Søndag
Slettnes fyr
Hverdagskristen vil jeg være
(ANDAKT): Det hender at enkelte setninger sitter igjen i sinnet, lenge etter at de er uttalt. En av disse formaningene kom en gang fra rektor Mikael Landro ved Bibelskolen til Det Vestlandske Indremisjonsforbund i Bergen.
«Kvardagskristen vil eg vera!»
Landro la nok også til i «heim» og «skule» og «arbeid». Der man «ferdast».
I praksis betyr dette at liv og gjerning blir menneskets gudstjeneste og preken for andre mennesker om Kristi kjærlighet og frelse.
Det var et kristelig gjestehus. Ikke det mest pompøse og luksuriøse. Men det var alltid rent og pent der. Folk kom tilbake til denne kristne heimen igjen og igjen. Ville man se hvor meget folket der elsket Jesus, kunne man gå på toalettet og se hvor godt det var vasket. Det var den beste preken om hva menneskene der trodde på. Det gjorde også at folk lyttet til det som ble sagt.
Det var en turist som hadde vært hestekusk i sin ungdom som var ute på vandring på Oljeberget i Jerusalem. Han så at bislet med reimer var galt eller slurvete festet og eselet led der det sto. Han gikk bort og rettet på det før han vandret videre. Etter en god stund kom han tilbake. Da satte eslet i å rope sin vakreste takketale til gamle Niilo, selv om eslets fryderop ikke er av det skjønneste for det menneskelige øret.
–Også det som ser smått ut, blir stort når det er gjort for vår Frelser. Bare det å løsne et dyr fra båsen kan bli til ære for Gud og nytte for andre, skriver Ludvig Hope i andaktsboken «Eit ord i dag».
Bibelen taler om ferdiglagte gjerninger:
«For vi er Hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige, at vi skulle vandre i dem.» (Efeserne 2, 10)
Alf B. Oftestad, som har gitt ut siste bind av Diakoniens historie, kom i et intervju i Vårt Land med en god forklaring til dette ordet.
–Jeg pleier å si: Din neste er den som krysser dine planer. Du har lagt planer for dagen, og så kommer det et menneske som trenger din omsorg og kjærlighet – og du må kullkaste det hele, sa Oftestad.
Det kan være noen som trenger at man lytter, skufler snø, slår inn en spiker, stopper en genser, tilbyr en kopp kaffe, skriver en søknad eller kommer med en formaning. Indremisjonsmannen Berhard Eide fra Det Vestlandske Indremisjonsforbund kom en gang inn på kontoret til en ung journalist. Han sa til journalisten at du skulle kultivere ditt språk. Tenk for en omtanke av en hverdagskristen, men også en lærd mann.
Det er noen som møter opp på sykeinstitusjoner for å fortelle og synge om Jesus til mennesker som er syke og tatt avsides. Slike andakter kan redde et menneske for tid og evighet. Det kan også kristelig tale i hverdagen. Når ord blir understreket av gjerninger, blir det ekstra sterkt. Frans av Assisi (1182–1226) sa: Forkynn evangeliet. Om nødvendig bruk ord. Den som vil være hverdagskristen, kan nå langt når man vitner med sitt liv.
Disiplene gikk da av sted og gjorde som Jesus bød dem.» (Matt. 21, 6)
Ludvig Hope skriver under disse ord:
–Mye ville være enklere både i liv og lære om vi kristne tok det som en regel å gjøre som Jesus hadde sagt. Også det som ser smått ut blir stort når det blir gjort for vår frelser.
–Guds folk er et kongerike av prester som er i sin kirke og står for Guds alter hvor de lever og arbeider… Den som ikke har gudstjeneste i arbeidsklær, har det heller ikke noe annet sted. Vårt offeralter skal stå der livsstriden står, der arbeidsslitet er, der sorgen og gleden møter oss, og der livskallet byd oss å gå. Kristus har minst like stor lyst til å gå i fiskebåten som til å være i en domkirke. Der bonden løsner hesten sin i bønn og takk, der gjør han det for Jesus, skriver Hope.
Noen steder ber man om forlatelse for tanker, ord, gjerninger og forsømmelser. Selv for en hverdagskristen kan det nok bli mange forsømmelser. Daglig trenger alle mennesker å få tilgivelse både for det man har gjort, sagt og tenkt, og ikke minst for alle ferdiglagte gjerningene som man forsømte. Og når man vender seg til Jesus, får man tilgivelse.
