Allmenningen
UTENRIKS: Forhandler om rødgrønn regjering i Finland
Av Vidar Norberg
(08.05.2019): Vinneren i det finske riksdagsvalget, sosialdemokraten Antti Rinne, skal nå forsøke å danne en rødgrønn regjering med Senterpartiet, De grønne, Venstreforbundet og Svenske Folkepartiet. De har 117 av 200 mandater i Riksdagen.
–Senterpartiets politikk kommer ikke til å fortsette, sa Antti Rinnr på en pressekonferanse i Riksdagen onsdag formiddag.
Han kapret trolig mange stemmer da han i valgkampens hete lovet pensjonistene hundre euro ekstra.
Senterpartiet har strammet inn finsk økonomi. Det har blant annet resultert i at det galopperende underskuddet er redusert sammen med arbeidsledigheten under statsminister Juha Sipilä.
Han trekker seg i løpet av høsten som partileder etter det verste valget på hundre år. Men Sipilä er likevel med på å lose Senterpartiet inn i en regjering som ledes av sosialdemokratene.
Finansminister Petteri Orpo i Samlingspartiet (H) vil ikke fire på partiets økonomiske prinsipper og ville ikke være med i videre forhandlinger med Sosialdemokratene.
–Det var økonomien som stanset dette, sa Orpo.
Sannfinlenderne som ble det 2. største partiet, var med i regjeringssonderingene, men ble ikke med videre. Partileder Jussi Halla-aho frykter nå at innvandringspolitikken skal bli mer åpen i den rødgrønne alliansen. Han tror ikke det kommer til å gå noe bedre med økonomien i nedgangstider enn i oppgangstider.
–Nå dannes det en grønn-venstreregjering mot velgernes vilje, sa Halla-Aho til avisen Helsingin Sanomat.
Det er ventet at Kristdemokratene fortsatt vil føre en tøff opposisjonspolitikk under partileder Sari Essayah. For Kristdemokratene er nei til fosterdrap, nei til homofile ekteskap og nei til fritt valg av kjønn viktige verdisaker. Det er spesielt gruppeleder Päivi Räsänen som har ført disse verdisakene for KD.
En regjering kan bli klar i slutten av mai.
Ja til nye muligheter – Nei til reketråling i Tanafjorden
Av Helga Pedersen
(06. mai 2019): Tanafjorden har et potensial for mer og ny næringsvirksomhet. Derfor er jeg veldig glad for at fylkesordfører Ragnhild Vassvik har varslet at hun vil ta initiativ til en studie av Tanafjorden for å se nærmere på mulighetene i fjorden og hvordan man kan ta dem i bruk. To hovedregler må gjelde for vekst og utvikling med utgangspunkt i Tanafjordens ressurser: Bærekraftig forvaltning, og at lokale ressurser skal gi lokale arbeidsplasser.
Forskere, fiskere, forvaltning og folk som bor langs kysten har i mange år vært bekymret for kysttorskebestandene. Kysttorsken er i motsetning til skreien en skikkelig heimføing som oppholder seg i samme område hele livet – forenklet forklart. For å komplisere det litt: Kysttorsken er ikke bare én bestand; det finnes forskjellige kysttorskebestander langs kysten og det gjenstår fortsatt mye forskning for å få ordentlig oversikt over dem og hvilken forfatning de er i. Men vi vet iallfall dette: Mens torskebestandene i Barentshavet er i god bestand er kysttorskebestandene i dårlig stand. Derfor har fiskerimyndighetene innført tiltak for å beskytte kysttorsken. Et av de mest sentrale tiltakene er fjordlinjene. Fjordlinjer er grenser som sikrer at fiske i fjordene kun er tillatt for de minste fartøyene, og med restriksjoner på hva slags fiskeredskaper det er lov å bruke.
