Hilsen fra Finnmark
(20. juli 2018): Finnmarksgullet modnes. Multene er straks klar etter varmen, skrev Sør-Varanger Avis fredag.
Bærplukker Vigids Rask i Jarfjord fortalte til avisen at bærene modnes i ulik takt. I fjor plukket hun multer helt uti september, men vær og temperatur avgjør hvor raskt de modnes nå.
–Jeg anbefaler alle å gå ut på multemyrene, sa Rask.
(Fh, 21.07.2018): Livet er en alvorlig sak. Det har to utganger. Før man dør, må man velge hvor man vil tilbringe evigheten. I himmelen hos Gud eller i helvete med Satan. I himmelen er det evig glede. I helvete er det evig pine og tenners gnidsel.
Dette er livets viktigste valg. Noen velger å utsette valget. Kanskje er man for opptatt av lek som barn, for opptatt av lekser og studier som ungdom, arbeid og karriere som voksen, familie og venner i manndoms år. Så kommer de onde dager med plager som gjør at man ikke har ork til å tenke på Gud og det evige liv. Til slutt kan man kanskje ikke tenke. Det hender også at livet brått blir avbrutt, og man legges i en kiste. Når man er død, er valget tatt. Man havner ganske automatisk i helvete med evig pine dersom man ikke sier ja til Jesus.
Noen tenker at man er da respektable mennesker. Den argumentasjonen holder ikke når man står for Guds domstol. Alle mennesker er født med arvesynd etter at Adam og Eva brøt forbudet mot å spise av livets tre i Edens hage. Så uansett hvor god man måtte føle seg, så holder det ikke. Alle mennesker er av natur syndig, har syndet og synder. Gud krever soning for synden.
Gud elsker mennesket. Derfor har Gud selv gjort opp regningen da Han sendte sin Sønn Jesus Kristus til verden. Han, som var sant menneske og sann Gud, ble hengt på et kors. Jesus døde og fór ned til dødsriket. Men døden kunne ikke holde Ham, for Jesus var syndfri. Derfor kunne Han ved sin død sone alle menneskers synder. Nå står tilbudet åpent. Alle som vil ha tilgivelse, får det gratis ved å akseptere tilbudet. Gud kaller faktisk på mennesker opp til flere ganger for å ta imot frelsen, gratis.
«Kom la oss gå i rette med hverandre, sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull», skriver profeten Jesaja i kapittel 1, 18.
Dette er en oppfordring fra Gud til mennesker om å bekjenne sine synder, slik det står i Johannes’ 1. brev 1, 9:
«Dersom vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig, så Han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.»
Det er så enkelt at man i en bønn kan si: «Jesus, jeg ønsker å tilhøre deg, tilgi meg alle mine synder. Kom inn i mitt hjerte og sinn og la meg får være ditt barn.» Da gir den himmelske Far arverett til evig liv i himmelen.
Kanskje er det noen som trenger hjelp til å gå på den nye smale veien. Det kan være noe som plager slik at man ikke får fred. Da kan man også gå til en kristen og få veiledning og hjelp videre.
Det sies at Gud kaller på mennesket. Om du hører Hans stemme, så utsett ikke valget.
«Søk Herren mens Han er å finne, kall på Ham den stund Han er nær! Den ugudelig må forlate sin vei og den urettferdige sine tanker og omvende seg til Herren, så skal Han forbarme seg over ham, og til vår Gud, for Han vil gjerne forlate alt.» Jes. 55, 6–7.
Dette er livets største alvor.
For tre uker siden kom Arne Karlsen (71) fra Stavanger på besøk. Det var middag, kaffe og kake. Han fortalte om da han i ungdomsår kom til Finnmark for å bygge opp en akutt- eller førstehjelpsavdeling på Hammerfest sykehus og besøk på Finnmarksvidda. Han fortalte om livsvandringen og kona Gerd-Lise som døde i troen på Jesus og ble forfremmet til herligheten. Torsdag ble han selv begravd. I omtalen sto det «Forfremmet til herligheten».
Ta valget nå slik at du kan bli forfremmet til herligheten når livsvandringen er over.
