Statnett, Statkraft og vindkraft
Av Jørgen Høgetveit
Rimelig og sikker energiforsyning er sentralt i et mørkt og kaldt land og til foredling av våre råstoffer til viktige produkter for menneskene i nasjonen. Men det kan også gjøres store penger av om kapitalen ukontrollert får slippe til. Enhver nasjon må sørge for å ha en lovgivning fra god rettskilde som gir den rette frihet og orden – som sikrer folket en god og bærekraftig ramme rundt driften av blant annet energiressursene. Energiforsyningen er sentral.
Men ved frisleppet av el-produksjonen, formidlingen av el-kraften via strømnettet og internasjonaliseringa skjer det store og skadelige ting for nasjonen og det norske folk. Detaljene her lar vi ligge i denne omgang – men peker på den interessante opptreden av Statkraft og Statnett i den folkereisningen som nå kommer i forbindelse med forslaget til den enorme utbygging av vindkraft i norsk natur.
Det norske folk – som sa NEI til EU to ganger – ville ikke internasjonaliseres – har nå begynt å våkne for at det er nettopp det som skjer, stikk i strid med deres vilje. Den nasjonale linje som er fulgt for folket vårt, og de nasjonale ressurser med Industrikonsesjonsloven (1917) var forvaltning av ressursene våre for det norske folk som bor og lever i dette mørke og kalde og før fattige landet. Med den store vindkraftutbygginga har folket fått nok. Nå synes det å være slutt for «boblemakten» og manipuleringa.
Da er det interessant å legge merke til Statskrafts og Statnetts opptreden. Sjefen for Statkraft bestemte seg plutselig for å gjøre slutt på vindkraftutbygginga i Norge. Til nå hadde det vært et hovedsatsingsområde for Statkraft. Ifølge medier ville de avslutte i Norge og fortsette vindkraftutbygginga i Europa og eventuelt Sør-Amerika! Etter min mening tyder det på at de har forstått tegninga – at folket nå våknet og sa NEI. Noen økonomiske vurderinger var det nok og inne i bildet. Da var det best å gjøre ferdig de påbegynte prosjektene og pakke sammen og komme seg vekk før det fikk skylda og folket på nakken.
Men slik reagerte ikke Statnett – forståelig nok. For de har investert enorme summer i utbygging av kraftlinjer og transformatorer og kabler med sikte på produksjon av mest mulig kraft og eksport via de kostbare kablene. Man har inntrykk av at de i det forholdsvis stille har drevet den gammeldagse «kraftverkspolitikken» som vi kalte det før: det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse. Og nå aner det meg at panikken begynner å ta dem – for de synes å ville – mot folkekraften øke produksjon av vindkraften. Det blir et interessant skue å se hvordan Statnett og politikerne vil takle folkemassene fra Turistforening og Jeger og Fisk på godt 400.000 medlemmer og massene som ganske sikkert vil følge på. Investeringene til Statnett er tunge og i milliardklassen – så nå synes de å ha et problem. De må jo ha kraft å eksportere.
I et land som bygger på FOLKESUVERENITETEN, gammel kristenrett og naturrett med respekt for enkeltmennesket og dets eiendom – har makta etter hvert etablert seg i sine «bobler» og ikke forstått at det går en grense ett eller annet sted – og ikke våget seg mot sperregrensa for folkets velvilje og aksept. Det er et levelig liv man snakker om – og ikke et maksimalisert merutbytte i kroner hvor resten går dukken.
Artikkelen er hentet fra Kommentar-Avisa.no
Staten og det politiske establishment i kamp mot egne velgere
Av Lars-Arne Høgetveit
(29.04.2019): DNT med sine 300.000 medlemmer og NJJF med 113.000 medlemmer har vel nå muligens satt spikaren i kista for globalistenes landbaserte vindmøllesatsing i Norge.DNT begynner å arrangere marsjer «Gå for naturen» mot vindmøller på land 12. mai. NJJF går hardt ut mot vindmøller på land og for naturen.
Med sine 413.000 medlemmer fordelt i alle samfunnssjikt er dette en kraftig bevegelse! Tidligere er det av flere dokumentert at argumentet om at Norge skal bidra til det fornybare Europa, med sine nye vindmøller, ingen rot i virkeligheten har med hensyn til miljøet – men virkeligheten forteller oss om full integrasjon i både EU og en global Verdensorden – der er folkestyret avsluttet. Angrepet på den private eiendomsretten ligger også tykt utenpå denne saken. Du ser tradisjonelle partier som skulle hegne om privat eiendomsrett overkjøre nettopp grunneierne og også helt vanlige familier i flere sammenhenger.
EU, CO2 og kommunal selvråderett- Hvorfor vindmøller
Denne motstanden som nå vokser frem i Norge minner meg om det sønnen til en tidligere demokrat i USA fortalte. Hans foreldre, demokrater, drev gård i 30-åra, og etter hvert fikk de tilgang på strøm og andre goder som gav dem et økonomisk løft – byråkratene og de folkevalgte i Washington brydde seg om hele landet. Men i dag, fortalte sønnen, neglisjeres landsbygda i USA der de også i mange tilfeller mister mobilnettet og annen helt sentral infrastruktur, og de går lei og vender seg bort fra demokratene og over til republikansk side. Vi kjenner det for så vidt i Norge også, men her som generell politikerforakt, og i Norge har vi få eller ingen alternativer politisk som kan rydde opp på flere viktige områder for den jevne mann og kvinne – men det vil komme nå når folket har blitt statens fiende nummer 1.
