Redaksjonen

Av Vidar Norberg

(NYTT, 31.03.2019): Israelske arkeologer har funnet et 2600 gammelt segl som tilhørte Netan-Melek i Jerusalem. Navnet er nevnt én gang i Bibelen som kong Josias hoffmann.

Det er første gang i historien at det er funnet noe som bærer hoffmannens navn. Han står omtalt i 2. Kongebok:

«Han (Josia) tok bort de hestene som Judas konger hadde innviet til solen, tett ved inngangen til Herrens hus, ved hoffmannen Netan-Meleks kammer i Parvarim. Og solens vogner brente han opp med ild.» (2. Kong. 23, 11)

–Mange velkjente segl og stempler er ikke fra arkeologiske utgravninger, men fra antikkmarkedet. Dette funnet fra en klar arkeologisk utgravning som kan dateres, er derfor meget spennende, sa professor Yuval Gadot ved Universitetet i Tel Aviv og dr. Yiftah Shalev fra Israels antikkmyndighet, ifølge en pressemelding fra Israels antikkmyndighet.

Det er et bittelite segl, men et stort arkeologisk funn som vekker oppsikt. Seglet ble funnet i utgravningene på den gamle parkeringsplassen Givati i Davids by, like nedenfor Møkkaporten i Jerusalem. Der graver arkeologer fra Israels antikkmyndighet og universitetet i Tel Aviv etter skjulte skatter fra en fjern fortid.

Ifølge professor Yuval Gadot ved Universitetet i Tel Aviv og dr. Yiftah Shalev fra Israels antikkmyndighet er seglet funnet inne i det som har vært et stort toetasjes offentlig bygg. Det ble trolig ødelagt da babylonerne raserte Jerusalem i år 586 f.Kr. Det er funnet rester etter brent ved, potteskår og annet som forteller at det er ødelagt under en enorm hete. Et gulv med fargerike fliser har styrtet ned i et annet.    

–Dette er gulvene som Josias skrivere gikk på, sa arkeolog Oded Lipschits fra Universitetet i Tel Aviv, til Haaretz.

–Den brente bygningen bekrefter det vi vet om den babylonske ødeleggelsen fra Bibelen og fra andre lignende steder rundt om i byen, sa Gadot.

Og i dette ødelagte praktbygget lå det lille, tynne seglet på én centimeter fra bibelsk tid.

Det tok de to arkeologene bare noen minutter å lese den gamle hebraiske teksten på seglet. Der står det «til Netan-Melek kongens tjener».

Dr. Anat Mendel-Geberovich ved Det hebraiske universitets senter for studier av gamle Jerusalem tydet teksten. Hun forteller at tittelen kongens tjener (eved HaMelek) ofte brukes i Bibelen for å beskrive en høyere tjenestemann som står kongen nær. Hun sier han var kjent, og det var derfor ikke nødvendig å bruke hans etternavn.

–Selv om det ikke med hundre prosent sikkerhet er mulig å si at dette er den Netan-Melek som er nevnt i Bibelen, så var han eier av et segl, og det er umulig å ignorere forbindelsen som knytter dem sammen, sa Mendel-Geberovich ifølge en pressemelding fra Israels antikkmyndighet.

Seglet ble i gamle dager benyttet for å signere pergament. De skriftene har ikke overlevd fremmede hærer og branner i det gamle Jerusalem. Men seglet som er laget av leire, er bevart og er et bevis på korrespondansen som en gang var.

Potteskår og ødelagte bygg forteller en historie fra det første templets tid. Kong Josia styrte rundt 350 år etter kong David som erobret Jerusalem og gjorde den til hovedstad for det jødiske folk.

Kong Josia var en gudelig og god konge som tok vare på Herrens ord forteller 2. Kongebok.

