Redaksjonen

(Formaning): «Det er ikke så farlig.» Dette utsagnet kan vi ofte høre. Og i svært mange tilfelle gjelder det spørsmål i vårt gudsforhold. Man setter Guds ord under debatt og rokker ved det. Især gjelder dette når Ordet er klart og radikalt, og vanskelig å bøye seg for. Vi kan her tenke oss de mange spørsmål som reiser seg i forbindelse med Guds vilje og vårt liv.

Konsekvensen av dette blir at grenselinjene mellom rett og galt viskes ut. De andre gjør det slik, derfor gjør en selv også slik, fordi det kan ikke være så veldig nøye det Gud har sagt. Da er vi på gli og har intet å holde oss til.

Gud vil at Hans ord skal være vår autoritet. En autoritet bøyer man seg for ubetinget fordi vedkommende vet bedre beskjed enn en selv.  Man setter ikke autoritetens ord under debatt og erklærer seg uenig. Derfor skal vi la Guds ord stå som det står, og bøye oss for det.  Gjør vi ikke det, så synder vi. Guds dom hviler over dem som vil rokke ved Hans ord og kalle rett for galt og galt for rett. Men vi ser da at det gjøres rundt om oss. Derfor er det så viktig at vi kjenner Guds ord og bøyer oss for det.

Derfor, ungdom! Bøy deg for: «Så sier Herren.»

«Ve dem som kaller det onde godt og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, som gjør bittert til søtt og søtt til bittert.» Es. 5, 20.

G. Pr.

Klippet fra Finnmarkhilsen nr. 2, 1977.

Av Vidar Norberg

(NYTT): Gershon Salomon i Tempelhøydens trofaste mener templet snart vil bli bygget på Tempelplassen i Jerusalem. Nå ber han verdens folk stå med Israel og si nei til islam som han sier vil føre verden inn i middelalderens mørke.

–Mitt råd til Israels regjering er at de må følge Guds Ord. Det er tid for å fjerne fienden fra den hellige Tempelplassen i Jerusalem, bygge templet og starte en ny tid, sier Gershon Salomon.

Han oppfordrer verdens nasjoner til å avslutte presset mot Israel for å gjøre Tempelplassen til et islamsk sted. Han sier at denne tiden er forbi.

–Nå er vi inne i forløsningens tider for Israels land, Jerusalem og Tempelplassen. Gud åpenbarer seg med mirakler i Israel. 

En betingelse for fred i Israel, Midt-Østen og hele verden er at templet bygges i Jerusalem. Israel er utvalgt av Gud til å være et lys for nasjonene. Se hva som står i Jesaja 2:

«Det ord som Jesaja, sønn av Amos, mottok i et syn om Juda og Jerusalem. Det skal skje i de siste dager, da skal fjellet der Herrens hus står, være grunnfestet på toppen av fjellene og høyt hevet over alle høyder. Og alle hedningefolk skal strømme til det. Mange folkeslag skal gå av sted og si: Kom, la oss gå opp til Herrens berg, til Jakobs Guds hus, så Han kan lære oss sine veier, og vi vandre på Hans stier! For fra Sion skal lov utgå, og Herrens ord fra Jerusalem. Han skal dømme mellom hedningefolkene og skifte rett for mange folkeslag. De skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver. Et folk skal ikke lenger løfte sverd mot et annet, og de skal ikke lenger lære å føre kirg.»(Jes. 2, 1–4)

–Like bak døren venter en stor fremtid. Åpne den for Gud står med sitt folk. Hans hjem er her. Her vil de forente nasjoner bli under Guds suverenitet. Denne tid kommer meget snart, sier Salomon.

Folkemøte

Salomon holdt appeller for folk som gikk forbi Jaffaporten i Jerusalem før han under banner og flagg og med sionistisk folkemusikk på trekkspill og tromme dro gjennom Gamlebyens gater ned mot Møkkaporten og Vestmuren hvor titusener tidligere på dagen fikk den aronittiske prestevelsignelsen. Politiet slipper ikke Salomon inn til Vestmuren eller Tempelplassen av frykt for arabisk opprør. Tempelplassen er Midt-Østens største kruttønne. På Tempelplassen styrer muslimske rådet Wakf med et slags overoppsyn fra Jordan, mens Israel holder ro og orden.