(18.07.2018): I løpet av to dagers fiske fikk kong Harald en laks på 13 kilo i Altaelva, opplyste daglig leder Tor-Erland Nilsen i Alta Laksefiskeri til iFinnmark. Kongen har i flere år fisket i Altaelva.
Av Johan Henrik Jørgensen
Bare en tanke skal utdypes i denne salme 68. Blant alle de store sannheter som berøres i denne salmen, gis det et glimt inn bak dødens forheng.
Inntil Jesu nedferd i dødsriket gikk alle de avdødes sjeler, de som tilhørte Herren såvel som de andre, NED til dødsriket. (Den rike mann og Lasarus, Luk. 16, 14–31, som begge kom til Hades, men på hvert sitt sted, med et stort svelg festet imellom, som gjorde det umulig å komme over fra det ene til det annet sted.)
Men da Jesus fór ned til jordens lavere deler, Ef. 4, 8–10, skjedde et radikal forandring i dødsriket (sheol–hades). Før Jesu død var det iflg. Hebr. 2, 14 Satan som hadde dødens velde. Men da Jesus nedsteg i dødsriket, Han som er den sterkeste, fravristet Han Satan nøklene til døden og dødsriket. Derfor heter det i Åp. 1, 18:
«Jeg (Jesus) har nøklene til døden (graven)og dødsriket.»
Da kan ikke lenger Satan ha velde, eller makt, over døden og dødsriket.
Ef. 4, 8–10:
«Derfor sier Skriften: Han fór opp i det høye og bortførte fanger, Han ga menneskene gaver. Men dette: Han fór opp, hva er det uten at Han først fór ned til jordens lavere deler? Han som fór ned, er den samme som fór opp over alle himler for å fylle alt.»
Paulus, den skriftlærde, henviser her i Den Hellige Ånd nettopp til Salme 68. v. 7:
«Gud gir de enslige hus, fører fanger ut til lykke; bare de gjenstridige bor i et tørt land.»
Og v. 19:
«Du fór opp i det høye, bortførte fanger, tok gaver blant menneskene, også blant de gjenstridige, for å bo der, Herre Gud.»
Og endelig v. 21:
«Gud er oss en Gud til frelse, og hos Herren, Israels Gud, er det utganger fra døden.»
Hvilke fanger altså?
Nemlig alle de avdøde hellige, som tross alt var i forvaring i dødsriket. Så lenge Satan hadde dødens velde, og nøklene til døden og dødsriket, er det klart at han ikke var interessert i å lukke opp for de hellige. Derfor måtte Jesus selv ned, for å fremstille seg som seierherren over døden, og proklamere denne seier, og for å ta nøklene fra Satan, og låse opp dødsrikets port for alle de avdøde helliges sjeler, fra Adam av, for så sammen med disse å fare opp i det høye, d.e. inn i Guds himmel, den tredje himmel. Derved flyttet Han i kraft av sin makt over døden, Paradis-avdelingen i dødsriket opp til Gud. Alle senere avdøde frelstes sjeler er siden den begivenhet faret opp, ikke lenger ned, 2. Kor. 12, 2–4; Fil. 1, 21–23.
«idet jeg har lyst til å fare herfra og være med Kristus, for dette er meget, meget bedre.» v. 23.
Hvor Kristus er, vet vi, for Han gikk hjem og satte seg ved Majestetens høyre hånd i det høye, Hebr. 1, 3. Derfor skal vi slippe å tvile på hvor våre sjeler skal fare hen om vi skal måtte gjennom dødens mørke dal før Herren kommer.
Dette er dype sannheter, som vi gjør vel i å akte på. Jesus vil gjerne at vi skal være orientert, ikke bare angående denne jords og menneskenes fremtid, men Han har også forkynt mye om de ting som kommer etter døden, og vi ærer Ham ved å ta også disse ting med stort alvor.
