Siste streif av sol i Båtsfjord
KRIGENS GANG I ISRAEL: Knesset forbyr UNRWA
Av Knut-Einar Norberg
(28.10.2024): Til tross for internasjonal opposisjon og press vedtok Knesset mandag med solid flertall to lovforslag som henholdsvis forbyr FNs hjelpeorganisasjon for palestina-arabiske flyktninger (UNRWA) fra å operere i Israel, og UNRWAs aktiviteter i Gaza og selvstyreområdene vil bli sterkt begrenset. Voteringen var 92 mot 10 for den første loven og 87 mot 9 for den andre. Uten koordinering med Israel vil det bli vanskelig for UNRWA å operere i selvstyreområdene, og Israel kontrollerer trafikken inn og ut av Gaza på grensen til Egypt. Bakgrunnen for forbudene er UNRWAs tilknytning til Hamas. Mange UNRWA- ansatte har deltatt aktivt i terrorisme mot Israel.
Pessimistisk til forhandlinger
Israel er pessimistisk til den hittil siste runden for å få til en løslatelse av gisler Hamas holder i Gaza. Mossads leder David Barnea kom mandag hjem etter en 24 timers reise til Qatar hvor en våpenhvile og en gisselløslatelse ble diskutert. Men statsminister Binyamin Netanyahu sa at han ikke var sikker på at forhandlingene kan fortsette. Hamas legger stadig vekk frem nye krav som Israel simpelthen ikke kan imøtekomme, og disse kravene er ment å gi Hamas pusterom.
Tysk våpeneksport til Israel opp
Tysklands rikskansler Olaf Scholz sa denne uken at beskyldningene om at Tyskland har begynt en våpenboikott av Israel er «falske beskyldninger». Han viste til tall fra Tysklands utenriksdepartement som viser at de tre siste månedene siden begynnelsen av august har landets eksport av våpen til Israel gått opp og var på 94 millioner euro. Flere andre vestlige land som Storbritannia, Frankrike, Italia og Canada har holdt tilbake våpensalg til Israel over krigen i Gaza.
Terminal 1 stengt inntil videre
Israels flyplassmyndighet (IAA) kunngjorde denne uken at de vil stenge Terminal 1 ved Ben-Gurion flyplass fra og med kommende fredag og ut mars 2025. Bakgrunnen er at tre lavprisselskap som brukte terminalen, har innstilt alle flyvninger til Israel for en lengere periode. Alle internasjonale fly vil gå via Terminal 3, og bare lokale fly til Eilat vil bruke Terminal 1.
Ny ordre for laservåpen
Det israelske forsvarsdepartementet undertegnet denne uken en kontrakt på 2 milliarder shekel for økt produksjon og leveranse av Iron Beam, et laservåpen som kan skyte ned innkommende fiendtlige raketter og missiler. Systemet gjør det langt rimeligere for Israel å skyte ned slike våpen, og ordren på flere nye Iron Beam gjør produksjonen rimeligere også.
Ny bru på E6 i Porsanger
(Statens vegvesen): Mandag åpnet nye Vuolmmašjohka bru og 2,2 kilometer ny og tryggere veg på E6 i Porsanger, skriver Statens vegvesen i en pressemelding.
–Vuolmmašjohka bru er en viktig del av E6 som binder sammen øst og vest og nord og sør i Finnmark. Dette prosjektet er et godt eksempel på regjeringens ønske om å ta bedre vare på det vi har, utbedre der vi kan og bygge nytt der vi må. Her gjøres det litt av alt. Den delen av vegen som fungerer beholdes, deler av strekningen utbedres, og det er bygd en helt ny Vuolmmašjohka bru, som bidrar både til bedre trafikksikkerhet og fremkommelighet, sier statssekretær Stein Mathisen, som åpnet den nye brua mandag formiddag.
Gammel og ny bru
Den gamle brua fra 1952 var en av de dårligste på hele riksvegnettet, og lot seg ikke reparere. Plasseringen i bunnen av en bakke, hvor det også er en skarp sving, kunne skape farlige situasjoner og føre til at tungbiler ble stående fast.
Den nye brua over Vuolmmašjohka er 86 meter lang og har tre bruspenn. I tillegg er det bygd ny veg og oppgradert en samlet strekning på 2,2 kilometer i tilknytning til brua. Denne holder stamvegstandard og har en bredde på 8,5 meter. Krysset til en kommunal veg er flyttet og to avkjøringer er ombygd.