Fjordlinjene er av relativt ny dato, men tenkningen er ikke ny. Allerede på begynnelsen av 1970-tallet ble Tanafjorden og Porsangerfjorden stengt for reketråling. Dette er i nasjonal sammenheng to store fjorder som siden da har gjennomgått store prøvelser på grunn av kråkebolleinvasjon og nedbeiting av tareskogen. Selinvasjonene på åttitallet er fortsatt tema rundt kjøkkenbordet, for ikke å glemme at kongekrabben også har etablert seg i denne perioden
De økologiske endringene har nødvendigvis ført til store endringer også for fiskere og lokalsamfunn. I skrivende stund ser det ikke så verst ut. Det er mye fisk, krabbe og sannsynligvis også en del reker i fjorden. Etter at antall fiskere nådde et bunnpunkt etter tusenårsskiftet kan vi nå konstatere at den lokale fiskerinæringa er i vekst, og det er potensial for mer – gitt at fjordfiskerne får kvoter det går an å leve av. Dessuten må fjordene forvaltes med vett og forstand. Det er ikke gitt. Fiskerimyndighetene er nemlig utsatt for et stort press fra reketrålere som nå ønsker å slippe inn i Tana og Porsanger etter nesten 50 år med forbud mot reketråling. Det er et usedvanlig dårlig forslag. Med utgangspunkt i de opp- og nedturene økosystemene i Tana og Porsanger har vært gjennom de siste tiårene er den lokale viljen til å eksperimentere med reketråling ikke til stede. Tanafjorden er dessuten nasjonal laksefjord, noe som ikke akkurat styrker argumentasjonen for reketråling. For fiskeriforvaltningen i Norge vil det ikke være noen fjær i hatten dersom reketrålerne slipper inn her.
Jeg er ikke imot rekefiske i fjordene. Tvert om tror jeg reka er en ressurs som kan gi nye arbeidsplasser som vi absolutt ønsker. Men forutsetningen er at fisket skjer på en skånsom og bærekraftig måte. Å åpne for reketråling er å spille hasard med lokale økosystemer, der lokalsamfunnene blir sittende igjen med hele risikoen og ingenting av inntektene. Å åpne for rekefiske med teiner vil derimot kunne sikre at en lokal ressurs gir lokale arbeidsplasser – og at de som elsker god mat kan få en ny favoritt, nemlig ferske, bærekraftige tanareker. (De fra Porsanger er sikkert også gode).
Sist, men ikke minst: La oss holde på en arbeidsfordeling mellom trål og kystflåte der trålerne holder seg til havs mens den minste flåten får ha fjordene i fred.
Artikkelen er sakset fra iFinnmark uten forespørsel til skriveren.
UTENRIKS: Nordpolen kan tine – Storpolitiske varme strømmer feier inn over Arktis
Av Vidar Norberg
(08.05.2019): Arktisk råd kom ikke frem til noen felles sluttdeklarasjon under møtet i Rovaniemi. Det er første gang på 23 år at rådet ikke har klart å enes om en felles uttalelse. Kampen om rikdommene i Arktis er i gang.
Det var utenriksministrene fra vertskapslandet Finland, Danmark, Norge, Sverige, Island, Russland, USA og Canada som møttes til forhandlinger mandag og tirsdag.
Varme storpolitiske luftstrømmer kommer inn over Arktis etter hvert som isen tiner. Enkelte tror at Nordpolen kan bli isfri i slutten av århundret. Andre antyder at isen alt kan være borte om 25 år. Nå posisjonerer landene i området seg. Ifølge meldingene anser Russland store deler av dette området som sitt interessefelt og ruster opp. De plasserte for 12 år siden et russisk flagg på havbunnen under Nordpolen.
–Vi vil ikke at Russland skal benytte seg av militæret for å nekte trafikk i områder hvor det er tillatt. Det bryter med internasjonale lover, sa USAs utenriksminister Mike Pompeo til den finske kringkastingen Yle.
Det er trolig store muligheter for nye handelsruter fra Asia, fangst og utvinning av metaller om isen smelter. Ifølge Mike Pompeo har området 13 prosent av verdens uoppdagede oljeressurser, 30 prosent av den uoppdagede gassen store mengder uran, metaller, gull og diamanter.
Kina, som har observatørstatus i havområdet som åpner seg, har også meldt sin interesse. De vil ha en handelsrute, men USA er ifølge Yle opptatt av at Kina vil ta for seg av ressursene. Pompeo ba Kina holde fingrene borte fra det tinende Arktis, skrev Yle.
–Vi har hittil lyktes i å holde militære spørsmål utenfor Arktisk råd, men det kan hende at vi må ta stilling til disse spørsmål i fremtiden, sa Finlands utenriksminister Timo Soini ifølge Hufvudstadsbladet.
Utenriksministrene skrev under en felles uttalelse fra Finlands utenriksminister Timo Soini, men klarte ikke å få til en sluttdeklarasjon. En av årsakene var ifølge pressen at USA ikke ville ha med noe om klimaspørsmålet i deklarasjonen. USAs utenriksminister Mike Pompeo sa at de som slipper ut mest i Arktis, bør ta sin del av kaken. Ifølge Hufvudstadsbladet har ikke Russland levert noen opplysninger om hvor mye sot de slipper ut i nord.