«Josia var åtte år gammel da han ble konge, og han regjerte trettien år i Jerusalem… Josia gjorde det som var rett i Herrens øyne, og vandret helt og fullt på sin far Davids vei. Han vek ikke av verken til høyre eller til venstre.» (2. Kong. 22, 1–2)

I sitt 18. regjeringsår begynte han arbeidet med å restaurere templet i Jerusalem. Da fant ypperstepresten Hilkia «lovboken», som kan ha vært 5. Mosebok. Det førte til at reformasjonen skjøt fart under kong Josia. Han avskaffet hedenske vederstyggeligheter, som avgudsofringer, og ville gjenopprette den opprinnelige tempeltjenesten med blant annet påskefeiring. I Bibelsk oppslagsbok blir det avvist at Josias hensikt med å avskaffe avgudsofringen var å sentralisere all kultus til Jerusalem. Josia falt i et slag ved Megiddo. (2. Kong. 23, 29)

Det ble i utgravningen også funnet et segl i blå sten. Det har innskriften «tilhører Ikar sønn av Mattanja».

–Mattanja finnes både i Bibelen og på segl. Ikar var hittil ukjent som navn, litterært betyr ikar bonde, sa Mendel-Geberovich.

Det er et historiens ugjennomtrengelige slør over dette seglet, men det har trolig vært en betydningsfull mann som har hatt sitt eget segl.

Seglene fra det første templets tid ble funnet av Ayyala Rodan og Sveta Pnik.

Av Johan Arndt

(Preken): Du har også mange eksempler på at Gud har mottatt de syndere som har omvendt seg til Ham. Det er jo ingen rettferdig blant menneskene, de er alle syndere. Ikke bare David, Manasse, Peter, Paulus, Maria Magdalena og Sakkeus er syndere, men også alle andre mennesker. For det er ingen forskjell, de har alle syndet, og står uten ære for Gud (Rom. 3,23). For Ham er ingen uskyldig (2. Mos. 34,7). Liksom Han har mottatt én synder, så mottar Han også alle, for Han anser ikke personer. En er ikke bedre for Ham enn en annen (Ap.gj. 10, 34). Vi er alle blitt salige av nåde, ved troen. Og det er ikke av oss selv, men det er en Guds gave. Vi trenger alle syndenes forlatelse (Ef. 3, 8). Dersom Han vil tilregne synden, hvem kan da bli stående? For om Han vil gå i rette med oss, da blir ingen som lever, rettferdig for Ham (Slm. 143, 2).

Kristi fortjenestes fullkommenhet!

Kristi fortjeneste er ikke bare nok, men dekker til overflod alle menneskers synder. De må være så store, så mange og så skrekkelige som de vil. Kristi fortjeneste er ikke bare en nøyaktig og like viktig betaling, men også en overflødig, overmåte og langt mer fullkommen og gyldig betaling enn all verdens synder. Hvorfor vil du da lukke deg selv ute og ikke bli gjort delaktig i denne betaling? Du er jo et menneske? Herren sier jo: Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskenes sjeler, men for å frelse dem (Luk. 9,56). Er ikke du også i verden? Paulus sier (2. Kor. 5, 19): Gud var i Kristus, som forlikte verden med seg selv. Johannes sier (1. Joh. 2, 2): Han er en soning for hele verdens synder. Det er for alle de synder som hvert menneske har gjort.

En evig betaling!

Kristi fortjeneste er en evig betaling uten ende. Den har ingen tall, måte eller ende, og det for den persons høyhet som har lidd for oss; Han er Gud og menneske. Hvorfor vil du da sette tall, måte eller ende for denne høye betaling, slik at det endelig skulle mangle noe på deg, at du og dine synder ikke skal være regnet med i den? Dersom hvert eneste menneske hadde all verdens synder på seg, og det var så mange verdener fulle av synder som det er mennesker til, så var allikevel Kristi fortjeneste og rettferdighet større enn alle disse synder. Hvorfor skal da ikke du motta og tilegne deg den? Det er det havets dyp hvor Gud kaster alle våre synder. Det er det som står i Slm. 103, 2: Så høy som himmelen er over jorden, er Hans miskunnhet mektig over dem som frykter Ham. Og i 12. vers: Så langt som øst er fra vest, lar Han våre overtredelser være langt fra seg. Det er den evige forløsning som det tales om (Hebr. 9, 12). Paulus sier (Rom. 8, 33, 34): Hvem vil fordømme? Kristus er den som er død. Gud er den som rettferdiggjør.

Les flere prekener i www.kommentar-avisa.no