Vi skal ikke se bort ifra at denne motstanden kan smitte over på flere viktige samfunnsområder – det ville være å håpe at statsmakten igjen måtte innordne seg vanlige maktfordelingsprinsipper basert på naturretten. I en tid der håpløsheten hos mange råder, skal vi minnes ordene til en statsleder som sto opp mot nasjonalsosialismen i vårt egen samtid: Et undertrykt folk skal aldri frykte, for en dag kommer en sannhetens gnist – Gud alene vet hvorfra – og setter det hele under den strengeste tiltale og det går under.
Kampen om menneskerettighetene er ingen ny kamp – den er kjempet gjennom generasjonene, og maktfordelingsprinsippet er helt avgjørende for om en lykkes i å etablere en fri nasjon der ansvar og frihet for individet går hånd i hånd og lysten til å arbeide og bidra skal fungere! Sigurd Opdahl skrev, i 1947 etter 2. verdenskrig, klokt og innsiktsfullt om denne kampen i sin bok Kampen om Menneskerettene. Det kan være vi her i Norge nå nærmer oss et nytt ideologisk sedskifte i nasjonen tilbake til Sannhets Grunn – da vil det bli behov for dem som vil være med på å gjenrestaurere den Norske Grunnlov. Det er et faktum at Grunnlovens § 2 slik den var før 21. mai 2012, gav oss et godt Lovgrunnlag for nasjonsbygging – men den må følges og ikke behandles som en u-lov! Den tok hensyn til folkets frihet under ansvar, eiendomsretten, hensynet til hverandre og var nasjonsbyggende – ikke nasjonsrivende.
Artikkelen er hentet fra Kommentar-Avisa.no
Snøvær i Finnmark
Bjørner er ute av hiet
(30.04.2019): Det er klart for en ny bjørnesesong. Sist helg ble en bjørn observert av en hytteeier ved Ruskebukta i Pasvikelva. Det er alt observert spor etter rundt ti bjørner, melder Sør-Varanger Avis.
På kaia i Vadsø
Drapssak i Mehamn
(29.04.2019): Det var den 40 år gamle fiskeren Gisli Thor Thorarinsson fra Island som ble skutt i Mehamn lørdag den 27. april. Han døde av skadene.
En 35 år gammel mann fra Island er siktet for drapet. Han er nå varetektsfengslet for fire uker. Mannen er ifølge Morgunbladid tidligere dømt for flere lovbrudd på Island.
Det var også fengslingsmøte for en annen som er siktet for medvirkning til drap. Han benektet straffeskyld.
Torskehoder
Gamle bilder fra Finnmark
Regjeringen bryr seg ikke om norske aviser
Av Åslaug Sem-Jacobsen
(25.04.2019): De siste ukene har kulturminister Trine Skei Grande og samferdselsminister Jon Georg Dale skrytt av å være Medie-Norges redningshelter og hvor bra den nye postloven er for hele Norge. Hvilken virkelighet de to lever i er sannelig ikke godt å si. For faktum er at regjeringens politikk vil få alvorlige konsekvenser for svært mange lokalaviser, regionale medier og riksaviser som Nationen og Vårt Land – fordi den nye postloven vil gjøre at mange i distriktene ikke vil få papiravisa si på daglig basis. Senterpartiet mener dette er dramatisk for mediemangfoldet og at det skaper forskjeller mellom folk.
Før påske meldte kulturministeren at de minste lokalavisene endelig skal få mer penger. Ifølge Grande skal det føre til at de «hvite flekkene» på mediekartet, altså geografiske områder som sjelden får oppmerksomhet i media, blir mer dekket. Det er vel og bra. Men dette hjelper lite når samferdselsesministeren bare dager senere kuttet antall dager med postombæring. Resultatet er at mange medier ikke får levert dagferske papiraviser til mange abonnementer i distriktene. Så er spørsmålet: hvor mange er det som vil betale for å få onsdagens avis levert på en torsdag? Og hvorfor er det bare folk i tettbygde strøk som skal fortsette å få dagsferske utgaver av Aftenposten, Klassekampen og regionavisa si, mens folk i distriktene må nøye seg med gårsdagens utgaver? Dette er forskjellsbehandling og vil føre til at folk sier opp abonnementene sine. Avisene vil deretter tape penger på grunnen av færre abonnenter og tapte annonseinntekter, og blir i neste omgang tvunget til å kutte både antall journalister og utgaver for å overleve. Det eneste kulturministeren kommer til å oppnå, er å skape nye hvite flekker på mediekartet.
De to statsrådene gjemmer seg bak at digitaliseringen har ført til at flere og flere leser aviser på en skjerm. Det er selvsagt helt riktig. Men det er fortsatt slik at en stor andel av befolkningen leser papiraviser. Samtidig bor mange på steder med dårlig nettilgang – fordi regjeringen ikke har prioritert å sørge for at folk i hele landet har godt nok internett. Nå vil Trine Skei Grande og Jon Georg Dale altså straffe folk i distriktene som har papiravisa på bordet og en dårlig internettlinje i veggen. Senterpartiet kommer aldri til å akseptere at folk blir behandlet på denne måten. Tvert imot mener vi det er en investering i vårt eget samfunn å sørge for et bredt og godt mediemangfold og at folk i hele landet har lik tilgang til informasjon.
Artikkelen er sakset fra Senterpartiets nettside.