–Russland støtter Paris-avtalen og mener at Arktis skal fokusere på miljøpolitikk og den sosiale og økonomiske utviklingen av Arktis, sa Lavrov ifølge Hufvudstadsbladet.
Selv om det ikke ble noen slutterklæring, var kanskje stemningen mellom Russland og USA bra. Da Pompeo kom, gikk han bort og tok Russlands utenriksminister Sergeij Lavrov i armen, og det gav en lettet stemning, skrev Yle.
Island overtar nå formannskapet i Arktisk råd etter Finland. Islands utenriksminister Guðlaugur Þór Þórðarson sa at Island kommer til å prioritere klimaforandringer.
Redningsskøyta ved kai
Kveldsstemning i Mehamn
Eksporterte sjømat for 8,8 millarder kroner i april
Norge eksporterte sjømat for 8,8 milliarder kroner i april, opp nær 900 millioner kroner sammenlignet med april 2018, blant annet etter rekordpriser på skrei, melder NTB.
Hittil i år er det eksportert sjømat til en verdi av 34,5 milliarder kroner. Det er en økning på 2,8 milliarder sammenlignet med samme periode i fjor, opplyser Norges sjømatråd til NTB.
Vindmøller ute ved Havet
UTENRIKS: Jorden skjelver når rakettene eksploderer
Av Vidar Norberg
(Askalon 05.05.2019): Bakken skjelver når rakettene slår ned fra Gaza. Den borer seg ned i jorda, knuser murstein, slår inn i hus, eksploderer og spurter dødelige splinter, som river opp og trenger inn i mennesker.
Det ble skutt 690 raketter fra Gaza mot Israel fra lørdag til søndag. De israelske luftvernrakettene «Iron Dome» (Jernkuppelen) skjøt ned 240 terrorraketter. Mange av terrorrakettene falt i åpent område. De ble ikke beskutt. Fire israelere ble drept og titalls skadet. Israel svarte med å angripe 350 terrormål i Gaza. 210.000 israelske barn var borte fra skolen.
Konflikten fra Gaza startet fredag etter at to israelske soldater ble beskutt og skadet nær grensegjerdet av skarpskyttere fra Islamsk Jihad. Israel skjøt tilbake mot et militært mål som tilhørte Hamas. To personer ble drept. Hamas og Islamsk Jihad startet lørdag morgen et stort rakettangrep mot Israel.
Drepende raketter
–Alle som står her når raketten faller, blir drept, sier politiets talsmann Micky Rosenfeld ved et hus i den bibelske byen Askalon som er rammet.
Han kommer for å ta imot et internasjonalt pressefølge som er busset ut av MEDIACENTRAL. På porten inn til hagen henger en stor hebraisk dødsannonse i sort på hvitt papir. Den dreptes navn er Moshe Agadi 53, en av 14 barn som immigrerte fra Iran til Israel og arbeidet på markedet i byen.
Det fortelles at de andre var inne i huset til svigermor. Alarmen var over. Agadi var ute for å ta en røyk, skrev Times of Israel og Arutz 7. Så smalt det. På bordet står ennå et askebeger med stumpede sigarettter. En ligger på stetten.
–Er det sant at han ble drept da han skulle ta en røyk?
–Det er en sak vi nå ser på, sier Rosenfeld på spørsmål fra Karmel.
Kona Jaffa fortalte til Channel 13 at han var ute og leste salmer da raketten slo ned. Naboene kom til. De forsøkte stanse blodet med en hånduk.
Det var en fulltreffer fra Gaza som slo ned i Askalon-hagen lørdag natt mellom klokken to og tre. Splintene spredte seg vilt. Fra mønet og ned. Vinduene er splintret. Gardiner flerret opp. På bordet er ennå dekketøy fra det siste måltidet. Muggen er kvart full av rød saft.
I døråpningen står fortvilte jøder. De ser tomt ut i luften, gløtter av og til på pressekorpset og går inn i stuen. Der kan familien gjemme seg en stund mens Israels politi og forsvar forklarer pressen hva som har skjedd.
I nabohuset er det ikke stort bedre. Jorden er endevendt ved inngangen. På gulvet inne i huset frem til kjøkkenet er det stein og sand spredt ut etter en veldig eksplosjon. I enden av kjøkkenvinduet er glasset knust.
–Dere kan selv tenke dere hvordan det går med et menneske som sitter her når det eksploderer, sier Micky Rosenfeld og viser rundt i huset.
