Redaksjonen

Av Vidar Norberg

(1. august 2018): Varmerekordene i Finnmark har i sommer falt. I Mehamn ble det den 31. juli for første gang registrert tropenatt siden Mehamn flyplass ble opprettet i 1974.

Men det har trolig vært varmt før også. Tidligere biskop Monrad Norderval skriver i memoarboken «I det hyggelige hjørne» fra 1973 at han selv har opplevd 37 grader i skyggen i Mehamn.

«Mehamn var den gang et sted på omlag 700 innvånere som bygde og bodde opp etter de bratte strendene langs den vesle krokfingeren av ei havn like innafor sjølve storhavet. Inne i fjordbotnen vokste verdens nordligste skog, og her kunne det være deilig og varmt en sommerdag, det har jeg så sannelig sjøl opplevd, 37 gr. i skyggen, kyrne sto og brølte bak husa av kvide i varmen. Jeg lå i en liten sjø inne i fjordbotnen i over tre timer og klarte nesten ikke å gå på beina da jeg endelig krøp i land.»

Norderval var sogneprest i Tana fra 1929 til 1935. Videre var han biskop i Nord-Hålogaland fra 1961 til 1972.

Turistboken «Hurtigruten» av Per Eliassen gir Mehamns sommertemperaturer det glatte lag på norsk, engelsk og tysk.

«Gamvik liker å kalle seg verdens nordligste fastlandskommune, men kommunesenteret Mehamn (900 innbyggere) like ved Europas nordligste fastlandspunkt. Kinnarodden ligger bare 2 grader syd for Nordkapp. Det var ikke klimaet, men det var god havn, nært store fiskefelter, som la grunnlaget for bosettingen. For selv om kommunen har midnattssol og fine dager, har en faktisk ikke sommer der. Til det kreves en snitt-temperatur på pluss 10 grader, og så gavmild er ikke fastlandets arktiske utkant.»

Tropenatten

Radio Nordkapp i Honningsvåg skrev at natt til tirsdag den 31. juli var temperaturen ved Mehamn lufthavn aldri under 20 grader. Dermed kunne man for første gang notere tropenatt i Mehamn.

21,2 var den laveste temperaturen ved Mehamn lufthavn mandag kveld klokken 20.00 til tirsdag morgen klokken 08.00.

Det er første gang siden stasjonen ble opprettet i 1974, at det ble målt tropenatt i Mehamn.

I tillegg til Mehamn kunne Lakselv lufthavn, Banak, notere tropenatt med 20,8 grader. Båtsfjord lufthavn hadde 21,1 grader,

Varmerekorder

Det er satt flere nye rekorder for sommervarmen i Finnmark. Onsdag den 18. juli ble det målt 33,3 varmegrader i Pasvik. Den gamle rekorden var fra 1972. Da var det 30,6 grader.

Altaposten skrev at det 18. juli ble målt ny varmerekord i Alta.

–Alta hadde 33 grader. Det er det varmeste som er målt noensinne, bekjentgjorde NRK-værmelder Bente Marie Wahl i Dagsrevyen onsdag kveld.

Den gamle rekorden var på 32,5 grader.

I Kirkenes ble det onsdag målt 29,6 grader, Hammerfest 23,5, Båtsfjord 30, Berlevåg 18,6 og Vardø 16,9 grader.

I Karasjok var målestasjonen ute av drift, og de mistet trolig en høy notering.

Nord-Norge

Verdens Gang fortalte at det også ble satt varmerekorder andre steder i Nord-Norge den 18. juli. Drag i Tysfjord var onsdag det varmeste stedet i Norge med 33,7 grader. Bardufoss hadde 33,5 grader. De slo sine gamle rekord fra 1972. I Bodø ble det onsdag registrert 30,4 grader. Det er første gang siden målingene startet der i 1953.

Meteorologikonsulent Rune Skoglud ved Meterologisk institutt i Tromsø fortalte til VG at varmen skyldes høytrykk over Kolahalvøya i Russland. Da kommer varmluften inn over Nord-Finland, Nord-Sverige og Nord-Norge.

