Hilsen fra Finnmark
Irans president Ebrahim Raisi, også kjent som «slakteren fra Teheran», omkom sammen med utenriksminister Hossein Amir-Abdollahian og flere andre passasjerer, da helikopteret de var ombord i, styrtet nær grensen til Azerbaijan søndag 19.05.2024. Det var dårlig vær i området.
Raisi var regnet som kandidat til å bli Irans øverste leder etter ayatollah Ali Khamenei når han går av. Mange iranere feiret hans bortgang på grunn av hans brutale nedslakting av opposisjonen de siste 15 årene.
(KIRKEHISTORIE): Dette gamle bildet fra 1997 viser komponist og organist Egil Hovland sammen med biskop Børre Knudsen på galleriet i Kautokeino kirke. I forbindelse med med bispevigslingen av Knudsen skrev Hovland sangen «Vær hilset herr biskop». Komposisjonen ble fremført i et møtetelt utenfor Kautokeino kirke lørdag den 5. april 1997.
Børre Knudsen ble fradømt kappe og krage fordi han kjempet mot fosterdrap av barnet i mors liv. Men han ble siden biskop i Den Norske Kirke i eksil, også kjent som Strandebarm prosti.
Journalist Svein Villy Sandnes i Dagen spurte Hovland om hvorfor han engasjerer seg så sterkt at han både lager komposisjon og spiller under den omstridte bispevigslingen?
–Jeg gjør dette fordi jeg sympatiserer med Børre Knudsen og Ludvig Nessa, særlig når det gjelder abortsynet og kampen for det ufødte barn, svarte Hovland kontant!
Det var også Hovland som hadde oppdraget med å komponere kirkemusikken til kongesigningen av Norges konge.
Av Axel Remme
«Da tok han til orde og sa til meg: Dette er Herrens ord til Serubabel: Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud.» Sakarja 4, 6
Dette pinsebudskap i Den gamle pakt ble brakt av en engel til ypperstepresten Josva. Med nærmere forklaring ga han ovenstående beskjed til Serubabel. Han ble av perserkongen Kyros utnevnt til statholder over Juda. Serubabel ledet også – sammen med ypperstepresten Josva – det første tog av jøder tilbake til Jerusalem i år 538 f.Kr. (Neh.7, 7; 12, 1)
Sakarja 4, 6 er et av de ord fra Det gamle testamentet som brukes pinsedag. Og da kun det ene verset som er sitert i innledningen. Som vi ser av sammenhengen, ble det brakt av en engel først til ypperstepresten Josva. Altså et direkte himmelbud. Slik er det med det aller største som sies på jord. Det kommer enten ved Jesus Kristus selv, ved engler eller ved åpenbaring, gitt ved Herrens profeter og apostler.
Når en hører et budskap, kan en gjerne spørre: Hvor kommer dette fra? Hvor er opphavet til det som forkynnes? Er det «sannhetens ord», sitat fra Bibelen og blir det brukt rett? Det skader ikke å spørre slik, men det skjerper og styrker.
Ypperstepresten Josva ble spurt av engelen: Hva ser du? Ikke hva tror du? Hva føler du? Hva mener du? Eller hva tenker du? Men hva ser du? Gud lar oss se noe. Han viser oss noe, åpenbarer, avslører noe for oss. Og det var nettopp det Gud viste Josva, Han ville at ypperstepresten skulle se. På forhånd hadde han fått nye, rene klær. Nå skulle han både få og se mer!
Men som det ofte er, vi faller lett i søvn. Engelen måtte vekke Josva, så han kunne få vise ham det han trengte å se. Han slapp ikke bare med å ha en fornemmelse av noe, så han måtte si: Jeg aner at … jeg mener at … jeg tror at … Nå gjaldt det å se. Derfor ble han spurt: Hva ser du? Og i våken tilstand kunne han endelig si: «Jeg ser en lysestake.»
I tillegg fikk han tydelig se og informasjon om hvordan den kunne forbli lysende. De innretninger som gjorde det mulig å ha konstant lys. Lysestaken var et vidunderlig syn, «helt igjennom av gull». Kan det minne oss om, at det Gud lar oss få øye på, både er dyrebart og vakkert. Det skinner. Når vi får se ordentlig det Gud viser oss, blir vi overveldet. Det er så herlig, så skjønt, så skinnende og rent.
Men lysestaken han så, skulle ikke bare være til pynt. Gud var nøye med å vise ham og forklare at den var vel ordnet for å kunne lyse, mye og lenge. Den skinnende oljen skulle tilflyte konstant og jevnt.
Gang på gang måtte Josva innrømme at han ikke visste eller forsto det han så og hørte. Han vedgikk ydmykt at han ikke skjønte det han var blitt vist og forklart. Det er andre toner enn alle skråsikre utsagn en ofte hører, også i kristen forkynnelse og samtale.
Iblant er det nødvendig først å si hva det ikke er. Kanskje er det også pedagogisk riktig. Ikke minst når det gjelder forståelsen av pinsen. Den kan lett gjøres til en subjektiv opplevelse i stedet for en kraftig veiledning, styrt av Guds Ånd. Dette Gamle testamentets ord leder oss til rette tanker og bønner.
