som en del av Kystvaktens struktur. Den stående statlige slepeberedskapen vil bestå av: KV Harstad, de tre fartøyene i Barentshav-klassen og to tilførte KV-fartøy. Dette betyr at slepeberedskapen vil bestå av seks fartøy, istedenfor dagens fire fartøy. Den nye ordningen vil innfases allerede fra 2019.
–Et annet viktig moment for Kystverket er at de to nye fartøyene som Kystvakten får tilført, også vil bli utrustet med oljevernutstyr, understreker Kystdirektøren.
UTENRIKS: –Ingen kan tvinge oss bort fra kibbutzen.
HETEÅKEREN ER SVIDD AV
Av Vidar Norberg
(Kibbutz Nahal Oz, juli 2018): Dani Rahmim rusler over den avsvidde åkeren. Hvetekornet er svartbrent. Det er drager med ild fra Gaza som har ødelagt avlingen. Han frykter mer ødeleggelser når solsikkeplantene blir tørre. Men kibbutznikkene flytter aldri, tross terror fra Hamas.
–Jeg har vært medlem av Kibbutz Nahal Oz i 40 år. Jeg kom hit under militærtjenesten. Israels første statsminister David Ben-Gurion ville ha bosetninger her. Han sendte soldater hit i 1951. De var på Nahalim Alef i ett til to år i håp om at noen skulle bli bønder også i det sivile liv. I 1953 klarte stedet seg selv og fikk navnet Kibbutz Nahal Oz, forteller Dani Rahmim.
Han sier at kibbutzen helt fra begynnelsen av ble en buffer mot palestina-arabiske terrorangrep. Det har den vært helt til nå. Bonden minnes at det frem til 1967 var meget tøft her. Palestina-araberne og egypterne la ut miner og sprengladninger. Folk ble skadet og drept frem til 1967. Så ble det bedre til år 2001, bare litt knivstikking og steinkasting.
–Fra år 2001 og frem til nå har vi lidd av angrep med raketter og granater fra Gaza. Under krigen «Tzuk Eitan» i 2014 var det 17 familier som flyttet fra kibbutzen. Av 350 mennesker var det kun 60–70 igjen, men vi fikk 25 familier tilbake og er nå 450 mennesker. Vi vokser. Vi vant krigen, sier Dani Rahmim.
Han mener at terrororganisasjonen Hamas ønsker å kaste kibbutznikkene ut av Gaza. Kibbutz Nahal Oz ligger bare 800 meter fra grensen til Gaza. Det har de fått merke. Gang på gang har araberne på den andre siden sendt opp drager og ballonger som driver inn med vinden og lander i skog og kornåkrer som blir satt i brann.
–Kibbutzen har totalt rundt 5000 mål med hvete. Ilddragene har alt satt i brann rundt tusen mål hvete som er blitt ødelagt, sier Dani Rahmim.
Han rusler ut på åkeren. Han har ansvaret for vanningen. Nå ser han brent korn overalt. Det er tørt her, så man kan ta opp aksene, gni dem i hendene og få ut kornet. Fingrene blir sotete. Dette er ingen vare som kan brukes. Ildpåsettelsen av tusen mål hvete utgjør 700.000 shekel.
–Brannene er av israelske myndigheter stemplet som terrorisme. Derfor har vi krav på erstatning fra regjeringen, forklarer bonden.
Kibbutz Nahal Oz har også vannmeloner. Han så en drage lande i åkeren, men den klarte ikke å sette fyr på vannmelonene. Men snart er solsikkene modne, visne og tørre. Rahmim frykter for hva som vil skje dersom det med vinden fra havet kommer drager eller ballonger med molotovcocktail som lander i den åkeren. Da taler alt for at de store flate åkrene i løpet av kort tid blir svidd av.