Salomon er blitt en eldre mann. Krigsskadene fra oppdrag i Syria gjør at han nå må trilles i rullestol, men kamplyst og styrke er det intet å si på når han tar høyttaler og megafon for å nå ut med sitt budskap.

–Befri Tempelplassen for Israel, ikke for Ismael. Fremad hver og en til Tempelplassen, lyder det fra Salomons høyttaler.

Selv om han ikke selv slipper opp på Tempelhøyden, har flere av hans følgesvenner i Tempelhøydens trofaste som vanlige turister eller pilegrimer tatt seg opp til det hellige stedet.

Utenfor inngangen til Vestmuren, hvor Salomon sitter i sin rullestol, glinser Klippedomens gullkuppel i solen. Al-Aqsa-moskeens halvmånetårn strekker seg opp for å fortelle at islam har kontroll over dette hellige stedet hvor to jødiske templer har stått.

Advarer Europa

–Vi går inn i en ny verdenshistorie. Gi ikke støtte til islam. De stanser ikke drapene over hele verden. Dette kan vi alt se. Hvorfor støtter dere islam i en tid når Gud har hele sin oppmerksomhet mot sitt folk Israel. Stans samarbeidet med islam som igjen vil føre menneskene inn i middelalderens mørke, sier Salomon.

–Hvorfor går Norge imot historiens gang som Gud selv leder. Dere må åpne øynene og se hva som skjer i landet Israel. Tiden for utenlandsk okkupasjon i Guds land er snart over. Så kommer forløsningen for hele verden, sier Salomon.

–Jeg vil advare de europeiske nasjonene som vil stanse historiens gang og Guds marsj tilbake til sitt hjem Israel og templet. Det kommer en tid da Guds Ord skal gå ut fra Tempelberget i Jerusalem til hele verden.

Gershon Salomon påpeker at både Romerriket og muslimene sendte det jødiske folk i eksil, men nå er jødefolket tilbake i Israel. Han antyder at man kanskje står foran en endetidskrig, hvor islam er Satans agent som ønsker å ta kontroll over hele verden, inklusive Norge.

Da Salomon for mange år siden besøkte Oslo, dro han med Karmels tidligere kontorsjef Reidar W. Molander til Per Faye-Hansens grav for å lese den jødiske bønnen «kaddish» som leses ved død. Salomon og Karmels grunnlegger var venner.

Takker Trump

–Jeg vil velsigne USAs president Donald Trump som forsto den spesielle tid vi lever i. Han står med Guds folk og verdenshistorien, sier Salomon.

Trump er blitt populær i Israel fordi han har flyttet USAs ambassade til Jerusalem og anerkjent byen som Israels hovedstad. Nylig anerkjente USA den israelske delen av Golanhøydene som en del av Israel. Både Jerusalem og Golan ble befridd under seksdagerskrigen i 1967, men verden har hittil nektet å anerkjenne den israelske anneksjonen. 

Golan var en gang en by. I Bibelen kalles Golan for Basan.

Ny tid

Gershon Salomon begynte for flere tiår siden å tale om gjenoppbyggingen av templet på Tempelplassen. Mange har fulgt etter i hans kjølvann. Det gjøres forberedelser til templet. Ved Tempel-Instituttet i Jerusalem har man laget både kar og redskaper som skal brukes ved ofringer når templet kommer. Det er også folk i Jerusalem som har øvelser med ofringer av sauer. Ved nedgangen til Vestmuren er det plassert en stor sjuarmet lysestake i gull som noen håper snart skal bli plassert i et tempel. For det er en økende forventing om et nytt tempel i Jerusalem.

De gamle bibelske valfartsfestene med oppgang til Jerusalem i påsken, pinsen og på løvhyttefesten har fått en renessanse. Etterkommerne av den aronittiske presteslekten velsigner to ganger i året titusener foran Vestmuren. Og bak ligger Tempelplassen.