(Artikkelen er hentet fra heftet «Jesu vitnesbyrd er profetordets ånd utgitt på forlaget KARMEL)
Av Jørgen Høgetveit
(16.07.2018): Det skarpe ordskifte som har vart en del år nå – har mange sider. Det grunnleggende teologiske spørsmål er om Gud overhode finnes. Det er et gammelt spørsmål som du kan lese om allerede i Salme 10 og 14 med flere. Når Gud avskrives, er vi uten ansvar – tror vi – men sannheten er at Gud er til og har Sitt skaperverk i Sin makt og under full kontroll. Omvendelsens mulighet er tilveiebrakt i Jesus Kristus – men hvis vi både fornekter Ham og ikke lar Hans vilje sønderbryte oss og lar oss innlemme i Hans nåderiket – men fortsetter på avveiene – og etter hvert som nasjon fornekter Ham og trosser Hans vilje for skaperverket – må Han til slutt gripe inn mot oss. Carl A. Skovgaard-Petersen sier i Bibelens Krone (1941), kommentar til Johannes’ Åpenbaring at «Når vi reiser oss mot Gud reiser Gud skaperverket mot mennesket.»
De straffedommene som nevnes flere steder i Gamletestamente, er krig, hunger og pest og rovdyr. Man ser allerede konturen av krig og rovdyr som for eksempel ulv etc. som dyrkes, endog av Stortinget og endog mot landets borgere og deres livsmiljø og næring.
Vi har ennå ikke fått sult, men den gamle dyktige hedersmann – landbruksdirektør Time i Rogaland – sa til en yngre bondelagsleder for noen år siden: «Eg er so gamle at eg trur eg slepp det, men du kjem til å oppleve sult.» Og Norges situasjon med hensyn til matsikring er så elendig at det kan fort skje – og i sporet av sult følger biologisk svekkelse og pesten får tak.
Nå skal vi imidlertid se på et par bibelsteder som direkte linker fornektelse av Skaperen og Hans vilje til frafall og forfall med dets konsekvenser. Jeg merket meg disse Ordene for mange år siden – men synes nå de rykker nærmere. Du finner dem i 3. Mosebok 20, 22 og 18, 25. Der står følgende:
«– og landet ble urent, og jeg hjemsøker det for dets misgjerninger, så landet utspyr deres innbyggere.”
Og 20, 22:
«I skal ta vare på alle mine lover og alle mine bud og holde dem, for at ikke landet skal utspy eder, det land som jeg fører eder til og vil la dere bo i.» (1930)
Det blir jo aldeles umulig å bo i et land uten mat, og blir det pest og krig på toppen kommer nok mange til å bli virkelige flyktninger. Men hvor skal de flykte? Omvendelse og rop til Gud i nød er et langt bedre alternativ! «Vi har syndet og gjort ille,» og følge profeten Daniels bønn i Daniel 9.
Landet er en Guds gave og nasjonalstaten er villet av Gud (Ap.gj. 17) og forvaltes etter Hans lover for det bygger landet. Det gjorde vi med stor velsignelse etter 1814 – men nå har det onde fått voldsom makt og møtt lite motstand. Da er veien – om ikke før – å ta Daniel 9 inn over seg. Jeremias advarer i Jer. 18, 11, men i Jeremias 29, 11–13 står det sterke Ord om veien til redning og kanskje enda sterkere i Salme 50, 15: «Kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg, og du skal prise meg.» Men husk også vers 22: «Legg merke til dette (v. 16–21) I som glemmer Gud, for at jeg ikke skal sønderrive, og det er ingen som redder.» Skaperen er til å stole på og styrer Sitt Skaperverk om vi tror det eller ei.
(18.07.2018): En bil kjørte av veien og tippet rundt 1,6 kilometer sør for Skaidi-krysset onsdag ettermiddag. Det var store materielle skader. Føreren ble hardt skadet og sendt med Sea King-helikopter til Tromsø, meldte Politiet i Finnmar.
(18.07.2018): Den russiske etterforskningen av Frode Berg (62) fra Kirkenes er trolig ferdig i oktober. Det betyr at saken mot ham kan komme opp i november eller desember, opplyste Bergs advokat til VG.
Ilja Novikov er Bergs russiske advokat, mens Brynjulf Risnes er hans norske advokat.