Terrorister slår til
Dani Rahmim kaller gjerningsmennene fra Gaza for terrorister. Han peker mot en åker og forteller at for noen år siden kom terroristene ut av en tunnel i åkeren. De drepte fem israelske soldater. Terroristene ville ta dem med seg til Gaza for å bruke dem som pressmiddel, men det var en israelsk soldat på en høyde som så det og åpnet ild. Terroristene flyktet tilbake til tunnelen og inn i Gaza.
–Til å begynne med sendte araberne inn drager hvor det var skrevet at dette er deres land. Men så ble det brennende drager. Vi organiserte oss i kibbutzen og gikk vakter 24 timer i døgnet. Videre fikk vi med oss brannmenn og patruljerte området for å stanse brannene.
–Drager og ballonger er et primitivt redskap. Det er vanskelig å finne noe motmiddel mot det, men jeg har tro på at Forsvaret vil finne en løsning. Det fant vi også mot rakettene fra Gaza. Nå skyter vi dem ned med Iron Dome.
Dani Rahmim tilhørte i sin ungdom den israelske fredsbevegelsen «Shalom Akshav» (Fred Nå). Freden med palestina-arberne uteble. Han håper at Israels regjering skal finne på noe som kan stanse ildspåsettelsene med drager og ballonger. Et av forslagene hans er en internasjonal konferanse, hvor både Russland, USA og Gulfstatene er med.
–Kanskje kan de tvinge Hamas til en avtale. Kanskje vil det ikke lykkes.
Han minnes da han giftet seg i 1983. Da hadde han mange venner i Gaza. Det var hos araberne i Gaza han kjøpte gull og gaver til kona. De handlet i palestina-arabernes butikker og gikk på deres restauranter. Nå mener han at folk i Gaza er fanger av Hamas.
–I år feirer vi 65-årsjubileum for Kibbutz Nahal Oz. Ingen vil tvinge oss til å forlate stedet, for dette er vårt hjem. Hamas bør slutte å kaste bort tiden med angrep, sier Dani Rahmim.
–Vi ser alltid etter drager og ballonger.
Vi vet aldri hva som kan skje. Vi er redde!
Av Vidar Norberg
(Asaf Siboni, juli 2018): Folk på Kibbutz Mefalsim er igjen blitt redde etter at palestina-araberne i Gaza begynte å sende drager og ballonger med ild og sprengstoff mot israelske innbyggere langs Gazastripen.
–Vi er redde igjen. Vi ser alltid etter drager og ballonger. Vi vet aldri hva som vil skje. Før klesvasken henges ut, må vi se om det er røyk fra skog og åkrer som er satt i brann, sier Noga Gulst på Kibbutz Mefalsim.
Ingen vet hvor neste drage eller ballong med ild og sprengstoff lander. Alt vi kan gjøre, er å ringe brannvesenet. Vi kan ikke beskytte oss mot dette.
–Jeg har sett mennesker som går til sine nedbrente åkrer og kommer gråtende tilbake, sier Gulst.
Hun forteller om sin mors begravelse i Kibbutz Nahal Oz. Det var 200 mennesker til stede. Alt de tenkte på, var neste drage. De fleste av deltakerne var over 70 år.
–Sju dager senere kom det 130 raketter i løpet av 24 timer.
Hun er takknemlig for at Hamas og de andre terrororganisasjonene ikke skjøt dem mot Israel under begravelsen.
For å bøte på traumene har folk langs Gaza-stripen hatt drage-dager for barn. For en uke siden ble tusen drager for fred sendt opp for å lære barna at drager ikke er farlig. Noga Gulst står i skyggen av et tre. I neste eukalyptustre har en blå drage satt seg fast. Den var israelsk og hadde bare fredelige hensikter.
Sju sekunder til det smeller
Det er ikke alltid like lett å være innbygger langs grensen til Gaza. Mange har 15 sekunder å flykte inn i bomberom når alarmen går og rakettene fra Gaza er på vei.
–Vi har bare sju sekunder. Jeg sover tungt, og mannen min må vekke meg om alarmen går. Det tar minst 15 sekunder før vi kommer oss inn i husets tilfluktsrom hvor min sønn sover.