God sommer

Torsdag den 19. juli var en varm dag.  Natt til torsdag hadde Makkaur fyr nest varmeste natt i Norge med 25,4 grader. Lakselv var varmest i landet med 33 grader. Det ble målt 31,2 grader i Mehamn, 32,7 grader i Berlevåg og 32,4 grader ved Tana bru. I Torhop var det 33,4 grader, skrev ordfører Frank M. Ingilæ i iFinnmark.

Samemisjonen er 130 år og har mange arrangementer i Finnmark. Selv om man snart går inn i august er der det fortsatt stevner.

–Vi trenger å høre Guds Ord også om sommeren! Møtene foregår på samisk og norsk. Velkommen til dere som er i områdene og skjøtter reinflokkene! Velkommen til dere som bor i områdene, skriver Norges Samemisjon på nettstedet Samemisjon.no.

Nils Borge Teigen i Lebesby holder i slutten av juli og første halvdelen av august tre sommerstevner med liturgien fra 1920.

Søndag 29. juli: Sennalandet (Aisaroaivi) kapell

Kl. 11.00: Norsk-samisk gudstjeneste v/Nils Borge Teigen. 1920-liturgi.

Skriftemål og nattverd. Kl. 14.00: Møte.

Søndag 5. august: Ifjordfjellet kapell. 50-årsjublieum

Kl. 11.00: Norsk-samisk gudstjeneste v/Nils Borge Teigen. 1920-liturgi.

Skriftemål og nattverd. Kl. 14.00: Møte.

Søndag 12. august: Smørfjordskaidi kapell

Kl. 11.00: Norsk-samisk gudstjeneste v/Nils Borge Teigen. 1920-liturgi.

Skriftemål og nattverd. Kl. 14.00: Møte.

HETEÅKEREN ER SVIDD AV

Av Vidar Norberg

(Kibbutz Nahal Oz, juli 2018): Dani Rahmim rusler over den avsvidde åkeren. Hvetekornet er svartbrent. Det er drager med ild fra Gaza som har ødelagt avlingen. Han frykter mer ødeleggelser når solsikkeplantene blir tørre. Men kibbutznikkene flytter aldri, tross terror fra Hamas.

–Jeg har vært medlem av Kibbutz Nahal Oz i 40 år. Jeg kom hit under militærtjenesten. Israels første statsminister David Ben-Gurion ville ha bosetninger her. Han sendte soldater hit i 1951. De var på Nahalim Alef i ett til to år i håp om at noen skulle bli bønder også i det sivile liv. I 1953 klarte stedet seg selv og fikk navnet   Kibbutz Nahal Oz, forteller Dani Rahmim.

Han sier at kibbutzen helt fra begynnelsen av ble en buffer mot palestina-arabiske terrorangrep. Det har den vært helt til nå. Bonden minnes at det frem til 1967 var meget tøft her. Palestina-araberne og egypterne la ut miner og sprengladninger. Folk ble skadet og drept frem til 1967. Så ble det bedre til år 2001, bare litt knivstikking og steinkasting.

–Fra år 2001 og frem til nå har vi lidd av angrep med raketter og granater fra Gaza. Under krigen  «Tzuk Eitan» i 2014 var det 17 familier som flyttet fra kibbutzen. Av 350 mennesker var det kun 60–70 igjen, men vi fikk 25 familier tilbake og er nå 450 mennesker. Vi vokser. Vi vant krigen, sier Dani Rahmim.

Han mener at terrororganisasjonen Hamas ønsker å kaste kibbutznikkene ut av Gaza. Kibbutz Nahal Oz ligger bare 800 meter fra grensen til Gaza. Det har de fått merke. Gang på gang har araberne på den andre siden sendt opp drager og ballonger som driver inn med vinden og lander i skog og kornåkrer som blir satt i brann.

–Kibbutzen har totalt rundt 5000 mål med hvete. Ilddragene har alt satt i brann rundt tusen mål hvete som er blitt ødelagt, sier Dani Rahmim.