«Dersom vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig, så Han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.» (Joh. 1, 9)
V.N.
UTENRIKS: 250 raketter fra Gaza mot Israel
Av Vidar Norberg
(Jerusalem 04.05.201): Terrororganisasjonene Hamas og Islamsk Jihad i Gaza skjøt lørdag nærmere 250 granater og raketter mot den israelske lokalbefolkningen.
Israel vil ikke starte noen stor militær operasjon inne i Gaza som kan ødelegge markeringen av falnes minnedag, den 71. selvstendighetsdagen og Melodi Grand Prix.
–Opptrappingen fra Gaza startet fredag etter at to israelske soldater ble beskutt og skadet nær grensegjerdet av skarpskyttere fra Islamsk Jihad. Israel holder Hamas ansvarlig for alt som skjer i Gaza, og skjøt mot et militært mål som tilhørte Hamas. To personer ble drept. Hamas og Islamsk Jihad startet lørdag morgen et stort rakettangrep mot Israel. Det er snart skutt 250 raketter. Noen av dem som har en rekkevidde på 80 kilometer nådde Kiryat Gat og Ofakim, sa tidligere brigadegeneral og etterretningsekspert ved Jerusalem Center for Public Affairs under en telefonpressekonferanse med MEDIACENTRAL i Jerusalem lørdag kveld.
–I denne runden er Israel mer pragmatisk og rede til mer imøtekommenhet overfor deres krav. Årsaken er at Israel markerer de falnes minnedag på onsdag og feirer selvstendighetsdagen på torsdag. I tillegg er det snart Melodi Grand Prix i Israel. Israel vil være forsiktig slik at det ikke settes på spill. Men Israel vil gjøre det klart at det er en høy pris for å skyte raketter mot befolkningen.
Vil presse Israel
Lederskapet i Hamas var i Cairo hvor situasjonen i Gaza og konflikten med Israel var tema.
Kuperwasser fortalte at angrepene mot Israel ikke bare er en gjengjeldelse for at to Hamas-terrorister ble drept. Hamas har nå store problemer med å skaffe penger. Qatar har ikke levert lovte penger til Gaza, og dette skaper problemer foran muslimske fastemåneden ramadan. Han sa at befolkningen i Gaza lider under Hamas. Hamas må vise at de ikke har skylden for problemene. Det gjør de ved å øke spenningen med Israel.
–Abu Mazen (Mahmoud Abbas) i Ramallah holder tilbake penger som Israel har samlet inn på vegne av befolkningen i Gaza. Hamas får ikke en penny, og dette skaper økonomiske problemer, ikke minst foran ramadan. Det er Abu Mazen som skaper problemer, forklarte Kuperwasser.
USA har innført tøffere sanksjoner mot Iran. Nå ønsker iranerne ifølge Kuperwasser å vise at de kan skade Israel som er en av Amerikas allierte. Han sa at dette er en god grunn for Islamsk Jihad å trappe opp.
Angrep
Under de voldsomme rakettangrepene fra Gaza mot Israel har IDF brukt rakettforsvarssystemet Iron Dome for å skyte ned terrorrakettene. Kuperwasser sa at de har vært meget aktive. Israelerne har også søkt tilfluktsrom. Dette fører til langt færre drepte og skadde under slike rakettangrep.
–Hvorfor angriper ikke Israels forsvar lederne i Hamas?
–Vi har lovet å ikke gjøre det i tidligere avtaler. Om vi gjør det, blir det ytterligere opptrapping. Det er ikke i Israels interesse. Lederskapet i Hamas skjuler seg under sykehusene, hver gang det er spent i Gaza. Det er der de har sine hovedkvarter under sykehusene, sa Kuperwasser som ikke vil angripe sykehus.
–Israel tar militære mål. Blant annet har vi ødelagt terrortunneler. Hamas betaler en høy pris for sine angrep. Men blir det ikke slutt på dette, kan angrepene presse oss til å gjøre slutt på det. Israel er ikke skyteglad, sa Kuperwasser.
Raketter
Hamas og Islamsk Jihad har flere typer raketter.