Stort oppdrag
Brua er prosjektert av Rambøll, mens HAK Entreprenør AS har oppdraget med å bygge brua og den nye vegstrekningen. Alta-firmaet fikk jobben i konkurranse med ni andre entreprenører fra hele landet. Byggetida har vært 20 måneder.
De totalte byggekostnadene for prosjektet er 144 millioner kroner.
Nå gjenstår arbeidet med å fjerne gammelbrua og deler av den gamle veien, og rydde opp i terrenget.
Viktige bruer
Fungerende divisjonsdirektør Cato Løkken i Statens vegvesen er glad for at en flaskehals på E6 er borte.
– Utbedring og utskifting av kritisk viktige bruer er en av de viktigste satsingene for Statens vegvesen i årene framover. Mange av bruene på riksvegnettet har begynt å bli gamle, samtidig som tøffere klima fører til større belastninger. I Nord-Norge veier også hensynet til sikkerhet og beredskap ekstra tungt, sier Løkken.
Den neste nye brua på E6 i nord er nye Storslett bru i Nord-Troms. Her er arbeidet i gang, og brua planlegges ferdig i 2026.
Fakta om nye Vuolmmašjohka bru:
Byggherre: Statens vegvesen
Brukonstruktør: Rambøll
Hovedentreprenør: HAK Entreprenør AS
Byggekostnad: Ca. 144 millioner kroner inkludert 2,2 km veg
Byggetid: 20 måneder
Lengde: 86 meter, tre bruspenn
Bredde bru: 9,5 m (effektiv bredde 8,5 m)
Bredde veg: 8,5 m (kjørebane 3,25 m, asfaltert kant 1 m)
Asfaltdekker: 22 300 m2
Betong: Ca. 1000 m3
Armering: 180 tonn
Masseflytting av jord: Ca. 160 000 m3
—
Geir Adelsten Iversen topper Senterpartiets stortingsliste
Geir Adelsten Iversen har på nytt fått førsteplassen på Senterpartiets stortingsliste i Finnmark. På de neste plassene står Nancy Charlotte Porsanger Anti og Stein Mathisen. –Jeg er veldig motivert. Det er er mye som skjer i Finnmark, sier Adelsten Iversen til Altaposten.
Hurtigruten på reden i Havøysund
KRIGENS GANG I ISRAEL: IDFs aksjon i Iran var bare begynnelsen
Av Knut-Einar Norberg
(28.10.2024): Israels militære aksjon i Iran natt til lørdag var bare en liten smakebit på Israels militære kapasitet. Det israelske forsvarets (IDF) leder Herzi Halevi sa på en pressekonferanse søndag at aksjonen i helgen viser at Israel vet å nå alle trusler, når som helst og hvor som helst.
–Vi brukte bare en del av vår kapasitet. Vi har anledning til å gjøre mye mer. Vi traff strategiske system i Iran, og vi vil nå se hvordan ting utvikler seg. Vi er klare for alle mulige scenarier, sa han.
IDF-aksjon mot Iran natt til lørdag har påført Irans militære store tap. I tillegg til å ha ødelagt landets luftforsvar bombet IDF Irans anlegg som produserer langtrekkende raketter, slik at det vil ta lang tid før Iran igjen kan produsere slike. En fabrikk som produserer droner, ble også ødelagt. Irans ledelse skal være dypt bekymret over Israels aksjon og skadene de ble påført, og det kan ta flere år før de er gjenoppbygd og i produskjon igjen.
Kjørte ned over 30 i terroraksjon
En palestina-araber ble skutt ned og drept av en sivil israeler etter at han brukte lastebilen sin som våpen og kjørte ned ventende passasjerer på en bussholdeplass i Herzlia, søndag morgen. En person omkom og 32 personer ble skadet og tilstanden er alvorlig til fem av dem. Den drepte var Bezalel Varmi (72) fra Rishon Lezion. Flere israelske medier meldte at sjåføren av bilen var en araber fra Qalansawe i den sentrale delen av Israel. Familien hans hevdet at det ikke var terror, men at han hadde et medisinsk illebefinnende.
Få turister kommer til Israel
Krigen i Gaza er inne i sitt andre år, og turistindustrien er blant de store økonomiske taperne. Hotellbestillinger i Tel Aviv er rekordlave, og bookingraten i september var på bare 45 prosent, det laveste siden krigen startet. Før krigsutbruddet i oktober 2023 var Tel Aviv blant de mest ettertraktede reisemålene for turister. Tel Aviv har rundt 13.000 hotellrom fordelt på nesten 100 hotell. I 2019 hadde Tel Aviv 4,5 millioner besøkende.