«Herren velsigne deg og bevare deg! Herren la sitt ansikt lyse over deg og være deg nådig! Herren løfte sitt åsyn på deg og gi deg fred.»(4. Mos. 24–26)

Av Axel Remme

Job 19, 25

(Andakt): Av alt vi kan vite, er ikke noe mer viktig enn dette. Den som tilegner seg denne kunnskap, vet det mest avgjørende for livet og evigheten. For da vet en om den viktigste person i tilværet, om Hans avgjørende betydning for menneskeheten, og om liv og gjerning for vår frelse.

«Jeg vet min gjenløser lever.» Dette utsagnet kommer NT’ påskedagsbudskap i forkjøpet. Det er et stykke påskeevangelium på forskudd, forkynt med profetisk klarhet og visshet i Den gamle pakts tid. Som en forløper til de historiske beretninger om oppstandelses-budskapet. Et gripende vitnesbyrd, gitt kanskje to tusen år før Kristi oppstandelse.

I sin trengsel og nød, tynget av tap og ubeskrivelig sorg og lidelser, også på grunn av venners uforstand, lar Gud Job bli en påskeforkynner. Med få ord nevner han det essensielle: «Min gjenløser lever.» Dermed er hovedsaken sagt om Jesus Kristus. Han er en gjenløser og Han lever.

Gjenløser kan være et samleord for Jesu komme, liv og gjerning. Et korrekt budskap om hva det egentlig gjaldt for oss og for Ham. For å gjenløse kom Han til jorden og gikk Han til Golgata. Han skulle gjenløse menneskeheten fra sitt dype fall, fra syndens bånd og makt, og fra Guds vrede og dom over den. Slik Jesus viste til profetier ved sin «programtale»: «Han har sendt meg for å forkynne for fanger at de skal få frihet og for blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte fri». Luk. 4, 18.

Jesu liv og offer på jord var en forløsergjerning. Stedfortredende levde og døde Han for oss. «Straffen lå på Ham, for at vi skulle ha fred.» Han er forsoneren, gjenløseren, befrieren, frelseren.

Og gjenløseren lever! Han har ikke bare levd en gang, dødd og blitt i sin grav. Gjenløseren, Jesus Kristus, lever! Job kunne si det med visshet: «Jeg vet at…» Det var troens visshet og trygghet. Men det var dertil Åndens åpenbaring om den oppstandne gjenløser. «Den første og den siste.» Han som «skal stå fram på støvet». 

Merk deg at Job sa: «… «Min gjenløser lever…» Her profeterer og vitner Job på samme tid. Han var blitt personlig delaktig i budskapet. Det han så og erkjente, var tatt imot og eid. Han hadde derfor et reelt, personlig og inderlig forhold til det. Og kunne kalle «den usynlige», «min».

Ja, det gjelder for deg også, å være i det forhold til Jesus, at du kan si: «Min gjenløser». Jesus hører ikke kun historien til, eller de som er troende. Han er død og oppstanden også for deg. Du var regnet med i Hans forløsningsverk! For at du skulle få eie den samme nåde, glede og visshet. Det forutsetter at vitnesbyrdet om Ham blir hørt og tatt imot som Guds tale til deg. Da blir det ditt. Og du får et rett forhold til Jesus og en god påske!

Intet kan mer håpet nøre

Om all skapning kunne tale

og var verdens jubelkor,

som av all kraft vil befale:

Syng ut påskemorgens ord!

Det ble dog for svakt og ringe

selv om jordens skarers klang,

jublet alt hva hals lot bringe

oppstandelsens seierssang.

—

Større enn hva noen tenker,

mer enn verden kan formå:

Bryte dødens onde lenker.

Gud dem løste, Krist oppstod!

Denne dag ble håp bekreftet

med allmaktens sterke hånd.

Jesu seier for det hefter,

oppstod, løste dødens bånd.

—

Døden som all skapning truer,

«siste fiende» nok slår.

Men den kan oss ikke kue

for i Kristus vi oppstår.

Den som tror på Ham skal leve

evig, om han enn må dø.

Jesus lar vår død oppheve.

Han har brakt oss livets frø.

—

Hvor det fryder oss å høre:

Jesus oppstått av sin grav!

Intet kan mer håpet nøre

og gi mot på livets hav.

Jesus lever, de fortalte

som Ham så og hørte nær.

Tidsvitnene Han befalte:

Gå og vær min vitne-hær!