Redaksjonen

Johannes åpenbring 22, 1–6

Og han viste mig en elv med livsens vann, som rant, klar som krystall, ut fra Guds og Lammets trone.
     Mellem stadens gate og elven, på begge sider, stod livsens tre, som bar frukt tolv ganger og gav sin frukt hver måned; og bladene på treet var til lægedom for folkene.
     Og ingen forbannelse skal være mere, og Guds og Lammets trone skal være i den, og hans tjenere skal tjene ham,
     og de skal se hans åsyn, og hans navn skal være på deres panner.
     Og natt skal ikke være mere, og de trenger ikke lys av lampe og lys av sol, for Gud Herren skal lyse over dem; og de skal regjere i all evighet.
     Og han sa til mig: Disse ord er troverdige og sanne, og Herren, den Gud som utdeler sin Ånd til profetene, har sendt ut sin engel for å vise sine tjenere det som snart skal skje.

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): Han var blitt en 12 år gammel gutt. Sammen med sine søsken vokste Han opp i en liten by som heter Nasaret. Der lekte Han og hadde det godt hos sine foreldre. De var Maria og Josef. Men Han var ikke som andre gutter på sin alder.

Hvem var Han denne kjekke og vise gutten. Han heter Jesus. Det var ikke et tilfeldig valgt navn. Både mamma Maria og pappa Josef hadde fått beskjed fra Herren om dette navnet. Navnet Jesus betyr: Herren frelser.

Jesus var sammen med sine foreldre i Jerusalem. Han så på det store flotte templet. Der var Han liksom hjemme. Han lekte ikke at det var hjemmet Hans.

Vi leser denne historien i Luk.2,43–49. Da Maria og Josef begynte på veien hjem til Nasaret, var ikke Jesus med dem. De lette etter Ham blant reisefølget, men Han var ikke der. Hadde han rotet seg bort i byen, eller var Han ennå i templet?

De fant Ham i templet. Der satt Han og hørte på prestene og spurte dem. Maria snakket til Ham og spurte: «Barn, hvorfor gjorde du dette mot oss? Se, din far og jeg har engstet oss og lett etter deg. Og Han sa til dem: Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?»

Foreldrene var redde for Jesus. Det var ikke så rart. Alle foreldre som er glad i barna sine, blir redde for at noe vondt skal skje med sine barn.

Men Jesus gjorde det ikke i trass mot sine jordiske foreldre. Han var i sin Fars hus. Dette visste Jesus da Han var barn.

Når vi går i kirke eller bedehus, hører vi Guds ord. Der taler vår himmelske Far til oss. La oss lære av Jesus som lyttet etter Guds ord som sin Fars ord. Det gjorde Han hele tiden.

I Jesajaboken leser vi: «Herren Herren har åpnet mitt øre, og jeg var ikke gjenstridig. Jeg vek ikke tilbake.» (Jes.50,5)  Jesus hørte Fars stemme og gjorde som Han sa. Han vek ikke tilbake for det Han måtte gjennomgå av lidelse.

I dag lyder Herrens ord til deg. Lytter du til det Han sier til deg når Han kaller på deg? Jesus taler og sier: «Følg meg!» (Se Matt.9,9) Tolleren Matteus tok imot Jesu ord og fulgte Ham.

Jesus sier: «I min Fars hus er det mange rom.» (Joh.14,2a) Det er rom for alle som påkaller Ham.

I en sang lyder det: «Det er ennå et rom innved Frelserens bryst.» I vers 2 synger vi: «Det er ennå et rom i det himmelske hjem, enn et rom for hver flakkende fot. Hvorfor da vandre hjemløs og famle seg frem når din Far tar deg kjærlig imot.»

Også i år får du være i Fars hus.  

ORD OM OLJEBERGET:

Apostlenes gjerninger 1:

«De som nå var kommet sammen, spurte Ham og sa: Herre, er det på den tiden du vil gjenreise riket for Israel? Han sa til dem: Det er ikke deres sak å vite tider eller timer som Faderen har fastsatt av sin egen makt. Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende. Da Han hadde sagt dette, ble Han løftet opp mens de så på, og en sky tok Ham bort fra øynene deres. Mens de sto der og stirret opp mot himmelen idet Han for bort, se, da sto to menn i hvite klær hos dem, og de sa: Galileiske menn! Hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus, som er tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måten som dere så Ham fare opp til himmelen! De vendte da tilbake til Jerusalem fra det berget som blir kalt Oljeberget og ligger nær ved Jerusalem, en sabbatsreise derfra. Og da de kom inn i byen, gikk de opp til den øvre salen, hvor de pleide å holde til. Det var Peter og Johannes, Jakob og Andreas, Filip og Tomas, Bartolomeus og Matteus, Jakob, sønn av Alfeus, Simon seloten og Judas, sønn av Jakob. Alle disse holdt sammen og var utholdende i bønnen, sammen med noen kvinner og Maria, Jesu mor, og Hans brødre.»

Sakarias 14:

«På den dagen skal Hans føtter stå på Oljeberget, som ligger midt imot Jerusalem i øst. Og Oljeberget skal revne tvert over mot øst og vest, så det blir en stor dal. Den ene halvdelen av fjellet viker mot nord, og den andre halvdelen mot sør. Og dere skal flykte til dalen mellom mine fjell. For dalen mellom fjellene skal nå like til Asel. Dere skal flykte som dere flyktet for jordskjelvet i Judas konge Ussias dager. Da skal Herren min Gud komme, og alle hellige med deg, min Gud! På den dagen skal lyset bli borte, de herlige himmellys skal bli formørket. Det skal komme en dag – Herren kjenner den – det skal verken være dag eller natt, men mot kveldstid, da skal det bli lys. På den dagen skal levende vann strømme ut fra Jerusalem, den ene halvdelen til havet i øst og den andre halvdelen til havet i vest. Både sommer og vinter skal det være slik.»