–Det første er granater. De skytes mot mål som ligger tett inntil grensen. Dernest har man Kassam-rakettene som er produsert lokalt. Nå har det vært benyttet Grad-raketter med en rekkevidde på rundt 40 kilometer. De er kraftigere. Noen av dem kan være smuglet inn via Egypt. De kan også produsere inne i Gaza. Iran hjelper til med dette, sa Kuperwasser.
I Kiryat Gat ble en 80 år gammel dame alvorlig skadet av en splint fra en rakett. I Askalon ble en 49 år gammel mann moderat skadet av splinter. Det var også en 35 år gammel mann i Askalon som måtte på sykehus lørdag.
Flere bygg ble rammet i Sderot som ligger på grensen til Gaza. Også andre steder nær grensen merket angrepene. En rakett slo ned i en barnehage i HaNegev.
Sirenene kunne høres i Rehovot, 30 kilometer fra Tel Aviv, og i Beit Shemesh som ligger 20 kilometer fra Jerusalem. Lørdag kveld gikk alarmen også i ørkenhovedstaden Beersheba.
Kun to aviser i uka fra SVA i sommerferien
Sør-Varanger Avis vil i sommerferien redusere antallet aviser fra tre til to aviser i uken. Dette er i første omgang et prøveprosjekt. Styret skal se på erfaringene og vurdere om SVA skal være en tredagersavis. Dette ble klart etter avisens generalforsamling torsdag, melder sva.no på sin nettside.
– Både digitalisering, annonsefall og regjeringens avgjørelse om postombæring innvirker her. Samtidig er det ingen hemmelighet at med færre i redaksjonen enn før blir avisa tynnere. Det kan hende det på sikt er bedre å gi leserne to litt fyldigere aviser. En rekke aviser rundt om i landet har gått ned på frekvens, men det er ikke gitt at det er rett valg for oss, sier redaktør og daglig leder Ole-Tommy Pedersen til egen avis.
Opplaget er nå på 2717 eksemplarer. De akter å fortsette med egen presse.
Avisen skriver at de hadde et driftsresultat på rundt 900.000 kroner og et årsresultat på 755.000 kroner i pluss ble fasiten for 2018. Dette gjør at egenkapitalen til avisa nå også er positiv igjen, altså at bedriftens samlede bankinnskudd og andre driftsmidler er større enn gjelda.
Finvær
Vil ha olje fra Barentshavet iland på Veidnes
(01.05.2019): Arbeiderpartiets Espen Barth Eide minnet Stortinget om hvor viktig det er med ilandføring av olje på Veidnes i Nordkapp kommune, melder radionordkapp.no.
–Arbeiderpartiet har vært pådrivere for å sikre lokale ringvirkninger av Johan Castberg-feltet. For Finnmark og hele Nord-Norge er det viktig at vi vi holder fast ved at oljen fra Johan Castberg-feltet skal tas i land på Veidnes, sa Arbeiderpartiets energipolitiske talsperson Espen Barth Eide etter at Stortinget mandag behandlet en sak om oljeutbygging,
–Dette stortingsvedtaket må fortsatt gjelde, og det minner vi regjeringen om i dag. Det er avgjørende at godene fra norsk energi skal fordeles og komme fellesskapet til gode. Derfor må oljeproduksjonen i Barentshavet føre til flere arbeidsplasser og vekst i Finnmark, sa Eide ifølge Radio Nordkapp.
Oppskrift på sentralisering
Av Per Gunnar Stensvaag
Så var det høyskolene sin tur. Nok en gang føres bevis for det som nærmest er en naturlov: Enhver sentralisering av makt fører også til sentralisering av aktivitet og folk.
I kjent stil har regjeringa lagt sterke føringer for å endre strukturen også innen undervisningssektoren, og i 2015 ble en rekke høyskoler og universiteter mer eller mindre presset til å slå seg sammen. Presiseringa av at dette ikke innebar færre studiesteder, var like løgnaktig som at kommune- og regionreformene skal styrke lokaldemokratiet eller at «nærpolitireformen» er hva navnet tilsier.
Med hovedsete i Bodø ble Nord universitet dannet med 9 læresteder fra Stokmarknes til Stjørdal, 820 km i luftlinje. Frykt i satellittene for kutt i studietilbud og -plasser var alt annet enn paranoia. Rett over påske kom meldinga om kraftig reduksjon av aktiviteten i Vesterålen og Namsos og full nedleggelse i Sandnessjøen og Nesna.