Hun forteller om livet under rakettilden da barna var mindre. Datteren ville ikke gå ut uten følge. Var strekningen på over hundre meter, måtte de bruke bil av frykt for raketter. Det var også folk som ble sengevætere og enda kan våkne av mareritt om natten.
For om mulig å lindre skrekken er det ikke en vanlig sivilforsvarsirene som uler. Det er en kvinnestemme som etter et advarende klikk sier «Zeva Adom – Zeva Adom» Det betyr rød farge og er et varsel om at folk må gå i bomberom.
–Men vi er sterke. Vi blir her. Dette er vårt hjem, fastslår Noga Gulst.
Rammer næringslivet
Noga Gulst er rådgiver for forretningsdrivende i Shaar Hanegev-regionen. Hun har en spesiell oppgave. Hun forbedreder og lærer firmaer hvordan de skal klare seg om det blir krig, slik det var i 2014 da israelske styrker gikk inn i Gaza etter voldsomme rakettangrep fra Hamas.
–Næringsdrivende taper kunder når det blir krig. Sist tok det seks måneder før bedriftene var på beina igjen. Flere nystartede bedrifter klarte seg ikke igjennom krigen. Mitt arbeid er å hjelpe dem, sier Noga Gulst.
Med røtter i Australia forteller hun at hun har muligheter for arbeide både andre streder og i utlandet, men hun har ikke planer om å flytte.
–Vi liker området. Vi vil være her. Det er et herlig sted, sier Noga Gulst.
Utmattelseskrigen fortsetter fra Gaza
Drager med ild og sprengstoff
setter fyr på skog og åker i Israel
Av Vidar Norberg
(Kibbutz Nir Am, juli 2018): –Drager og ballonger med ild og sprengstoff sendes fra Gaza mot Israel og setter åkrer og skog i brann. Det er en fortsettelse av utmattelseskrigen mot Israel. Konflikten med Gaza har vart i 70 til 100 år, sier tidligere oberstløytnant Alon Eviatar.
Han har tidligere ledet en enhet på 50 etterretningsoffiserer i Israels forsvar som har hatt palestina-arabisk terrorisme som spesialfelt. Han er ifølge presseorganisasjonen MediaCentral en ekspert på Hamas og palestina-arabiske saker.
–Drager og heliumballonger som sendes opp og driver med vinden fra Middelhavet inn over Israel, er blitt de nye «startup» eller nystartede selskaper i Gaza.
–De hadde nok ikke tenkt at dragene skulle føre til så store skader som de har gjort i Israel. Nå oppgraderer de dragene fra primitive til avanserte drager. Lasten med brennbart materiale og sprengstoff er blitt større. Dette er ikke hjemmelagde drager. De er produsert rundt om på verksteder. Materialene som brukes, er også dyrere og bedre. Dette er småindustri.
Det er ikke uvanlig at flere store drager med ekstra lang hale sendes opp samtidig. Om en skulle styrte, går de andre videre. De kan ifølge Eviatar ha en rekkevidde på opp til 50 kilometer. Palestina-araberne i Gaza knytter sammen flere heliumballonger. Dermed kan de føre mer sprengstoff og nå lenger inn i Israel.
–Målet er ikke bare skog og åker. Håpet er at de skal treffe hus, skoler, barnehager og sentrer hvor det er folk, sier Eviatar.
Israel holder tett med hvor dragene lander, slik at palestina-araberne i Gaza ikke skal justere kursen mot mer eksakte mål. Men at skog og åker brenner, viser ild og røyk.
Ny taktikk
Da dragekrigen startet i mars, ble de sendt opp ikke langt fra grensen til Israel og inn i Israel. Til de første dragene var det bare festet et budskap. Så festet terroristene molotovcocktails og sprengstoff til dragene som landet i skogene og førte til branner.
–Nå er taktikken endret. Dragene sendes opp fra tettbygd strøk i Gaza hvor det er sivile mennesker. Produsentene sitter trygt på sine verksteder inne i Gaza, mens man blant annet får tenåringer til å gå ut for å sende opp dragene mot Israel. Det er ofte ungdom som ikke er eldre enn 15, 16, 17 år, forklarer Eviatar.