Han rusler ut på åkeren. Han har ansvaret for vanningen. Nå ser han brent korn overalt. Det er tørt her, så man kan ta opp aksene, gni dem i hendene og få ut kornet. Fingrene blir sotete. Dette er ingen vare som kan brukes. Ildpåsettelsen av tusen mål hvete utgjør 700.000 shekel.

–Brannene er av israelske myndigheter stemplet som terrorisme. Derfor har vi krav på erstatning fra regjeringen, forklarer bonden.

Kibbutz Nahal Oz har også vannmeloner. Han så en drage lande i åkeren, men den klarte ikke å sette fyr på vannmelonene. Men snart er solsikkene modne, visne og tørre. Rahmim frykter for hva som vil skje dersom det med vinden fra havet kommer drager eller ballonger med molotovcocktail som lander i den åkeren. Da taler alt for at de store flate åkrene i løpet av kort tid blir svidd av.

Terrorister slår til

Dani Rahmim kaller gjerningsmennene fra Gaza for terrorister. Han peker mot en åker og forteller at for noen år siden kom terroristene ut av en tunnel i åkeren. De drepte fem israelske soldater. Terroristene ville ta dem med seg til Gaza for å bruke dem som pressmiddel, men det var en israelsk soldat på en høyde som så det og åpnet ild. Terroristene flyktet tilbake til tunnelen og inn i Gaza.

–Til å begynne med sendte araberne inn drager hvor det var skrevet at dette er deres land. Men så ble det brennende drager. Vi organiserte oss i kibbutzen og gikk vakter 24 timer i døgnet. Videre fikk vi med oss brannmenn og patruljerte området for å stanse brannene.

–Drager og ballonger er et primitivt redskap. Det er vanskelig å finne noe motmiddel mot det, men jeg har tro på at Forsvaret vil finne en løsning. Det fant vi også mot rakettene fra Gaza. Nå skyter vi dem ned med Iron Dome.

Dani Rahmim tilhørte i sin ungdom den israelske fredsbevegelsen «Shalom Akshav» (Fred Nå). Freden med palestina-arberne uteble. Han håper at Israels regjering skal finne på noe som kan stanse ildspåsettelsene med drager og ballonger. Et av forslagene hans er en internasjonal konferanse, hvor både Russland, USA og Gulfstatene er med.

–Kanskje kan de tvinge Hamas til en avtale. Kanskje vil det ikke lykkes.

Han minnes da han giftet seg i 1983. Da hadde han mange venner i Gaza. Det var hos araberne i Gaza han kjøpte gull og gaver til kona. De handlet i palestina-arabernes butikker og gikk på deres restauranter. Nå mener han at folk i Gaza er fanger av Hamas.

–I år feirer vi 65-årsjubileum for Kibbutz Nahal Oz. Ingen vil tvinge oss til å forlate stedet, for dette er vårt hjem. Hamas bør slutte å kaste bort tiden med angrep, sier Dani Rahmim.

–Vi ser alltid etter drager og ballonger.

Vi vet aldri hva som kan skje. Vi er redde!

Av Vidar Norberg

(Asaf Siboni, juli 2018): Folk på Kibbutz Mefalsim er igjen blitt redde etter at palestina-araberne i Gaza begynte å sende drager og ballonger med ild og sprengstoff mot israelske innbyggere langs Gazastripen.

–Vi er redde igjen. Vi ser alltid etter drager og ballonger. Vi vet aldri hva som vil skje. Før klesvasken henges ut, må vi se om det er røyk fra skog og åkrer som er satt i brann, sier Noga Gulst på Kibbutz Mefalsim.

Ingen vet hvor neste drage eller ballong med ild og sprengstoff lander. Alt vi kan gjøre, er å ringe brannvesenet. Vi kan ikke beskytte oss mot dette.

–Jeg har sett mennesker som går til sine nedbrente åkrer og kommer gråtende tilbake, sier Gulst.

Hun forteller om sin mors begravelse i Kibbutz Nahal Oz. Det var 200 mennesker til stede. Alt de tenkte på, var neste drage. De fleste av deltakerne var over 70 år.