Ovennevnte garanti viste seg like svak som gravitasjonen mot administrative sentra er sterk. Fra 2022 skal kun Levanger, hvor fungerende rektor holder til, og Bodø kalles campuser. Det er der det skal satses på «robuste miljøer» og «faglig konsentrasjon». Da er det vel bare et tidsspørsmål før de med tittelen «studiesteder», er ribbet til skinnet eller helt borte?
Prisen for å kunne kalle seg del av et universitet kan bli høy for mange flere tidligere distriktshøyskoler.
I denne omgang blir Helgeland hardest rammet. Lærerutdanninga på Nesna har i 101 år løst sitt samfunnsoppdrag på en utmerket måte. En ærverdig og tradisjonsrik institusjon skal legges brakk med vidtrekkende konsekvenser lokalt og regionalt.
Tap på over 100 arbeidsplasser er svært dramatisk for en kommune med 1800 innbyggere. Forholdsmessig lik årelating av Oslo gir minus 45.000, forøvrig et mer nærliggende prosjekt for ei regjering med store ord og fett flesk om utflytting av statlige arbeidsplasser?
Utdanningsinstitusjoner i distriktene er viktige for å sikre fagpersonell til de samme distrikter. Nesna har sørget for lærere, Sandnessjøen for helsepersonell. En rekordhøy prosent uteksaminert derfra arbeider i regionen. Vettløse vedtak bør og kan reverseres, men skade skjer straks usikkerhet brer seg, en kjent oppskrift på sentralisering. Bare snakk om nedleggelse får folk til å posisjonere seg.
Andøya flystasjon opplever flukt av nøkkelpersonell lenge før den uforståelige flyttinga er gjennomført, og hvem vil vel etablere seg i et dødsdømt fylkes- eller kommunesenter? Enten det gjelder Vadsø, Gryllefjord, Nesna eller Andøya er sirkelargumentasjonen komplett når det konkluderes med at man ikke kan satse på slike steder siden fagfolk skyr dem.
Enten man er for eller i mot sammenslåinger, må man innse at administrativ inndeling innen forskjellige samfunnsområder påvirker Norges utseende. Uansett størrelse har alle kommuner minst en skole, en barnehage og et gamlehjem, men det finnes mange ekskommuner som er fri for alle basistjenester, ja til og med en som er fri for folk.
Sammenligning av tettsteder er en studie i effekten av tidligere sammenslåingsrunder. Veksten i eksisterende administrasjonssentra har for en del av dem kanskje vært mer enn de har hatt godt av. Voksesmerter kalles det, mens de som mistet statusen er preget av tap for kjøttvekta. Uttrykket spøkelsesbyer er gjerne for drøyt på generell basis, men også her er det et tilfelle hvor det i dag er folketomt.
Om dagens retorikk skulle legges til grunn, burde Ullsfjord ha profittert på «synergieffekten fra byen». Mens Tromsø har nær tredoblet folketallet siden 1964, er det i stedet deling med samme tall som gjelder der. Det detroniserte kommunesenteret Sjursnes kan ikke engang defineres som tettsted (min. 200 innb.). Se på Myre vs. Strengelvåg, Leknes vs. Stamsund, Kolvereid vs. Foldereid, Ski vs. Kråkstad osv.! Påstå gjerne at sammenslåinger er rett medisin, men nekt ikke for at det også betyr sentralisering!
Politireformen var ærlig på at tjenestesteder ville bli nedlagt. «Nær» som prefiks er tilføyd fordi svartemarjer skal suse forbi fra tid til annen, men bare det at personalet og deres familier ikke lenger bor der er et stort tap for bygdene.
Intensjonsavtalene som skrives ved ymse andre sammenslåinger, er fulle av forsikringer mot tilsvarende nedleggelser og tap av arbeidsplasser. Det varer ikke lenge før disse viser seg å være verdiløse.
Bru over Skarnsundet fikk etterhvert lille Mosvik til å kikke over mot storebror på andre sida. Press på økonomien gitt forespeilede rammebetingelser alene og storsinnet som Inderøy viste, gjorde at de tok steget til sammenslåing i 2012.
Nylig ble det vedtatt å legge ned Mosvik skole. Kun 7 år tok det før de var ribbet for det meste, og nå angrer både folk og politikere, også tidligere ordførere fra SP, AP og H. Ved fjerninga av kommunegrensa forsvant det siste bolverket mot sentralisering.