–Det er mulig å skyte i beina på dem som sender opp drager, men Forsvaret gjør det ikke. Det er stående ordre om at israelske soldater ikke skal skyte på dem som sender opp drager. Det kan lede til en opptrapping av konflikten i et område hvor Israel ønsker stabilitet.
–Vinden blåser som regel fra Middelhavet, over Gaza og videre inn i Israel. Da kan det bli sendt opp titalls drager, opp til hundre drager per dag. Det er klart at dette er organisert virksomhet i Gaza. Dessuten er det en økonomisk virksomhet for dem som driver med produksjon av slike drager.
–Den vanskeligste dagen er sabbaten, fra fredag kveld til lørdag kveld. Da stilner livet av for folk, men i Gaza trappes virksomheten opp, sier Eviatar.
Slukker brann
Alon Eviatar nøler ikke med å kalle dragekrigen fra Gaza for en ny front mot Israel. Det er etter hvert blitt ganske mange i Israel som deltar i kampen mot dragene. Han anslår antallet til over tusen mennesker. De inkluderer brannvesenets folk, privatpersoner fra kibbutzene, sikkerhetspersonell, Flyvåpenet og volontører som kommer helt fra Tel Aviv og Jerusalem for å være med. Noen sitter på høye hauger og i tårn for å speide etter dragene. Noen drager blir skutt ned, men det er så mange at de kommer igjennom og inn i Israel.
–Så snart vi får noe i kikkerten, går alarmen. Brannvesenet dirigeres til området hvor dragene føres med vinden.
Alon Eviatar står på en høyde langs grensen til Gaza. På den ene siden er Kibbutz Nir Am, på den andre siden er Gaza. Herfra kan man se kraftverket i Askalon som er et landemerke. Røyken stiger opp fra noen busker, og Eviatar forklarer at det skyldes ildspåsettelse.
Til venstre for Askalon ligger de israelske samfunnene Zikim og Kibbutz Yad Mordechai som en buffer mot Gaza. Fortsetter man videre inn i Gaza, kommer Beit Lahiya, Beit Hanoun og Gaza City som ifølge Eviatar har en halv million innbyggere. Han sier at det totalt er 1,9 millioner innbyggere i Gaza. Området er så lite at det ser ut som om byene går i ett.
Flere steder er busker og trær svidd av. Åkerland er svartbrent.
Ilddrager
Siden 30. mars 2018 er det sendt opp 800 drager og heliumballonger fra Gaza til Israel.
De forårsaket 450 branner. 2.600 hektar (6,424 acre) er blitt rammet av ild. Tapene beløper seg til sju–åtte millioner shekel. Men kostnadene for økosystemet i den vestlige delen av Negev er langt større, skrev Utenriksdepartementet i Jerusalem den 8. juli 2018.
Israel har uskadeliggjort 600 drager og ballonger.
Käpälä-fiske i Neidenelva
Det ble tatt 1143 kilo fisk under årets tradisjonelle skoltesamiske katenotfiske i Skoltefossen i Neiden. Det var i alt 24 medlemmer i fire lag som deltok i fisket. Totalt var det 48 medlemmer som kunne deltatt i det tradisjonelle käpälä-fisket etter laks opplyste Sør-Varanger Avis fredag 20. juli.
Fisket er et skue både innbyggerne Sør-Varanger og tilreisende.
På finsk side av Neidenelva er det 80 rettighetshavere.
Multene modnes
(20. juli 2018): Finnmarksgullet modnes. Multene er straks klar etter varmen, skrev Sør-Varanger Avis fredag.
Bærplukker Vigids Rask i Jarfjord fortalte til avisen at bærene modnes i ulik takt. I fjor plukket hun multer helt uti september, men vær og temperatur avgjør hvor raskt de modnes nå.
–Jeg anbefaler alle å gå ut på multemyrene, sa Rask.