Fylkesordførerens tale ved 80-årsmarkeringen for frigjøringen av Sør-Varanger
Av fylkesordfører Hans-Jacob Bønå
Kjære alle sammen. Vi er samlet her i dag for å minnes en avgjørende stund i vår nasjonale og lokale historie: frigjøringen av Øst-Finnmark i 1944. Det er 80 år siden Den røde hær kjempet seg over grensen og inn i Øst-Finnmark, slik at de som levde her gjenvant sin frihet.
I dag er også dagen for å minnes de ufattelige prøvelsene sivilbefolkningen her var utsatt for. Lange år under nazistenes åk, bombing og forferdelige ødeleggelser. Ingen fikk kjenne mer på krigens redsler enn folket her.
Vi bærer med oss takknemlighet for deres offer og mot, og minnes dem som falt i kampene.
I dag minnes vi ikke bare frigjøringen, men også betydningen av fred. Vi markerer 80 år med fred i vårt hjørne av verden. På en dag som denne, er det også viktig å huske på at fred aldri kan tas for gitt.
Freden, den må beskyttes, pleies og kjempes for, hver dag. Det er vårt felles ansvar å sikre at de kommende generasjoner kan leve i trygghet, frihet og fred.
Angrepskrig er despotenes språk. Det er språket til dem som vil ta friheten fra andre med makt. Det er ikke språket til dem som ønsker frihet og fremgang for sine naboer.
Demokrati, respekt for landegrenser og andre nasjoners råderett over egne veivalg, er det som bygger en bedre verden og en fredelig framtid for alle land.
Kampen mot nazismen var en kamp mot krig og okkupasjon. La oss hedre alle dem kjempet den kampen, samtidig som vi tar vårt ansvar for et fortsatt fredelig og fritt Norge.
Tusen takk.
La ned krans på frigjøringsmonumentet i Kirkenes
(FFK, 25.10.2024): Fylkesordfører Hans-Jacob Bønå la fredag ned krans til minne om frigjøringen av Finnmark, skriver Finnmark fylkeskommune. Den 5. oktober 1944 drev sovjetiske styrker tyske styrker tilbake. Det var starten på frigjøringen av Øst-Finnmark og Finnmark, og en slutt på befolkningens prøvelser og lidelser.
80 år etterpå ble frigjøringen markert med kransenedleggelse av fylkesordfører Hans-Jacob Bønå, Sør-Varanger-ordfører Magnus Mæland og statssekretær Eivind Vad Petersson.
– Freden, den må beskyttes, pleies og kjempes for – hver dag. Det er vårt felles ansvar å sikre at de kommende generasjoner kan leve i trygghet, frihet og fred, sa fylkesordføreren i sin minnetale før han la ned krans ved frigjøringsmonumentet.
Det var flere som hadde møtt frem til markeringen fredag formiddag.
Også ordfører i Sør-Varanger, Magnus Mæland, og statssekretær Eivind Vad Petersson holdt taler og la ned kranser på vegne av henholdsvis kommunen og regjeringen.
Etterpå åpnet fylkesordfører Bønå historieseminaret «Fritt Finnmark» på Samovarteateret. Det ble arrangert i samarbeid med UiT – Norges arktiske universitet og Sør-Varanger kommune.
Historieseminarets fokus var på fred, forsoning, demokrati og kraften i det frie og sivile samfunnet, og hvordan frigjøringa har blitt forstått i ettertid.
–For Finnmark var frigjøringen starten på en lang og krevende vei tilbake – en reise preget av motgang, men også av en bemerkelsesverdig optimisme og innsatsvilje, sa Bønå i åpningstalen og fortsatte:
– Uten denne mentaliteten hos finnmarkingene ville ingen fremgang vært mulig. Finnmarkingene tok kontroll over fremtiden sin og bygde fylket opp igjen – stein for stein planke for planke.
Bønå påpekte også at kapitalmangelen fra krigen har ført til et økonomisk etterslep i Finnmark som har påvirket fylket helt frem til vår tid.
Han trakk også frem krigens grusomheter, som befolkningen i Finnmark opplevde.
– Vi påminnes hvor viktig det er å lære av historien og heve stemmen for fred og rettferdighet overalt der den trues. Vi skal aldri glemme det som skjedde her oppe under krigen, og vi står sammen i arbeidet for en trygg og fredelig fremtid for alle, sa Bønå.