Kampen for å beholde lokal og regional sjølråderett dreier seg om vi skal kjenne igjen landet vårt på sikt. Finnmarkingene har vel best av alle forstått betydningen også av en fylkesgrense.
Styring av offentlige institusjoner og tjenester etter foretaksmodellen under stadig større administrative overbygninger er også sterkt sentraliseringsdrivende.
Blåruss og ledelse i de forskjellige maktens høyborger overøser oss med tallknusing og fine fraser: kraftsamling, sterkere fagmiljøer og ikke minst ordet som florerer mest i deres argumentasjon. De burde heller spørre seg hvor «robust» Nesna, Mosvik og landet som helhet blir og om vi ikke alle har tapt når totalregnskapet gjøres opp?
Trine Skei Grande synliggjorde regjeringas holdning i all sin grellhet ved å omtale mindre kommuner som koseklubber. Hva mener hun da Nesna er; en lekestue?
Paradoksalt nok påstår hun det er nødvendig med større enheter for å spre makt nedover og at slike som henne «tør å stå i den driten» det er å drive det gjennom. Ingen bør ty til kulturministerens vokabular for å karakterisere budskapet de sprer, men det er i hvert fall en oppskrift på sentralisering.
Artikkelen er sakset fra ForFinnmark.no uten forespørsel til skriveren.
Snøkov
1. mai – Ta vare på den kristne arv
Av Vidar Norberg
(KOMMENTAR): På 1. mai burde man markere de judeo-kristne grunnverdiene som Norge ble bygget opp på. Kristentroen med gudsfrykt og nøysomhet var det som gav Guds velsignelse og et velferdssamfunn for de fleste.
Når mennesket vet at det har en allmektig Gud som står over dem og en gang skal dømme alle levende og døde, da er det ikke likegyldig hvordan man lever. Dette skaper ansvar for enkeltmenneske, familien og samfunnet. Man kan for eksempel ikke stjele, fordi det er en allmektig Gud som ser alt. Om man ikke dømmes her, så vet man at en skal man dømmes hisset. Gudstro er selve fundamentet for et levedyktig demokrati hvor mennesker tar ansvar.
Det er blitt sagt at kristentro med nøysomhet førte til at penger ikke ble sløst bort, men investert, noe som igjen skapte kapitalismen og etter hvert velstand. Men nytelsessyke er en last som ikke tjener samfunnet.
Det var en gang en predikant som fortalte om sine reiser med hurtigruten på opprørt hav i Finnmark.
–Da ble jeg havesyk (sjøsyk), sa han muntert.
Noen har opplevd å bli havesyk eller sjøsyk. Til slutt er brekningene på tom mage så fæle at man nesten kan tenke tanken om å gi opp alt. Man mister fornuft og styring. Slik er det å bli havesyk, grisk i jakt på penger og eiendom.
Økt materialisme er nok noe som har fått mennesker til å falle fra Gud. Man har det så godt at man ikke trenger noen gud. Man klarer seg selv, og om man ikke klarer seg, har man velferdssamfunnet og NAV som er gud, i alle fall så lenge man er på jorden. Men alvoret starter når man møter evigheten uten Frelseren Jesus Kristus. For uten Ham er man en fortapt synder.
Når man markerer 1. mai, kan man spørre om samfunnet i fremtiden vil klare å løse oppgavene alene, for eksempel når det gjelder helse og omsorg. Kanskje blir gamle dopet ned enkelte steder, slik at de ikke skal være til bry. Det kan vel hende at velferdssystemet en dag ikke klarer å løse sine oppgaver. At man snakker om eldredrap eller eutanasi på kronisk syke, er et alvorlig tegn i tiden på at de svakeste ikke er ønsket. I Bibelen er drap forbudt.
Man burde åpne for at frivillige og særlig kristne får drive privat omsorgsvirksomhet, gjerne med litt støtte fra det offentlige. For når mennesket blir gammel og svak, avkledes det ofte av skaperordningen for at det skal bruke sin siste tid på jorden til å søke plass i Guds evige boliger. Derfor er det så viktig at det er kristne institusjoner som ivaretar både helsen og bringer tro til mennesker som står på terskelen til evigheten. Det er nemlig ikke slutt med dette livet.