Jesus kaller på deg
(Fh, 21.07.2018): Livet er en alvorlig sak. Det har to utganger. Før man dør, må man velge hvor man vil tilbringe evigheten. I himmelen hos Gud eller i helvete med Satan. I himmelen er det evig glede. I helvete er det evig pine og tenners gnidsel.
Dette er livets viktigste valg. Noen velger å utsette valget. Kanskje er man for opptatt av lek som barn, for opptatt av lekser og studier som ungdom, arbeid og karriere som voksen, familie og venner i manndoms år. Så kommer de onde dager med plager som gjør at man ikke har ork til å tenke på Gud og det evige liv. Til slutt kan man kanskje ikke tenke. Det hender også at livet brått blir avbrutt, og man legges i en kiste. Når man er død, er valget tatt. Man havner ganske automatisk i helvete med evig pine dersom man ikke sier ja til Jesus.
Noen tenker at man er da respektable mennesker. Den argumentasjonen holder ikke når man står for Guds domstol. Alle mennesker er født med arvesynd etter at Adam og Eva brøt forbudet mot å spise av livets tre i Edens hage. Så uansett hvor god man måtte føle seg, så holder det ikke. Alle mennesker er av natur syndig, har syndet og synder. Gud krever soning for synden.
Gud elsker mennesket. Derfor har Gud selv gjort opp regningen da Han sendte sin Sønn Jesus Kristus til verden. Han, som var sant menneske og sann Gud, ble hengt på et kors. Jesus døde og fór ned til dødsriket. Men døden kunne ikke holde Ham, for Jesus var syndfri. Derfor kunne Han ved sin død sone alle menneskers synder. Nå står tilbudet åpent. Alle som vil ha tilgivelse, får det gratis ved å akseptere tilbudet. Gud kaller faktisk på mennesker opp til flere ganger for å ta imot frelsen, gratis.
«Kom la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull», skriver profeten Jesaja i kapittel 1, 18.
Dette er en oppfordring fra Gud til mennesker om å bekjenne sine synder, slik det står i Johannes’ 1. brev 1, 9:
«Dersom vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig, så Han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.»
Det er så enkelt at man i en bønn kan si: «Jesus, jeg ønsker å tilhøre deg, tilgi meg alle mine synder. Kom inn i mitt hjerte og sinn og la meg får være ditt barn.» Da gir den himmelske Far arverett til evig liv i himmelen.
Kanskje er det noen som trenger hjelp til å gå på den nye smale veien. Det kan være noe som plager slik at man ikke får fred. Da kan man også gå til en kristen og få veiledning og hjelp videre.
Det sies at Gud kaller på mennesket. Om du hører Hans stemme, så utsett ikke valget.
«Søk Herren mens Han er å finne, kall på Ham den stund Han er nær! Den ugudelig må forlate sin vei og den urettferdige sine tanker og omvende seg til Herren, så skal Han forbarme seg over ham, og til vår Gud, for Han vil gjerne forlate alt.» Jes. 55, 6–7.
Dette er livets største alvor.
For tre uker siden kom Arne Karlsen (71) fra Stavanger på besøk. Det var middag, kaffe og kake. Han fortalte om da han i ungdomsår kom til Finnmark for å bygge opp en akutt- eller førstehjelpsavdeling på Hammerfest sykehus og besøk på Finnmarksvidda. Han fortalte om livsvandringen og kona Gerd-Lise som døde i troen på Jesus og ble forfremmet til herligheten. Torsdag ble han selv begravd. I omtalen sto det «Forfremmet til herligheten».
Ta valget nå slik at du kan bli forfremmet til herligheten når livsvandringen er over.
Kongen fikk laks på 13 kilo i Altaelva
(18.07.2018): I løpet av to dagers fiske fikk kong Harald en laks på 13 kilo i Altaelva, opplyste daglig leder Tor-Erland Nilsen i Alta Laksefiskeri til iFinnmark. Kongen har i flere år fisket i Altaelva.