Det høres ut som en selvmotsigelse, når et pinsebudskap sier: «Ikke ved makt og ikke ved kraft». Men, det er verken ved verdslig makt eller egen kraft Guds vilje skjer i oss eller ved oss. Her bør vi heller være luthersk og erkjenne: «Vår egen makt er intet verd, snart fikk vi banesåret. Men en går frem i denne ferd, som Herren selv har kåret. Vil du Hans navn få visst? Han heter Jesus Krist, den høvding for Guds hær, i Ham kun frelse er. Han marken skal beholde!»
Det motsatte av egen kraft og makt er Guds Ånd. Pinsen bringer bud om det: Ikke ved egen makt og kraft, «men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud». Inspirert og ledet av Guds ord skrev Gustav Jensen 1902 salmen som understreker dette bibelord: «Det skal ei skje ved kraft og makt, men ved din Ånd, som du har sagt. Det skal ei skje ved mannehånd, men, Herre, ved din egen Ånd.»
Derfor ber vi som han: «Og fyll oss med din Hellig Ånd. Og styrk oss med din høyre hånd. Og skap av oss, vår Herre kjær, din sannhets Ånd en vitne hær!»
Tyd, Hellig Ånd, den underfulle tale,
det glade budskap, «evige livs ord»,
som bringer nåde, leder og husvaler,
og gir det sanne himmelhåp på jord.
Fortolker god og talsmann uten like,
«sannhetens Ånd», gjør Guds ord åpenbart.
Tyd Jesus for oss så vi ser ditt rike,
som ikke er av denne verdens art.
Du guddoms vitne vær hos oss til stede,
påminn igjen om frelsens dyre skatt.
Opplys forstand, til sannheten oss lede
så den blir hørt og kjær, og vel mottatt.
Klarne vårt troens blikk så vi kan skue
den Herre Jesus, verdens frelser sann.
Ved Åndens lys og kraft all vantro kue,
oss styrket, tent med kjærlighetens brann.
Du som fornyer, vekker og rettleder,
i armod, mørke, frykt, frimodig gjør.
«Til all god gjerning» dine forbereder.
Kom Hellig Ånd og åpne stengte dør!
Axel Remme
Kom over oss med nygitt glød,
du gode Hellig Ånd.
Gi øre for de ord du bød
og styrk hvert troens bånd.
Vi er som dine første, svak,
står hjelpeløs iblant.
Men med din kraft og nye tak,
vår svakhet overvant.
Det merkes at du noe vil,
vår himmel Herre god.
Og før vi vet, vi får det til
å takke, prøve, tro.
Derfor du kjære, søster, bror
som lengter etter fred.
Den er jo Han som hos deg bor,
òg denne dag er med.
Hva stort deg hender, sant og visst,
det skal du nok få se,
når Åndens viser Jesus Krist,
vil guddomsverket skje!
Men husk at du ble regnet med
og har en ferdig del,
av gaven som gir liv og fred
til hver gripende sjel!
Axel Remme
Lov og takk for nådens kilde,
ollen ifra livets brønn.
Oppkommet med stadig sildre,
flyter frisk, klaret og skjønn.
Kildespring, det vel som har,
styrke for den som mottar!
Ingen kan den kilde tømme
som har utspringet hos Gud.
Men du kan fra nåden rømme
og forakte Herrens bud.
Like fullt, hos deg forbi,
flyter vellet som gjør fri.
Axel Remme
Lofotriket opplvede en uvanlig varm 17. mai. Noen satte flagget i ranselen og gikk til Eggum. 17. mai-lunsjen ble spist ved Heimerdalsvatnet istedenfor i speilsal.
(Brev fra Jerusalem, 17. mai 2024): Fra Vestmuren i Jerusalem steg stille bønn for Norge opp til Abrahams, Isaks og Jakobs Gud.
Det er i 1. Kongebok 8, 41 til 43 knyttet løfter til bønner fra dette sted.
«Kan hende det også kommer en fremmed, en som ikke er av ditt folk Israel, men som kommer fra et fjernt land for ditt navns skyld – for de vil få høre om ditt store navn og om din utstrakte arm – når han så kommer og ber, vendt mot dette hus, så vil du høre det i himmelen der du bor, og gjøre alt som den fremmede roper til deg om, så alle jordens folk må lære å kjenne ditt navn og frykte deg likesom ditt folk Israel, og forstå at det er ditt navn som nevnes over dette hus som jeg har bygd.»
Det er kong Salomo som kommer med disse ord i forbindelse med innvielsen av det første templet i Jerusalem.
Fortrøstningsfullt på disse ord gikk Karmel gjennom Jerusalems moderne gater, inn gjennom Jaffaporten til Gamlebyen og ned til Vestmuren. Det var formiddag og mange jøder som alt var kommet for å be. De hadde bønnesjal på seg. Det var litt trangt ved selve muren, men et lesebord ble tatt bort og Karmel fikk en plass.