–Nå begynner jeg å se en ende på dette, sa Berg til VG gjennom gitteret i rettssalen i Moskva.
Onsdag ble varetektsfengslingen forlenget med ytterligere to måneder, meldte NRK.
Frode Berg ble den 5. desember i fjor anholdt i Moskva av det russiske sikkerhetspolitiet FSB. Han hadde med seg 3000 euro som skulle videreformidles. Ifølge anklagene har «kureren» også tatt imot hemmelige papirer om den russiske nordflåten.
Berg holdes nå fengslet i Lefortovo-fengslet i Moskva. Han er siktet etter paragraf 276 som har en minstestraff på ti års fengsel. Så snart det foreligger en dom kan saken løftes opp på politisk nivå slik at man eventuelt kan få en fangeutveksling med en russisk fange. Det er ingen russiske fanger i norske fengsler, slik at man må finne en et NATO-land.
Av Vidar Norberg
(16. juli 2018): USAs president Donald J. Trump og Russlands president Vladimir Putin drøftet konflikten i Syria og Israels sikkerhet under toppmøtet på Presidentslottet i Helsingfors i Finland mandag.
–Vi har samarbeidet med Israel lenge og godt i mange år, mange tiår. Jeg tror aldri vi har hatt noe land som har stått oss så nært. President Putin hjelper også Israel, og vi samtalte begge med «Bibi» Netanyahu, og at de ønsker spesielle ting i Syria som har å gjøre med Israels sikkerhet. I så henseende vil vi absolutt gjerne arbeide for å hjelpe Israel, og Israel vil samarbeide med oss, sa Donald J. Trump ifølge utskriften fra National Public Radio.
Trump sa at 98 til 99 prosent av ISIS er utryddet og Russland har hjulpet til, og han fortsatte:
–Jeg tror at deres arbeid med Israel er en stor sak. Å skape sikkerhet for Israel er noe som både president Putin og jeg gjerne vil se, sa Trump.
–Våre militære har i flere år kommet bedre overens med hverandre enn våre politiske ledere. Og vi kommer også overens i Syria, sa Trump, ifølge nyhetsbyrået Reuters.
Trump ønsket også humanitær hjelp til folket i Syria.
Russlands president Vladimir Putin sa at de to samtalte om den regionale krisen i Syria. Putin sa at Russland og USA kan ta lederskapet for å løse den humanitære krisen i Syria og hjelpe syriske flyktninger tilbake til sine hjem.
–I den sørlige delen av Syria bør man fullt ut følge avtalen fra 1974 om et skille mellom styrker fra Israel og Syria, sa Putin.
Dette er også det israelske kravet.
–Det vil føre til fred på Golanhøydene og et mer fredelig forhold mellom Syria og Israel, samtidig som det gir sikkerhet for staten Israel, sa Putin, ifølge utskriften fra National Public Radio.
–Når det gjelder Syria, så kan oppgaven med å etablere fred og forsoning i dette landet bli det første synlige eksemplet på vårt felles arbeid, sa Putin.
Statsminister Benjamin Netanyahu sa at Israel hilser velkommen USAs og president Trumps forpliktelser overfor Israels sikkerhet som kom frem under møtet mellom Trump og Putin.
–Vennskapet mellom Israel og USA har aldri vært sterkere, sa Netanyahu.
Netanyahu sa at han også setter meget stor pris på sikkerhetskoordineringen mellom Israel og Russland og Russlands president Putins klare holdning om at det er nødvendig å gjennomføre separasjonsavtalen fra 1974. Den sier at det på Golan skal være en demilitarisert sone mellom Israel og Syria.
Trump gjorde det også klart at han hadde understreket nødvendigheten av å legge press på Iran, som er en av Russlands allierte. Putin på sin side sa at han var klar over USAs motstand mot den internasjonale kjernefysiske avtale med Iran som Russland støtter. Israel presset hardt på for å få USA til å gå ut av avtalen mellom Iran og FNs vetomakter USA, Storbritannia, Frankrike, Russland og Kina + Tyskland. USA trakk seg fra avtalen.