I en tid hvor det kanskje ikke er så mange kristne som drar rundt på sykehus og gamlehjem for å tale og synge om Jesus, kan det være på sin plass å minne om dette. Ennå er dører åpne. Det er mennesker som venter på besøk og vil høre et ord om Jesu frelse. På institusjoner kan man få mange tilhørere og kanskje redde sjeler for evigheten. Dette handler ikke bare om samfunnsansvar, men evighetsansvar.
Spørsmålet om innvandring har ført til høye bølger. Her er det viktig å minne innvandrerne om at de i Norge kommer til et kristent land. Man bør ikke bruke flerkulturelle holdninger som en brekkstang for å fjerne den kristne tro som har skapt Norge. Det er kors og kirkespir, ikke halvmåner som skal strekke seg opp mot den norske himmelen. Islam ønsker å dra folk tilbake til en mørk tid. Det er sverdets religion som også Norge bør vokte seg vel for. Flerkulturell aktivitet, hvor alt er like bra, er første skritt på å åpne for at islam kan få fotfeste i Norges land. De bitre erfaringene fra mørket i mange andre land er ikke et prøveprosjekt som anbefales. Om demokratiet åpner for islamsk innflytelse, vil demokratiet til slutt forsvinne. Det er den bitre realitet.
Dessverre har man innen Den norske kirke sett en tiltagende liberalisering. Det heter så fint at man kan leve med to syn. Dette argumentet ble benyttet da Den norske kirke sa ja til kvinnelige prester. Flere tok til orde for å leve med to syn da Kirken åpnet for to syn på homofil praksis, en sodomittisk synd som Bibelen fordømmer. Den er faktiske et tegn på undergang fordi man som folk særlig kommer under Guds vrede. Det vitner Sodoma om. Rent samfunnsmessig må man bare konstatere at homofilt samliv er ikke noe fornybart. Med slikt dør en nasjon ut. Det er en naturlov. Man kan heller ikke opprettholde en nasjon med fosterdrap. Abort er en himmelropende synd som stadig flere har akseptert. Men akkurat som Kains blod ropte til himmelen da han ble drept av Abel, så roper de drepte fostre på sin Gud i himmelen. Men det tar tid før vredesskålene fylles opp og straffedommen kommer.
I en situasjon hvor Den norske kirke i stor grad er blitt en folkestyrt frafallskirke, er det kanskje viktigere enn på lenge at troende kommer sammen til de helliges samfunn i hjemmene. De kan være åpne møte- og bønnested der det ikke er andre gudshus man kan samles i. Men selvsagt er det fortsatt gode prester, menigheter og forsamlings- og bedehus hvor Guds Ord forkynnes klart og rent.
Bønnens makt er stor. Som kristne er det viktig å be. Og dette er en oppfordring fra Bibelen:
«Jeg formaner altså fremfor alle ting at det gjøres bønner, påkallelser, forbønner, takksigelser for alle mennesker, for konger og alle som er i høy verdighet, forat vi kan leve et rolig og stille liv i all gudsfrykt og sømmelighet.» (1.Tim. 2, 1–2)
Ta vare på Norge med den kristne kulturarv, det norske korsmerkede flagg. Det har vaiet på Norges flaggstenger. La det fortsatt vaie. På leirstedet Sjånes ble det gamle refrenget sunget igjen og igjen: «Fold det gamle merke ut.» Denne sang er like aktuelt i dag.
Løft ditt blikk, du ungdomsflokk se korsets tegn
flammende på himlen over jordens egn.
Se det stråler nå på nådens fane ned!
Fold det korsets merke ut!
Kor:
Fold det gamle merke ut!
Fold det gamle merke ut!
La det vaie over Norges ungdomsflokk!
Fold det gamle merke ut!
Det skal gi oss mot i kampens hete strid,
det skal klarne blikket i den onde tid,
det skal drive ungdomsmotet fram med kraft.
Fold det korsets merke ut!
Under dette merke stod de gamle før,
under dette merke enn Guds helter dør.
Skulle vi da svikte der hvor de stod fast?
Fold det korsets merke ut!
Sikkert vi ved dette merke seier får,
om enn alle onde makter mot oss står.
Jesus selv går med og fører hæren fram.
Fold det korsets merke ut!
Tekst: Thomas Ball Barratt 1905. Melodi: Charles H. Gabriel
Kanskje er det en idé å igjen holde 1. mai-møter med taler på norske bedehus hvor man kan trekke opp linjer i åndskampen.
