Redaksjonen

 

(Fh, 8. juni 2018): Bibelen råder mennesket til å tenke på Herren alt i sin ungdom. I Predikerens bok 12, 1 står det skrevet:

«Tenk på din skaper i din ungdoms dager, før de onde dager kommer, og det lider mot de år hvorom du vil si: Jeg har ingen glede av dem,»

Det er Gud selv som råder menneskene til å tenke på Ham, før de onde dager kommer. Hva betyr dette? Jo, menneskets legeme er som et telt. Det blir etter hvert utslitt, går i stykker og brytes ned. Det er som et menneske. Paulus’ andre brev til korintierne 5, 1–4 forklarer det:

«For vi vet at om vårt legemes jordiske hus nedbrytes, så har vi en bygning av Gud, et hus som ikke er gjort med hender, evig i himlene. For også mens vi er her til huse, sukker vi, fordi vi lenges efter å overklædes med vår bolig fra himmelen, så sant vi skal bli funnet iklædd, ikke nakne. For vi som er i denne hytte, sukker under byrden, fordi vi vil ikke avklædes, men overklædes, for at det dødelige kan bli opslukt av livet.»

Man fødes og vokser som regel til. Styrken kan bli stor, litt etter hvert blir man moden, eldes litt og visner bort og dør. Paulus skriver om at hytten nedbrytes. Det er legemet han tenker på. Det er vel ingen som ønsker å avkledes, bli skrøpelig, syk og dø. Men denne prosessen er også Skaperens alarm til mennesket. Eller som det står skrevet i Brevet til hebreerne 9, 27:

«Og likesom det er menneskenes lodd én gang å dø, og derefter dom,»

Det eneste sikre i livet er at man skal dø. Gud vet det. Bibelen sier at deretter er det dom. Det er denne Guds dom, en evig fortapelse man må unngå her på jorden.

Alle mennesker er syndere. Romerne 3, 23 sier det så sterkt:

«Alle har syndet og fattes Guds ære.»

Det betyr at man er dømt. Man har ikke bare syndet, men man er en synder fordi Adam og Eva i Edens have ble lurt av slangen og kastet ut av haven, og man må dø på denne jord.

Men Gud er glad i sin skapning. Han har gjennom sin Sønn Jesus Kristus ordnet med en redning. «Det vil si Guds rettferdighet ved troen på Jesus Kristus for alle og over alle som tror.» (Romerne 3, 22). «Således skal og Kristus, efter å være ofret én gang for å bortta manges synder, annen gang åpenbare sig, uten synd, til frelse for dem som venter på Ham.» (Hebr. 9, 28)

Gud vil at man skal tenke på å ordne opp din sak med Ham før man dør. Avkledelsesprosessen er en alarm som går. Noen tenker: «kanskje litt senere», men til slutt vet man kanskje ikke hvor eller hvem man er. Smertene kan bli så uutholdelige at Guds ord til frelse nesten ikke kan høres.

Det er farlig å avvise advarslene eller Guds kall til frelse. For det står om hvor man skal tilbringe evigheten, i himmelen eller helvete. Valget kan kun gjøres før hytten (legemet) eller teltet er gått til grunne. Den som velger Jesus, vil få et nytt herlighetslegeme for tid og evighet i himmelen.

 

 

—

Mads Ingebrigtsøn Rø har skrevet en tankevekkende sang om menneskets valg. Den har også en vakker folkemelodi fra Romsdal.

 

«Jeg råde vil alle i ungdommens dage At de dog i tide må tenke seg om. Man kan ikke kalle de dage tilbake, Man kan ikke vite når Gud holder dom.

Kor:

Når lyset blir utslukt, Og himlens dør blir lukt, Når dagen er omme, Og natten vil komme, Da er det for sent til å tenke seg om.

I dag når du hører den kallende stemme, Han drage deg vil inn i Faderens favn. Ja, titt i din sjel du Hans røst kan fornemme, Han lokker deg ømt, og Han nevner ditt navn.

Se tiden den skrider, og dagen den lider, Og solen alt rødmer mot tidenes kveld! Det gjelder for alle å Herren påkalle, Det gjelder å gripe den salige del.

Ja, måtte vi vandre i hånd med hverandre, Og haste med flid imot himmelens land! Det gjelder å bede og holde seg rede, Skal vi kaste anker på salighets-strand.

 

 

 

 

 

 

(Fh): Hviledagen er en Guds gave til menneskene. Da skal man hvile fra sitt arbeid og studere Guds Ord. Skriften viser vei til evig liv. Det er det viktigste valg et menneske kan gjøre.

Gud går selv foran med et godt eksempel for menneskene. Han hvilte på den syvende dag, da Han vær ferdig med å skape himmel og jord.

«Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den, for på den hvilte Han fra alt sitt verk, det som Gud hadde skapt og gjort.» (1. Mos 2, 3)

I det tredje budet heter det: «Du skal holde hviledagen hellig.»

I gamle dager, sikkert frem til 1970-tallet, var det søndagsro. Det var ingen som arbeidet. Fiskebruk var stengt. Man drev heller ikke sportsfiske etter ørret og laks. I eldre tider hverken sydde eller klippet kvinnene for det var arbeid. Folk kledde seg litt opp og tok på seg hvitskjorten og gikk kanskje til kirke eller møte dersom det var mulig. Selv de som ikke gikk til Guds hus, respekterte hviledagen og utførte ikke sitt arbeid på søndagen før i tiden.

I Jerusalem er det fortsatt som i «gamle dager» i Norge. Trafikken stilner av før sabbaten begynner. Folk avslutter sitt arbeid. Hos religiøse er helgemiddagen kokt på forhånd slik det var i Norge i gamle dager. Så går man i synagogene. De religiøse slår også av sine datamaskiner, men det er lov å lese blad og aviser på papir. Det ånder fred i det offentlige rom, så vel som i hjemmene. En fin skikk.

Men helligdagen er mer enn en fin skikk. Den skal få menneskene til å tenke på Gud. Det er to utganger på denne livet. Himmel og helvete. Man må alt her på jorden ta stilling til hvor man vil tilbringe denne evigheten. Kunnskap om dette finner man i Skriften, troen på Jesus kommer når man hører Herrens ord forkynt. Derfor vil Gud at man skal bruke helligdagen til å søke Herren.

«Søk Herren mens Han er å finne, kall på Ham den stund Han er nær!», lyder oppfordringen fra Jesaja 55, 6.

Hva vil så dette si i praksis. Igjen har Jesaja 1, 18 forklaringen:

«Kom la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull.»

«Dersom vi bekjenner våre synder, er Han trofast og retterferdig, så Han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.» (Johannes’ første brev 1, 9)

Slik kan man bli frelst, ikke bare på søndager, men alle dager.

På søndagen skal man også ære Gud for frelsen i Jesus Kristus.

Det betyr ifølge Luthers lille katekisme at «Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke forsømmer samlingen om Guds ord, men holder Ordet hellig, gjerne hører og lærer det.»

Man skal ifølge Erik Pontoppidans bok «Sannhet til gudfryktighet» bruke dagen til hellige tanker ord og gjerninger, og til det som fremmer helliggjørelse i oss.

Søndag eller sabbat – helligdagen er en Guds gave til menneskene. Den som holder den hellig, vil få helg over sitt liv. Det er Guds gode skapervilje.