Donald J. Trump sa videre på pressekonferansen i Helsingfors at forholdet mellom Russland og USA aldri har vært verre, men han mente at det nå har endret seg i løpet av de seneste fire timene under toppmøtet.
Det var Finlands president Sauli Niinistö som var vert for møtet. Han hadde også separate samtaler med Trump og Putin. Pressekonferansen ga inntrykk av en forsonlig tone mellom Trump og Putin.
Av Vidar Norberg
(17. juli 2018): Toppmøtet mellom USAs president Donald J. Trump og Russlands president Vladimir Putin er en seier for dialogen. Det er viktig at presidentene i verdens to største atommakter møtes for å samtale. Dialog er sammen med et sterkt forsvar viktig for å unngå misforståelser som i verste fall kan lede til konflikt og krig.
Det var Niinistö som la til rette for en dialog da henvendelsen kom. Sentrumsgatene i Finlands hovedstad Helsingfors ble stengt, og presidentslottet ble åpnet for verdens to mektigste ledere. De snakket om sine atomvåpen, nedrustning, Syria og sikkert mange andre spørsmål. Det er viktig å samtale om slikt.
–Hele verden håpet at dialogen skulle å oppstå igjen. For to år siden var dette også uttalt på NATO-møtet, sa Finlands president Sauli Niinistö til CNN.
Han har alltid hatt en fornuftig holdning til Russland og inviterte også Putin til dialog da han tilsynelatende var utstøtt i det ytterste mørke. Heller ikke den gang lot Niinistö være å si sin mening til Putin. Det har vist seg at Putin har lyttet til Finland, og også til Israels statsminister Benjamin Netanyahu for å unngå konflikter i Syria hvor begge militærmakter opererer.
Dialogen mellom Russland og Vesten stanset opp etter at Russland erobret Krim. Dette er et landområde i Svartehavet som Russland tok i 1783. Området ble overført til sovjetrepublikken Ukraina i 1954, fordi Ukraina var en del av Sovjetunionen. Russland anser Krim som sitt gamle landområde, og Putin har sagt at det blir ikke aktuelt å diskutere saken.
Norge fulgte lydig USAs tidligere president Barack Hussein Obama og stanset dialogen mellom Norge og Russland. Det ble også handelshindringer for småhandel, men Tyskland stanset ikke sin vitale handel. Den var langt viktigere enn noen symbolske laksespor fra Norge og litt melk og ost fra Finland. Dobbeltspillet ble tydelig avslørt da NATO-sjef Jens Stoltenberg inviterte Donald J. Trump til frokost.
–Jeg synes det er veldig trist når Tyskland inngår en massiv olje- og gassavtale med Russland. Vi skulle vokte dem mot Russland, og så betaler Tyskland milliarder etter milliarder i året til Russland. Vi beskytter Tyskland, Frankrike og mange av landene, og de inngår en rørledningsavtale og betaler milliarder i Russlands kasser. Jeg synes det er upassende. Det er Tysklands tidligere kansler som er leder for rørledningsselsapet som leverer gassen. Ultimalt vil Tyskland som får 70 prosent av naturgassen fra Russland, bli kontrollert av Russland. Er det passende, spurte Trump på frokostmøtet med Stoltenberg.
Eksemplene viser at stormaktene har fått den underdanige lilleputtstaten Norge til å bryte dialog og handel med en nabo som man har hatt et fredelig forhold til i flere hundre år.
Nå ser det ikke ut til at Erna Solbergs regjering ønsker noen betydningsfull dialog med Russland. Skal hun vente til Putin har levert tilbake Krim, kan det ta lang tid. At Solberg er kritisk til finnmarkingenes samarbeid med den russiske nabo i Øst, viser bare at dialogen har dårlige kår i den norske regjeringen. Kanskje viser det også at Solberg-regjeringen ikke helt har forstått at Norge ikke er noen supermakt, men lever under vingene av USA så lenge det måtte vare.