–Sju dager senere kom det 130 raketter i løpet av 24 timer.

Hun er takknemlig for at Hamas og de andre terrororganisasjonene ikke skjøt dem mot Israel under begravelsen.

For å bøte på traumene har folk langs Gaza-stripen hatt drage-dager for barn. For en uke siden ble tusen drager for fred sendt opp for å lære barna at drager ikke er farlig. Noga Gulst står i skyggen av et tre. I neste eukalyptustre har en blå drage satt seg fast. Den var israelsk og hadde bare fredelige hensikter.

Sju sekunder til det smeller

Det er ikke alltid like lett å være innbygger langs grensen til Gaza. Mange har 15 sekunder å flykte inn i bomberom når alarmen går og rakettene fra Gaza er på vei.

–Vi har bare sju sekunder. Jeg sover tungt, og mannen min må vekke meg om alarmen går. Det tar minst 15 sekunder før vi kommer oss inn i husets tilfluktsrom hvor min sønn sover.

Hun forteller om livet under rakettilden da barna var mindre. Datteren ville ikke gå ut uten følge. Var strekningen på over hundre meter, måtte de bruke bil av frykt for raketter. Det var også folk som ble sengevætere og enda kan våkne av mareritt om natten.

For om mulig å lindre skrekken er det ikke en vanlig sivilforsvarsirene som uler. Det er en kvinnestemme som etter et advarende klikk sier «Zeva Adom – Zeva Adom» Det betyr rød farge og er et varsel om at folk må gå i bomberom.

–Men vi er sterke. Vi blir her. Dette er vårt hjem, fastslår Noga Gulst.

Rammer næringslivet

Noga Gulst er rådgiver for forretningsdrivende i Shaar Hanegev-regionen. Hun har en spesiell oppgave. Hun forbedreder og lærer firmaer hvordan de skal klare seg om det blir krig, slik det var i 2014 da israelske styrker gikk inn i Gaza etter voldsomme rakettangrep fra Hamas.

–Næringsdrivende taper kunder når det blir krig. Sist tok det seks måneder før bedriftene var på beina igjen. Flere nystartede bedrifter klarte seg ikke igjennom krigen. Mitt arbeid er å hjelpe dem, sier Noga Gulst.

Med røtter i Australia forteller hun at hun har muligheter for arbeide både andre streder og i utlandet, men hun har ikke planer om å flytte.

–Vi liker området. Vi vil være her. Det er et herlig sted, sier Noga Gulst.

Utmattelseskrigen fortsetter fra Gaza

Drager med ild og sprengstoff

setter fyr på skog og åker i Israel

Av Vidar Norberg

(Kibbutz Nir Am, juli 2018): –Drager og ballonger med ild og sprengstoff sendes fra Gaza mot Israel og setter åkrer og skog i brann. Det er en fortsettelse av utmattelseskrigen mot Israel. Konflikten med Gaza har vart i 70 til 100 år, sier tidligere oberstløytnant Alon Eviatar.

Han har tidligere ledet en enhet på 50 etterretningsoffiserer i Israels forsvar som har hatt palestina-arabisk terrorisme som spesialfelt. Han er ifølge presseorganisasjonen MediaCentral en ekspert på Hamas og palestina-arabiske saker.

–Drager og heliumballonger som sendes opp og driver med vinden fra Middelhavet inn over Israel, er blitt de nye «startup» eller nystartede selskaper i Gaza.

–De hadde nok ikke tenkt at dragene skulle føre til så store skader som de har gjort i Israel. Nå oppgraderer de dragene fra primitive til avanserte drager. Lasten med brennbart materiale og sprengstoff er blitt større. Dette er ikke hjemmelagde drager. De er produsert rundt om på verksteder. Materialene som brukes, er også dyrere og bedre. Dette er småindustri.