På denne 17. mai ble det bedt for Norge, kongehus og en god regjering, folk og land. Det var bønn om at Norge, som har vært så fiendtlig innstilt til det jødiske folk og staten Israel, må bli vennligere.
Israel er i krig med iranskstøttede Hamas i Gaza og iranskstøttede Hizballah i Libanon. Mange soldater er falt eller såret. Titusener er evakuert fra sine hjem. Jødefolket har fiender i mange land og regjeringer. Angrepene er mange, og det ble bedt for landet og folket i Eretz Israel.
Det ble bedt om at sann kristendom må vokse frem i Norge, med flere Israel-venner. Karmels arbeid ble også løftet opp, der ved Vestmuren.
Norges flagg
På nasjonaldagen hadde Karmel også tatt med seg et par små norske flagg.
–Gratulerer med dagen, sa et ungt norsk par som kom forbi.
De var blide sørlendinger på tur i Israel. En ung førstereisdame og en nordmann som nok var litt kjent i området.
Samtidig ringte Israel-venn Johannes Rosvold fra Bergen for å overføre lyden av 17. mai-saluttene.
På vei opp alle trappene fra Vestmuren var det en sørkoreansk ungjente som spurte om vi er fra Norge.
–Ja, hvordan kunne du se det?
–Flaggene!
Jeg pleier å pakke dem ned, men da vi hastig gikk fra plassen foran Vestmuren stakk min kone flaggene i ranselens sidelomme. Godt synlig.
Det var ikke bare Karmel som var ute for å be. Den unge sørkoreaneren skulle til et bønnehus for å be på 17. mai. Hun hadde hørt at det skjer gode ting i Norge.
–Hvor er det flagget fra, ropte en tigger som satt i trappa.
–Det er fra Norge.
–Å vikinger, vikinger, ropte den glade mannen og vente tommelen opp.
En rabbiner fulgte også med flagget. Kanskje er ikke israelere så sinte på nordmenn, selv om utenriksminister Espen Barth Eide har fått to avslag da han søkte om innreisetillatelse i Israel.
Flaggene ble lagt i sekken og Karmel hastet anonymt av sted tidlig fredag ettermiddag.
Vidar Norberg
Av Willy Morten Nilsen
(OPPBYGGELSE, 17. mai 2024): «Får da Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.» (Joh.8,36)
Vi feirer Norges grunnlovsdag. Over hele landet er Norge kledd i rødt, hvitt og blått. Fra hytter og hus, i hver dal og på fjell, vaier vårt korsmerkte flagg.
Vi synger i nasjonalsalmen: «Gud signe vårt dyre fedreland og lat det som hagen bløma! Lat lysa din fred frå fjell til strand og vetter for vårsol røma! Lat folket som brøder saman bu, som kristne det kan seg søma!»
Slik skrev Elias Blix den vakre nasjonalsalmen. Vi synger i det andre verset: «Vårt heimland i mørker lenge låg, og vankunna ljoset gøymde. Men, Gud, du i nåde til oss såg, din kjærleik oss ikkje gløymde. Du sende ditt ord til Noregs fjell, og ljos over landet strøymde.»
Nettopp derfor kan vi feire vår nasjonaldag. Vi har fått leve i et fritt land. Men spørsmålet er hvordan vi har brukt denne friheten?
Det er vedtatt lover som er mer til skade enn til gagn for landet. Guds ord og bud har ingen betydning for dem som har laget fosterdrapsloven. Barnet under mors hjerte har ingen rettsbeskyttelse.
Jesus sier at Han gir oss sann frihet. Det er en frihet til å leve etter Guds gode vilje. Tar vi bort Guds ord og bud, er vi ikke lenger frie, men slaver under syndens lov.
Vi som lever i troen på Jesus Kristus, har den sanne frihet. Paulus skriver: «Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk.» (Gal.5,1)
Det er evangeliet som forkynnes oss når vi heiser Norges flagg. Da synger barn og voksne: «Ja, vi elsker dette landet som det stiger frem.» Det synges for full hals i 17. mai-togene. I det andre verset synger vi: «Norske mann i hus og hytte, takk din store Gud! Landet ville Han beskytte skjønt det mørkt så ut.»
Ja, vi har all grunn til å takke Gud. Vi har frihet til å lese og høre Guds ord forkynt. Den største friheten har vi i det Jesus har gitt oss. Husk at det kostet Jesu dyre blod å gjøre oss fri og frelst.
Takk Jesus, for friheten du gav oss!
(16.05.2024): Sterke protester fører til at Finnmark fylkeskommune tar sikte på å få åpnet veien til Hamningberg før 17. mai, melder Finnmark fylkeskommune.
–Som veieier er vi forpliktet til å prioritere sikkerhet i alle våre vurderinger. Før vi kan åpne Hamningbergveien for trafikk, må sikkerhetstiltak utføres, sa Bjørg Anita Joki, leder for samferdsel i fylkeskommunen.
(15.05.2024): Et jordskjelv med en styrke på én på Richters skala ble registrert mellom Karasjok og Kautokeino litt over klokken to natt til onsdag. Årsaken til skjelvet kan være en geologisk forkastning nær Masi, melder Kronstadposten.