Mens Den norske regjeringen synes å ha sluttet å tenke på dialogen med Russland, er den ikke død i Kirkenes. Der har ordfører Rune Rafaelsen bedt Erna Solberg om å invitere Russlands president Vladimir Putin til Kirkenes når 75-årsmrkeringen for den russiske frigjøringen av Kirkenes og Øst-Finnmark skal markeres høsten 2019.
–Etter annekteringen av Krim i 2014 har forholdet mellom Norge og Russland vært anspent, men det normale er at Russland er en sentral samarbeidspartner i arktiske spørsmål. Derfor er det er svært viktig å opprettholde dialogen, spesielt i disse tider, sa Rafaelsen til NRK.
Kloke ord. Rafaelsen fortjener ros for forslaget om å invitere Putin. Det viser at dialogtanken lever videre i et folk som har Russland som nabo, men er fjern fra Oslos maktelite. Høyre-regjeringen arbeider tydeligvis for en slutt på både dialogen og Finnmark fylke. I det lange løp er dette neppe en politikk som tjener eller forsvarer kongeriket Norge.
Av Tormod Jenssen
I Jesu navn er der åpnet oss en bønnegang til Gud med de herlige løfter:
«Den som ber han får. Be om hva dere vil, og dere skal få det.» (Joh. 15,7)
«Dersom dere ber om noe i mitt navn, så vil jeg gjøre det.» (Joh. 14,14)
Når Jesus i avskjedstalen til disiplene talte om sin død og bortgang syntes alle ting uklart for disiplene, blant annet hvordan de da skulle få kontakt med den himmelfarne Frelseren. Jesus gir dem dette svar: «Hitinntil har dere ikke bedt om noe i mitt navn, bed, og dere skal få for at eders glede skal bli fullkommen». (Joh 16,24)
Som dere ser er det knyttet mange herlige løfter til bønnen i Jesu navn. Bønnen er menneskets kontakt med Himmelen, Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Avmaktens kontakt med allmakten. Hvilke muligheter som ligger skjult i dette kan ingen av oss måle, men at det er uanede muligheter kan vi ane. Når jeg arbeider bruker jeg mine evner og anlegg, men når jeg ber åpner jeg adgangen for allmakten til å gripe inn i den aktuelle situasjon.
En misjonær fortalte fra sitt arbeid i Kina.
–En dag kom det utsendinger fra en røverbande med beskjed om at de skulle ha hele misjonsstasjonen neste dag. Den natten sov ingen av oss ved stasjonen, vi bad til Gud hele natten, men jeg så ingen utvei til at Gud kunne redde oss fra kinesiske røvere. Neste dag kom ikke hele banden, men to menn og de hadde et spørsmål:
–Hvor tar dere vann?
Misjonæren gikk med dem til brønnen og så til sin forbauselse at brønnen var tom. De trakk opp en revolver og ville skyte ham, hvortil han svarte.
–Hvis dere finner en annen brønn her kan dere skyte meg.
De fant ingen annen for der var ingen annen og så gikk de med følgende bemerkning:
–Når her ikke er vann, kan vi ikke komme.
Og de kom ikke igjen.
Noen timer senere sier kona til misjonæren:
–Nå er vannbøttene tom.
Han tok vannbøttene og gikk til brønnen og fant den full slik den alltid hadde vært.
–Etter den dagen ble det å be til Gud noe nytt for oss, for nå gikk vi til brønnen i tro på at Gud ville høre og svare på vår bønn.
Når det er gitt oss så mange løfter til bønnen i Jesu navn er det for å oppmuntre oss til å gå til brønnen i forventning av Guds bønnesvar. Her vil nok vår fornuft sette grenser for hva vi kan be om, men da minner jeg om at kontakten er med allmakten og for den allmektige er ingenting umulig. Og det ser ut til at Gud enkelte ganger vil gi oss det vår fornuft sier er umulig for slik å vise oss at vi har kontakt med den allmektige Gud.
«Og alt det dere ber om med tro i deres bønn, det skal dere få.» (Matt 21,22)
Kjære medkristne, la oss holde ut i bønnen, det er vårt beste arbeidsredskap i arbeidet for Guds rike.
(Artikkelen er tidligere trykket i Finnmarkhilsen nr. 9, september 1977.)