Det er ikke uvanlig at flere store drager med ekstra lang hale sendes opp samtidig. Om en skulle styrte, går de andre videre. De kan ifølge Eviatar ha en rekkevidde på opp til 50 kilometer. Palestina-araberne i Gaza knytter sammen flere heliumballonger. Dermed kan de føre mer sprengstoff og nå lenger inn i Israel.

–Målet er ikke bare skog og åker. Håpet er at de skal treffe hus, skoler, barnehager og sentrer hvor det er folk, sier Eviatar.

Israel holder tett med hvor dragene lander, slik at palestina-araberne i Gaza ikke skal justere kursen mot mer eksakte mål. Men at skog og åker brenner, viser ild og røyk.

Ny taktikk

Da dragekrigen startet i mars, ble de sendt opp ikke langt fra grensen til Israel og inn i Israel. Til de første dragene var det bare festet et budskap. Så festet terroristene molotovcocktails og sprengstoff til dragene som landet i skogene og førte til branner.

–Nå er taktikken endret. Dragene sendes opp fra tettbygd strøk i Gaza hvor det er sivile mennesker. Produsentene sitter trygt på sine verksteder inne i Gaza, mens man blant annet får tenåringer til å gå ut for å sende opp dragene mot Israel. Det er ofte ungdom som ikke er eldre enn 15, 16, 17 år, forklarer Eviatar.

–Det er mulig å skyte i beina på dem som sender opp drager, men Forsvaret gjør det ikke. Det er stående ordre om at israelske soldater ikke skal skyte på dem som sender opp drager. Det kan lede til en opptrapping av konflikten i et område hvor Israel ønsker stabilitet.

–Vinden blåser som regel fra Middelhavet, over Gaza og videre inn i Israel. Da kan det bli sendt opp titalls drager, opp til hundre drager per dag. Det er klart at dette er organisert virksomhet i Gaza. Dessuten er det en økonomisk virksomhet for dem som driver med produksjon av slike drager.

–Den vanskeligste dagen er sabbaten, fra fredag kveld til lørdag kveld. Da stilner livet av for folk, men i Gaza trappes virksomheten opp, sier Eviatar.

Slukker brann

Alon Eviatar nøler ikke med å kalle dragekrigen fra Gaza for en ny front mot Israel. Det er etter hvert blitt ganske mange i Israel som deltar i kampen mot dragene. Han anslår antallet til over tusen mennesker. De inkluderer brannvesenets folk, privatpersoner fra kibbutzene, sikkerhetspersonell, Flyvåpenet og volontører som kommer helt fra Tel Aviv og Jerusalem for å være med. Noen sitter på høye hauger og i tårn for å speide etter dragene. Noen drager blir skutt ned, men det er så mange at de kommer igjennom og inn i Israel.

–Så snart vi får noe i kikkerten, går alarmen. Brannvesenet dirigeres til området hvor dragene føres med vinden.

Alon Eviatar står på en høyde langs grensen til Gaza. På den ene siden er Kibbutz Nir Am, på den andre siden er Gaza. Herfra kan man se kraftverket i Askalon som er et landemerke. Røyken stiger opp fra noen busker, og Eviatar forklarer at det skyldes ildspåsettelse.

Til venstre for Askalon ligger de israelske samfunnene Zikim og Kibbutz Yad Mordechai som en buffer  mot Gaza. Fortsetter man videre inn i Gaza, kommer Beit Lahiya, Beit Hanoun og Gaza City som ifølge Eviatar har en halv million innbyggere. Han sier at det totalt er 1,9 millioner innbyggere i Gaza. Området er så lite at det ser ut som om byene går i ett.

Flere steder er busker og trær svidd av. Åkerland er svartbrent.

Ilddrager

Siden 30. mars 2018 er det sendt opp 800 drager og heliumballonger fra Gaza til Israel.

De forårsaket 450 branner. 2.600 hektar (6,424 acre) er blitt rammet av ild. Tapene beløper seg til sju–åtte millioner shekel. Men kostnadene for økosystemet i den vestlige delen av Negev er langt større, skrev Utenriksdepartementet i Jerusalem den 8. juli 2018.

Israel har uskadeliggjort 600 drager og ballonger.