Klippfisk
Fiske med slukstang fra land kan være spennende. Dessuten blir det gode fiskemiddager. Minstemålet for torsk nord for 62. breddegrad er 44 centimeter. Alle torskene på klippen er over minstemålet. Klikk på bildet under nyheter og les mer. (Foto: J.O. Lofotfisker)
FISKETIPS: Stangfiske fra land
De fleste langs kysten bruker båt når de skal ut og hente kokfisk. Det er ikke så vanlig å fiske torsk, lyr og sei fra land, men det kan være spennende å finne gode fiskeplasser for stangfiske. Man kan se på kartet hvor det er brådypt. Gjerne sånn at det går 10–20 meter ned, om man kaster 20 meter ut.
Alle torskene på bildet er over minstemålet, som nord for 62. breddegrad er på 44 centimeter. Av og til kan småsei på rundt hundre gram være hissig på kroken. De settes ut igjen. Det er heller ikke mye mat i dem.
Det er førsteklasses mat som dras opp fra havet. Er fisken litt liten, blir den utmerket på stekepanna. Litt potet og salat gjør det til et festmåltid. Er torsken over tre kilo, blir det førsteklasses fileter som man kan koke. Det kan bare beskrives med nydelig.
UTENRIKS: USA advarer Iran mot anrikning av uran
Av Knut-Einar Norberg i USA
(08.07.2019): USAs president Donald Trump advarte søndag Iran etter at regimet sa de ville bryte grensen for anrikelse av uran under avtalen som ble inngått i 2015.
–Iran bør være forsiktig, fordi man anriker kun for en grunn, og jeg vil ikke sin hvilken grunn det er, men det lover ikke godt. De bør være forsiktig, sa presidenten.
–Det er antatt at advarselen er rettet mot Irans beslutning om å anrike uran opp til fem prosent, fra dagens 3,67 prosent. Uran for våpenbruk er 90 prosent. Men USA og mange andre land i regionen frykter at Iran på sikt kan anrike store mengder uran til våpenbruk, og det er en relativt rask prosess å anrike til våpenbruk når de først har store mengder lavt anriket uran.
Iran kunngjorde den 1. juli at de nå har mer anriket uran enn atomavtalen fra 2015 tillot. Dette er landets første store steg utenfor avtalen etter at USA trakk seg ut av den for over ett år siden. Det er snakk om lavt anriket uran, men lavt anriket uran kan på relativt kort tid gjøres om til høyt anriket uran som brukes i våpen.
Israels statsminister Benjamin Netanyahu sa etter at Iran kunngjorde de nå har mer anriket uran enn atomavtalen fra 2015 tillater, at Israel ikke vil tillate landet i å utvikle atomvåpen.
–Vi eksponerte Irans hemmelige atomarkiv, og vi beviste at en atomavtale med Iran var bygd på en løgn, sa statsministeren.
«Alt dette er av Gud» 2. Kor. 5, 18–21
Av Axel Remme
(PREKEN): Guds ord overvelder. Overfor et slikt tekstord blir en både forundret og må beundre det en leser. For det er så innholdsrikt, så omfattende og så trøstefullt.
Her er hovedsannheten om Kristus og evangeliet, og om kristenlivet og kristen-tjenesten. Innholdet er av så mye og summen av så mangt. I dette skriftavsnitt på 4 vers hører vi det grunnleggende budskap om Jesus og frelsen, hovedord om den nye skapning og fundamentale ord om kallsgjerningen. Midt i denne rike verserekken står en viktig og treffende påminnelse. Vers 18 åpner med disse ordene: «Men alt dette er av Gud …».
«Alt dette» er mye og forlikelsen med Gud nevnes først. Den er dyrebart og umistelig. For den er dyrt kjøpt og har så avgjørende betydning, både for tid og evighet. Gud «forlikte verden med seg selv, så Han ikke tilregner dem dere overtredelser.» (v.19) Forlikelsen skjedde «ved Kristus.» (v. 18 og 19) Det måtte forlik til med Gud. For vi «var fremmede og fiender av sinnelag», sies det i (Kol. 1, 21). Forholdet til Gud var fiendsk, ondt. Mennesket var under Guds vrede og dom.
Men forlikelsen kom i stand. Det ble fredsløsning. Det skjedde ved Jesu hellige liv på jord og ved Hans soningsoffer på Golgata. Slik forkynnes dette: «Dere … har Gud forlikt med seg selv ved Hans kjøds legeme ved døden.» Derfor sier Skriften: «Han er vår fred, Han som gjorde de to til ett og brøt ned det gjerde som skilte dem, fiendskapet.» (Ef. 2, 14) Forliket skjedde med denne gode hensikt: «for å stille dere fram hellige og ulastelige og ustraffelige for Hans åsyn.» (Kol.1, 22)
Hvor stor og herlig virkningen av forlikelsen er, forkynnes på denne måten:
Det ene gjelder det som har skjedd hos Gud, og som sies slik her: «så Han ikke tilregner dem deres overtredelser.» (19) Det er det samme som om Gud sier: Jeg har ikke noe på deg. Det er gjort opp for deg. All synd er utslettet og gjelden betalt. Fiendskapet er opphørt. Det er slutt på ufreden og striden. Her er ingen anklage mot deg lenger. Denne veldige virkning har forlikelsen med Gud. Jesus «gjorde fred ved blodet på Hans kors.» (Kol. 1, 20)
Den andre herlige virkning av forlikelsen er det som skjer med ethvert mennesket som tar imot Jesus: Gud lar det som har skjedd hos seg på grunn av forsoningen i Kristus, få denne veldige gode følge her på jord. Ved troen på Jesus blir mennesket en ny skapning. «Det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.» (v.17) Vi får altså ikke bare en ny tro, men et nytt liv, en ny vilje og holdning, nye interesser, nytt lys og ledelse, og et mangfold av nye opplevelse.