KRIGENS GANG I ISRAEL: Israel lanserer massivt angrep mot Iran
Av Knut-Einar Norberg
(26.10.2024): Israel kunngjorde natt til lørdag at de hadde lansert gjengjeldelsesangrep mot Iran, nesten fire uker etter at Iran lanserte nærmere 200 missiler og raketter mot Israel. Det israelske angrepet i natt var rettet mot militære mål i Teheran og andre områder. Det første angrepet begynte klokken 02.15 og inkluderte rundt 100 fly, deriblant «stealth» jagerfly som er nesten umulig å oppdage på radar, foruten tankfly for etterfylling av drivstoff i luften.
Iran satt ut av spill
Det iranske forsvaret ble satt ut av spill av Israel like før angrepet startet. Israelske fly skal ha tilintetgjort Teherans luftforsvar, radarsystem og det russiske S-400-rakettforsvarssystemet. Deretter begynte bombingen av militære mål som Den iranske revolusjonsgarden og militære baser i og utenfor Teheran. En ny runde angrep kom et par timer senere mot andre strategiske mål. Det ble også meldt om eksplosjoner i Syria, noe som det spekuleres i kan ha vært Israel som tok ut radarsystem. Militære eksperter i USA sa i natt at det ser ut som om Israel har fritt spillerom i Iran fordi landet ikke kan gjøre noe mot den israelske aksjonen som pågår.
Største aksjon for Israel
Den israelske aksjonen mot Iran blir i flere medier beskrevet som den største militære aksjonen det moderne Israel noen gang har utført. Det er foreløpig ingen oversikt over hvor store skader Israel har påført Iran. USA understreket i natt at de ble informert om angrepet, men sa at de ikke på noen måte var involvert i det. Israel skal ikke ha mistet noen fly under operasjonen som ligger 2000 kilometer unna Israel. Den skal også ha sendt et klart budskap om at hele Iran ligger innenfor Israels militære rekkevidde.
Møte med militære ledere
Statsminister Binyamin Netanyahu satt i morgentimene sammen med ulike ledere, inkludert militære, for å evaluere sikkerhetssituasjonen i Israel. Det israelske forsvaret (IDF) understreket i natt at deres offensive og defensive kapasitet er i full beredskap, og at de vil gjøre alt de kan for å forsvare staten Israel og folket. IDF-talsmann Daniel Hagari sa at det foreløpig ikke var noen nye instruksjoner for sivile i Israel med hensyn til angrepet i Iran.
Flere fronter
Israel kjemper en krig på fire fronter. Krigen i Gaza var den første fronten 7. oktober i 2023, og dagen etterpå åpnet Hizballah en ny front i nord fra Libanon. I april skjøt Iran over 350 raketter, missiler og droner mot Israel, og i begynnelsen av denne måneden skjøt de nærmere 200 raketter og missiler. I tillegg skyter de iranskstøttede houthiene i Jemen missiler og droner mot Israel med jevne mellomrom.
Bekranset frigjøringsmonument i Kirkenes
(25.10.2024): Fredag ble det markert at det er 80 år siden Den røde arme frigjorde Sør-Varanger. Det kalde forholdet som fulgte etter Russlands invasjon i Ukraina, gjorde at Norge og Russland holdt hver sin minnehøytidelighet.
Den russiske generalkonsul Nikolaj Konygin påpekte at tusenvis av tapre sovjetiske soldater mistet sine liv. Fylkesordfører Hans-Jakob Bønå uttrykte takknemmlighet til dem som falt under krigen, og dem som kjempet for fred. Ordfører Magnus Mæland uttrykte takknemlighet til våre allierte under andre verdenskrig, skrev NRK/Troms og Finnmark.
Atle Staalelsen i The Independent Barents Observer mente at Konygin overdrev når han sa at 2122 russiske soldater mistet livet på norsk jord,
–Dette var et russisk propagandashow på norsk jord, sa professor i russisk historie, Kari Aga Myklebost, ved Universitetet i Tromsø til iFinnmark.
–Markeringen var mindre pompøs enn i mai. Det gikk ganske fredelig for seg, sa politisk redaktør Frode N. Børfjord i iFinnmark.
Det var vind under den russiske markeringen. De tre kransene med det norske flaggs farger ble flere ganger revet ned med stativene. En mann med russisk flagg satte dem opp igjen.
Forholdet mellom norske journalister og den russiske generalkonsulen var anspent. Han nektet å svare på de norske spørsmålene.
Se video på ifinnmark