Ute i hagen ligger en gammel hund. Den har både vann og mat, men den kan ikke tale. Den har sikkert vært redd, den også. Men den er uskadd.
Luftangrep
–Siden lørdag er det skutt 450 raketter fra Gaza mot Israel, sier Rosenfeld.
Men de tallene blir fort gamle. Før det er blitt ettermiddag, er tallet steget til 600 raketter. Tallene på skadde og drepte stiger også. Så går alarmen mens journalister, fjernsynsfolk, politi og forsvar forklarer. Det er nesten ikke til å tro. Men det er øvede menn som bestemt sier: «Alle inn i bomberommet».
–Lukk bakdøra, er det en annen som sier.
Den er laget av metall.
Men det er ikke plass til mer enn sju–åtte stykker i det trange rommet. Kvinner først. Israelske menn som har vært ute i en krig før, tar til takke med stua. De utenlandske gjestene fyller en korridor. Man hører drønnene. Det virker som om huset skjelver litt av trykket, men eksplosjonen er så langt unna at den ikke gjør skade. Når alarmen er over, får folk beskjed om å vente med å gå ut. Det kan jo enda komme en rakett til. Da er det best å være inne.
–Vi har politi og mannskaper overalt. Vi skal sørge for at alle søker tilflukt når alarmen går. Enkelte steder har de bare 15 sekunder på seg, andre 30 sekunder. Alle hus har et sikkerhetsrom. De redder liv, sier Rosenfeld.
Han er også takknemlig for rakettsystemet Iron Dome (Jernkuppelen). Søndag formiddag forteller han at det har truffet 150 raketter fra Gaza, men Rosenfeld sier at de ikke kan treffe alle rakettene.
Plutselig går alarmen igjen. Bestemt går alle for andre gang inn i huset for å unngå splinter som kan rive opp lår, bryst og hode. Smellene kommer på rekke og rad. Hamas og Islamsk Jihad i Gaza har ikke nøyd seg med en eller to raketter. Det er serier. Det er uhyggelig.
–Iron Dome kan ikke skyte ned alle når det kommer så mange, sier Rosenfeld.
Det tredje rakettangrepet er like uhyggelig, men nå begynner man å bli vant. Det blir mer en del av hverdagen i storbyen Askalon og for én million mennesker i Sør-Israel som ifølge Rosenfeld er utsatt for angrepene fra Gaza.
–Jeg tror at befolkningen i Gaza er innstilt på å holde ut en måned til eller to i påvente av at det blir en ende på dette. Folk er rede til å gå i armeen og kjempe. Vi stoler på at statsministeren vil gjøre noe med dette, men vi vet ikke hva det blir, sier Dikla Dayan (27) som var gift med sønnen i huset.
Hun er ute og klapper Johnny, hunden som ligger på vakt og er stille i ståk og styr.
Forsvaret er klare
Jonathan Conricus er Forsvarets talsmann. Han forteller at det er massive angrep mot israelske byer på inntil 40 kilometer fra Gaza. Han nevner antallet raketter og drepte, men når rakettene går ut som drepende bølger er det ikke noen nytte i å nevne tallene. De stiger.
–Israel har svart med angrep mot 220 mål i Gaza, sier Conricus, ved formiddagstider i Askalon.
Pressen vil vite om det snart blir våpenhvile.
–Det er ingen våpenhvile. Beskytningen av sivile i Israel fortsetter. Den syvende motoriserte brigaden er sendt ned og forbereder seg på en offensiv operasjon i Gaza-området.
Dette kan ikke bety annet enn at de krysser grensen og går inn i Gaza med skarpt for å rydde opp. Men det er bare forberedelser. Forsvarets talsmann forklarer at det er regjeringen som tar avgjørelsen, men militæret er forberedt.
Iran står bak
–Vi ser Irans fingeravtrykk etter angrepene fra Islamsk Jihad. Iran gir penger for å skyte på Israel. Både Hamas og Islamsk Jihad kjøper våpen. Pengene går ikke til infrastruktur og hus for mennesker i Gaza.
Et av eksemplene han nevner, er terrortunnelene. En slik tunnel koster minst tre millioner dollar. De kan være lange. Den seneste som Israel ødela, lå 20 meter under jorden. Slike tunneler graves inn i Israel, slik at Islamsk Jihad og Hamas kan sende trenede kommandoterrorister inn i Israel og drepe flest mulig i kibbutzer, moshaver og småsteder.
Fingeravtrykkene fra Iran har israelerne ikke bare funnet i Askalon. Conricus sier at de også er i Syria.