Apostelen Paulus forkynte dette med en særlig betoning. På tre forskjellige måter sies det: «en ny skapning», «det gamle er forbi», «alt er blitt nytt.» Fornyelsen er så grundig, at det er som om mennesket er blitt skapt på nytt. Det nevnes jo slik i Ef. 2, 10: «Vi er Hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger.» Men merk deg at det står: «Derfor, om noen er i Kristus, da er han en ny skapning.» I Kristus er den som ved tro og dåp har fått del i Hans samfunn. Han er innpodet i vintreet, som er Jesus, og er ikke lenger under fordømmelse (Rom. 8, 1).
«Bli i meg, så blir jeg i dere», sa Jesus (Joh. 15, 4). Mellom stammen og grenen er det organisk forbindelse. Slik også mellom Jesus og Hans troende. Den som er «i Kristus», er i livsforbindelse med Ham. Derfor sier Guds ord: «Den som har Sønnen, har livet. Den som ikke har Guds Sønn, har ikke livet.» (1. Joh. 5, 12)
Men til dette alt hører også det som her kalles «forlikelsens tjeneste». (v.18) Gud ga oss denne tjeneste. Han har både forkynt oss det og kalt oss til denne tjeneste. Og dessuten «lagt ned i oss ordet om forlikelsen.» (v.19) Vi har fått det i vårt hjerte. For mange er det så sterkt at de tør si: «Kristi kjærlighet tvinger oss», som det står i vers 14.
Slik var det var for Peter og Johannes da de stod for Det høye råd: «Vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt.» (Ap.gj. 4, 20) I «forlikelsens tjeneste» er vi «sendebud i Kristi sted». Det er både en stor ære og et stort ansvar. For vi skal representere Ham, ikke egne meninger og våre tanker. Sendebud for Jesus kan vi være ved å leve etter Hans vilje, holde fast ved og holde frem alt Guds ord, Bibelen.
Sendebud i Kristi sted, skal formane på Hans vegne: «La dere forlike med Gud.» (v. 20) Det er ikke du som skal forlike Gud, for det har Jesus gjort. Men du skal forlike deg med Gud! Det vil si: Du skal gjøre deg bruk av Jesu frelse ved omvendelse, bekjennelse og Kristus-tro. Utenom Jesus finnes ikke noe forlik med Gud. For det skjer som Jesus har sagt: «Den som tror på Sønnen, har evig liv. Men den som ikke vil tro på Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham.» (Joh. 3, 36)
«Alt dette er av Gud …». Altså ikke noe av det er av mennesker. Verken det som er ordnet for oss eller det Gud gjør med oss, eller den tjeneste som skjer i Hans navn ved oss. Ikke noe av dette er skapt av mennesker, eller funnet på av noen. Det er ikke resultat av menneskers tanker, ønske, gjerning eller kraft. Men «av Gud»!
Det er som det står i Salme 118, 23: «Av Herren er dette gjort, det er underfullt i våre øyne.» Også kallet til frelse er av Ham. Og vi bringer det i Kristi sted og sier det Han har bedt oss si: ”La dere forlike med Gud!»
La dere forlike med Gud
I helgens preken skriver Axel Remme om forlikelsen med Gud. Det er det samme som om Gud sier: Jeg har ikke noe på deg. Det er gjort opp for deg. All synd er utslettet og gjelden betalt. Fiendskapet er opphørt. Det er slutt på ufreden og striden. Her er ingen anklage mot deg lenger. Denne veldige virkning har forlikelsen med Gud. Jesus «gjorde fred ved blodet på Hans kors.» Trykk på første bilde i spalten oppbyggelse og les mer. Bildet er fra Dyfjord kapell. (Foto: Bjørn Roald Lillevik)
Dyfjord kapell
Folk i Dyfjord ønsker å beholde kapellet til kirkelige handlinger. Lebesby kommune kan ikke selge kapellet før tomte- og festeforhold er avklart. Trykk på første bilde under nyheter og les mer. (Foto: Bjørn Roald Lillevik)
Dyfjord kapell er ennå ikke solgt
Dyfjord kapell er fremdeles ikke solgt, til tross for at Lebesby kommune i februar sa de ønsket å selge kapellet.
–Kapellet er ikke solgt ettersom vi først må avklare tomte- og festeforholdene, skriver Arnfinn Rognmo som er kirkeverge for Lebesby sokn i en e-post til Finnmarkshilsen.
I Dyfjord har folk dannet foreningen Dyfjord Vel og Kapell. Nestleder Linn Mørch Pettersen sa tidligere til iFinnmark at de ønsker å holde kapellet slik at det kan brukes både til dåp og begravelser. Dette håper de blir en klausul i kjøpskontrakten.
Tidligere kirkeverge Terje Pettersen fortalte til iFinnmark at det var liten aktivitet ved kapellet. Derfor vil de ikke bruke penger på vedlikehold. Han mente at kirken i Kjøllefjord også dekker behovet til Dyfjord.
Støre åpner for å vrake tvangssammenslåing av Finnmark og Troms
(03.07.2019): Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre har lyttet til Finnmark. På sin valgkampturne i Hammerfest var han klar på at tvangssammenslåingen av Finnmark og Troms kan endres.
–Hvis flertallet i dette fylkestinget, med særlig vekt på ordføreren i Finnmark, sier de vil ut av sammenslåingen i 2021, vil Arbeiderpartiet gå inn for det, sa Ap-lederen ifølge NTB/Altaposten.