KIRKEKOMMENTAR:
Av Vidar Norberg
(10.08.2018): På mange måter kan det synes som om den kristne kultur er i ferd med å forsvinne. Det er et klart tegn på at også den kristne tro er på vei ut.
Et av tegnene på dette er at man ikke lenger vet hvordan man skal oppføre seg i et vigslet gudshus som ble til i en kristen kultur. Et eksempel på dette er når man leser om arrangementer i kirken som er «magisk». Magi er trolldom, hekseri og svartekunst. Det kommer fra Satan og hans åndehær. Dersom noen har det magisk i kirken, har de det satanisk. Det er det motsatte av kristen tro slik man finner den i Bibelen. Dette er troen på Jesus Kristus og det hellige.
Når det så blir trampeklapp i kirkens benkerader, forstår man at det ikke lenger er Guds stille nærhet som råder. Den får man bare gjennom Hans Ord i Bibelen. Den nye bråkende tradisjonen forteller med all tydelighet at man ikke lenger har respekt for det hellige eller vet hvordan man skal te seg fordi tro og kristen kultur er i ferd med å dø ut.
Det er mange slags kirkeskikker. Døden betegnes i Bibelen som den siste fiende. Det har tradisjonelt vært en trist sak. Dødens farge er sort. I gamle dager kledde folk seg i sort når de gikk i begravelser. Til og med slipset var i sort, om man da brukte slips. I dag ser man for eksempel at sminken råder, skuldrene er bare og håret staset opp til fest, mens det er en begravelse. Det virker ofte som om man er på vei til en filmpremiere i Hollywood istedenfor til en sorgfull begravelse over døden som er syndens lønn. Det er noen som synger «Jag Vill Tacka Livet» i begravelsen. De skulle heller takke den store allmektige Gud i en kirke.
I denne tid er det gudshus som legges ned og selges fordi det er blitt så få kristne igjen. Det var et bedehus som kanskje ikke gikk så bra. Så ble det solgt og ombygget. Eierne satte nytt navn på huset og kalte det for «Perleporten». Å gå inn gjennom «Perleporten» er et gammelt kristent begrep. Den som får gå inn der, har tvettet syne synder i Jesu blod og slipper inn i Himmelrik. Å kalle det perleport der det spilles tull til harpen, er blasfemisk. Og det viser at man ikke lenger vet hva den kristne kultur eller tro er. Man er faktisk blitt hedensk.
Det er en tragedie for mennesket når det ikke kjenner til kristen tro. For denne troen kan lede mennesker fra evig fortapelse til evig liv. Dette var årsaken til at man bygde kirker og gudshus. Kirkeklokkene kalte folket til kirken for at de skulle høre Guds Ord og omvende seg til Herren som har skapt himmel og jord. Dersom ordet om frelse i Jesu rensende blod blir erstattet med magi og trampeklapp, kan mennesker føres ut i fortapelsen. Det er en evig tragedie uten sidestykke. Den største straff som aldri, aldri tar slutt.
I det tredje budet står det at «Du skal holde hviledagen hellig». I Luthers lille katekisme gir kirkereformatoren Luther følgende forklaring på dette. «Du skal frykte og elske Gud, så vi ikke forsømmer samlingen om Guds ord, men holder Ordet hellig, gjerne hører og lærer det.» Det er dette som skal skje i kirken. Man skal høre Ordet lest og forkynt. Da vil Den Hellige Ånd åpenbare det for mennesker til frelse. Dersom man forlyster seg og bråker i kirken, vil nok Den Hellige Ånd trekke seg tilbake. Man blir ikke frelst av underholdning, latter og tomt snakk. Det var en gammel læstadiansk dame som ga bort en fin gitar til en ung gutt med følgende oppfordring: «Spill ikke tull til harpen.» Det er en formaning fra Amos 6, 5 og 5, 23.
Hva skjer så med mennesker som kommer inn i gudshus i dag. Kirkeskipet kan være fint å se på, men om Guds Ord ikke forkynnes klart og rent, mangler skipet både propell og ror. Da kan den ikke redde mennesket på livets stormfulle hav fra helvetets pine inn til evig, evig glede hos Gud.
Johannes’ første brev 4, 1–3 kommer med en alvorlig formaning:
«I elskede! tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! for mange falske profeter er gått ut i verden. På dette skal I kjenne Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus er Kristus, kommet i kjød, er av Gud; og hver ånd som ikke bekjenner Jesus, kommet i kjød, er av gud; og hver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud; og dette er Antikristens ånd, som I har hørt kommer, og den er allerede nu i verden.»
I noen kirker ser man alt at de falske profeter har flyttet inn med magiske opplevelser og trampeklapp. Dette representerer Antikristens ånd. Det hjelper ikke om «det føles bra». Slikt leder ikke til Gud. Herrens hus skulle være en redningsbåten til evig liv i Jesus Kristus, Guds Sønn. Da må Guds Ord forkynnes rent og klart.