Konflikten i Gaza startet fredag da Islamsk Jihad skjøt og såret to israelske soldater ved grensegjerdet. Så eskalerte det. Conricus forklarer at Iran vil dra Hamas og Israel inn i en konflikt.
Han lover imidlertid svar fra Israels forsvar. Et av svarene kom da israelerne søndag likviderte Hamad Ahmed Abed Khurdi. Han var eier av et pengevekslingsselskap som hadde smuglet store mengder penger fra Iran til Islamsk Jihad og Hamas i Gaza.
–Vi har god etterretning. Vi vet hvor de er, sier IDFs talsmann.
Ny fulltreffer
Det er stille i Askalon mellom rakettnedslagene. Gatene er så godt som folketomme. Mellom alarmene våger noen få seg ut på balkongene for å se, men dette er ikke noe sted for å se på folkelivet. Det er knapt noen som våger seg ut i gatene.
Det finnes alt en app for smarttelefoner som med rødt varsler når angrepene kommer, og hvor de kommer. Et nytt angrep har rammet en fabrikk i utkanten av Askalon. Det tar litt tid før politiet får de rette ordrer og åpner opp sperringene for det internasjonale pressekorpset som skal se en rakett som har slått ned i en fabrikk.
–To mennesker er kritisk skadet, en moderat og en sjokkskadet. De er brakt til sykehus, forklarer Uriel Goldberg som er med i Magen David Adom som er Israels Røde Kors.
Det dreier seg om splinter i bryst, nakke og hode. Situasjonen er ustabil. Det betyr livstruende. Senere kom meldingen om at Ziad Alhamamda (50) døde av skadene.
Uriel Goldberg fra Magen David Adomforteller at alle er mobilisert, hundrevis av volontører, nå når rakettene fra Gaza skytes inn over Israel. Pressekonferansen er raskt over. Det er ikke mye å si. Brannbilen siger ut av området for det er ingen brann. En av brannbilene som kjører gjennom den folketomme byen, har et stor israelsk flagg heist i enden. Det skorter ikke på innsatsvilje hos brannfolkene. De virker fryktløse i sin oppgave.
MEDIACENTRAL har fått en buss som tør kjøre, selv om det er utrygt for rakettnedslag i dag. Det går fort ut av Askalon by. Så lenge ingen raketter slår ned, er det intet å stanse for. Men midt ute på landeveien kommer angrepsmeldingen. Journalistene, som nesten er de eneste på veien, vet hva som må gjøres. Disiplinert går alle ut av pressebussen og legger seg i det tørre gresset på venstre side. Når raketten farer forbi og eksploderer i lendet, vil splintene neppe nå dem.
Kursen går videre mot Kibbutz Nachal Oz, men veien er stengt i den ene retningen fordi kibbutzen er beskutt fra Gaza. Bilen svinger innom Deleks bensinstasjon i Mavqiim. Der er det stille. Veldig stille.
–Bomberommet er til høyre, toalettet rett frem. Det er beskjeden som blir gitt av MEDIACENTRALS leder Jonny Perl.
Han sier man må vente for det er for farlig å kjøre inn til kibbutzen. Bensinstasjonen tilbyr israelsk kaffe i flere varianter og iskrem i varmen. Det er en hyggelig stund mens man venter. En muskuløs katt nyter stillheten til å romstere i en søppeldunk. Bare enden stikker så vidt opp. Først er det bare tom plastikk, men den gir ikke opp. Så finner den en ny plastikkpakke, åpner den og finner brød. Den spiser som om det er et festmåltid, sammen med journalister som har sin gode kaffestund.
–Vi venter til klokken tre og ser om veien åpner, sier Perl.
Noen har alt reist tilbake til Jerusalem. Litt senere forklarer han at de nok må gjøre vendereis, for nå er veien til kibbutzen stengt i begge regninger.
Tilbake blir jødene innesperret i sine bomberom på Kibbutz Nachal Oz. Rakettene rekker ikke til Jerusalem. Der går livet tilsynelatende sin vante gang.
Sikkerhetskabinettet i Jerusalem har hatt sitt møte, søndag kveld.
–Kabinetter har instruert IDF om å fortsette angrepene og forberede seg videre. Det viktigste er sikkerheten for staten og dens innbyggere, heter det i kommunikeet.
Etter ryktene om at Israel har gjenopptatt likvidering av terrorister, kommer det rykter om at Hamas ber om våpenhvile.
I Israel har konflikten alt fått navnet «Angrepskrig fra Gaza i sør», mens folk begraver og gråter over sine døde.
Langs Finnmarkskysten
